Del oljeformuen og skap globale ringvirkninger

Del oljeformuen og skap globale ringvirkninger

Selv om Norge er liten kan vi sette standarden og skape grønne ringvirkninger verden rundt ved å dele litt av vår oljeformue.

Jeg mener at Norge bør bruke litt av sin formue til å hjelpe oss selv og verden med omstillingen fra en fossil til en fornybar verden. Vår enorme formue er jo delvis bygget på forurensende olje og gass. Kanskje det er på tide å gi litt tilbake til verdenssamfunnet som monner?

Verden har nå så mye problemer at det må sterk lut til. Skal vi få verden og klimaet på rett kjøl igjen trenger vi å mobilisere som aldri før. Hvis ikke vi forebygger nå vil vi komme til å bruke enorme summer i fremtiden på å reparere skader vi kunne forhindret i dag.

Norge har allerede satt standarden og eksempelet når det gjelder elbiler. I følge nye beregninger har Norges økonomiske incentiver medført at elbilparken her i landet nå er helt oppe i 10 %, mens den ellers knapt er på 1 %. Det hevdes at kjempesalget i Norge har bidratt til å presse ned prisen på batterier og elbiler over hele verden. Videre at den norske elbilpolitikken fører til at norske utslipp i tiårene fra 2010 til 2050 blir omtrent 60 millioner tonn CO₂ mindre og på verdensbasis spares ytterligere 320 millioner tonn.

Norge har sluppet billig unna pandemien og vi er ustyrtelig rike. Vi er derfor i en unik posisjon til å hjelpe. Og hva skal vi med en enorm oljeformue hvis verden og livsgrunnlaget vår smuldrer opp? Mange med meg mener at vi bør bruke litt av Oljefondet til det beste for verden. Mitt forslag er at vi bruker 1 % av Oljefondets avkastning til et Klimafond hvert år.

Et Klimafond vil bidra til å reparere våre klima- og miljøproblemer samt andre utfordringer verden sliter med (som pandemier), for alt hører sammen. Én prosent av avkastningen i fjor tilsvarte cirka 18 milliarder kroner, og slike summer vil kunne ha stor innvirkning globalt.

Videre bør et slikt fond støtte innovasjoner, løsninger, ideer og forskning som kan bringe verden fremover. Kanskje også dele ut priser i den forbindelse? Jeg tenker at et globalt løsningssenter innen alle sektorer kan passe inn her. Det kan holde til her i Bergen og skape mange og viktige arbeidsplasser. Kanskje Havforskningsinstituttets lokaler på Nordnes kan benyttes når de flytter om noen få år?

I tillegg bør man hjelpe utviklingsland med deres miljøproblemer og omstilling siden det ofte er de som merker konsekvensene av klimaendringene mest og de har lite midler og kompetanse selv.

Norge derimot har muligheter, kompetanse og ikke minst midler til å utgjøre en enorm forskjell for klimaet. Oljefondet er nå et av verdens største fond, og eier nesten 1,5 prosent av alle børsnoterte selskaper verden over samt en betydelig mengde obligasjoner og eiendommer.

Er det noe Norge har mer enn nok av så er det penger. Vi må bestemme oss for hvem vi som nasjon skal være. Skal vi sitte på oljeformuen vår og ikke dele, slik som onkel Skrue? Eller skal vi dele og dermed være et eksempel som kommer oss selv og verden til gode?

Allerede nå ser vi et begynnende press på at deler av Oljeformuen bør brukes utover Norges få rike innbyggere til menneskets og naturens felles beste verden over. Vi har ingen tid å miste, det skylder vi våre barn, barnebarn og fremtidige generasjoner.

Et sivilisert samfunn samarbeider, deler og hjelper hverandre. Koronavirusert har vist oss hvor viktig dette er.

 


Denne artikkelen ble trykket i Bergens Tidende 04.08.2020.

 

Fra akvarium til klimasenter

Fra akvarium til klimasenter

Illustrasjon: Henning Jon Grini. Klikk her for større versjon.

Akvariet skal flytte. Hva med å videreføre stedets ånd og skape et besøkssenter for jorden og løsningene på våre klimaproblemer?

I 60 år har Akvariet vært til glede og berikelse for store og små, for tilreisende og byens befolkning. Det har også en fantastisk beliggenhet med Nordnesparken og havet rett utenfor. Heldigvis vil Akvariet fortsette å eksistere fremover, men bare på et annet sted. Akvariet skal nemlig om få år flytte til et nytt og større lokale. Det betyr at akvariets bygninger på Nordnes bli ledig.

Hva med å videreføre stedets ånd og skape et besøkssenter og utstillingsområde for jorden i sin helhet og for løsninger på våre klimaproblemer? Dette kan bli et viktig klima- og miljøsenter som kan opplyse både store og små samt turister og byens borgere, akkurat som akvariet har gjort.

I Oslo har de nettopp åpnet noe lignende, nemlig Klimahuset som den første i Norden og den fjerde i verden. Det er hovedsakelig finansiert ved hjelp av en privat donor og Universitetet i Oslo. Og her i Bergen har vi akvariet som er betydelig større og som gir mer muligheter!

Se for deg at du akkurat har passert inngangen til fremtidens klimasenter der akvariet en gang var. På venstre side ser du et utvidet amfiteater hvor du hører masse barn juble begeistret. Nå pågår nemlig forestillingen «Meitemakkens elleville liv». Du smiler litt for deg selv og tenker kanskje at jammen er det bra at barna i dag får kunnskap og visdom om jordens enorme artsrikdom og at alt har betydning og funksjon. På taket foran og til høyre for inngangspartiet ser du en vakker roterende jordklode som lyser når det er mørkt. Inne i Storsalen har bedrifter stand hvor de viser sine innovative og miljøvennlige løsninger. I en annen del av senteret pågår utstillingen «Fra asfalt til park» som viser forfalne byområder rundt om i verden som nå er gjenskapt til vakre blomstrende parker. Men du er på vei til auditoriet hvor foredraget og paneldebatten «Renessanse for økologisk landbruk» straks begynner.

Dette er et tenkt eksempel på hvordan Akvariet i fremtiden kan fremstå som et moderne lærings- og opplevelsessenter, og ikke minst et senter for klimaløsninger fra hele verden.

Jeg mener at vi som samfunn må tenke langsiktig og et slikt senter vil bidra til det. Mange av våre problemer skyldes nettopp vår kortsiktige tankegang og jakten etter ressurser og profitt. Og hva er mer langsiktig enn at vi begynner med våre barn? Hvis ikke de får klar og innsiktsfull forståelse om jordens og dets sykluser og at vi må ta vare på vår natur og biomangfoldet vil de bare gjenta feilene vi har gjort. Derfor bør dette besøkssenteret ha sterkt fokus på barn og ungdom og ha samarbeid med skoler og barnehager.

Et annet fokusområde klimasenteret bør satse mye på er alle løsningene som allerede eksisterer. Det mange kanskje ikke er klar over er at det allerede finnes ganske mange løsninger på klimaproblemene og nye kommer til hele tiden. Dette må frem i lyset og et sånt senter vil være et perfekt sted for å presentere dem.

Her er et forslag til hvordan: De fleste har sikkert vært inne i Akvariet der hvor de store akvariene befinner seg. Det rommet kalles Rotunden og er sirkelrundt. Tanken er at i stedet for akvariene der kan de omgjøres til rom hvor man kan gå inn og få informasjon om de nyeste forskningsprosjektene, ideene og løsningene innen den gjeldende klimasektoren. Underetasjen kan også tas i bruk til dette formålet.

I stedet for akvariene i Rotunden kan det lages rom hvor man kan gå inn og få informasjon om de nyeste forskningsprosjektene, ideene og løsningene innen den gjeldende klimasektoren. Illustrasjon: Henning Jon Grini. Klikk på bildet for større versjon.

Min mening er at et slikt klimasenter også bør ta tak i årsakene til klimaproblemene slik at utdaterte holdninger kan utfordres. Når regnskog blir hogget ned må man forstå hvorfor. Hva er det som tillater at slikt skjer? Dette bør så forklares på en måte som forhindrer slik oppførsel i fremtiden. På samme måte kan man stille spørsmål rundt vår egen livsførsel og forbruk. Kan vi leve på andre mer naturvennlige måter som opprettholder vår levestandard uten at det går på bekostning av natur og miljø?

De stadig økende lokale og globale utfordringene vi har med klimaendringer viser at det er en større og alvorligere sak enn et lite virus. Det å satse på å omgjøre Akvariet til et klimasenter mener jeg derfor er en forebyggende og fremtidsrettet ide.

Bergen har en sterk posisjon innen klima med mange dyktige aktører og et slikt klimasenter vil ytterligere plassere vår by fremst i bekjempelsen av klimaendringene og gi inspirasjon og håp i en turbulent verden.

 


Denne artikkelen ble publisert i Bergensavisen 29.07.2020.

 

Hvor farlig er det å dø egentlig?

Hvor farlig er det å dø egentlig?

Det er noen år siden Per Fugelli ba døden opp til dans, men siden det fremdeles er et tema det snakkes lite om kan det kanskje være på sin plass å igjen danse litt, med døden?

Om det finnes et liv etter døden er kanskje det største eksistensielle spørsmålet av dem alle. Samtidig er det et litt tabubelagt emne som mange unngår. Men hvorfor? I uminnelige tider har man jo trodd på et liv etter døden og døden var derfor en naturlig del av livet. Indianerne snakket om de evige jaktmarker og vikingene at krigerne deres kom til Valhall.

Det er først i de siste århundrene at mange er tvilende til om det i det hele tatt finnes noe liv etter dette. Ettersom vitenskapen har fått fotfeste og urbaniseringen har skutt fart har man mistet den naturlige forbindelsen med døden.

Etterlivet er likevel på ingen måte avskaffet i vår moderne tidsalder. I de enormt populære Star Wars filmene dør jo ikke hovedpersonene egentlig, de lever videre og gir veiledning og inspirasjon til de andre «dødelige».

Men hva så med det virkelige livet? Det er kanskje en helt annen sak? Det spørs jo selvfølgelig hvem du spør. En religiøs person ville temmelig sikkert si at det finnes et liv etterpå, mens en mer vitenskapelig person ville si det motsatte. Samtidig finnes det tvilere i begge leire. I tillegg finnes det mange andre leire. Så hva skal man tro? Det er dessverre litt vanskelig å faktasjekke dette! Eller er det?

Hva med de millioner av mennesker verden rundt som har hatt såkalte nær-døden opplevelser? De opplevelsene disse menneskene har er påfallende like når det gjelder stadier, uavhengig av kultur, status eller livssyn. Samtidig er opplevelsene i seg selv enormt varierte. Det som går igjen hos de som har hatt disse opplevelsene er følelsen av enorm fred og kjærlighet og at deres frykt for døden har forsvunnet, samt at vi får treffe våre kjære igjen.

Siden disse opplevelsene ikke kan bevises er det opp til oss å tro på det de forteller. Vitenskapen kommer med en rekke påstander de mener forklarer opplevelsene, men når noen av de som har hatt dem kan gjengi hva andre har sagt et helt annet sted holder ikke vitenskapens forklaringer helt. Religioner avfeier dem som ikke passer inn i deres verdensbilde, mens de samtidig omfavner de som gjør det.

Noe som også peker mot et liv etter døden er programmet Åndenes makt på TVNorge. Uforklarlige og ofte ubehagelige hendelser hjemme hos folk fører til at de ønsker hjelp av synske. Utallige sesonger viser at dette har stor interesse blant folk. At noe foregår er ganske tydelig og det er påfallende at de som går igjen har tilknytning til personer og steder og dermed ikke helt har klart å løsrive seg og kommet seg videre dit de skal. Det har derimot de som har hatt en nær-døden opplevelse og derfor er deres opplevelser en bedre beskrivelse av hva som skjer etterpå.

Vitenskapen har heldigvis vært med på å fjerne og begrense mye utdatert gammel overtro. Samtidig vil de ikke anerkjenne noe annet enn det som kan bevises via våre sanser på tross av alt det uforklarlige som utallige mennesker opplever, men som med så mye annet må man oppleve ting selv for å forstå.

Problemet med religioner et at de er for fastlåste i sin tro og at man kan stille spørsmål om sannhetsgehalten ved mye av det de forfekter, samt at de er så dominert av menn.

Vitenskapen har ikke monopol på sannheten, ei heller religioner. Da lytter jeg heller til Lars Monsen eller Lilli Bendriss som snakker om den andre siden og at vi får hjelp derfra. Eller jeg ser på TV programmet Svenske medium som hjelper mennesker å komme i kontakt med sine kjære som har gått bort. Uansett mener jeg man bør stille med åpent sinn når folk snakker om sine opplevelser.

En gang i tiden skremte kirken med helvete. Nå er det heldigvis avskaffet, men kanskje vi også skal avskaffe frykten for døden når vi først er i gang? Det er tydelige indikasjoner på at døden ikke er slutten og det gir oss mer mulighet til å leve livet. Hvis det er slik at døden bare er en overgang til en annen tilværelse trenger vi jo ikke lenger å være så redd for den. Det kan gi oss mer livsglede og mening med tilværelsen, og så kan vi kanskje danse litt mer med livet enn det vi hittil har gjort.

Hvis du bekymrer deg for døden så tenk litt på dette; Hver kveld legger vi oss til å sove i full visshet om at vi våkner opp igjen dagen etter. Kanskje er det også slik når vi skal forlate denne verden, at vi våkner opp frisk og opplagt i en helt ny tilværelse?

 


Denne artikkelen ble publisert i Nettavisen 11.07.2020.

 

Klimaet – den nye fortellingen

Klimaet – den nye fortellingen

Charles Eisenstein er en amerikansk forfatter og foredragsholder som har skrevet en ny bok som hovedsakelig omhandler klimaet og hvordan vi mennesker kan få et nytt forhold til oss selv og jorden og samtidig gjenoppbygge samfunnet etter våre herjinger med den og oss selv.

Coronaviruset har gitt mennesket et spark bak for å få en forgang i endringsprosessen vi som samfunn må foreta for at det skal bli mest mulig levelig og menneskevennlig i fremtiden. Selv om boken er skrevet før virusutbruddet er den like relevant nå. Prinsippene for endring er de samme. Boken tar også for seg mange andre tema enn klimaet, med økonomi som et av de viktigste.

I boken innfører Eisenstein et eget begrep kalt Interbeing. Det er en variant av det velkjente begrepet Vi er alle ett. Han sier at planeten vår er levende og at alles helse er avhengig av hver enkeltes helse, noe vi har fått merke i disse coronatider.

Charles Eisenstein mener vi må omlegge hele vårt tankesett og med det vårt samfunn. Han fremstår selv som et eksempel ved å la sine bøker være gratis tilgjengelig på hans hjemmeside.

Denne velskrevne boken er full av referanser og henvisninger. Han har gjort en grundig jobb og den viser også at forfatteren har et stort spekter av kunnskap og visdom.

Selv for oss som er bevandret i alternativ- og miljøbevegelsen gjennom mange år har den tanker og innsikter som gir aha-opplevelser. Den gir et klart og godt bilde av samfunnet slik det fungerer i dag, og det bildet er ikke pent som de fleste nå har fått med seg. Samtidig kommer forfatteren med en mengde konstruktive innspill til hva vi som samfunn kan gjøre for å skape den verden vi drømmer om.

Her kommer våre fortellinger inn i bildet. Vi er i ferd med å miste den gamle fortellingen om oss selv, noe som skaper kaos og uro i verden. Denne gamle utdaterte fortellingen er egentlig en myte og vi har behov for en ny. Og det er dette Eisenstein presenterer, og så heter da boken også Climate, a new story.

En del av boken brukes til å prøve å endre den lettvinte løsningen mange i samfunnet har om at bare vi greier å skape et nullutslippssamfunn er alt greit og vi kan fortsette som før. Den mentaliteten berører ikke roten av problemet. Poenget han vil ha frem er at dette fokuset på kvantitative utslipp hviler på den dominerende forståelsen om at verden er en komplisert mekanisk maskin som kan utnyttes og ikke en levende organisme.

Vi trenger å heale alle økosystemene i skogene, havene og landjorden. Det er ikke nok bare å fokusere på nullutslipp. Han er opptatt av den undervurderte viktigheten av å ta vare på biomangfoldet som elefantene, ulvene og hvalene fordi de er med på å opprettholde balansen i verden.

Og for å heale disse økosystemene trenger vi å gjenopprette vårt interne økosystem, vår fulle kapasitet til å føle og elske. Bare da vil det være håp om å gjenopprette vår ytre økosystem.

Og nettopp derfor kan vi ikke bare fokusere på ødeleggelse av miljøet eller klimaendringer hvis vi skal gjenopprette vårt eksterne økosystem. Vi trenger også sosial, økonomisk og personlig healing. Og ifølge Eisenstein vil det å gjenopprette vår kapasitet til å føle medføre smerte, fordi så mye av det har blitt stuet vekk og undertrykt globalt og i oss selv.

Alt det stygge vi omgir oss med gjør at vi lengter etter det vakre. Mye av det vi foretar oss er et substitutt for ekte vare. Vi ser eventyrfilmer fordi vi mangler eventyr i vårt eget liv. Vi ser porno fordi vi mangler intimitet i våre liv. Vi lar oss underholde fordi vi savner leken. Og så lenge verden er slik den er nå trengs det uendelige mengder av det. Dette er gode nyheter for økonomisk vekst, men dårlige nyheter for planeten. På den annen side er det godt håp om at dette kan endres i coronavirusets etterdønninger.

Han kan styre sin begeistring for teknologi. Her er et utdrag fra boken:
In the end, I do not believe that we can forever engineer our way out of the damage we have caused, any more than an alcoholic can forever postpone the pain by having another drink. Each technological response to conditions of increasing inhospitality to life involves greater and greater complication: more complicated social systems, more complicated technologies. Eventually, investments in complication reach a point of diminishing returns. Medicine, education, government, and the military are all groaning under the burden of bloated administrative structures that render them barely capable of carrying out the basic functions for which they were created. Eventually, such systems collapse under their own weight.

Han er lite begeistret for hvordan landbruket drives i dag og skriver mye om regenerativt landbruk som vil si å bruke metoder for å gjenskape og heale jorden, vannet og biomangfoldet uten å skade eller ta, men tvert imot berike den. Dette har likhetstrekk med organisk landbruk. Et eksempel på dette er filmen Det store vesle livet på garden som er lagt ut på NRK sine sider.

Han snakker også om et samfunn rundt økonomi som er helt annerledes enn det vi har i dag. Han nevner at det er en kunstig knapphet på penger. Han snakker om sacred economics, som faktisk er tittelen på en annen av hans bøker, hvor økologisk økonomi og gaveøkonomi er en del av bildet. Den norske professoren Ove Daniel Jakobsen snakker også varmt om økologisk økonomi og mener det er fremtiden.

Denne klimaboken jeg omtaler her og hans andre bøker er fritt tilgjengelig på hans hjemmeside. Du kan selvfølgelig kjøpe et fysisk eksemplar av bøkene, men du kan også lese dem online og blir gitt muligheten til å gi en gave til forfatteren basert på hva du selv føler du kan gi og verdien du selv får ut av dem.

Et av mange konkrete forslag han har for å endre måten vi driver samfunnet på er at bankene kan få kraftig gebyr for ikke å låne ut penger som de har overskudd av. Hvis disse pengene ikke lånes ut vil gebyret bestå i å redusere pengeoverskuddet med for eksempel 5 % i året. Dette vil gi bankene incentiv til å låne ut penger til mange gode formål og prosjekter. De kan få rentebetingelser til 0 % rente eller mindre. Dermed vil ikke bankene være avhengig av å låne ut penger til prosjekter og bedrifter som medfører evig vekst.

Han presenterer også forslag til hvordan man kan snu dagens pengesystem på andre måter slik at det ikke blir lønnsomt å utnytte og utvinne naturressurser, men tvert om lønnsomt å gjenskape våtområder, beskytte habitater eller skape grønne ørkener. Her foreslår han snu om på våre subsidier.

Denne omstillingen av samfunnet vårt er ikke en nedskalering av vår levestandard, men tvert imot en oppgradering også fordi det medfører økt livskvalitet. Han presenterer i boken rundt 20 konkrete forslag, både politiske og andre, som samfunnet bør foreta seg de nærmeste tiårene hvis vi som samfunn skal endre retning og bevege oss mot en levende verden.

Et av forslagene er å opprette et «øko-korps» dedikert til økologisk healing og tjeneste for alt liv på jorden. Her kunne unge uten arbeid får noe meningsfylt å gjøre, plante trær, bygge vannreservoarer osv.

Dette er en bok mange hadde hatt godt av å lese, ikke bare miljøvernere. Siden han er et spirituelt menneske med dyp innsikt, blir boken svært interessant også for oss som faller inn under den kategorien.

—-

Det foreligger allerede en bok av Charles Eisenstein på norsk. Den er utgitt av Flux forlag i 2016 og heter En vakrere verden er mulig.

 

CHARLES EISENSTEIN

Charles Eisenstein (født 1967) er foredragsholder og forfatter. Gjennom sine virale kortfilmer og essays som ligger på nettet har han etablert seg som en sjangeroverskridende sosialfilosof og motkulturell intellektuell. Han har tidligere studert matematikk og filosofi ved Yale-universitetet og jobbet som oversetter fra kinesisk til engelsk.

www.charleseisenstein.org

 


Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk våren 2020. Den er oppdatert litt i etterkant.

 

Se lyst på fremtiden

Se lyst på fremtiden

Kjære medvandrer på denne jord. Er du fortvilet over rasisme, virus, kriger, ulikhet, forurensning og annet trøbbel vi mennesker forårsaker? Fortvil ikke, det er lys i tunnelen.

Det er faktisk mange mennesker som blir deprimerte av all uroen og problemene i verden. Spesielt ungdommen kan miste håp for fremtiden. Det er forståelig når havene flyter over av plast, vi har udugelige ledere, rasisme og intoleranse henger igjen og intetsigende dystopiske tv-serier florerer. Men igjen, fortvil ikke, det er håp.

For det første må vi se litt historisk på det. Går man noen hundre år tilbake i tid levde nesten alle i fattigdom mens de fleste i Norge og store deler av verden ellers lever i dag slik grever gjorde før.

Selv om det ikke er slik overalt ennå har vi en langt friere ytringsmulighet enn før hvor du risikerte livet hvis du skrev eller gjorde noe upassende. Det var mye uvitenhet og overtro. Du kunne for eksempel blitt brent som heks. Trenger du bevis er det bare å ta turen til Nordnesparken hvor det står en bauta, kalt Heksesteinen, over alle de 350 «heksene» som ble brent i Norge (for det meste kvinner).

Når det gjelder forurensning kan det være greit å huske på at det også var verre før (det meste var verre før), når kloakken gikk rett ut i sjøen og boss ble tømt ut i Store Lungegårdsvann. I dag prøver man å rydde opp i gamle miljøsynder. Snart kommer det bystrand der og ved Slettebakken skal avfallsdeponiet fjernes.

Jeg tror ikke vi skal dømme gårsdagens mennesker for hardt. De fleste viste ikke bedre. Når man ble født inn i en kultur med meninger som etter vår standard i dag er galt skal man ha i mente at det ikke alltid var så lett å tenke annerledes enn den rådende kulturelle mentaliteten som var (og er) sterk. Tenkte du annerledes kunne du fort få problemer.

Men det går fremover, selv om man kan bli utålmodig til tider. Det er ingen grunn til å tro annet enn at vi om noen år og tiår, for ikke å snakke om hundre år, vil ha kommet mye lenger på mange områder og vi vil se tilbake på denne tiden slik vi kan gjøre med alt det gale før i tiden.

De aller fleste mennesker er velmenende og vennlige. Og på bunn er det noe godt i alle. Verden er et flott sted allerede for veldig mange. Media har en tendens til å fokusere kameralinsene på alt som er galt, men dermed får man også et galt inntrykk av verden. Det foregår egentlig langt mer som er positivt og godt. Vi trenger en mer balansert fremstilling fordi det man fokuserer på har en tendens til å spre seg.

Selvfølgelig er det fremdeles mye å ta tak i her i verden og selvfølgelig kommer ikke den verden vi ønsker oss av seg selv. Vi må så klart fortsette å si ifra når urett foregår, men ikke minst fortelle om alt det gode vi mennesker gjør og om nye oppfinnelser og ideer som kan inspirere oss. Man kan jobbe for overgangen til fornybar energi, utrydde fattigdom, forhindre klimaendringer og utryddelse av natur og artsmangfold osv. Poenget er at vi går mot en bedre fremtid, selv om vi innimellom opplever tilbakeslag med Trumper og humper på veien.

Det kanskje viktigste bidraget vi kan gjøre er alle de små gode gjerningene. De er ofte undervurderte. Når et barn faller og du varsomt trøster og hjelper det på bena igjen har du allerede gjort verden til et bedre sted. Når du besøker din gamle tante, lyser du opp hennes verden og i samme slengen din egen. Når du smiler til en forbipasserende med en annen hudfarge bidrar du til et mer inkluderende samfunn. Når du viser andre at du bryr deg setter du et godt eksempel for morgendagen og du er med på å skape et varmere samfunn. Du kommer kanskje ikke i media, men du blir lagt merke til og setter varige spor allikevel.

Det er mye uro og kaos i verden nå, men etter kaos kommer jo orden. Og kriser er pådrivere til forandring. Det gjelder i det personlige liv som i det globale samfunn. Hvem har ikke vokst på det og kommet styrket ut av en krise? Når du vokser og blir klokere har vi alle glede av det. Verden vokser og blir klokere den også selv om det ser mørkt ut til tider, men kan du se at det glimter litt der fremme i tunnelen? Der ligger det en lysende fremtid som venter på oss og den kommer stadig nærmere.


Dette innlegget, under tittelen Det ser mørkt ut, men det er lys i tunnelen, ble trykket i Bergensavisen 25. Juni 2020.