Kapital på avveie: Når spekulasjon svekker demokratiet og solidariteten

Kapital på avveie: Når spekulasjon svekker demokratiet og solidariteten

av | aug 9, 2025 | Medier, Samfunn

Foto: Annika Byrde / NTB

 

Skal vi fortsette å la spekulasjonen herje mens folk faller utenfor og naturen får svi eller skal vi kreve en økonomi som tjener våre medmennesker og planeten?

I tradisjonell økonomisk teori sies det at spekulasjon kan bidra til å gjøre markedene mer effektive. Når aktører kjøper og selger aksjer basert på ny informasjon, bidrar de til at prisene raskt reflekterer underliggende verdier og forventninger.

Spekulanter bidrar også til likviditet. De gjør det lettere for andre å kjøpe og selge aksjer når de måtte ønske. Dette gir markedet smidighet og tiltrekker investeringer. Så langt, så godt.

Men problemet oppstår når vi ser nærmere på hva slags verdiskaping som faktisk finner sted.

For mens aksjespekulanter kan tjene millioner på millisekunder, ofte ved hjelp av algoritmer, robothandel og innsidekunnskap, er det få spor av faktisk verdiskaping. Ingen ny fabrikk bygges. Ingen nye arbeidsplasser oppstår. Ingen teknologi utvikles. Ingen pasienter behandles. Det som skjer, er at penger flyttes fra én aktør til en annen.

Aksjespekulasjon, særlig i stor skala, er i praksis forbeholdt dem som allerede har kapital, teknologi og tilgang til rask informasjon. Det gir en systematisk fordel til finanseliten, som kan tjene enorme beløp nærmest risikofritt. For folk flest er slike muligheter utopiske.

Dette skaper en form for økonomisk aristokrati, der penger avler mer penger, uten reelt arbeid eller samfunnsinnsats. Det gamle idealet om at verdier skapes gjennom produktiv innsats, innovasjon og samfunnsnyttig arbeid, byttes ut med et system der rikdom reproduserer seg selv i lukkede kretser.

Dette fører til økt ulikhet, både økonomisk og sosialt. De som allerede har mest, får mer, mens de som lever på marginene, ser at lønnsarbeid, kreativitet og innsats ikke lenger gir samme avkastning. Hva slags signaler sender vi da til våre unge?

Samtidig som spekulantene handler milliarder på sekunder, står verden overfor kolossale utfordringer: klimaendringer, fattigdom, energikrise, psykisk uhelse og demokratiske tilbakeslag.

Når det gjelder demokratisk tilbakeslag er jeg fristet til å sammenligne med USA som nå er farlig nær å bli et diktatur. Nå skyldes ikke det spekulasjon, men det er visse likheter. I USA har pengestrømmen flyttet seg fra middelklassen til den rike 1 %. Vanlige folk i USA har blitt neglisjert. Dette har medført sinne, frustrasjon og Trump som president.

USA er nå et land under forfall. Trump og hans administrasjon er i ferd med å nedbygge demokratiet og samfunnsinstitusjonene.

Dette er en farlig utvikling som vi skal passe oss for. Derfor er min bønn til de som tjener godt å ta saken i egne hender og gi noe tilbake til samfunnet.

Slik det er nå så strømmer kapitalen dit avkastningen er høyest på kort sikt. Det betyr gjerne boligspekulasjon, spekulasjon i aksjehandel eller kryptovaluta, ikke solenergi i Afrika, psykisk helsehjelp i distriktene eller lavutslippstransport i fattige land. Når finanskapitalens viktigste mål er å tjene mest mulig, raskest mulig, uteblir nødvendige samfunnsinvesteringer.

Mange spekulanter og deres støttespillere hevder at rikdommen de oppnår er fortjent: en belønning for kløkt, timing og risikovilje. Men dette bygger på en illusjon om at alle starter med like muligheter og at markedet er rettferdig. I virkeligheten er finansmarkedet tilpasset dem som allerede er inne.

Det vi trenger er mer satsing på helsetjenester, utdanning, grønn teknologi, bærekraftig matproduksjon, integrering og menneskelig utvikling. Det krever politisk styring, regulering og insentiver.

Det kan for eksempel være: Skatt på finansielle transaksjoner, regulering av algoritmehandel og økt skatt på passive inntekter. Innføring av grunninntekt kan skape mer økonomisk trygghet og forhindre sosial uro. Økt investering i sosialt entreprenørskap, lokale prosjekter og reell innovasjon kan erstatte jakten på kortsiktig gevinst med mer meningsfull verdiskaping.

Aksjespekulasjon er ikke entydig negativ. I visse former kan den smøre markedene og bidra til effektiv kapitalallokering. Men slik spekulasjon praktiseres i dag: dominert av roboter, hedgefond og kortsiktig profittjag, utgjør den i økende grad en trussel mot demokratiet, sosial rettferdighet, økonomisk stabilitet og reell verdiskaping.

Denne artikkelen ble publisert i Dagens Næringsliv 23.07.2025.

Grunninntekt gir alle verdighet, et bedre liv og forhindrer autoritære krefter

Grunninntekt gir alle verdighet, et bedre liv og forhindrer autoritære krefter

av | aug 9, 2025 | Ideer, Medier, Samfunn

Foto: Gorm Kallestad/NTB

 

I en tid der frykten sprer seg, ulikheten og utryggheten øker får autoritære krefter ekstra grobunn. En effektiv medisin mot dette er grunninntekt.

Hvis vi ser på den skremmende utviklingen i USA, som nå dras i en diktatorisk retning, er hovedårsaken til dette grådighet og egoisme som har fått herje over lang tid. Dette har ført til en ekstrem forskjell mellom fattig og rik med frustrasjon, sinne og Trump som resultat.

Når vi vet at ekstrem ulikhet er ødeleggende er løsningen egentlig enkel, man må gjøre det motsatte. Det finnes et utmerket virkemiddel som kan demme opp for disse destruktive kreftene og det er grunninntekt.

Grunninntekt (også kalt borgerlønn) handler om at ingen står uten grunnleggende økonomisk trygghet. Alle får et fast, ubetinget beløp hver måned, nok til å dekke basisbehov. Den gir ingen luksus i seg selv, men den fjerner eksistensiell angst.

Dette skaper et fundament av trygghet som gjør at mennesker kan handle ut fra frihet fremfor frykt. Vi mennesker har grunnleggende behov for trygghet og verdighet og det er en kraft som kan brukes til å skape et mer rettferdig samfunn. Det vil ikke bare gi folk et bedre liv men også muligheten til å realisere seg selv og sine drømmer.

Det er viktig å forstå at grunninntekt er mer enn penger. Det er en kollektiv anerkjennelse av menneskets ukrenkelige verdi, uavhengig av sosial status eller arbeidsevne.

Derfor er det viktig å ikke se grunninntekt som en utgift. Det er en investering i menneskeverd, fellesskap og sosial bærekraft. Og ikke minst er det en motgift mot autoritære og høyreradikale krefter.

Disse kreftene trives når mennesker føler seg truet. De trives når mennesker frykter for egen overlevelse og tap av levebrød, for da søker de trygghet i «sterke» ledere som lover og lyver. De trives i en verden med urettferdig fordeling av ressurser og muligheter.

Disse farlige kreftene nører opp under forestillingen om syndebukker, at noen “tar goder fra oss”. Autoritære krefter lover enkle svar på komplekse problemer, forsterker polariteter, og nærer seg på menneskers sårbarhet.

Grunninntekt minsker behovet for syndebukker og erstatter denne knapphetsmentaliteten med overflodstenkning, der alle har tilgang til det grunnleggende, og der fellesskap blir et reelt alternativ til polarisering.

Dagens stønadssystemer er veldig byråkratisk med et utstrakt bruk av behovsprøving, kontroll og krav om motytelse. Men hvordan skal mennesker kunne skape og tjene samfunnet når de blir plaget av dette og av økonomisk overlevelsesangst? Dette er rett og slett dysfunksjonelt og utdatert, noe som også skaper stress og helseproblemer.

Når dette fjernes, mister frykten makten sin. Ingen trenger å hate en innvandrer, en minoritet eller en “elite” for å forklare hvorfor de selv er fattige. Når økonomisk frykt minsker, mister hatet sin næring.

Finansiering er alltid et tema når det gjelder Grunninntekt. Da er det greit å vite at størstedelen av finansieringen dekkes inn av at mesteparten av dagens ordninger forsvinner. Resten kan dekkes inn ved hjelp av omfordeling og forskjellige skatteordninger, som skatt på alt som er unødvendig og ødeleggende, slik som finanstransaksjoner og forurensning.

Det er også mer enn nok penger å ta av, bare at skjevfordelingen er ekstrem. Samlet formue til de 400 rikeste er på 2139 milliarder (tall fra 2024). Det sier sitt. Vi har også et oljefond som sitter på nesten ti ganger så mye. Ifølge NAV ble det utbetalt 635 milliarder i 2024 hvorav alderspensjon stod for nesten halvparten. Man skal også huske på at disse pengene går tilbake til samfunnet igjen i form av forbruk, service og tjenester osv.

Grunninntekt vil i tillegg løse mange menneskelige problemer, hele 11 av FNs 17 bærekraftsmål vil kunne løftes. Alt dette har jeg nettopp skrevet en bok om. Den er gratis og heter – Grunninntekt veien til et friere liv.

Det vil være store gevinster for samfunnet med en grunninntekt. Ikke bare vil det skape trygghet og tillit, men hatideologier vil miste sitt fotfeste. Det vil frigjøre menneskets potensial i langt større grad enn i dag. Det vil gi mer fritid og et rikere liv. Det vil forebygge helseplager relatert til stress og fattigdom. Og ikke minst, det vil gi verdighet til alle.

Det er vinn vinn for alle parter.

Når mennesker føler seg sett og ivaretatt, reduseres behovet for å søke fellesskap i ekstreme grupper. Dette er viktigere enn noen gang å ha i tankene når fremtidens samfunn skapes. For vi trenger en motvekt til autoritære krefter som nå sprer seg i verden.

Vi her i Norge står foran et stortingsvalg. Mitt råd til folk er derfor å stemme på de partiene som spesielt tenker på de svake i samfunnet. For det er nettopp det som viser om vi er et sivilisert samfunn.

En grunninntekt vil være et kvantesprang i den retning.

Denne artikkelen ble publisert i Dagsavisen 28.07.2025.

De superrike er late, grådige og farlige

De superrike er late, grådige og farlige

av | aug 9, 2025 | Medier, Samfunn

Foto: Heiko Junge

 

Vi liker å tro at de superrike er arbeidsomme, visjonære og verdifulle bidragsytere til samfunnet, men mange av dem er late, forurenser voldsomt og er en fare for samfunnet.

Sykepleiere, lærere og håndverkere må jobbe hardt for hver krone, mens milliardærene ser formuene sine vokse mens de er på ferie. De lever av andres arbeid gjennom arv, eiendom, aksjeutbytte og passiv inntekt.

Når vi verdsetter kapital mer enn innsats og spekulasjon mer enn verdiskaping, da undergraver vi det moralske fundamentet for et rettferdig samfunn.

I tillegg er mange formuer skjult i skatteparadiser for å unngå å bidra til fellesskapet. Hvis ikke dette er grådighet så vet ikke jeg.

Det er provoserende når de superrike bare kan kjøpe seg all verdens tjenester fra andre mennesker og late seg på sine Luksusyachter, luksusboliger og luksusreiser, mens noen hardt arbeidende knapt har råd til ferie og atter andre sliter med å få endene til å møtes.

Vi trenger å ta et oppgjør med myten om den hardtarbeidende milliardæren.

Det stopper ikke der. Ifølge Oxfam står den rikeste 1 % for mer karbonutslipp enn de fattigste 66 %. Luksusyachter, privatfly, flere luksusboliger eller hytter, ekstreme forbruksvaner og overforbruk av ressurser driver klimaendringene.

Samtidig investerer de rikeste ofte i fossilindustri og annen miljøskadelig virksomhet, noe som er farlig for planeten og mennesker.

De rikeste forurenser mest, men rammes minst. De redder ikke verden, men bidrar til å ødelegge den. Dette er en farlig utvikling.

Og nei, de skaper ikke nødvendigvis jobber heller. En av de vanligste unnskyldningene for de superrikes ekstreme rikdom er at de skaper jobber. Men realiteten er at de fleste arbeidsplasser skapes av vanlige bedriftseiere og små og mellomstore virksomheter.

De rikeste investerer der de kan få maksimal avkastning, på bekostning av arbeidsplasser. Ofte kjøper de opp eksisterende selskaper, slanker organisasjoner, outsourcer, kutter lønn og øker utbytte.

Ikke bare blir det lite jobbskaping av dette, men de rikeste flytter også verdier fra arbeidere til eiere, og noen flytter til og med til et annet land for å betale mindre skatt. Dette forteller oss at vi trenger å revurdere hva vi verdsetter og hvem vi beundrer.

Det er på tide å stille spørsmålet: Hvor mye skal én person egentlig kunne eie i en verden med voksende ulikhet og klimaendringer som løper løpsk? Spør du meg så mener jeg vi absolutt bør ha et tak på hvor mye et menneske kan tjene.

Mange av de superrike er smarte og intelligente, men mangler empati. Og uten empati blir samfunnet kynisk og hjerteskjærende. Ulikhet og kynisme er livsfarlig for et samfunn fordi det skaper sinne og frustrasjon. Et land som har ført dette alt for langt er USA. Jeg mener dette er den viktigste grunnen til at de nå beveger seg faretruende nær et diktatur.

De superrikes privilegier er ikke bare en fare for klimaet, men også for demokratiet. De forsterker sosial uro og er pådrivere av autoritære krefter. Det forstår man lettere når vi nå ser hvem som virkelig styrer i Russland og USA. Det er oligarkene, altså de superrike og mektige.

Det vi trenger er et nytt økonomisk paradigme. Ett der verdiskapning handler om å bidra, ikke om å eie. Ett der arbeid, kreativitet og omsorg verdsettes, også økonomisk. Ett der økonomisk gevinst er knyttet til samfunnsnytte, ikke spekulasjon.

Et skritt på veien kan være en mer progressiv beskatning av formue, arv og kapitalinntekter. Et annet kan være innføring av grunninntekt (borgerlønn), som sikrer alle et verdig livsgrunnlag, reduserer fattigdom og styrker helsen og livskvaliteten.

Når en liten gruppe mennesker har ressurser som kunne utryddet all fattigdom og finansiert grønn omstilling, men i stedet investerer i eget forbruk, da står vi midt i en moralsk krise.

Selvfølgelig finnes det unntak blant de superrike, men det er ikke mange av dem.

Den ekstreme rikdommen som nå er akkumulert hos noen få, er ikke et tegn på suksess. Det er et tegn på systemfeil, noe som går alvorlig ut over mennesker og planeten vi bor på.

Dette må vi ta tak i og det er noe vi alle bør tenke over når vi snart skal stemme til høsten.

Denne artikkelen ble publisert i ABCnyheter 3.08.2025.

Håp i en autoritær tid

Håp i en autoritær tid

av | jul 22, 2025 | Medier, Samfunn

Det er ikke til å tro at USA, landet som før har vært et symbol på frihet, nå skremmende fort beveger seg i en autoritær retning.

Det blir ikke mindre skremmende av at det som nå skjer i USA smitter over til andre land, men heldigvis våkner nå motkrefter til live.

I USA er det nå sterke krefter som jobber for å motvirke de autoritære kreftene som utspiller seg. Vanlige folk og selv republikanere protesterer, politikere samler store folkemasser, professorer ytrer seg, Universiteter gir motstand, musikere og skuespillere står frem osv..

Dette er kjempegode nyheter. Det viktige er at det mobiliseres, og når folk står frem inspirerer det også andre til å være modige. Dette er ikke en tid for å gå stille i dørene. Jeg har selv nylig utgitt en gratis liten bok og en på engelsk om hvordan man kan stoppe slike krefter.

Men hvorfor har det egentlig gått så galt med USA? Veldig kort fortalt er det grådigheten, kynismen og egoismen som har fått herje mer og mer de siste tiårene. Det er selvfølgelig flere momenter, men etter min mening er dette den desidert viktigste grunnen.

Dette har medført et land i forfall, med mye bekymring, fattigdom og håpløshet blant store deler av befolkningen. Da er folket et lettere bytte for autoritære krefter. Eller for å sitere Hannah Arendt, «Når empati dør ut er det et av de tidligste og mest avslørende tegnene på en kultur som er i ferd med å bli barbarisk.»

Vi kan også finne historiske paralleller. Tyskland etter første verdenskrig merket spesielt godt til den store depresjonen, noe som medførte økt arbeidsledighet, sult og lidelse for et folk som allerede slett mye fra før som den tapende part etter krigen. Dette var en viktig grunn til at nazipartiet, med Hitler i spissen, kom til makten i 1930.

Da er det store spørsmålet hvordan vi kan forhindre slik i fremtiden? Svaret er på en måte åpenlyst. Det handler om å gjøre det motsatte av det USA har gjort de siste tiårene. I stedet for grådighet, kynisme og egoisme er det å være raus, kjærlig og empatisk oppskriften på et godt samfunn for alle.

Og det er dette som er poenget, det må gjelde for alle. Vi kan ikke lenger ha det slik at noen er styrtrike, mens andre knapt eier nålen i veggen. Det sies at man kan måle hvor langt et samfunn har kommet med hvor godt man tar vare på de svakeste.

Det er et tankekors at mye rikdom har blitt skapt på bekostning av mennesker og natur. Noen har blitt rike på olje, gass og laks, andre har blitt rike på å spekulere i penger eller strøm, mens atter andre har blitt rike på våpen og krig. Dette viser at vi trenger å omdefinere hva som er viktig her i livet. Og vi trenger å gå vekk fra en kortsiktig mentalitet til en langsiktig tenkemåte som tar vare på mennesker og natur. Vi trenger en verdirevolusjon.

Det kanskje viktigste av alt er å forstå at vi er mye mer forbundet og avhengige av naturen og andre mennesker enn vi tror.

Fysikeren Albert Einstein hevdet at mennesket opplever seg selv som separert fra resten, og han kalte det «en slags optisk illusjon av bevisstheten.» Videre sa han at «Denne illusjonen er som et fengsel for oss, som begrenser oss til våre personlige ønsker og hengivenhet for noen få nærmeste. Vår oppgave må være å frigjøre oss fra dette fengselet ved å utvide vår sirkel av medfølelse til å omfatte alle levende skapninger og hele naturen i dens skjønnhet.»

Dette har vi ikke vært flinke nok til. Før i tiden tok man ikke hensyn til naturen i særlig grad, noe vi nå ser konsekvensene av i form av klimaendringer. Det samme gjelder for mennesker. Vi tok ikke særlig hensyn der heller. Resultatet ser vi bl.a. nå i USA.

Hvor skal vi så finne håp i en sjelløs verden som ser ut for å ha gått av hengslene? Kunsten er å ta litt pause fra alle nyhetene om verdens elendighet. Media har en tendens til å fokusere på de dårlige nyhetene og ikke minst det sensasjonelle.

Men folk flest er gode og det skjer en hel masse positivt som går under radaren. Det finnes også en mengde gode ideer som kunne fått forgang i utviklingen. Selv har jeg skrevet om dette for litt siden i en gratis bok som tar for seg 50 løsninger for fremtiden.

Akkurat nå ser det ut for at samfunnsutviklingen går tilbake. Derfor trenger vi også å se litt lenger frem i tid og fra et høyere perspektiv. Som globalt samfunn har vi nå tatt et skritt tilbake, men så plutselig tar vi to skritt frem igjen.

USA vil høyst sannsynlig velge en demokrat om få år (og kanskje en kvinne) som igjen er mer vennlig innstilt til oss i Europa og som kan innføre mer dypgående reformer som kommer den neglisjerte befolkningen der til gode.

Det er snart valg i Norge, men vi vil ikke få et autoritært styre her. Vi er faktisk ledende i verden når det kommer til pressefrihet og demokrati, folk er mer opplyste og vi tar mye bedre vare på innbyggerne våre enn i USA.

Før så vi opp til USA, nå er tiden kommet for at de ser opp til oss.

Verden er nå i en overgangsfase. Den gode nyheten er at vi vokser og lærer av vanskeligheter og kriser. Akkurat nå må vi bare gjennom litt turbulens først.

Vi vet at etter kriser kommer vekst. Vi lærer, noen ganger den harde veien, at vi må ta mye bedre vare på naturen og andre mennesker.

Det gir håp om et rausere og mer empatisk samfunn i tiden som kommer.

Denne artikkelen ble publisert i ABCnyheter 12.07.2025.

Vi må slutte å diskriminere de fattige

Vi må slutte å diskriminere de fattige

av | jul 22, 2025 | Medier, Samfunn

Foto: Emilie Holtet / NTB

 

Mange skammer seg over å være fattig, men det som er skammelig, er at vi som et rikt velferdssamfunn lar fattigdommen i samfunnet fortsette.

Vi har skapt et samfunn hvor penger og profitt har blitt viktigst. Det har vist seg å gå katastrofalt ut over våre medmennesker og planeten vi bor på.

Vår vakre planet har blitt skadelidende. Vi har forurenset og ødelagt så mye at vi nå merker konsekvensene med mer ekstremvær og en varmere planet.

At det også går ut over våre medmennesker ser man tydeligst i USA for tiden. Der har grådigheten og profitten skapt et så kynisk samfunn at landet er i ferd med å bryte sammen.

Forskjellen mellom fattig og rik i USA har blitt grotesk. Det florerer av hjemløse og frustrasjonen og sinne over lønninger som ikke strekker til er voldsom. Dette skaper grobunn for farlige populister som Trump som nå er i ferd med å ta landet i en diktatorisk retning.

Men hvem er de fattige? Viste du at J.K. Rowling var alenemor på sosialhjelp mens hun skrev de første kapitlene av Harry Potter på kafeer i Edinburgh? Eller at Charlie Chaplin vokste opp i dyp fattigdom i London med en psykisk syk mor, var hjemløs flere ganger før han ble verdens mest kjente stumfilmstjerne?

Alle mennesker er like mye verd uansett om de er fattige eller rike. Mahatma Gandhi levde som fattig etter eget valg for å vise solidaritet med Indias fattige og for å leve enkelt i tråd med sin filosofi. Han var den som frigjorde India fra det britiske kolonistyre i 1947.

Vi har en tendens til å stigmatisere de fattige, spesielt de som går på sosialhjelp, som knapt får utbetalt nok til å leve av. Det er en form for diskriminering. Men alle har et potensial, slik som Rowling, Chaplin og Gandhi viste. Det kan ikke være sånn at vår verdi kun skal måles i penger. Da har man som samfunn misforstått meningen med livet. Mange er de som har bidratt enormt til samfunnet uten å få betalt, spesielt gjelder dette kvinner.

«Du blir ikke møtt som menneske på Nav. Du møter maktmisbruk. Det systemet som skulle være der for deg når du er i en sårbar situasjon og løfte deg opp, bryter deg ned,» sier Elisabeth Thoresen, leder for AAP-aksjonen og tidligere Nav-ansatt.

Vi skal ikke sparke mennesker når de allerede ligger nede. Det er en kortsiktig feiltenkning som på lang sikt er mer kostbart for enkeltmennesket og samfunnet. De får bare ekstra bekymringer og økt skam, noe som igjen kan føre til utenforskap. De får også større risiko for både fysiske og psykiske helseproblemer, noe som koster samfunnet dyrt.

Ifølge NAVs egne tall ble det i 2023 utbetalt til sammen 9,7 milliarder kr. i sosialhjelp. Dette er småpenger i den store sammenheng. La oss se på noen tall for å sette det på spissen:

  • Bare en eneste ny fregatt (Norge skal kjøpe fem av dem) vil koste rundt 25 milliarder!
  • Fram til og med 2036 skal Norge bruke ufattelige 1624 milliarder på forsvaret.
  • Oljefondet sitter på verdier som er verdt 2000 ganger mer enn sosialhjelpen.
  • De 10 rikeste nordmennene (de er alle menn) sitter på verdier tilsvarende 731 milliarder og kunne betalt sosialhjelp til alle i Norge i mange tiår fremover!

Da er det skremmende og absurd at de som er fattige og som trenger sosialhjelp blir diskriminert og som mistenkeliggjøres for de minste beløp. Hva slags menneskesyn er dette? Det er tydelig at her er det manglende tillitt og ikke minst utdaterte holdninger og myter.

Vi må kunne finne en mer human og tillitsfull modell som løfter folk opp i stedet for å trykke dem ned? Det burde vært en selvfølge at alle mennesker får dekket sine grunnleggende behov uten noen form for betingelser. Det er faktisk en menneskerett (FNs menneskerettighetserklæring fra 1948, i artikkel 25).

Dette kan løses med en grunninntekt (en ubetinget inntekt til alle, og som dekker basisbehov). Det vil redusere et allerede stort byråkratisk Nav hvor mye krefter brukes til skjemavelde og hvor kontrollkultur er utbredt.

Pengene hver enkelt får vil jo gå tilbake til samfunnet igjen. Det vil også frigjøre potensial og kreativitet hos folk når de slipper å bekymre seg. Dessuten ønsker jo alle å bidra med noe. Det vil bli mindre belastning på helsevesenet og folk vil få et bedre liv. De vil føle seg verdsatt. Dette har jeg skrevet om i den helt nye boken (som er gratis) Grunninntekt – veien til et friere liv.

I de siste tiårene har vi begynt å skjønne at planeten vår er en del av oss selv. Det vi gjør mot den slår tilbake på oss selv. Kanskje er det også slik at det vi gjør mot andre mennesker gjør vi også mot oss selv?

Vi vet hvordan det går med et land hvor man ikke tar vare på sine innbyggere, slik som i USA.

Et godt samfunn får man når man slutter å diskriminere mennesker, enten de har en annen hudfarge, er skeiv eller fattig.

Denne artikkelen ble noe forkortet publisert i Dagsavisen 19.07.2025.

Kristne verdier er ikke de eneste verdiene

Kristne verdier er ikke de eneste verdiene

av | jul 6, 2025 | Medier, Spiritualitet

© Illustrasjonsfoto Gorm Kallestad / NTB

 

Kristendommen har ikke enerett på formingen av samfunnets og enkeltmenneskets verdier.

Ifølge kronikken som stod i Fædrelandsvennen den 18. juni hevder Roy Pedersen at det er de kristne verdiene som nå holder på å visne, og med det et påfølgende forfall av samfunnet.

Jeg ser ganske annerledes på det. Det som visner, gir forresten grunnlag for nytt liv. Kanskje tiden nettopp er moden for noe nytt å tre frem?

Forfatteren unnlater dessuten å nevne alt det ubehagelige som kristendommen har påført mennesker opp gjennom historien. Her er det nok å ta av, det er bare å nevne synd og skam. Vi har også skeive som har fått gjennomgått og kvinner som ikke har fått tale i forsamlinger osv…

Er dette verdier kristendommen syntes er ok? Hva slags verdier påfører vi våre barn når vi hevder at de er født syndige. Det er tull og skaper bare problemer for dem senere i livet.

Det fantes faktisk mennesker i Norge før kristendommen kom også. Hvis vi ser på vikingene så hadde kvinnene der en sterkere posisjon i samfunnet enn det kristendommen kan vise til. Dessuten, var det ikke så at jakten på «hekser» (som ofte var de kloke kvinnene) var noe de kristne også var innblandet i? I tillegg hadde man inkvisisjonen, som ikke akkurat var en koselig gjeng korgutter.

Å plassere verdienes opphav i én enkelt religion risikerer å ekskludere store deler av samfunnet som ikke identifiserer seg med kristendommen.

Hva med de som ikke er religiøse, hva med ateister, humanister og mennesker fra andre religioner? Jeg kjenner mange som ikke bekjenner seg til noen religion og de har verdier som er basert på høy etikk og som er kjærlige og varme personer.

Allikevel kan jeg kjenne meg igjen i det Roy skriver og være til dels enig. Samfunnet av i dag har blitt sjelløst, noe jeg selv har tatt opp i kronikken Vi har blitt et sjelløst samfunn.

At det har blitt slik må faktisk religioner og kristendommen delvis ta på sin kappe. Det har vært mange myter, dogmer og regler der som tilhører en annen tid og som mennesker av i dag ikke lenger vil se på som akseptable eller som troverdig, som troen på at det finnes en djevel og et helvete. Det er vi mennesker selv som roter det til, noe vi ser tragiske eksempler på i Midtøsten i disse dager.

Vitenskapen har avkreftet mange myter og overtro, som at jorden ble til for noen få tusen år siden. Mennesket har blitt mer opplyst og det er en viktig grunn til at kristendommen har mistet sin innflytelse.

Men at det er noe mer er jeg selv overbevist om, noe alle de som har opplevd en nær-døden opplevelse kan bekrefte, men man trenger ikke å bekjenne seg til en religion av den grunn.

Kristendommen har heller ikke monopol på viktige etiske ord. Jeg er ganske sikker på at tilgivelse var noe som eksisterte før kristendommen kom inn i bildet. Det må kunne gå an å diskutere etikk uten en teologisk ramme, og som inkluderer alle uavhengig av bakgrunn.

Kristne verdier på sitt beste har spilt en viktig rolle i Norges historie. Men i dag har vi et behov for en bredere forankring hvor de samme idealene som barmhjertighet, nestekjærlighet og tilgivelse uttrykkes av alle, på tvers av tros- og livssyn.

Vi kan ikke ha det slik at en bestemt religion skal bestemme og definere våre verdier, det kan fort bli litt diktatorisk, slik det har blitt i Iran hvor det islamske prestestyret har makten.

Sekularisering betyr at alle, uansett tro, kan møtes på likere grunnlag. Det er mye bedre med en blomstereng full av unike blomster enn av en eng som bare består av en type. Variasjon og mangfold er viktig og et gode.

Jeg er helt overbevist om at vi lever videre etterpå og at vi får nye liv, men jeg følger ingen religion eller retning. Jeg regner meg heller som spirituell. Samtidig har jeg sans for vitenskapen som stadig gjør nye oppdagelser og som fornyer seg hvis gamle teorier ikke holder mål. Her nærmer også vitenskapen seg det åndelige med sin kvantefysikk og kvantemekanikk. Kanskje dette er det nye som trer frem?

Verdier er det som former samfunnet vårt. Verdiene våre er også det som former politikken. Derfor er de så viktige. Ja, så viktig er de at jeg nettopp har utgitt to gratis bøker under navnet Verdirevolusjonen (for voksne og ungdom), som tar for seg dette store temaet.

Men igjen er det viktig å gjenta at verdier ikke er noe som en enkelt religion har monopol på. Verdiene har vi mennesker innebygd i oss selv. Vi har også alle en intuisjon som hjelper oss å navigere i livet. Vi får også ny innsikt og forståelse via dette livet (og i andre liv slik jeg ser det), noe som ofte endrer våre verdier og får oss til å vokse som menneske og sjel.

Sakte, men sikkert endres også menneskeheten til det bedre, selv om man noen ganger tar et skritt tilbake slik jeg føler vi har gjort nå.

Vi får håpe at vi lærer av våre feil og får oppgradert våre verdier slik at vi snart tar to skritt frem igjen.

Denne artikkelen ble trykket i Fædrelandsvennen den 24.06.2025.