MYTENE SOM STÅR FOR FALL

MYTENE SOM STÅR FOR FALL

Det er få ting som fascinerer oss mer enn myter. De kan være tilsynelatende eventyraktige og flotte, men sannhetsgehalten er det så som så med. Derfor regnes mange myter som usanne når man snakker om dem i dag. Kanskje på tide å ta et oppgjør med noen av dem?

Myter regnes hovedsakelig som gamle muntlige overleverte fortellinger og forestillinger. Noen myter tar for seg samfunnets mål og mening, mens andre myter tar for seg menneskets opprinnelse og eksistens.

Man skulle tro at vi i vår moderne tidsalder var fri for myter, men slik er det ikke. Vi har gamle seiglivede myter og vi har skapt oss nye. Problemet med mange av dem er at de er direkte feilaktige og farlige. Feilaktige fordi de bare delvis har rot i virkeligheten og farlige fordi de innvirker negativt på våre liv, samfunn og jorden i sin helhet.

En aktuell myte er at den hvite mann er overlegen den svarte. Når en slik myte fikk rotfeste før i tiden oppstod det slaver og slavehandel, mens det i dag kan medføre stygg diskriminering slik man tydeligvis fremdeles ser i USA.

Et annet eksempel er myten om at mannen er kvinnens overhode. Dette er en gammel religiøs myte som fremdeles medfører store problemer for kvinner rundt om i verden den dag i dag. Selv i Norge kan man oppleve at kvinner får lavere lønn enn menn.

Selvfølgelig er alle mennesker, uansett farge, kjønn, eller legning likeverdig og burde vært en unødvendig problemstilling i dag.

For at vi skal få en levelig planet og et hyggeligere samfunn etter koronakrisen er vi nødt for å ta et oppgjør med våre dysfunksjonelle myter. Her er tre av de viktigste og hvorfor de er ødeleggende for samfunnet og hva vi kan erstatte dem med:

MYTE 1. DEN STERKESTE OVERLEVER

Av en eller annen grunn har Charles Darwin blitt mest kjent for utsagnet om at den sterkeste overlever, men i boken hans «The Descent of Man» ble dette sitatet kun nevnt 2 ganger, mens ordet «kjærlighet» ble nevnt hele 95 ganger.

Allerede fra barnsben av kommer dette snikende, denne konkurranse-mentaliteten. I grunnskolen har man prøver. Problemet er når noen blir vinnere, må nødvendigvis andre bli tapere og hva gjør ikke det med et barns selvfølelse og selvtillit? Hva med å gjøre som Finland som har en helt annen tilnærming til skolen og hvor karakterer ikke lenger er viktig.

Det er mer enn nok av det vi trenger i verden til alle om vi fordeler bedre. Så hvorfor skal vi konkurrere så mye? Hvis vi skal fortsette å tviholde på den gamle myten får vi fattigdom, tapere og hjemløse, mens de superrike velter seg i luksus.

Konkurranse i form av den sterkeste overlever er mer egorettet, mens samarbeid er mer felleskapsorientert. Koronakrisen har med all tydelighet vist av vi må samarbeide. Vi står sterkere og blir mer robuste når vi hjelper hverandre og samarbeider. Det skaper også tillitt, et varmere samfunn og forebygger ensomhet.

MYTE 2. VEKST OG PROFITT ER BRA FOR MENNESKEHETEN

Veksten vi har sett de siste århundrene har løftet utallige millioner av mennesker ut av fattigdom og økt levestandarden, men veksten har en bakside. Vårt forbruk har nå blitt så stort at det truer vårt livsgrunnlag. Det er begrenset hva planeten tåler av plastforsøpling, CO2, utryddelse av arter og tap av landareal. Når vekst, fortjeneste og utbytte blir viktigere enn å ta vare på jorden har vi et gigantisk problem. Her må det andre økonomiske modeller til, som for eksempel sirkulær økonomi eller smultringmodellen.

Når det gjelder jakten på profitt tar det lite hensyn til våre medmennesker. Når rike multinasjonale selskaper får mennesker i lavkostland til å jobbe for seg på en lønn som knapt er til å leve av er det ganske kynisk. Like kynisk er det når de vrir seg unna skatt slik at en større byrde faller på alle oss andre.

Hvor mange har ikke oppdaget gleden av å gi? Når et selskap gir og deler av sitt overskudd skaper det ikke bare goodwill, men og et bedre og rikere samfunn. Det å dele er å vise omsorg. Og omsorg er å vise kjærlighet.

MYTE 3. MENNESKET ER JORDENS HERSKERE

«Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden». Dette sitatet stammer fra Bibelen og kan tolkes som om vi kan oppføre oss som vi er jordens herskere. Og det er nettopp det vi har gjort i hundrevis av år og resultatet er ikke pent.

Vi har utnyttet jorden på det groveste. Vi har hentet ut ressurser og dermed lagt store åpne sår i landskapet. Vi har hogget ned trær for fote, utryddet dyr og trålet opp så mye fisk at noen arter stadig trues. Konsekvensene av våre menneskelige herjinger medfører utryddelse av biologisk mangfold, forurensning og klimaendringer.

I stedet for å se på oss som jordens herskere, bør vi kanskje være litt mer ydmyke. Hvis vi skal ta vare på jorden må vi bevare den og tjene den. Og kanskje får et nytt syn på den. Selv liker jeg å se på jorden som levende. Uansett har historien vist oss at forurenser vi jorden slår det tilbake på oss selv før eller siden.

Disse tre mytene har enorm innvirkning på våre liv, men de er nå blitt utdaterte og er blitt en fare for oss selv og naturen. De er også vanskelige å bli kvitt, der de sitter godt festet i vår underbevissthet. Da må det av og til et (korona)sjokk eller (rasisme)rystelse til for å avsløre dem og oppdatere dem, men gevinsten er at vi på sikt får et bedre liv og et bedre samfunn for oss selv og fremtidige generasjoner.


Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk.

 

Religioner trenger oppdatering

Religioner trenger oppdatering

Apper på en smartmobil må oppdateres for at de skal henge med i tiden. Hvorfor kan ikke religioner gjøre det samme?

Som regel må det et press til fra samfunnet for at de skal endre seg. Kvinners og homofiles rettigheter innen kirken er eksempler på det.

Hvis vi ser historisk på det må vi regne med at menneskene på den tiden kristendommen ble formet var mindre opplyste og mer uvitende. Det var vanskelig å motbevise falske fakta når de aller fleste var analfabeter, og aviser, tv og internett ikke fantes. Vi må også regne med at det ikke var færre maktmennesker på den tiden.

Er det ikke da logisk at dette må ha satt sitt preg på samfunnet og ikke minst utformingen av Bibelen, spesielt når vi finner en sint, sjalu og straffende Gud i Det gamle testamentet? Det høres veldig kontrollerende og fryktbasert ut. Det høres også mistenkelig ut som en veldig menneskelig Gud. Det blir ikke bedre av at Gud konsekvent blir nevnt som en mann. Det spørs om ikke det er vi mennesker som på mange måter har skapt Gud i vårt bilde.

Man kan også spørre seg om en god del har blitt utelatt fra Bibelen. Kan reinkarnasjon ha blitt utelatt fordi det ble en trussel mot kirken? Kristendommen spilte jo mye på frykt, skyld og skam. De som trodde på reinkarnasjon trengte jo ikke å bli styrt av dette nettopp fordi man fikk nye sjanser med nye liv.

Det er ikke slik at religioner har monopol på vår åndelighet. Selv regner jeg meg ikke som religiøs, men heller som spirituell og da er man fri til å tenke, erfare, utforske og bestemme selv over sitt eget livssyn og stadig ha muligheten til å forandre og ekspandere det. Den åndelige forståelsen har dermed blitt oppgradert, bare ikke så mye via religioner.

Det er en grunn til at færre og færre går i kirken, den henger dessverre alt for mye etter i samfunnsutviklingen. De aller fleste mennesker i Norge dag har forlatt gammel utdatert overtro takket være vitenskapen. Fornuftige mennesker tror ikke lenger at helvete eksisterer eller at det er skamfullt med sex og nakenhet. Empatiske mennesker har for lengst skjønt at steining og andre umenneskelige straffemetoder ikke hører hjemme i vår tid. Nå er det stort sett bare kristne som tror at vi er født syndige og selv der er det noen som tviler.

Det vi tror på har enorm innvirkning på våre individuelle liv og samfunnet i sin helhet. Derfor er det så viktig at vi gransker og stiller spørsmål rundt det vi tror på og spesielt religioner bør gjøre det fordi de har milliarder av tilhengere og en teologi hvor mye har gått ut på dato.

Professor Hans Rosling og Gapminder Foundation var kjent verden rundt for sine foredrag om at stort sett alle satt på gammel og utdatert informasjon. Han fant ut at selv en sjimpanse ville ha svart bedre. Den ville nemlig hatt 50 % sjanse til å svare riktig på et ja eller nei spørsmål angående nyere globale utviklingstendenser som for eksempel hva forventet levealder er eller hvor mange som har tilgang til elektrisitet nå i forhold til før.

Det var neppe bedre før! En gang trodde man jorden var sentrum av solsystemet og man ble straffet og bannlyst av kirken om man trodde noe annet. Selv om små forandringer og oppdateringer på det religiøse området går treigt, så skjer det i hvert fall noe også der. Det er for eksempel mindre svovelpredikanter nå, og det man trodde var hekser før i tiden var visst ikke det likevel.

Den teknologiske og menneskelige utviklingen de siste par hundre år har vært enorm. De som ikke har fulgt helt med i svingene er hovedsakelig våre religioner. Samtidig skal man ikke undervurdere alt det gode de også gjør og alle de flotte menneskene som følger disse religionene, men de bør være flinkere til å våge å stille spørsmål rundt deres egen religions doktriner. En oppdatering hadde vært svært bra for dem og svært bra for oss andre.

 


Denne artikkelen ble publisert i Nettavisen 11.05.2021.

 

Fremtidens boform er sosial og miljøvennlig

Fremtidens boform er sosial og miljøvennlig

ILLUSTRASJON: 3RW ARKITEKTER AS

I dag lever vi som bor i byer for det meste atskilt fra mennesker og natur. Dette får store negative konsekvenser som ensomhet og miljøødeleggelser.

Det høres litt rart ut at vi lever atskilt fra mennesker når byen er full av dem, men det blir jo ofte slik når naboer knapt kjenner hverandre selv om de har bodd der i årevis. I de siste tiårene har vi ikke vært flinke nok med å tilrettelegge for sosialisering når boligprosjektene planlegges, dermed blir mange sittende innendørs og alle skjermene gjør ikke saken bedre.

Etter andre verdenskrig var det boligmangel og boligblokkene poppet opp. Siden det hastet å få bygget rimelige boliger var kanskje ikke tilrettelegging for sosial kontakt det første man tenkte på. Det å ha sosial kontakt er livsnødvendig for et menneske. Hvis ikke babyer blir fysisk berørt risikerer de å dø. Voksne får redusert sin livskvalitet og sine leveår om man har lite kontakt med andre. Vi ser jo også hvor mye det går ut over barn og unge under nedstenging.

Det som mangler i dagens samfunn er en følelse av felleskap og det å bli ivaretatt og sett. I et samfunn hvor man kan kjøpe seg tjenester bygges det heller ikke relasjoner. Det er litt som det kjente utrykket at du kan kjøpe deg sex, men ikke kjærlighet. Du kan betale noen for å utføre et arbeid for deg, men det bygges sjelden langvarige relasjoner på den måten.

I et godt naboskap derimot utfører naboene gjerne en reparasjon, flytter tunge ting eller hjelper hverandre på andre måter uten å forlange noe for det. Dette er med på å skape fellesskap, varme og tillitt. Faktisk er det å ta vare på hverandre grunnleggende for et sivilisert samfunn. Mister man denne egenskapen går samfunnet mer eller mindre i oppløsning slik man ser tendenser til i USA med skremmende økning i fattige og hjemløse.

I gamle dager hadde man klyngetun som Agatunet i Hardanger og Havråtunet på Osterøy. For barna ga det trygghet og noen å være sammen med. For voksne ga det både trygghet, felleskap og hjelp hvis det trengtes. Dette er litt mer utfordrende å få til i en stor by som Bergen, men det er fullt mulig. Flere steder i byen har Bærekraftige Liv etablert seg. Dette er glimrende tiltak som skaper liv, aktivitet, grønne samfunnsløsninger og sosiale sammenkomster i de forskjellige bydelene der de holder til. Nesten som en bygd i byen.

Når det gjelder natur høres det sikkert også rart ut at vi lever atskilt fra naturen når vi er omgitt av så mye av det her i Bergen. Men natur består også av fuglekvitter, dyr og sildrende bekker med fisk i, det består av skog, vann og stillhet. Og for å oppleve dette må man helst bevege seg godt utenfor byen eller til byfjellene.

Når man oppholder seg mye i naturen får man også et forhold til den og respekt for den. Det er også helsebringende å oppholde seg i naturen. Heldigvis har vi jo parker i denne byen og mange flotte plasser med blomster og beplanting. Det hjelper. Her i Bergen er vi jo også heldig stilt fordi vi er omgitt av så mange fjell som bryter litt opp i byens størrelse. Dessuten bor det ikke millioner av mennesker her som hadde medført enda mer støy, forurensning og asfalt.

Vi er også heldige her i byen som har så mange arkitekter, byplanleggere, utbyggere og flere andre som har skjønt hvor viktig det er med sosiale relasjoner og det å leve i samspill med naturen. Det vises i mange av de planlagte prosjektene som kommer i årene fremover. Det er flere man kunne nevnt her når det gjelder nye boligprosjekter, men jeg konsentrer meg om et kalt Montana Mountain Village som skal ligge ovenfor der Ulriksbanen starter. Planen er å lage Bergens mest sosiale og klimavennlige nabolag.

Det skal være et boligkonsept med utstrakt bruk av deling og samarbeid. Her kommer det parsellhage samt små plasser og hager man kan oppholde seg i. Det skal komme butikk, kafé, forsamlingslokale og et sted for coworking. Til og med utendørs kino er det planer om. Det kommer en drøss av miljøvennlige løsninger som solceller på tak, sykkelheis og bildelering.

Tiden for å bygge rene leilighetsbygg uten noe annet begynner å renne ut. Her må man tenke helhetlig slik at beboerne kan trives og blomstre også utenfor sine egne fire vegger. Vi er sosiale vesener og uten kontakt med andre forvitrer vi som mennesker. Det merker vi alle i disse tider med sosial distansering.

For å skape fremtidens mest optimale boform og samfunn er respekt for naturen en selvsagt ting. Samtidig må vi legge mest mulig til rette for at vi tar vare for hverandre. Tilsammen vil dette gi et mer berikende, triveligere og meningsfullt liv. Når vi greier å komme oss til Månen og Mars burde ikke det være en uoverkommelig oppgave.


Denne artikkelen ble publisert i en litt endret utgave i Bergens Tidende 01.04.2021.

 

Avatars sjel – et intervju med James Cameron

Avatars sjel – et intervju med James Cameron

Da filmen Avatar kom på kino i 2009 ble jeg enormt begeistret. På den tiden bodde jeg i Arendal og for å se den i 3D måtte jeg kjøre til Kristiansand som lå litt over en times kjøring unna. Dette gjorde jeg hele fire ganger med bilen full av venner hver gang.

For meg ga filmen dypt inntrykk på mange plan. Den er visuelt slående vakker og har en symbolikk som er treffende. Den viser menneskets jakt på profitt og med det utnytting av naturen og overkjøring av de innfødte på månen Pandora. Den viser natursamfunnet der og deres sammensveiste liv. Det er nydelige scener fra filmen hvor de innfødte naviene sitter i ring og beveger seg i takt mens de holder hverandre. Det spirituelle er høyst tilstede i filmen og får masse oppmerksomhet.

Mye av dette tas opp i podkasten til Marianne Williamson som kan sees på Youtube i to versjoner. En kortversjon på 17 minutter her og en mye lenger på 1 time og 24 minutter her.

Det som foregår i filmen kan relateres til vår egen historie og er noe som Marianne og James Cameron snakker mye om. James Cameron har for øvrig flyttet permanent til New Zealand hovedsakelig på grunn av at han ikke vil bo i USA lenger. Han nevner at landet har en femte del som er opprinnelige urinnvånere og at de lever ganske godt sammen med for det meste hvite innflytterne. De snakker også en del om USA og problemene der og om Canada hvor han vokste opp.

James Camerons kone har for øvrig lest bøkene til Marianne og andre spirituelle forfattere som Eckhart Tolle. I det hele tatt gjennomsyres Avatar filmen av spiritualitet, medmenneskelighet og empati og er noe de gjentatte ganger kommer inn på i podkasten.

Det kommer fire nye Avatar filmer med to års mellomrom hvorav den første filmen har premiere 16. Desember 2022.

OM AVATAR

Avatar er en amerikansk science fiction- og actionfilm fra 2009, skrevet og regissert av James Cameron som også stod bak filmen Titanic og flere andre. Handlingen finner sted i 2154 på Pandora, en fiktiv måne i stjernesystemet Alfa Centauri, der menneskene driver gruvedrift for å utvinne et verdifullt mineral. Kolonistenes ekspansjon truer tilværelsen til na’viene, de innfødte på månen, samt resten av økosystemet på Pandora. Etter relanseringen i Kina nylig har filmen igjen blitt verdens mest innbringende film.


Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk.

 

Paradegaten i Paris blir grønn oase

Paradegaten i Paris blir grønn oase

Den berømte paradegaten i Paris, Champs-Élysées, har fått grønt lys for å omgjøres til en grønn oase de nærmeste årene.

Gaten, som fikk sitt navn fra de greske gudenes Elysion, deres mytiske paradis, er alt annet enn paradisisk i dag. Gaten har blitt byens mest trafikkerte og brukes mest av turister, mens byens egen befolkning stort sett holder seg unna. Det har blitt for mye støy og forurensning. Butikkene er blitt for dyre og eksklusive og området har blitt turistifisert.

Dette er en utvikling som stort sett gjelder over alt. Byene vokser seg større og større og har vel egentlig blitt alt for store med alle sine biler, støy og eksos. Byene har blitt til betong og asfaltørkener hvor naturen er mer eller mindre fraværende. Mennesket har mistet kontakten med naturen. I tillegg til at vi ødelegger naturen når vi skaper byene slik vi gjør det i dag, er det heller ikke bra for mennesket. Dette evige jaget etter stort sett unødvendige materielle ting og tang av dårlig kvalitet skaper også et press på naturen. For de som kjenner til Star Wars er planeten Coruscant et skrekkens eksempel for meg ihvertfall. Hele planeten er en eneste stor by.

I årene som kommer skal mange parkeringsplasser vekk fra området rundt paradegaten i paris og det skal bli færre filer for bilene i gaten. Samtidig skal større områder gjøres mer inkluderende og tilgjengelig for folk i form av bredere fortau og rekreasjons- og parkområder. Det skal også plantes masse trær. Målet er at pariserne skal få tilbake stedet. Området rundt Eiffeltårnet skal også opprustes.

Dette prosjektet er i mine øyne svært viktig fordi det vil sette eksempel for andre steder og byer i verden. Skal jeg være litt spåmann vil jeg si at vi vil få en sterkt økende renessanse for grøntområder og parker i verden, spesielt etter at paradegaten i Paris står ferdig. Man trenger riktignok ikke være spåmann fordi denne prosessen har allerede begynt, men å gjøre kanskje verdens vakreste paradegate enda vakrere er svært symboltungt og vil få fortgang i prosessen andre steder.

Denne omgjøringen av paradegaten i Paris er et ledd i en større forståelse av menneskets forhold til naturen. Å utnytte naturen eller bruke den som søppeldynge får konsekvenser. Det er en gryende bevissthet om at renere luft og vann, samt mer natur og stillhet er bra for oss mennesker, fysisk og psykisk. Vi er også helt avhengig av naturen for å overleve og for å ta vare på den må alt sirkulere.

Det finnes en enda dypere forståelse som amerikaneren Duane Elgin skrev om for noen år siden i en bok som ble oversatt til norsk under tittelen Det levende universet. Den rådende mentalitet i dag blant vitenskapen er at universet består av livløs materie og tomt rom. Dette synet på universet som dødt har ført til uhørt materialisme og globale miljøødeleggelser. Duane hevder universet er levende og kommer med bevis på det fra kosmologi, biologi og fysikk. Han mener dette dramatisk vil forandre vår oppfatning av oss selv, vår plass i kosmos og menneskehetens evolusjonsmessige kurs.

Nå har Duane Elgin kommet ut med en ny bok som faktisk kan lastes ned gratis fra nettet som pdf. Den kalles Choosing Earth og kan lastes ned her:
choosingearth.org/book

Jeg har også laget en plakat inspirert av Duane Elgins bok om det levende universet. Her har jeg satt opp universet som dødt på den ene siden og universet som levende på den andre. Den kan sees på slutten av artikkelen.

Deler av Champs-Élysées som en grønn oase skal stå ferdig til sommer OL i 2024 i Paris. Hele prosjektet skal være ferdig innen 2030. Prosjektet har fått grønt lys og har fått bevilget ca. 2.5 milliarder kroner.

Link til prosjektet på arkitektens hjemmeside:
pca-stream.com


Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk.