Tar kvelertak på USA

Tar kvelertak på USA

Foto: Spencer Platt / Getty Images / AFP / NTB

Det er dramatisk det som skjer i USA. Kapitalismen har blitt så ekstrem og den økende ulikheten så stor at deler av landet minner om et U-land.

I lang tid har USA vært beundret og med god grunn, men slik er det ikke lenger. Siden landet har så stor påvirkning på resten av verden er det viktig å forstå hvorfor det nå går så galt.

Egentlig er det ikke så komplisert. Det handler om politikk som har fremmet ulikhet. Når du er i et familieselskap og det settes frem en lekker kake forventer du at alle får et stykke. Det ville være uhørt om de rikeste personene i selskapet får de største kakestykkene og kun etterlater smuler til de andre.

Dette er nettopp hva som skjer i USA bortsett fra at det er mye verre, fordi det skjer hver dag. Den Amerikanske drømmen har blitt et mareritt og det er bare smuler igjen til en økende skare av fattige som nå telles i millioner. Grådigheten til de velstående og mektige har medført at samfunnet er i ferd med å falle fra hverandre. USA bruker langt mindre av sitt BNP til investeringer i samfunnet enn det Europa gjør, spesielt hvis man trekker fra de enorme militærutgiftene.

Dette er grunnen til at USA er det eneste industrialiserte landet som ennå ikke har et helsevesen for alle. Markedskreftene har fått så frie tøyler at usunne vaner og hurtigmat har spredd seg urovekkende mye med fedme som resultat. Legemiddelprodusentenes jakt på profitt er så kynisk med svært høye priser på legemidler som resultat. Det amerikanske helsesystemet bruker dermed langt mer på helseutgifter per innbygger enn for eksempel Norge. Det er også langt mer våpen i USA fordi det er færre restriksjoner. Over 200 mennesker ble skutt og drept i USA den helgen da de feiret sin uavhengighet i år.

Å få seg en utdannelse i USA koster flesk. Amerikansk infrastruktur er under forfall. Privatiseringen i USA har gått så langt at det finnes private fengsler og de har over 2 millioner av innbyggere i fengsel, ti ganger så mye som i Norge. Samtidig betaler mange amerikanske selskaper, spesielt de store, minst mulig skatt ved å ha adresse i skatteparadis.

Denne ekstreme hver mann for seg holdningen og hva kan jeg få ut av dette mentaliteten er det som svekker samfunnet og fører til så mange fattige og hjemløse. Jeg vil si det så sterkt at kapitalismen har tatt ballegrep på USA. Man har glemt å ta vare på hverandre og felleskapet.

I de siste årene har vi sett en markert økning av konspirasjoner i USA. Mye av dette skyldes at levestandarden der minker fordi ulikheten og dermed fattigdommen øker. Dette skaper frustrasjon, hat, ustabilitet, manglende tillitt, frykt og jakten på syndebukker. I sin tid skapte liknende forhold Hitler, i vår tid Trump. Derfor er større ulikhet så farlig og bekjempelsen av det så viktig.

USA er definitivt ikke et paradis, heller ikke for de rike. Det er en god del år siden jeg var i USA, men jeg kan fremdeles huske piggtrådgjerdene utenfor rikmannsboligene i Miami. Hvorfor trenger man piggtråd rundt boligen sin? De er redde for den høye kriminaliteten. Den er høy nettopp fordi ulikheten er så stor og det finnes så mange fattige som ikke får ta del i velstandsutviklingen.

Denne kriminaliteten kan reduseres betraktelig om man bare reduserte ulikheten. Dette henger sammen. Mindre fattigdom og ulikhet vil si mindre kriminalitet og helseproblemer. Også psykiske lidelser øker med økt fattigdom. En vei til å løse dette kan være å innføre en garantert grunninntekt.

At det er lite ulikhet i Norge er en myte. Vi har amerikanske tilstander her også. Forskning fra Statistisk sentralbyrå viser at den rikeste ene prosenten her i landet mottar 20 prosent av markedsinntektene, hovedsakelig fra avkastning fra aksjer eller oppsparte midler. Dette er på samme nivå som USA. Heldigvis har vi greid å ta bedre vare på dem som faller utenfor, selv om det er mye mer å gå på. Norge har for eksempel hele 115 000 barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt.

Når man har mye penger er det lettere å få enda mer. For de fattige er det motsatt, det er desto vanskeligere å komme seg ut av fattigdommen. Dette er en farlig utvikling og et demokratisk problem fordi så få mennesker får så stor makt slik det er blitt i dag. Her bør man endre skatte- og avgiftssystemet. Noe er definitivt galt når en finansspekulant kan tjene grovt med penger mens en sykepleier, som gjør sitt beste under pandemien, sliter med å få endene til å møtes.

Verden trenger ikke flere som bare er ute etter profitt. Verden trenger sårt empatiske mennesker som vil det beste for andre og for jordkloden vår.

Det burde vært helt naturlig at man hjelper hverandre slik man gjør i en familie. Kanskje vi burde utvide familiebegrepet? Kanskje problemet bunner i at vi har mistet mye av fellesskapsfølelsen og omtanken for vår neste? Vi har gått fra småsamfunn til storsamfunn hvor mange i dag knapt kjenner sine naboer. Vi trenger derfor ikke bare å integrere innvandrerne, vi trenger tydeligvis å integrere oss selv med hverandre.

Nå står Norge foran et nytt stortingsvalg. Det siste vi trenger er en liknende politikk som det USA har ført de siste tiårene. Vi får håpe at president Biden greier å snu skuten der borte. Det vi trenger i Norge, USA og resten av verden er en politikk og et samfunn som tar vare på hverandre. Og da må ulikheten reduseres mest mulig.


Denne artikkelen ble publisert i Dagbladet 26.07.2021.

 

De hjemløse er mennesker som deg og meg

De hjemløse er mennesker som deg og meg

I dag 7. desember settes et verdensomspennende fokus på de hjemløses situasjon. The World’s Big Sleep Out foregår i over 60 byer verden over.

Som eneste by i Norge arrangerer vi dette i Bergen. Vi har hjemløse her og, faktisk flere hundre viser offisielle tall.

Skuespillere som Will Smith og Helen Mirren er med på å fronte prosjektet. Målet er å samle inn 50 millioner dollar som skal kunne hjelpe ca. 1 million hjemløse.

Og problemet er stort og økende. I Europa er det nå hele 4 millioner hjemløse og mye av årsaken er ikke lenger bare fattigdom, rusproblematikk og mentale problemer. Den økonomiske krisen, som startet i 2009 førte til mer kynisme i form av strengere innvandringspolitikk, midlertidige og utrygge jobbkontrakter samt dyrere boliger og leieforhold. Nå har det også blitt vanlig at selv de som har jobb sliter. Lønnen strekker ikke til og veien fra fattigdom til hjemløshet er kort.

I USA er det offisielle tallet mer enn en halv million hjemløse, men ifølge en artikkel i The Guardian er tallet nærmere 2 millioner. På verdensbasis er det minst 100 millioner som regnes som hjemløse, hvorav mye skyldes kriger, naturkatastrofer og ekstrem fattigdom. Tallet kan være langt høyere avhengig av definisjon.

Her i Bergen satt Raftoprisen nå i høst søkelyset på hjemløse i form av flyktninger fra Syria som nå lever i flyktningeleirer i Libanon. Den libanesisk menneskerettighetsforkjemperen Rouba Mhaissen fikk prisen for sitt arbeid for syriske flyktninger. Det lille landet hadde færre innbyggere enn Norge, men huser nå hele 1.5 millioner flyktninger i tillegg. Noe å tenke på sett i forhold til de få vi tar imot her i landet og hvor rike vi er.

Men tilbake til Norge og Bergen. Den gode nyheten er at det har blitt færre av dem de seneste årene. I 1996 var det registrert 754 hjemløse her i byen, mens det i 2016 var registrert 486. Det er selvfølgelig 486 for mye, men Bergen kommune og frivillige organisasjoner skal ha honnør for å ha redusert antallet som antakelig er enda mindre i dag. Heldigvis er det svært få som sover ute, de fleste får tilbud om et midlertidig sted å sove.

Jeg vil fremme en ide som kan være med på å løse situasjonen for de hjemløse både her og internasjonalt: Tilby de hjemløse permanent bosted uten betingelser, deretter et tilbud om helhetlig hjelp og oppfølging. Denne modellen er blitt kalt Housing First. Tanken er, som navnet tilsier, at boligen kommer først og at det er en menneskerett å ha et sted å bo. Undersøkelser i USA viser at dette fungerer. 85 % blir boende i sine boliger, og rusmiddelmisbruk og kriminalitet reduseres samtidig som livskvaliteten øker. 19 norske kommuner er nå i gang med egne prosjekter hvorav Bergen står for et av dem.

Finland gjorde noe lignende og har klart å redusere hjemløsheten med 40 % i løpet av et tiår. I tillegg til å tilby et permanent sted å bo subsidierer de husleien for vanskeligstilte, noe som virker forebyggende. Å sove på gaten eksisterer nesten ikke lenger i Finland. Det har vist seg billigere å tilby et sted å bo enn å ha de hjemløse sovende ute.

Denne løsningen som Housing First representerer minner også om borgerlønn hvor man gir et fast beløp i måneden, også dette betingelsesløst, til å dekke de grunnleggende behov som mat, klær og et sted å bo. Ifølge Hilde Latour, som nylig gjestet Bergen og holdt foredrag, vil en slik ordning være med på å løse hele 11 av FNs 17 bærekraftsmål.

For eksempel vil mål 1. Utrydde fattigdom og mål 2. Utrydde sult nærmest løses over natten med en slik ordning. Det samme gjelder mål 10. Mindre ulikhet som vil bli sterkt redusert. En slik ordning ville hjulpet de fattige og hjemløse enormt og de ville sluppet å bli stemplet og sett ned på.

May Britt Abinda er initiativtakeren til den frivillige hjelpeorganisasjonen Kveldsvakten, som to ganger i uken stiller med mat og drikke, klær og hygieneartikler til hjemløse og rusavhengige utenfor Straxhuset på Damsgård.

– Det er mange ulike årsaker til at folk havner i en slik situasjon sier Abinda til studentavisen Brostein. Noen har blitt misbrukt, andre har vokst opp i et rusmiljø, og mange selvmedisinerer som følge av skade eller lidelser. Noen opplever samlivsbrudd og mister kontrollen over alkoholforbruket. Mister du jobben og NAV svikter, blir boligen med i dragsuget. Så lite skal til, så er du der.

Jeg tenker våre holdninger rundt hjemløse og fattige bør snus. Forfatteren av Harry Potter bøkene, J.K. Rowling var arbeidsløs og levde utelukkende på sosialhjelp da hun skrev den første boken i serien. Det ligger uante muligheter i mennesket uavhengig av lommebok.

Gi de hjemløse mulighet til å reise seg igjen og få et verdig liv! La oss vekke livsgleden og potensialet deres. De er mennesker akkurat som oss. Forestill deg neste gang du ser en hjemløs at det er en del av din familie. Trekker man slektstrådene langt nok tilbake i tid er jo alle i slekt med hverandre. Hvordan hadde ikke verden sett ut om vi alle hadde sett hverandre som én familie og handlet deretter?

Som menneskehet må vi kunne gjøre det bedre. At vi ikke har råd til å hjelpe hjemløse er bare tull! Som nasjon har vi absurde summer på bok i Oljefondet. Det er snakk om astronomiske 10 000 milliarder kroner og allikevel har vi hjemløse? Dette minner om Onkel Skrue som hadde enormt med penger og knapt ville dele! Kanskje han sparte til pensjonen?

Det er meningsfullt å hjelpe andre. For de som ønsker å gi en gave til de hjemløse via The World’s Big Sleep Out her i Bergen vil 50 % gå til Kveldsvakten og 50 % til en internasjonal organisasjon. Ønsker du å gi direkte til andre er Rouba Mhaissen og hennes organisasjon Sawa et utmerket alternativ.

La oss i disse juletider strekke ut hånden til de hjemløse her i Bergen slik at vi en dag ikke bare kan skryte av en vakker by hvor hjemløshet ikke eksisterer, men også masse flotte mennesker med store hjerter!


Dette innlegget, i redigert form, ble trykket i Bergens Tidende 26. Desember 2019 og kan sees her.