Vi har blitt et sjelløst samfunn

Vi har blitt et sjelløst samfunn

FOTO: 20TH CENTURY STUDIOS

 

Livet burde bestå av mer glede, latter, kjærlighet og raushet, men dette opplever alt for mange alt for lite av i dag.

Små barn er lekne og nysgjerrig på livet, de er fulle av livsglede og kjærlighet. Voksenlivet derimot har blitt en kamp for alt for mange mennesker med bekymringer, ensomhet, likegyldighet og tomhet. Det har kort og godt blitt sjelløst.

Og det er nettopp det som mangler – sjel. I en verden full av meningsløshet, kriger og problemer er det derfor ikke rart at folk flykter inn i filmenes og serienes verden.

Sett bort fra alt det intetsigende som presenteres der, er sjelen høyst til stede. Det ser man i verdens mest kjente filmer, som i Star Wars (jedimestrene som hjelper de levende etter sin død), Ringenes Herre (Gandalf som forklarer hva som skjer etter døden) og Avatar (Eywa og sjelenes tre). I det store Harry Potter universet flyr gjenferd stadig rundt i Galtvorts korridorer og Harry selv møter sine døde foreldre.

I den virkelige verden derimot er det som om sjelen ikke eksisterer, i hvert fall her i Norge og store deler av den vestlige verden. På en måte har dette vært bra, fordi vitenskapen og rasjonalitet har gjennomskuet mye av all den dysfunksjonelle religiøse overtroen.

Men, noe nytt er på gang. Nå er en ny forståelse rundt det åndelige i ferd med å gjenoppstå, men i en mer moden versjon, uavhengig av religion. Dette er viktig å forstå fordi det kommer til å ha en enorm positiv innvirkning på samfunnet i tiden fremover. Hvis det får slippe til.

Vi trenger en motvekt til dagens gud, som på mange måter har blitt redusert til penger og profitt. Dansen rundt gullkalven har nådd episke proporsjoner, noe Store norske leksikon definerer som åndløs dyrkelse av materielle goder.

Problemet er at det fører galt av sted hvis det får for stor innflytelse. Dette har skjedd i USA, som nå er under forfall med økende fattigdom og hjemløse, enormt mange som sliter for å klare seg, og en levealder som minker. Selv rike amerikanere ber nå om å bli skattet mer, bl.a. fordi de ser at frustrerte amerikanere gir grobunn for populister som Trump.

Jakten på profitt har fått overkjøre både mennesker og natur i alt for lang tid. Kynismen og grådigheten brer om seg. Man bryr seg mindre og mindre om andre og vi er slettes ikke immune i Norge heller med 100.000 barn som vokser opp i fattigdom i et land som er ekstremt rik.

Dette kan bare skje i samfunn som har glemt hvem de er. Alt for få i dagens stressede verden har tid til refleksjon og indre arbeid. Vi vet verken hvem vi er eller hvorfor vi er her på jorden.

Religioner har på mange måter feilet, de skulle bringe menneskeheten nærmere det guddommelig, men i stedet har de i alt for mange tilfeller gjort det motsatte. Vitenskapen har bragt fremskritt til menneskeheten, men de har samtidig redusert menneske og natur til deler og forkastet alt som ikke kan måles og veies. Det er ikke rart at menneskeheten sliter!

Men, dette er en del av vår vekstprosess. Religioner endrer seg sakte, men sikkert. Vitenskapen endrer seg enda fortere, noe kvantefysikken viser. Her nærmer vitenskapen seg spiritualiteten fordi det viser at universet ikke er så forutsigbart og mekanisk som først antatt. Og så har du kvantesammenfiltring som viser at to partikler ser ut til å være knyttet sammen på tvers av tid og rom.

Universitetet i Bergen og Holbergprisen skal ha ros for å ha invitert Rupert Sheldrake som en av tre debattanter under Holbergdebatten som foregikk 2. desember i fjor og som nå er sett over en million ganger på YouTube. Han representerer dette nye synet på mennesket som noe mer enn bare kjøtt og blod. Skal vi som samfunn komme videre er det viktig å lytte til andre som tenker utenfor boksen.

Vi trenger å gjenfinne vår sjel og vårt spirituelle opphav. Vi kan ikke lenger oppføre oss som separate individer som stort sett bare er ute etter å mele sin egen kake. Sannheten om oss er helt motsatt, vi er dypt forbundet med hverandre. Vi er intet mindre enn guddommelige sjeler, noe vi har glemt, men som vi stadig blir påminnet via filmer og andre medier. Det samme forteller alle de utallige som har hatt en nær døden-opplevelse.

Samfunnet bryter sammen og forvitrer rundt om i verden fordi vi har glemt at vi er forbundet og at vi er en del av et større hele, noe som også innbefatter kloden vår. Ødeleggelse og forurensning av natur skyldes nettopp at vi ser oss hevet over og atskilt fra naturen. Denne separasjonen fører også til et dysfunksjonelt menneskelig samfunn.

Mange har følt det meningsfullt å være der for andre mennesker, nettopp fordi vi dypest sett er knyttet sammen, uavhengig om vi er i familie eller ei. Da forstår man bedre utsagnet; «det vi gjør mot andre gjør vi også mot oss selv», fordi vi er de andre og de oss.

Dette er dyp spirituell innsikt som vil bli viktig og essensielt for menneskeheten å gjenerindre, forstå og integrere i årene og årtiene som kommer.

Greier vi det står vi foran et langt rikere, rausere og varmere samfunn enn det vi har i dag. Da vil vi igjen kunne oppleve mer glede, latter, kjærlighet og raushet.


Denne artikkelen ble trykket i Bergens Tidende 19.02.2024.


Religiøs intoleranse skaper terrorister

Religiøs intoleranse skaper terrorister

Illustrasjonfoto: NTB

 

Midtøsten er opphavet til noen av de største og mest innflytelsesrike religioner på jorden, som kristendommen, jødedommen og Islam, men her er også konfliktnivået høyest.

Midtøsten er en kruttønne. Det er få steder det finnes så mange terrorister som der, men de oppstår ikke av seg selv, bakenfor ligger religionene og påvirker.

Med andre ord blir vi egentlig ikke terrorisert av terrorister. Det er det skjeve verdensbildet som former terroristen som er den egentlige årsaken. Vi blir terrorisert av det terroristene tror på. Og det er det vi må ta tak i skal vi få bukt med problemet. Vi må pirke borti ømtålige utdaterte religiøse forestillinger, men på en respektfull måte.

Det er derfor viktig å forstå hvilken sterk innflytelse religioner har når det gjelder den pågående krigen i Midtøsten. En ting er at religionene påvirker det politiske systemet gjennom bl.a. lobbyvirksomhet, slik Israel-lobbyen i USA gjør. Men, den viktigste grunnen er religionene i seg selv og det de står for.

De aller fleste religioner består av veldig gamle tekster skrevet i en helt annen tid enn vår. Problemet oppstår når disse tekstene tas bokstavelig.

Her kommer to eksempler fra Bibelen som direkte berører den pågående konflikten mellom Israel og Palestina og som også ble nevnt på Israel-seminaret i Familiekirken på Ganddal nylig.

  1. I 2. Mosebok 19,5 påstås det at jødene er Guds utvalgte folk.
    Dette er en farlig påstand for da kan de som påstår de er utvalgt føle seg hevet over andre og behandle dem som annenrangs mennesker. Og er det ikke det vi er vitne til nå hvor Israel bomber palestinerne sønder og sammen?
  2. I 1. Mosebok 17,8 påstås det at Gud selv har lovet jødene et visst landområde.
    Dette er igjen en farlig påstand. Jeg sier ikke at det er årsaken til at Israel har tatt seg til rette og frarøvet palestinerne landområder de bodde i, jødene fikk jo også mye sympati etter andre verdenskrig og Holocaust, men at det kan ha vært en medvirkende årsak.

Her vil jeg skynde meg å si at jeg absolutt ikke har noe imot jøder, eller noen andre folkeslag. Det er deler av de gamle religiøse tekstene som er problemet, enten det står i Bibelen, Koranen eller andre steder. Mange av disse ble jo nedskrevet lenge etter at de opprinnelig ble sagt, spesielt Bibelen, og da er det stor fare for feil gjengivelse.

Samtidig må man innse at tekstene har blitt påvirket av de menneskene som skrev dem. For hvordan kan man påstå visse ting i Bibelen at Gud står bak, som brutalitet og rasisme totalt blottet for medmenneskelighet? Her burde det ringe noen bjeller. All fornuft tilsier at her er det (menn)esker som står bak, ikke Gud.

Religioner har dessverre mange fallgruver som det fort kan bli terrorister av. Når et folk hever seg over andre kan det medføre undertrykkelse, noe som igjen kan skape sinne og hat blant de undertrykte. Dette gir så grobunn for terrorisme som slår tilbake mot undertrykkerne, som da igjen bruker terror mot de undertrykte.

En ond sirkel som vi nå ser utspille seg med all tydelighet i Midtøsten. Det partene hadde hatt godt av var et langt klokere og tolerant lederskap, på begge sider. Da hadde også folket blitt vennligere mot hverandre og man hadde redusert hatet vi nå ser.

En langsiktig løsning vil være å unngå å indoktrinere barn i utdaterte teologier med sine dogmer og regler. Det går faktisk an å tro på noe åndelig uten å involvere religion.

Vi skaper heller ikke en bedre verden ved å spre frykt, skyld, skam og hat i små lettpåvirkelige barnesinn. Da vil bare historien gjenta seg. De må oppdras i så kjærlige, forståelsesfulle og tålmodige omgivelser som mulig slik at utenforskap, ekstreme holdninger og radikalisering ikke får grobunn. Her har skolen et stort ansvar.

En terrorhandling er bare et symptom på at noe er galt. Det er alltid en grunn til at ting skjer. Du får ikke mennesker til å utføre slike alvorlige grusomme handlinger sånn uten videre. De må påvirkes og dessverre har religioner i mange tilfeller dårlig påvirkning.

Men, religioner har også mange gode sider. Og det er mange som driver med dialogarbeid og som respekterer andres kulturer og religiøse ståsted, som for eksempel Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Internasjonalt jobber bl.a. The Parliament of the World’s Religions å fremme harmoni blant verdens religiøse og spirituelle samfunn.

Det å bli hørt, sett og forstått motvirker intoleranse og polarisering og fremmer empati og respekt. Dette er kjærlighet i praksis. Det er det vi må jobbe for og det er det som gir håp om fred i fremtiden.


Denne artikkelen ble trykket i Stavanger Aftenblad 5.12.2023.

Medisin mot hat er kjærlighet

Medisin mot hat er kjærlighet

Illustrasjon: BLUEBEARRY/GETTY IMAGES

Det er galskap det som foregår i Midtøsten nå. Hvordan kan noen tro at det å ta hevn vil løse konflikten?

Som kjent fører bare hat til mer hat. Når selv mange overlevende og pårørende til israelere som ble drept i det forferdelige Hamas-angrepet 7. oktober ikke ønsker hevn, bør man virkelig lytte.

Israeleren Maoz Inon mistet begge foreldrene sine i samme Hamas-angrep. Dette gjorde ham til en fredsaktivist, fordi han ville hedre sine foreldre som begge var fredsmennesker som ikke ønsket hevn. I et innlegg i Al Jazeera sier han følgende:
«Israel gjentar samme feil gang på gang. Hevn bringer ikke mine foreldre tilbake, det kommer heller ikke til å bringe andre drepte israelere og palestinere tilbake. Det motsatte vil skje, det vil bringe mer død. Vi må bryte denne sirkelen.»

Nå har det også vært store demonstrasjoner i verden mot Israels bombing av Gaza, også her i Bergen. Flere tusen barn har blitt drept. Israel mister veldig mye av den sympatien de hadde da angrepet skjedde.

Ved å gå til krig mot Hamas og prøve å utslette dem, vil ikke Israel bli sikker, snarere tvert imot. For det første vil de aldri greie å bli kvitt ideologien til Hamas, og hatet mot Israel vil bare øke og anta nye former. Halvparten av Gazas befolkning er også barn og de er lett påvirkelige. I tillegg er det fare for eskalering av konflikten til andre land i regionen.

Hat og sinne kan gjøre en blind og få en til å foreta forhastede handlinger som en angrer på i etterkant. Dette sa presidenten i USA, Joe Biden, noe om da han nylig besøkte Israel:
 – Jeg vil advare dere som føler på det raseriet, om å ikke bli oppslukt av det. Etter 11. september var vi rasende i USA. Mens vi forsøkte å få rettferdighet og fikk det, gjorde vi også tabber.

Etter terrorangrepet mot USA 11. september 2001 gikk USA til krig mot terror, hovedsakelig mot Irak, Afghanistan og Pakistan. I en rapport viser det seg at denne krigen har kostet minst en halv million liv, hvorav 7000 amerikanere, noe som er mer enn dobbelt så mange som mistet livet i selve terrorangrepet. I 2021 trakk USA seg ut av Afghanistan og Taliban kom tilbake til makten. Den islamske staten (IS) er en militant islamistgruppe som vokste fram som en reaksjon på at USA, Storbritannia og deres allierte invaderte Irak i 2003.

Det vi tydelig kan se er at krig, hat og hevn overhodet ikke er noen løsninger på konflikter. Faktisk gjør de det bare verre. Her må det helt andre virkemidler til. Man kan for eksempel drive litt selvransakelse. Hvorfor ble USA angrepet av terrorister? Kan det være fordi de selv hadde vært involvert i mange kriger rundt om i verden før terrorangrepet? Hvorfor ble Israel angrepet? Kan det være fordi de selv til tider har oppført seg hensynsløst og okkupert land?

Selv om dette bildet er AI generert (kan se det på fingrene) så kunne det like godt vært virkelig. Bilde sier mye.

Jeg tenker vi bør lære oss å forstå hverandre bedre, virkelig se og lytte til hverandre og respektere våre ulikheter og forskjellige meninger.

Selv har jeg vært i et forhold med en kvinne over mange år hvor familien var dypt kristen og det hang bilder av Israel på veggene. Mitt neste forhold var også med en kvinne over mange år, men hun var sterkt opptatt av palestinerne.

Poenget er at vi alle har forskjellig ståsted og verdensoppfatning. Det trenger ikke å bli konflikter ut av det. Israelere og palestinere har levd i fred med hverandre før og kan gjøre det igjen.

Mahatma Gandhi klarte å frigjøre India fra Storbritannia med fredelige midler i 1947. Nelson Mandela var med på å opprette Sannhets- og forsoningskommisjonen i Sør-Afrika. Han ville ikke hevne uretten begått av undertrykkerne under apartheidregime, og dette mente en mann som satt 27 år i fengsel!

Kunstnere greier ofte å formidle og uttrykke sine meninger på en glimrende måte, slik John Lennon og Yoko Ono gjorde med fredssangen Imagine. Den berørte en hel verden. Vi trenger å forestille oss en verden i fred. Det er ikke en fjern drøm, selv om det kan virke slik nå.

«Make love, not war» er et ofte brukt antikrigs slagord. Det kan virke som en klisjé, men kjærlighet er faktisk svaret!

Det er ikke mulig med fred når man har mye hat, frykt og sinne i seg. Det er bare en ting som hjelper mot dette og det er kjærlighet. Ved å vise forståelse, omtanke, respekt og empati, viser man kjærlighet.

I begynnelsen av The Earth Charter står det følgende: «For å komme videre må vi erkjenne at menneskeheten er en stor familie på tross av forskjellige kulturer og livsstiler…»

En oppskrift på fred er nettopp å utvide familiebegrepet til å omfatte alle i verden. Vi kan ikke bare vise kjærlighet innad i familien. Fører du slektskapet lenger og lenger tilbake er vi jo alle forbundet.

Konfliktene vi ser i verden er egentlig ikke så kompliserte, det bunner til syvende og sist i mangel på kjærlighet.


Denne artikkelen ble trykket i Bergens Tidende 1.11.2023.


Det kom et motsvar til denne artikkelen som jeg svarte på i Bergens tidende. Dette svaret ble trykket i avisen og kan leses her.

Mer terror er ikke svaret

Den gammeldagse mentaliteten om øye for øye er utdatert. Mer terror er selve problemet.

I svarinnlegget av Jarle Mong til mitt innlegg hevder han at terrorister må nedkjempes og ufarliggjøres og at Gandhis og Mandelas ikkevold-tilnærming, som jeg viste til, ikke ville fungere mot Hamas.

Løsningen hans er akkurat den samme som Hamas foreslår. De foreslår å utslette Israel og Jarle foreslår å utrydde Hamas. Løsningen er forferdelig fra begge sider.

Det er trist at man ikke har kommet lenger. Man kan ikke bekjempe terrorisme med terrorisme. Det fører bare til mer terror og vi kommer inn i en ond sirkel.

Martin Luther King jr. sa følgende:
«Mørke kan ikke drive ut mørke; bare lys kan gjøre det. Hat kan ikke drive ut hat; bare kjærlighet kan gjøre det.»

Midtøsten blir plaget av terrorister på begge sider av konflikten mellom israelerne og palestinerne, men de har langt på vei blitt formet og oppildnet av sin religion. Kanskje man heller kan stille spørsmål om det er religionene som til syvende og sist skaper terrorister?

Hvor har det blitt av nestekjærligheten, som også nevnes i religionene? Og snakket ikke Jesus om kjærlighet og det å vende det andre kinnet til? Akkurat nå oppfører den israelske høyreekstreme ledelsen seg som terrorister selv.

Mange jøder prøver å stoppe bombingen av Gaza. Nylig arrangerte gruppen som kaller seg Jødisk stemme for fred en stor demonstrasjon i togstasjonen Grand Central Station i New York. I tillegg er det er minst 12 andre organisasjoner som arbeider for fred mellom Israel og Palestina. Dette gir håp og det viser at menneskeheten kan stå sammen som en stor familie.

Det sies at kjærligheten overvinner alt. Det er ikke naivt å tro på kjærligheten. Det som er naivt, er å tro at man kan løse konflikten med mer terror.

På tide med et fredsdepartement

På tide med et fredsdepartement

Nesten alle land i verden har et forsvarsdepartement, men nesten ingen har et fredsdepartement. Det brukes enorme penger på våpen og forsvar, men bare smuler på fred og forebygging.

Krig er ødeleggende på alle mulige måter. En ting er det økonomiske tapet, som er svimlende, noe ganske annet og atskillig verre er alle de enorme menneskelige lidelsene det medfører. Dessuten går det ut over dyr og natur, samtidig som frykt og hat får spre seg, i årevis.

I USA ble et Fredsdepartement allerede foreslått i 1793 og ennå finnes det ikke! Det er en gåte at vi ikke har flere fredsdepartement, men kanskje fordi verden stort sett fremdeles styres av menn? Å løse konflikter med krig er uendelig mye dyrere på alle plan enn forebygging, noe som nettopp er poenget med et fredsdepartement.

Det som skjedde etter at krigen i Ukraina startet, er at veldig mange land, både venner og fiender, har økt sitt forsvarsbudsjett. Det blir ikke bedre av at det nå har brutt ut en tragisk og omfattende krig mellom Palestina og Israel.

Utallige milliarder brukes nå på våpen og forsvar, mens vi knapt hører noe om forebygging og fredsarbeid. Det er frykten som rår og med det kortsiktig tenkning.

Vi må se litt lenger frem. Fokus på våpen, forsvar og krig skaper splittelse i form av oss mot dem, mens fokus på fred har et ikkevoldelig konfliktfokus som jobber for respekt, tillit og fellesskap.

For hvordan kan det bli fred ute i verden hvis så mange bærer på hat inne i seg? Det er jo velkjent at hat avler hat, men da sier det seg selv at fred avler fred. Spørsmålet er hvilken ulv vi vil mate?

Det finnes en kommunikasjonsform som kalles Sjiraffspråk (ikkevoldskommunikasjon) fordi sjiraffens lange hals gir den oversikt, de store ørene gjør den flink til å lytte og det store hjertet gir den empati. Et fredsdepartement kan jobbe med denne type kommunikasjon og med fredsbygging som dialog, konfliktløsning og megling.

I tillegg bør det langsiktige arbeidet bestå i å støtte opp under det som gir barn og unge fredelige og inkluderende verdier og holdninger så tidlig som mulig. Samtidig kan et slikt departement samarbeide og gi råd til andre institusjoner for å bedre forholdene generelt for mennesker, lokalt og globalt. Den beste medisin for fred er å ta vare på alle mennesker og se alle som en stor familie og behandle dem deretter.

Her i Norge er det organisasjonen Internasjonal kvinneliga for fred og frihet som har jobbet mest for å skape et fredsdepartement.

Noen vil kanskje spørre om vi har råd til det. Da vil jeg bare si at Norge kjøper 52 kampfly til 1,74 milliarder pr. fly! I tillegg kommer skyhøye driftskostnader. Ingen skal fortelle meg at vi ikke har råd til et fredsdepartement. Det skal og nevnes at vi har tjent enorme summer på salg av olje og gass mens krigen i Ukraina pågår.

Norge er kjent for å være en fredsnasjon. Men fred kommer tydeligvis ikke av seg selv. Det må forebygges og tillit må skapes. Ved å opprette et fredsdepartement, som et av de første i verden, har Norge mulighet for å fremstå som en gigant innen fredsarbeid. Noen må jo gå foran og vi i Norge er et av de landene i verden som har best forutsetning.

Vi kan ikke rette all vårt fokus på våpen, forsvar og krig. Er det noe vi trenger mer fokus på nå så er det fredsarbeid og forebygging. Et fredsdepartement i Norge vi ha et slikt fokus og samtidig vil det gi en signaleffekt og et håp til verden om at permanent fred er innen rekkevidde. Og det trengs i en verden med økende konflikter, uro og polaritet.


Denne artikkelen ble publisert i Dagsavisen i oktober 2023. En tidligere versjon ble publisert i magasinet Mystikk oktober 2022.

 

Menn har blitt det svake kjønn

Menn har blitt det svake kjønn

Iranske Narges Mohammadi ble tildelt Nobels fredspris i 2023. Foto: Reuters/NTB

Når kvinner nå har blitt mer og mer frigjort viser det seg at de overgår mennene på veldig mange områder.

Kvinner har fått stempelet det svake kjønn, men egentlig er det de som er de sterke. Jenter blir tidligere emosjonelt moden og får nå bedre karakterer på skolen og er i flertall i høyere utdanning, for eksempel er nå 70 – 80 % av legestudentene kvinner. I norske fengsler er forskjellen enorm, der er kvinneandelen bare 6 %.

Når det siktes til det svake kjønn så mener man rå fysisk styrke, men at det alene skal definere kvinner som svakere er en grov forenkling. Det hadde kanskje større betydning før i tiden når man ikke hadde maskiner som kunne overta mye av det tunge fysiske arbeidet.

Å snu synet på kvinner har tatt lang tid. Her er et eksempel. En dag i oktober 1975 gikk 90 % av kvinnene på Island ut i streik og lammet dermed hele landet. En av grunnene til streiken var at de fikk dårligere betalt enn menn. De nektet å gjøre husarbeid og gikk dermed ut av hjemmene og forlot jobbene sine, hvilket fikk mennene til å innse betydningen av kvinners arbeid. Fem år senere fikk Island verdens første kvinnelige president.

Noe lignende opplevde man under koronapandemien. Da innså man klarere hva som var viktig og samfunnskritisk og det var gjerne kvinnedominerte yrker som skoler, barnehager, sykehus osv.

Opp gjennom århundrene har denne verden vært styrt av maktsyke og egoistiske mennesker og da hovedsakelig menn. De har blitt overlegne og høye på seg selv. Resultatet har ikke blitt pent. Det er på høy tid at kvinner kommer mer og mer inn i styre og stell så de kan rydde litt opp etter mennenes herjinger rundt om i verden.

Er det ikke påfallende at de land i verden som har høyest likestilling og likeverd, som de nordiske land, også er blant de landene hvor det er best å leve i, materielt sett.

En reportasje i NRK viser at hadde bare kvinner kunne stemt i Norge ville de rødgrønne fått et klart flertall. Om bare menn hadde stemt ville Høyre og Frp hatt nesten rent flertall. Kvinner er mer opptatt av omsorg og felleskap. Dette trenger vi mer av for å motvirke grådighet, kynisme, ensomhet og depresjon, for dette er noe av de viktigste grunnene til verdens tilstand. Man har ikke vært flink nok til å ta hensyn til natur, dyr og mennesker.

Denne troen på menns overlegenhet, som ikke har rot i virkeligheten, har ført til at menn har følt seg mer verdt og bedre enn kvinner. Kvinner har ikke vært ansett som skikket til å inneha høye posisjoner innen for eksempel religion, politikk og forretningsliv. Realiteten er en helt annen. Ikke bare det, menn kan også skape trøbbel for sine kvinner, som for eksempel mennene til Erna Solberg og Anniken Huitfeldt.

At kvinner ikke har vært regnet som likeverdig med menn opp gjennom historien her i Vesten er usedvanlig diskriminerende og må i all hovedsak tilskrives kirkens utdaterte og gammeldagse lære. Det er ikke så lenge siden kvinner innen kirken ikke ble sett på som intelligente nok til å kunne tale i forsamlinger. Ikke rart at kirken har mistet mange tilhengere! Det igjen viser hvor viktig våre trossystemer er. De ligger som regel i bakgrunnen og trekker i trådene.

Jeg har lenge vært en del av alternativbevegelsen. Og når det gjelder fordeling av kjønnene der, er det en kjensgjerning at kvinner er sterkt overrepresentert. Og i det nystartede forbundet jeg har vært med på å etablere, Alternativt Spirituelt Forbund, er kvinneandelen rundt 90 %. Hvor er det blitt av alle mennene?

Her er det enda større kjønnsforskjell enn det politiske. Hvorfor? Kan det være at kvinner har sterkere intuisjon? Kan det være, siden kvinner menstruerer og føder barn, at de har en sterkere tilknytning til livets sykluser? Kan de rett og slett ha en indre fornemmelse av at livet består av noe mer enn kun den fysiske materielle virkeligheten?

Menn kan være veldig mentale og ikke like flink til å snakke om følelser som kvinner. Å snakke om følelser er jo ikke et svakhetstegn, det er en myte som menn gjerne vil opprettholde. Å kalle kvinner for det svake kjønn er sterkt misvisende. Kvinner er emosjonelt sterke og tåler mer smerte. De er gjerne mer sosialt intelligente enn menn.

I årtusener har man knapt lyttet til kvinner. De har stort sett blitt marginalisert, ja til og med stemplet som hekser og brent på bålet. Vi kan regne med at dette var sterke, uavhengige og kloke kvinner som tenkte selv. De ble sett på som en trussel mot både menn og kirken.

Å få kvinner mer inn i styre og stell vil også være bra for oss menn! Kanskje vi kan få en endelig slutt på kriger? Kanskje det økonomiske aspektet vil bli mindre kynisk og profittbasert? Kanskje vi kan få en sterkere omtanke og respekt for naturen? Kanskje politikken vil være mindre maktfiksert?

Vi menn trenger hjelp av kvinner til å komme oss ut av det uføre vi har påført verden!


Denne artikkelen ble publisert i noe redigert form i Nettavisen 6. oktober 2023.

Plutselig ble jeg opptatt av mystikk og livets store spørsmål

Plutselig ble jeg opptatt av mystikk og livets store spørsmål

Året var 1987. Jeg satt meg intetanende ned i befalsforlegningen i sjøforsvaret for å se filmen som akkurat hadde startet. Det jeg ikke visste var at de hadde satt på en skrekkfilm.

Jeg fikk mareritt lenge etterpå. Hva filmen het? Jo den het Exorsisten, og jeg anbefaler den virkelig ikke. Filmen handler om en ung jente man mente var besatt og et par katolske prester som skulle hjelpe henne.

Filmen fikk meg ihvertfall til å søke etter svar. Jeg ville konfrontere denne frykten jeg hadde i meg og ikke minst spørsmålet om det finnes noe liv etter døden og andre mysterier. Men, hvor i alle dager finner man svar på et slikt stort eksistensielt spørsmål?

For min del var det via nær døden opplevelser. Og jeg fant svar! Min klare konklusjon etter å ha studert fenomenet i nesten to år var at livet fortsetter. Vi endrer bare form. Dette har jeg skrevet litt om i kronikken Hvor farlig er det å dø, egentlig?

Denne innsikten endret livet mitt enormt, og gjorde at jeg plutselig ble opptatt av spiritualitet og mysterier. Jeg fant også ut at helvete og Satan ikke fantes, men at de var en menneskelig konstruksjon i likhet med en rekke andre religiøse dogmer, for eksempel at vi bare har et liv, noe som er fullstendig ulogisk. Det er også ulogisk at noe bare kan oppstå av seg selv, som universet og vi mennesker. Og hvor kommer våre følelser, som kjærlighet fra? Det må være en ufattelig intelligens bak som vi bare så vidt har begynt å forstå.

Når du skifter perspektiv såpass mye begynner familie og venner å stille spørsmål. Hva har skjedd med Henning? Folk blir usikker på det ukjente. De aller fleste har taklet det helt greit, men i en slik prosess mister man noen, men får samtidig nye venner. Min erfaring er at det er viktig å være en del av et fellesskap og ha noen å snakke med som forstår en.

Jeg oppdaget også at vi alle, i visse situasjoner, får hjelp fra den andre siden. For noen år tilbake var jeg og min kollega i Jordan for å skrive reportasje om Petra. En dag vi hadde tid til overs bestemt vi oss for å dra til Dødehavet, som ligger mellom Israel og Jordan. Men, bilen som vi leide kollapset kort tid etter midt i et svært veikryss i Aqaba, som er en by litt mindre enn Bergen. Vi hadde så vidt rukket å skyve bilen inn til siden da en bil svingte inn der vi stod. Hvem kom ut av bilen? Jo den arabiske sjefen for firmaet vi nettopp hadde leid bilen fra! Noen vil si det er tilfeldig, men hvor store er oddsene for at han skulle dukke opp akkurat der og da? Forresten hadde han en norsk kone fra Stavanger! Vi fikk oss en bedre bil og kom oss til Dødehavet, men fikk en nervepirrende tur tilbake da en sandstorm gjorde at vi måtte kjøre over fjellet i mørke.

Petra i Jordan
Petra i Jordan er et fascinerende sted å besøke. Du går gjennom en lang trang kløft hvor det så åpenbarer seg vakre og flotte strukturer hugget inn i fjellet. De måtte jeg jo ta bildet av. Foto: Henning Jon Grini.

Sandstorm i Jordan
Her har jeg og min kollega vært og sett Dødehavet i Jordan. Fascinerende og spennende med sandstorm, men ikke så gøy da det ble verre og veien til slutt ble stengt og vi måtte ta den lange veien tilbake til hotellet over fjellet i mørke. Foto: Henning Jon Grini.

Helleristninger i Wadi Rum
Vi ble med på en tur ut i økenen i Jordan kalt Wadi Rum. Der fikk vi også anledning til å være med på en dans med beduiner. Bildet fra turen viser gamle helleristninger. Foto: Henning Jon Grini.

Det er klart at mitt skifte av verdisyn medførte endringer og utfordringer. Plutselig hadde ikke det materielle så stor betydning lenger. Og tro meg, det er andre ting som er langt viktigere, som venner, familie og andre felleskap og ikke minst gleden ved å gi. Vår mer eller mindre egoistiske forbrukskultur er egentlig bare et substitutt for mangel på åndelige verdier og mening. Det er en kultur som medfører tomhet og i verste fall gjør oss både ulykkelige og syke. For ikke å snakke om at vårt enorme forbruk har gjort jorden syk med feber.

Etter hvert ble jeg også opptatt av mine medmennesker, og hvordan vi kan forbedre samfunnet, minske ulikhet og ta vare på naturen. Jobbmessig var det viktig for meg å drive med noe jeg likte og som føltes meningsfullt. Jeg startet da også et magasin og forlag som jeg drev i mange år.

I den forbindelse intervjuet jeg en dag en svensk kvinne, Helena Steiner-Hornsteyn, som bodde i USA og hadde jobbet mye med kjendiser i Hollywood, om hva hun mente var den største helsemessige utfordringen for folk. Ganske kontant sa hun stress, fordi det bringer oss i ubalanse på så mange plan.

Uforklarlige ting har vi opplevd flere ganger, kanskje spesielt i England. I rundt ti år på rad tok vi med oss nordmenn for å se på kornsirkler, disse merkelige mønstrene som oppstår i kornåkrene. Vi hadde pressen med oss flere ganger, bl.a. Aftenposten. Selv opplevde jeg at et par av mine digitalkamera sluttet å fungere i kornsirkler og vi var flere, meg selv inkludert, som så et lysende objekt som beveget seg inn og ut av en sky.

Kornsirklene fra luften
Det er veldig kjekt å se kornsirklene fra luften, for du aner knapt hvordan de ser ut på bakken. Her har jeg nettopp hatt en flytur med en hyggelig pilot.

England i 2004
Denne kornsirkelen oppstod i juni 2004 ved Milk Hill, Alton Barnes, Wiltshire. Jeg fikk tatt et bilde av den fra en ås rett ved. Foto: Henning Jon Grini.

England i 2003
Dette var en av de første kornsirklene jeg var i. Den oppstod ved Hackpen Hill, Wiltshire i 2003. Det er litt rart å tenke på at det til sommeren har gått 20 år siden bildet ble tatt.

Mystikk i England
I de mange kornsirklene som oppstod i åkrene i England på den tiden (bildet er fra 2010) var det alltid folk som ville oppleve dem. I bakgrunnen skimtes en av de mange gamle mystiske hvite hestene som befant seg i Wiltshire-området. Foto: Johnny Helleland.

West Kennet Long Barrow i England
Her er jeg på vei ut av West Kennet Long Barrow som stammer fra neolittisk tid. Den er ca. 100 meter lang og regnes for å være over 5000 år gammel. Foto: Johnny Helleland.

Tur til Irland i 2014
I likhet med England har også Irland mye spennende og interessante spor fra tidligere sivilisasjoner. Hvordan man har greid å få en så kjempediger stein på flere tonn til å balansere oppå de andre er et mysterium. Kan også sees på som en portal. Foto: Henning Jon Grini.

Bildet av meg sittende i en kornsirkel i England er fra denne kornsirkelen fra 2003 ved Hackpen Hill ikke langt fra Avebury i Wiltshire. Faktisk er jeg en av personene på bildet.

For flere bilder av kornsikler se min artikkel om fenomenet her. 

To ganger har jeg invitert en kjent amerikaner, Neale Donald Walsch, til å holde foredrag her i Bergen, sist gang i Grieghallen. På norsk er bøkene hans kjent som Himmelske Samtaler med spirituelle budskap. Essensen i det han vil formidle er at vi har tatt feil og misforstått mye av det åndelig. Eller som han selv sier;
Religion er et forsøk på å snakke om det usnakkbare. Resultatet blir ikke spesielt godt.

Livet byr på overraskelser, men det er også det som gjør det så spennende, for vi vet ikke alltid hva som er rundt neste sving. Det veivalget jeg tok for mange år siden angrer jeg overhodet ikke på og det er ikke lenger så uvanlig. Det mange rynket på nesen over før, er helt normalt i dag, yoga for eksempel eller det å være veganer eller klimaaktivist.

Det skal mot til å gå andre veier, men man får et rikere liv. Min erfaring er at mange muligheter åpner seg når man først har bestemt seg og tar det første steget. Og drøm gjerne stort, det er ikke grenser for hva vi mennesker er i stand til.

Det er hovedsakelig de som bryter ut av flokken og gjør noe annerledes som setter spor og forandrer verden. Kanskje det er deg?


Denne artikkelen ble trykket i Bergens Tidende 1.4.2023 uten avsnittet om Jordan og Petra.