Religiøs intoleranse skaper terrorister

Religiøs intoleranse skaper terrorister

Illustrasjonfoto: NTB

 

Midtøsten er opphavet til noen av de største og mest innflytelsesrike religioner på jorden, som kristendommen, jødedommen og Islam, men her er også konfliktnivået høyest.

Midtøsten er en kruttønne. Det er få steder det finnes så mange terrorister som der, men de oppstår ikke av seg selv, bakenfor ligger religionene og påvirker.

Med andre ord blir vi egentlig ikke terrorisert av terrorister. Det er det skjeve verdensbildet som former terroristen som er den egentlige årsaken. Vi blir terrorisert av det terroristene tror på. Og det er det vi må ta tak i skal vi få bukt med problemet. Vi må pirke borti ømtålige utdaterte religiøse forestillinger, men på en respektfull måte.

Det er derfor viktig å forstå hvilken sterk innflytelse religioner har når det gjelder den pågående krigen i Midtøsten. En ting er at religionene påvirker det politiske systemet gjennom bl.a. lobbyvirksomhet, slik Israel-lobbyen i USA gjør. Men, den viktigste grunnen er religionene i seg selv og det de står for.

De aller fleste religioner består av veldig gamle tekster skrevet i en helt annen tid enn vår. Problemet oppstår når disse tekstene tas bokstavelig.

Her kommer to eksempler fra Bibelen som direkte berører den pågående konflikten mellom Israel og Palestina og som også ble nevnt på Israel-seminaret i Familiekirken på Ganddal nylig.

  1. I 2. Mosebok 19,5 påstås det at jødene er Guds utvalgte folk.
    Dette er en farlig påstand for da kan de som påstår de er utvalgt føle seg hevet over andre og behandle dem som annenrangs mennesker. Og er det ikke det vi er vitne til nå hvor Israel bomber palestinerne sønder og sammen?
  2. I 1. Mosebok 17,8 påstås det at Gud selv har lovet jødene et visst landområde.
    Dette er igjen en farlig påstand. Jeg sier ikke at det er årsaken til at Israel har tatt seg til rette og frarøvet palestinerne landområder de bodde i, jødene fikk jo også mye sympati etter andre verdenskrig og Holocaust, men at det kan ha vært en medvirkende årsak.

Her vil jeg skynde meg å si at jeg absolutt ikke har noe imot jøder, eller noen andre folkeslag. Det er deler av de gamle religiøse tekstene som er problemet, enten det står i Bibelen, Koranen eller andre steder. Mange av disse ble jo nedskrevet lenge etter at de opprinnelig ble sagt, spesielt Bibelen, og da er det stor fare for feil gjengivelse.

Samtidig må man innse at tekstene har blitt påvirket av de menneskene som skrev dem. For hvordan kan man påstå visse ting i Bibelen at Gud står bak, som brutalitet og rasisme totalt blottet for medmenneskelighet? Her burde det ringe noen bjeller. All fornuft tilsier at her er det (menn)esker som står bak, ikke Gud.

Religioner har dessverre mange fallgruver som det fort kan bli terrorister av. Når et folk hever seg over andre kan det medføre undertrykkelse, noe som igjen kan skape sinne og hat blant de undertrykte. Dette gir så grobunn for terrorisme som slår tilbake mot undertrykkerne, som da igjen bruker terror mot de undertrykte.

En ond sirkel som vi nå ser utspille seg med all tydelighet i Midtøsten. Det partene hadde hatt godt av var et langt klokere og tolerant lederskap, på begge sider. Da hadde også folket blitt vennligere mot hverandre og man hadde redusert hatet vi nå ser.

En langsiktig løsning vil være å unngå å indoktrinere barn i utdaterte teologier med sine dogmer og regler. Det går faktisk an å tro på noe åndelig uten å involvere religion.

Vi skaper heller ikke en bedre verden ved å spre frykt, skyld, skam og hat i små lettpåvirkelige barnesinn. Da vil bare historien gjenta seg. De må oppdras i så kjærlige, forståelsesfulle og tålmodige omgivelser som mulig slik at utenforskap, ekstreme holdninger og radikalisering ikke får grobunn. Her har skolen et stort ansvar.

En terrorhandling er bare et symptom på at noe er galt. Det er alltid en grunn til at ting skjer. Du får ikke mennesker til å utføre slike alvorlige grusomme handlinger sånn uten videre. De må påvirkes og dessverre har religioner i mange tilfeller dårlig påvirkning.

Men, religioner har også mange gode sider. Og det er mange som driver med dialogarbeid og som respekterer andres kulturer og religiøse ståsted, som for eksempel Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. Internasjonalt jobber bl.a. The Parliament of the World’s Religions å fremme harmoni blant verdens religiøse og spirituelle samfunn.

Det å bli hørt, sett og forstått motvirker intoleranse og polarisering og fremmer empati og respekt. Dette er kjærlighet i praksis. Det er det vi må jobbe for og det er det som gir håp om fred i fremtiden.


Denne artikkelen ble trykket i Stavanger Aftenblad 5.12.2023.

Religioner trenger oppdatering

Religioner trenger oppdatering

Apper på en smartmobil må oppdateres for at de skal henge med i tiden. Hvorfor kan ikke religioner gjøre det samme?

Som regel må det et press til fra samfunnet for at de skal endre seg. Kvinners og homofiles rettigheter innen kirken er eksempler på det.

Hvis vi ser historisk på det må vi regne med at menneskene på den tiden kristendommen ble formet var mindre opplyste og mer uvitende. Det var vanskelig å motbevise falske fakta når de aller fleste var analfabeter, og aviser, tv og internett ikke fantes. Vi må også regne med at det ikke var færre maktmennesker på den tiden.

Er det ikke da logisk at dette må ha satt sitt preg på samfunnet og ikke minst utformingen av Bibelen, spesielt når vi finner en sint, sjalu og straffende Gud i Det gamle testamentet? Det høres veldig kontrollerende og fryktbasert ut. Det høres også mistenkelig ut som en veldig menneskelig Gud. Det blir ikke bedre av at Gud konsekvent blir nevnt som en mann. Det spørs om ikke det er vi mennesker som på mange måter har skapt Gud i vårt bilde.

Man kan også spørre seg om en god del har blitt utelatt fra Bibelen. Kan reinkarnasjon ha blitt utelatt fordi det ble en trussel mot kirken? Kristendommen spilte jo mye på frykt, skyld og skam. De som trodde på reinkarnasjon trengte jo ikke å bli styrt av dette nettopp fordi man fikk nye sjanser med nye liv.

Det er ikke slik at religioner har monopol på vår åndelighet. Selv regner jeg meg ikke som religiøs, men heller som spirituell og da er man fri til å tenke, erfare, utforske og bestemme selv over sitt eget livssyn og stadig ha muligheten til å forandre og ekspandere det. Den åndelige forståelsen har dermed blitt oppgradert, bare ikke så mye via religioner.

Det er en grunn til at færre og færre går i kirken, den henger dessverre alt for mye etter i samfunnsutviklingen. De aller fleste mennesker i Norge dag har forlatt gammel utdatert overtro takket være vitenskapen. Fornuftige mennesker tror ikke lenger at helvete eksisterer eller at det er skamfullt med sex og nakenhet. Empatiske mennesker har for lengst skjønt at steining og andre umenneskelige straffemetoder ikke hører hjemme i vår tid. Nå er det stort sett bare kristne som tror at vi er født syndige og selv der er det noen som tviler.

Det vi tror på har enorm innvirkning på våre individuelle liv og samfunnet i sin helhet. Derfor er det så viktig at vi gransker og stiller spørsmål rundt det vi tror på og spesielt religioner bør gjøre det fordi de har milliarder av tilhengere og en teologi hvor mye har gått ut på dato.

Professor Hans Rosling og Gapminder Foundation var kjent verden rundt for sine foredrag om at stort sett alle satt på gammel og utdatert informasjon. Han fant ut at selv en sjimpanse ville ha svart bedre. Den ville nemlig hatt 50 % sjanse til å svare riktig på et ja eller nei spørsmål angående nyere globale utviklingstendenser som for eksempel hva forventet levealder er eller hvor mange som har tilgang til elektrisitet nå i forhold til før.

Det var neppe bedre før! En gang trodde man jorden var sentrum av solsystemet og man ble straffet og bannlyst av kirken om man trodde noe annet. Selv om små forandringer og oppdateringer på det religiøse området går treigt, så skjer det i hvert fall noe også der. Det er for eksempel mindre svovelpredikanter nå, og det man trodde var hekser før i tiden var visst ikke det likevel.

Den teknologiske og menneskelige utviklingen de siste par hundre år har vært enorm. De som ikke har fulgt helt med i svingene er hovedsakelig våre religioner. Samtidig skal man ikke undervurdere alt det gode de også gjør og alle de flotte menneskene som følger disse religionene, men de bør være flinkere til å våge å stille spørsmål rundt deres egen religions doktriner. En oppdatering hadde vært svært bra for dem og svært bra for oss andre.

 


Denne artikkelen ble publisert i Nettavisen 11.05.2021.

 

Bør andre bøker stoppes enn bare sjamanens?

Bør andre bøker stoppes enn bare sjamanens?

NB! Durek Verrets bok skal likevel gis ut i Norge, etter at Lille Måne Forlag har kjøpt rettighetene.

Det er problematisk innhold i mange andre bøker, ikke bare boken til prinsessens kjæreste.

Det skal være etiske grunner til at sjamanens bok nå ikke vil utkomme på norsk, men da er det sannelig mange andre bøker man kan stille spørsmål rundt. Bibelen for eksempel.

Den er visstnok verdens mest leste bok. Noe av innholdet i den er direkte diskriminerende og rasistisk. Den er og brutal, slik som serien Game of Thrones som er verdens mest sette. Forresten burde kanskje hele den serien stoppes i samme slengen? De har et fælt språkbruk og viser tortur og bestialitet i bøtter og spann. Allikevel, hvis jeg skulle velge mellom de to så foretrekker jeg Game of Thrones. En del holdninger i Bibelen syntes jeg er verre fordi det får så store konsekvenser.

Det er en kjent sak at det finnes passasjer i Bibelen som stiller homofili i et negativt lys og at kvinner er mindre verdt enn menn. For eksempel står det i Det nye testamentet:
«De gifte kvinner skal underordne seg mennene sine som under Herren selv. For mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode… Liksom kirken underordner seg under Kristus, skal en kvinne underordne seg sin mann i alt.»
Utdraget er fra brevet til efeserne, 5, 22-24.

Vi er etterkommere etter vikinger, hvor kvinner stod sterkt, så slikt biter ikke så mye på oss. På den annen side vet vi nå hvilke undertrykkende konsekvenser dette har medført både her og andre steder opp gjennom tidene og helt frem til i dag.

At Bibelen har tekster som er brutale og nådeløse viser følgende sitat rundt spørsmålet om hva som skal skje med kvinner som har sex før ekteskapet:
«Men dersom beskyldningen er sann, hvis det ikke finnes tegn på at jenten var jomfru, da skal de føre henne ut foran døren til farens hus, og mennene i byen skal steine henne i hjel.»
Utdraget er fra Femte mosebok, 22, 20-21.

Det er forferdelig, trist og skummelt at noen faktisk har tatt dette alvorlig en gang i tiden. Noen slike tilsvarende holdninger finnes fremdeles den dag i dag rundt om i verden, om enn i mindre alvorlig grad heldigvis.

Dette er ikke ment som et angrep på de kristne, bare et kritisk blikk på en gammel bok som hører til i en annen tid og med andre primitive skikker. Jeg er sikker på at det ikke finnes en eneste kristen i Norge i dag som vil være enig i det siste utdraget. Det står også mye bra i Bibelen. Og Jesus snakket om en kjærlighet de fleste selv i dag ikke klarer å etterleve.

Man kunne sikkert funnet en haug av andre bøker man kan stille spørsmål om. Når det gjelder boken til sjamanen Durek Verrett, som jeg ikke har lest, må vi se denne debatten i lys av at det er forskjellige virkelighetsoppfattelser. Så vidt jeg forstår forutsetter sjamanen at det finnes en åndelig verden som vi mennesker kommer fra og skal tilbake til og at vi sannsynligvis har en viss plan med livene våre. Dette kolliderer veldig med et vitenskapelig syn hvor tilfeldigheten rår, naturen er mekanisk og det ikke finnes noe liv etter dette, ei heller noe guddommelig. Men hvem kan med hånden på hjertet være helt sikker på å ha rett?

Det som står skrevet har stor påvirkningskraft. Men hvem skal bestemme hva som er rett? Er det ikke opp til hver enkelt av oss? Trenger vi sensur? Vi er jo i stand til å tenke selv!


Dette innlegget ble trykket i Bergensavisen 10. November 2019. Artikkelen her er oppdatert.

Himmelske samtaler er tilbake!

Himmelske samtaler er tilbake!

En ny og uventet dialogbok av Neale Donald Walsch har nettopp blitt utgitt. Den fortsetter samtalen om høyt utviklede vesener i universet og oppsummerer og utvider all den fantastiske visdommen vi ble gitt i de andre bøkene.

Det er nøyaktig 20 år siden jeg kjøpte boken Himmelske Samtaler i en alternativ butikk i Bergen som het Pyramiden. Jeg var 30 år og hadde allerede lenge vært opptatt av det spirituelle og søkt svar på de store (og små) spørsmål, men da jeg hadde lest denne boken skjønte jeg at her var jeg kommet over noe helt spesielt. Det som stod der ga gjenklang i meg selv. Det rørte meg dypt inn i hjerterøttene.

For de som ikke har peiling på hva dette dreier seg om så går det hele ut på at forfatteren Neale Donald Walsch stiller en mengde spørsmål av eksistensiell art som ble besvart av en først ytre, deretter indre stemme med intet mindre enn det han påstår er Gud. På engelsk ble boken derfor hetende Conversations with God, altså samtaler med Gud. Problemet med å bruke ordet Gud er at det kan tolkes som om boken er religiøs eller kristen, hvilket det ikke er. Det kan være grunnen til at boken på norsk fikk tittelen Himmelske Samtaler for å unngå koblingen siden Norge ikke er et spesielt religiøst land. På den annen side, i og med at ordet Gud brukes bevisst, var kanskje tanken at det ville tiltrekke seg mange åpne religiøse og søkende mennesker, og kanskje få dem inn på et nytt spor og nye oppdaterte tanker rundt det åndelige. Det er ingen tvil om at det er nettopp det som har skjedd når man se på alle de utallige tilbakemeldingene fra mennesker over hele verden som har fått livene sine forandret til det positive. Hva Gud egentlig er blir nærmere forklart i boken.

Jeg syntes boken er fantastisk, fordi den ga et helt annet bilde av vedtatte sannheter om livet og det åndelige. Det gamle gudsbegrepet og sannhetene de forfekter var og er så til de grader utdatert at det fremdeles skaper enorme problemer, ikke bare i utallige menneskers personlige liv, men også globalt fordi det hele hører sammen. Boken tar takk i nettopp dette. På en usedvanlig vennlig, humoristisk og kjærlighetsfull måte blir skam, frykt, skyld og andre utdaterte og misforståtte sannheter feid vekk og erstattet av en forståelse som vibrerte av kjærlighet og dyp innsikt.

Jeg ble født inn i en ikke religiøs familie og unngikk dermed å slepe rundt på mye balast av gammel dogmatisk åndelighet annet enn det man får fra samfunnet og omgivelsene ellers. Allikevel gav bøkenes innhold så sterkt inntrykk på meg. Jeg tolker det dit hen at jeg har vært borti slik misforstått og trangsynt åndelighet i tidligere liv, men at jeg nå var ferdig med den slags.

Boken er genialt og lettfattelig lagt opp hvor den besvarer forfatterens spørsmål samtidig som svarene hele tiden utdypes og leder til stadig nye spørsmål og nye tema. Noen spørsmål og svar er mer eller mindre selvsagte siden forfatteren stiller spørsmål på vegne av menneskeheten, mens andre gir usedvanlig dyp innsikt. Vi blir forklart at vi alle har all innsikt i oss, men at det egentlig handler om å gjenerindre det, siden vi som sjeler i menneskekropp har glemt hvem vi egentlig er. Vi er alle en del av det guddommelige, vi er individuelle aspekter av Gud, manifestert som mennesker.

Jeg fant ut etterhvert at det var en trilogi og fikk bestilt de to andre bøkene fra USA, siden de ikke var kommet ut på norsk ennå. Jeg kan ennå huske følelsen av at det var stor visdom jeg bar på da jeg hadde hentet bøkene på posten en fredag. Jeg isolerte meg totalt den helgen og fortapte meg i bøkene. De gav svar på det de fleste stiller i løpet av livet. Svarene er så innsiktsfulle at man skjønner at forfatteren, som personlighet, ikke kan ha kommet på dem av seg selv.

Kort fortalt tar trilogien Himmelske Samtaler for seg følgende temaer:
Bok 1 – Personlige temaer. Fokus på utfordringer og muligheter.
Bok 2 – Globale temaer. Fokus på sosiale, seksuelle, politiske, økonomiske og åndelige omveltninger.
Bok 3 – Universelle temaer. Fokus på dype sannheter samt sjelens utfordringer og muligheter.

Siden den gang har det utkommet flere dialogbøker og andre bøker av Walsch. De er solgt i nærmere 10 millioner eksemplarer på verdensbasis hvorav flere er oversatt til norsk. Det er for øvrig tilgjengelig norsk info om Walsch og bøkene på webstedet walsch.no som undertegnede laget for noen år siden. Walsch har vært i Norge flere ganger.

For ti år siden antok forfatteren at det ikke ville komme flere dialogbøker, men det skjedde. I år kom det ut en ny bok på engelsk. På coveret står det da også at det er en ny og uventet dialog. Denne boken er en slags utvidelse av trilogien og har da blitt til bok 4. For meg er det som en gjenforening av en god venn man ikke har sett på lenge. Det ble et svært hyggelig gjensyn!

Den siste delen av bok 3, som utkom på norsk i år 2000, handler hovedsakelig om høyt utviklede vesener i universet og hvordan de lever sett i forhold til oss. Den nye boken er en form for videreføring av dette temaet samtidig som mye av innsikten i de andre bøkene også berøres og repeteres.

Boken har som undertittel Awaken the Species og det er oppvåkning av mennesket som er i fokus. Menneskeheten blir nå skremt våken av hendelser på jorden som nærmest kan betegnes som marerittaktig. Vi blir fortalt at en liten prosentandel av mennesket oppfører seg som barn som leker med fyrstikker. En farlig situasjon, men nettopp derfor er det en utmerket tid for fremskritt og utvikling fordi vi begynner å merke heten og har tid til å fjerne fyrstikkene.

Boken snakker om de menneskene som har selv-valgt seg som dem som vil assistere oppvåkningen av menneskeheten. Først og fremst som et godt eksempel andre kan følge. Det gjør en ved å demonstrere og være hvem vi virkelig er, nemlig aspekter av det guddommelige som egentlig vil si vesener av kjærlighet. Dernest ved å hjelpe andre til å våkne, få slutt på andres lidelser, hele planeten og påvirke fremtiden i en positiv retning.

Vi kan ikke endre ting uten å vite hva vi skal endre. Derfor tar boken for seg noe av dette som ikke fungerer på jorden, som vårt politiske system med uoverensstemmelser, forvirring og kaos. Vårt økonomiske system som medfører fattigdom og massiv økonomisk ulikhet. Vårt helsesystem som ikke har greid å eliminere ulikhet når det gjelder tilgang til moderne medisiner og helsetjenester. Våre samfunnssystemer som skaper urettferdighet og disharmoni. Våre åndelige systemer og religioner, som nå man følger deres lover skapes det sjokkerende intoleranse, hat, sinne og straff. Dessuten medfører det, i alt for mange tilfeller, at vi fjerner oss fra det gudommelige heller enn å bringe oss nærmere.

Vi blir fortalt at vi er veldig unge skapninger i kosmisk sammenheng, men at vårt potensial er å bli en av de mest suksessfylte og gledesfylte utrykkene for liv i kosmos. For å komme dit trengs det massivt skifte i individuell- og gruppebevissthet, et kvantesprang i menneskets perspektiv og oppfatning. I vår streben etter dette er vi ikke alene. Vi får hjelp, ikke bare av høyere aspekter av oss selv eller det guddommelige, men også av dem som vet alt om livet på jorden, men som ikke er herfra.

Vi blir fortalt at det kryr av slike sansende og følende skapninger i universet. De er overalt. Dessuten er universet større enn vi tror og disse skapningene er ikke nødvendigvis fysiske, men eksisterer også i andre dimensjoner eller parallelle univers/ multivers som noen kaller det. Noen er kjærlige og andre ikke, akkurat som det finnes kjærlige og vennlige mennesker og de som ikke er det. Det skilles derfor mellom de sivilisasjonene som er høyt avanserte og de som er høyt utviklet. Det at de er høyt teknologisk avanserte betyr ikke nødvendigvis at de er høyt utviklet etisk, moralsk, bevisst og åndelig. Vi kan merke forskjellen på hvem som vil hjelpe ved å føle vibrasjonene deres.

Et eksempel på hvorfor andre skapninger kan vite om oss forklares på følgende måte; Energien som stråler ut fra kjernen i vårt vesen rekker dypt inn i det fysiske kosmos, faktisk inn i det uendelige. Disse vibrasjonene vi utstråler kan bli følt. Akkurat som våre forskere i dag kan motta galaktiske signaler fra kosmos, har medlemmer av avanserte sivilisasjoner selv blitt slike mottaksstasjoner. Når vi utstråler fred for eksempel resonerer det med hvordan de erfarer seg selv. De vil da signalisere sterkere tilbake til oss at vi ikke er alene og at vi støttes av dem. Høyt utviklede vesener i andre dimensjoner kan gi mer direkte hjelp fordi de har overvunnet tid og rom.

Så på hvilken måte hjelper de oss uten å bryte inn i vår sjels frie vilje? Det kan være ved å sveve over oss, bokstavelig talt eller metaforisk, for å se til at vi ikke skader oss selv for mye. Eller for den slags skyld passe på at ikke andre sivilisasjoner, som ikke er høyt utviklet, skader oss. Ved å faktisk besøke oss og jobbe med oss på fysiske måter her på jorden. Ved å plante ideer i sinnene våres fra avstand…

Faktisk har høyt utviklede skapninger jobbet effektivt og raskt sett ut fra kosmiske termer. Dette betyr at menneskeheten hurtig har nådd dette krysningspunktet vi nå står foran. Vi har ankommet hit på en perfekt måte og til perfekt tidspunkt i følge boken.

Mennesket har lenge lett etter intelligent liv i universet. Vittige tunger har forresten foreslått at man først må finne intelligent liv på jorden…! For meg har det helt siden barndommen vært naturlig at det finnes liv andre steder. Jeg har selv hatt kontakt med dem. Jeg var hos et medium for mange år siden og ble fortalt at vedkommende som kom gjennom var fra en annen sivilisasjon et annet sted i universet. Jeg ble fortalt om tidligere liv og om saker i mitt nåværende liv som denne energien umulig kunne vist om. Jeg fikk en bedre forståelse av meg selv. Det bare bekrefter påstanden i boken om at det kryr av liv i kosmos og at mange er her for å hjelpe oss.

Hva kan vi lære av disse høyt utviklede skapningene? Hva er grunnen til at de er blitt høyt utviklet? Boken kan fortelle oss at de har eliminert alle former for vold i deres samfunn, det innbefatter både fysisk, verbalt og tankemessig. Dette igjen skyldes at de har eliminert all lidelse og sinne fra deres virkelighet, som igjen skyldes deres forståelse av at livet er evig, alle er ett og at de aldri egentlig kan miste noe som helst av verdi. Vi blir gitt et kosmisk ordtak som sier følgende;
Evig Liv fører til Evig Fred.

Selv om veldig mange mennesker har tro på at vi lever evig er det fremdeles en tro, et konsept, en teori, en doktrine, noe som «kanskje er tilfelle», men som man ikke er helt sikker på. Det er ikke integrert som en følt realitet, derfor får det heller ikke vidtrekkende praktiske konsekvenser på jorden. Nettopp fordi høyt utviklede vesener eksisterer i andre dimensjoner vet de at livet er evig. Derfor er visdommen om at vi har en kropp midlertidig, men egentlig er sjeler som aldri kan dø, den viktigste enkeltinformasjonen vi noen gang kan gi til oss selv og andre blir vi fortalt. Det viktigste formålet til høyt utviklede vesener for øvrig er å uttrykke og erfare sin guddommelighet.

Hva kan vi så gjøre rent praktisk for å bli en høyt utviklet sivilisasjon? Ved å gå bort fra vår dype tro på separasjon som gjennomsyrer og forsurer det menneskelige samfunn på utallige dysfunksjonelle måter og ved å innføre en tilsvarende dyp enhetsforståelse mellom alt og alle. Fundamentet for høyt utviklede sivilisasjoner er at livet er evig og at alt og alle er ett. Dette medfører et høyt utviklet samfunn hvor alle er gode, vennlige, omtenksomme, medfølende, uselviske, givende, aksepterende og ubetinget kjærlige i ethvert øyeblikk av enhver omstendighet eller situasjon.

Her er en liste vi blir gitt i boken over noen av forskjellene mellom de høyt utviklede veseners syn på livet og menneskenes syn:

    • En oppvåknet art ser Enhet i alt liv og lever integrert i det. Mennesker i en uoppvåknet tilstand benekter det ofte eller ignorerer det.
    • En oppvåknet art forteller sannheten, alltid. Mennesker i en uoppvåknet tilstand lyver alt for ofte, både til dem selv og andre.
    • En oppvåknet art sier en ting og gjør det de sier. Mennesker i en uoppvåknet tilstand sier ofte en ting, men gjør noe annet.
    • En oppvåknet art som har sett og anerkjent hva som er, vil alltid gjøre det som fungerer. Mennesker i en uoppvåknet tilstand gjør ofte det motsatte.
    • En oppvåknet art omfavner ikke et prinsipp i deres sivilisasjon som tilsvarer konseptet mennesket refererer til som «rettferdighet» og «straff».
    • En oppvåknet art omfavner ikke et prinsipp i deres sivilisasjon som tilsvarer konseptet mennesket refererer til som «utilstrekkelig».
    • En oppvåknet art omfavner ikke et prinsipp i deres sivilisasjon som tilsvarer konseptet mennesket refererer til som «eierskap».
    • En oppvåknet art deler alt med alle hele tiden. Mennesker i en uoppvåknet tilstand gjør det ikke ofte, men deler kun med andre under begrensede omstendigheter.
    • En oppvåknet art skaper balanse mellom teknologi og kosmologi; mellom maskiner og natur. Mennesker i en uoppvåknet tilstand gjør det sjelden.
    • En oppvåknet art ville aldri under noen omstendigheter avslutte det nåværende fysiske uttrykket av en annen sansende skapning uten å ha blitt spurt direkte av denne skapningen om å gjøre det. Mennesker i en uoppvåknet tilstand dreper ofte andre mennesker uten at dette mennesket ber dem om det.
    • En oppvåknet art ville aldri gjøre noe som potensielt kunne skade eller ødelegge det fysiske miljøet som opprettholder og støtter medlemmene av arten mens de er fysiske. Mennesker i en uoppvåknet tilstand gjør ofte det.
    • En oppvåknet art forgifter aldri seg selv. Mennesker i en uoppvåknet tilstand gjør ofte det.
    • En oppvåknet art konkurrerer aldri. Mennesker i en uoppvåknet tilstand er ofte i konkurranse med hverandre.
    •  En oppvåknet art er klar på at det ikke trenger noenting. Mennesker i en uoppvåknet tilstand skaper ofte en behov-basert erfaring.
    • En oppvåknet art erfarer og uttrykker ubetinget kjærlighet for alle. Mennesker i en uoppvåknet tilstand kan ofte ikke en gang forestille seg en guddom som gjør det, og enda sjeldnere gjør de det selv.
    • En oppvåknet art har tatt i bruk kraften i det metafysiske. Mennesker i en uoppvåknet tilstand ignorerer det i stor grad.

Boken går mye mer i dybden på de fleste av disse nevnte punktene ovenfor. Alle disse punktene er demonstrert av mennesker allerede, bare i svært liten grad. Det trekkes frem eksempler som i punkt 8 hvor en oppvåknet art deler alt med alle hele tiden. Her demonstreres det i stor skala av hele menneskeheten i for eksempel familiesammenheng. Forskjellen er at høyt utviklede vesener ser alle og elsker alle som sin familie.

Mennesket er en ung art, men vi er under rask utvikling og forfatteren Walsch ser fantastiske og vidunderlige dager foran oss, både individuelt og kollektivt, hvorpå gudsstemmen bekrefter det med å si at dette nettopp er den store muligheten som venter oss potensielt, rett over horisonten. Det er heller ikke noe vi trenger å vente på til alle på jorden har nådd dette nivået. Det det hele handler om er rett og slett utvidede oppfatninger om kjærlighet og hvordan elske andre og seg selv i det virkelige liv. Mange mennesker gjør dette allerede, men vi kan med fordel gjøre mer av det og få flere med oss.

Jeg syntes selv dette er en fantastisk bok som hadde fortjent mange lesere. Jeg har bare berørt noe av det som kommer frem i boken. Den inneholder for eksempel et kort kurs i «metafysikk – om den ultimate virkelighet». I slutten av den er det i tillegg tatt med 50 spørsmål som tar for seg de viktigste poengene i alle dialogbøkene. De blir besvart og er på en måte en oppsummering av visdommen i dem. En kraftfull påminnelse.

Det fremkommer i boken at vi allerede er våken, jeg siterer;
«Sannheten er at du er våken, du vet bare ikke at du er det. Så på den måten er du ikke våken. Du er ikke våken om det faktum at du er våken. Så det føles som om du ikke er våken.»

I disse kaotiske og populistiske tider representere denne boken et fyrtårn som viser vei for menneskeheten. Og den vekker oss til det faktum at vi allerede er våken for vi kan ikke sove eller gå i søvne hvis vi skal skape en fantastisk fremtid for alle.

Jeg avslutter denne artikkelen med en kort setning fra boken som oppsummerer essensen i hvordan vi kan oppnå denne fantastiske fremtiden:
«Eliminer vold og husk å elske ved å slippe alle tanker om separasjon.»

Boken foreligger nå på norsk under tittelen Himmelske Samtaler bok 4 og er utgitt av Cappelen Damm.

 


Denne artikkelen har blitt trykket i det norske magasinet Harmoni og det danske magasinet Nyt Aspekt.

Åndelighet er ikke religion

Åndelighet er ikke religion

Det er ikke rart at religionen i moderne velfungerende samfunn som i Norden mister grepet. Folk har begynt å tenke selv.

Det er påsketid og da passer det fint med noen refleksjoner rundt religion og åndelighet. Vi kan jo begynne med en oppklaring rundt disse begrepene. For å slå det fast med en gang – det å være åndelig betyr ikke det samme som at man er religiøs. Det er en vesentlig og viktig forskjell. Egentlig er det ganske enkelt.

Å være religiøs er å bekjenne seg til en religion. Å være åndelig, eller spirituell som noen kaller det, er ikke å bekjenne seg til en religion, men likevel ha en overbevisning om noe guddommelig.

Jeg selv tilhører denne betegnelsen. Jeg regner meg som åndelig, men vil ha meg frabedt å bli kalt religiøs. En religion, som ordet religiøs springer ut fra, har dogmer og regler som forteller tilhengerne hvordan de skal leve og oppføre seg.

Dette er gjerne nedskrevet i en bok (som regel en gammel en). Og det er her jeg, og mange med meg, melder pass. Hvorfor følge en religion som går på tvers av egen intuisjon og overbevisning? Er ikke det å la andre ta over mye av styringen av livet sitt? Jeg forstår derfor utmerket godt at man heller velger å bli ateist enn å følge andres tro. Eller som jeg, å ta avstand fra religion, men likevel være åndelig og dermed fri til å tenke og bestemme selv over mitt livssyn.

Folk har begynt å tenke selv i mye større grad enn før

Det er ikke noe rart at religionen (her representert ved kristendommen) i moderne velfungerende samfunn som i Norden mister grepet.

Folk har begynt å tenke selv i mye større grad enn før. Man har høyere velstand og mer tid, informasjonsflommen er stor og vitenskapen har bevist at visse religiøse påstander ikke henger på greip, bare for å nevne noen årsaker. Dette gjør at man blir mer opplyst om saker man før ikke hadde forutsetning for å vite i like stor grad.

Det er også en kjensgjerning at mange religioner har brukt (og bruker) frykt som middel for å holde på sine tilhengere. I vår del av verden var dette spesielt utbredt før i tiden, hvor helvete i kristendommen ble flittig brukt som trussel og maktmiddel.

Ja, såpass ille var det at det ble hevdet at hvis man ikke fulgte deres bestemte religiøse tro ville man havne i helvete. Dvs. ikke hvis man var svært rik da, for da kunne man kjøpe seg avlat, som betyr at man unngikk skjærsilden og slik kom rett til himmelen.

I dag er sånt absurd (eller burde være det), for hva slags Gud ville finne på slikt? Bare det at man så på kvinner som annenrangs borgere som ikke engang kunne bli prester sier jo sitt.

Og så har man undertrykking av homofile. For ikke å snakke om det å påstå at mennesket er født syndig. Det er en ganske horribel påstand som nok har medført store psykiske problemer og traumer for utallige mennesker. Heller ikke rart at det blir mye sexskandaler, spesielt i den katolske kirken, når en helt naturlig drift blir undertrykt. Seksualitet er selvsagt langt ifra syndig, det er naturlig, deilig, vakkert og hellig.

Listen over slike fryktmidler og undertrykking er egentlig ganske lang. Derfor er det sannelig ikke rart at folk rømmer. Kristendommen sier at Gud skapte mennesket i sitt eget bilde, men sannheten er vel heller det at mennesket har skapt Gud i sitt eget bilde. Og det bildet har ikke blitt pent.

Men, det er påsketider og vi kan godt være romslige i en sånn tid. Vi har tross alt fått en del ekstra fridager på kjøpet som mange koser seg med i disse dager. Spøk til side, det er stor forskjell på religioner og vi skal ikke glemme at mye godt er gjort og gjøres av dem også. Spesielt av enkeltpersoner innen ulike religioner.

Mens religion er mer maskulint orientert er åndeligheten mer feminint orientert

Den kjente åndelige amerikaneren Neale Donald Walsch, som for øvrig besøker Bergen til høsten, sier følgende om frykt og kjærlighet: «Frykt er den energien som innsnevrer, avslutter, trekker tilbake, forlater, gjemmer seg, beholder, skader.

Kjærlighet er den energien som utvider, åpner opp, sender ut, forblir, avslører, gir, helbreder.»

Så hva betyr det å være åndelig egentlig?
Å være åndelig eller spirituell betyr at man ser på universet, verden, mennesket og alt levende som guddommelig og hellig og at det finnes et liv etter dette som er for ALLE. Mens religion er mer maskulint orientert er åndeligheten mer feminint orientert hvor livet sees på som sykluser, også når det gjelder mennesket.

Det er ingen dogmer og regler som forteller deg hvordan du skal være eller oppføre deg. Det er din egen moralske samvittighet og intuisjon (magefølelse) som skal ta seg av den biten.

I motsetning til vitenskapen som tror at alt har oppstått ved en tilfeldighet, mener vi at det er en dypere mening og intelligens bak alt. Naturen og universet er for vakkert og storslått, livet er for genialt og fantastisk og ikke minst mennesket og alt annet levende er et for stort under til at dette kan være en tilfeldighet. Det blir også hinsides vår fatteevne at man da kan redusere det guddommelige til noe smålig som dessverre religionen altfor ofte gjør.

Vi som da er åndelige må finne ut av ting selv. Mange har da også personlige opplevelser som ikke kan forklares ut fra tradisjonelle vitenskapelige termer eller passer inn i trangsynte religioners verdensbilde.

Mange som er åndelige har kommet inn under det litt utdaterte begrepet alternativt. Nå er jo mye av det som før var alternativt blitt mer mainstream. Likeså brukes begrepet nyreligiøs om oss fra tid til annen. Dette er et uheldig begrep da det hinter til at det er snakk om noe religiøst, hvilket det jo ikke er.

Hvis vi ser oss rundt om på denne planeten er det lett å bli litt oppgitt over all forurensning, kriger, skjev fordeling og annen elendighet som vi skaper. Men akkurat som vi «roter det til» har vi også evnen til å rydde opp.

Her har religionene faktisk et stort ansvar, mye større enn mange egentlig er klar over. Bare tenk på det kristne utsagnet: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere!» Man skulle tro man kan gjøre hva som helst med den. Ikke akkurat særlig miljøvennlig. Derfor oppfordrer jeg de som er religiøse til å prøve å rydde opp i egne rekker. Faktisk må religionene endre seg om de i det hele tatt skal ha noen vesentlig betydning og innflytelse i fremtiden i denne vestlige del av verden. Og så får vi som er åndelige gjøre likedan og prøve å bidra så godt vi kan for å skape en bedre verden.

Påsken er en kristen høytid. Den feires til minne om Jesu Kristi lidelse, død og oppstandelse. Og noe må faktisk dø for at noe nytt skal kunne oppstå. Mitt ønske og håp er at gamle utdaterte dogmer og regler avgår ved døden slik at noe bedre og mer menneskevennlig fremtrer. Slik at vi kan gå lysere tider i møte akkurat slik vi nå faktisk gjør i disse påsketider.


Dette innlegget ble trykket i Bergens Tidende 26. Mars 2013 og kan sees her.