Skjønnhet er undervurdert

Skjønnhet er undervurdert

Mye av det som bygges i dag er ikke pent. Kanskje det sier litt om samfunnet vårt, at det er kaldt, strengt og grått? Er det noe vi trenger mer av så er det vakre omgivelser.

Arkitekturopprøret som nå har fått så mye oppmerksomhet har kommet som en reaksjon på mye av det stygge som bygges i dag. Dette opprøret mener at arkitektur før i tiden hadde kvaliteter og en utforming som estetisk var langt vakrere enn dagens bygninger. Dessuten er bygg viktige bærere av tradisjoner og kulturarv.

Den moderne arkitekturen virker på meg stort sett som kald, grå, deprimerende og lite innbydende med sine rette vinkler, firkantede bygg og glatte fasader uten utsmykninger. Dessuten er jeg redd for at profitten og markedskreftene styrer for mye, men det er kortsiktig tenkning å bygge sjelløse bygninger uten å vektlegge det estetiske på en bedre måte. Da blir grøntarealer og det vakre nedprioritert. Det er en kortsiktig tankegang som får langsiktige negative konsekvenser.

Forskning viser at vakre omgivelser gjør oss lykkeligere. For at vi mennesker skal blomstre trenger vi å ha det vakkert rundt oss. Derfor er det så viktig med vakre bygg, grønne lunger, åpne plasser, blomster og parker i en by.

Jeg skulle for eksempel ønske at vi lagde mer runde bygg og former i arkitekturen. Det er alt for mye firkantede kjedelige bygg spør du meg. En sirkel representerer helhet og syklus. Runde former myker opp. Firkantede bygg føles mer strengt og mindre innbydende. Jeg mener vi trenger mer feminine verdier og jeg håper det kan vises i arkitekturen også i årene fremover.

Å grave opp igjen vannveier er blitt en trend. Vi mennesker trekkes mot vann. Bare her i Bergen hvor jeg bor for tiden er en slik kanal i ferd med å gjenåpnes i slutten av neste år ved Minde når Bybanen til Fyllingsdalen står ferdig. Dessuten planlegges det å gjenåpne kanalen mellom Store- og Lille Lungegårdsvann. Av nye kanaler planlegges det en i den nye bydelen på Dokken.

I Oslo har man allerede noen nye kanaler ved Tjuvholmen, Bjørvika og Sørengkaia. Dessuten jobber Oslo kommune med å gjenåpne hele 30 bekker og elver som i sin tid ble lagt i rør. Dermed forsvant mye av vannveienes unike betydning for Oslos biomangfold, vannhåndtering og folkehelse. Dette har vært undervurdert, men nå har man en større forståelse for verdien dette har.

I Arendal, som før ble kalt Nordens Venedig, planlegges det å gjenskape den opprinnelige kanalen. Man gjenskaper noe som historisk har vært der før, bare at denne gangen vil det være godt gjennomtenkt, vakrere og bedre enn det som var. Arkitektfirmaet Snøhetta står for de nyeste skissene. Kanalen er en fremtidsrettet ide som vil være en berikelse for byens innbyggere og tilreisende. Det vil gi positive følelser, mer livsglede og økt tilstrømming av turister som også betyr mer aktiviteter og inntekter. Byen vil også bli lagt merke til og stå frem som et forbilde for andre.

Skjønnhet er undervurdert. Dette med å ha det vakkert rundt seg er mer betydningsfullt enn vi er klar over. Vi søker jo alle etter det, både i oss selv og andre, i musikk og kunst, i hager og i kjærlighet. Samtidig er det helsebringende og balsam for sjelen. Hvis ikke vi finner dette blir livet tomt.

Vi trenger derfor mer enn noen gang å omgi oss med det som er vakkert. Det gir gode vibber og vi føler oss mer levende og livet i seg selv blir mer meningsfullt. Å skape det vakkert rundt seg er ikke en utgiftspost, men en investering for fremtiden.

Hvorfor greier man ikke å bygge og prioritere vakrere i dag når man greide det før i tiden da vi var langt fattigere? I sin tid vurderte man å rive Bryggen i Bergen. I dag står Bryggen på UNESCOs verdensarvliste og er et av landets mest berømte attraksjoner. Turister som vandrer rundt i byen tar ikke bilder av dagens nye moderne store leilighetsbygg, nei de vandrer rundt i byens intime smau og tar bilder av trehusene og blomstene mange av de er omgitt av. Musikkpaviljongen i Bergen, som er omgitt av mange forskjellige blomster, er byens mest fotograferte motiv.

Det er ikke uten grunn at naturen er som en magnet på oss. Vi lengter mot den, nettopp fordi den er så vakkert, skiftende og mangfoldig. Vi strekkes mot noe som berører. Vi trekkes mot det som er skjønt og vakkert. Det er iboende i oss. Det vakre gir gjenklang i dypet av vår sjel. Vi mennesker har enorm skaperkraft og etterhvert som vi ser det vakre i oss selv og andre vil vi mer og mer reflektere dette ut i verden.

Heldigvis er det opp til hver enkel av oss hva vi vil tro og mene!


Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk.


Den har også blitt publisert i en litt endret utgave i Agderposten 31.07.2021.

 

Paradegaten i Paris blir grønn oase

Paradegaten i Paris blir grønn oase

Den berømte paradegaten i Paris, Champs-Élysées, har fått grønt lys for å omgjøres til en grønn oase de nærmeste årene.

Gaten, som fikk sitt navn fra de greske gudenes Elysion, deres mytiske paradis, er alt annet enn paradisisk i dag. Gaten har blitt byens mest trafikkerte og brukes mest av turister, mens byens egen befolkning stort sett holder seg unna. Det har blitt for mye støy og forurensning. Butikkene er blitt for dyre og eksklusive og området har blitt turistifisert.

Dette er en utvikling som stort sett gjelder over alt. Byene vokser seg større og større og har vel egentlig blitt alt for store med alle sine biler, støy og eksos. Byene har blitt til betong og asfaltørkener hvor naturen er mer eller mindre fraværende. Mennesket har mistet kontakten med naturen. I tillegg til at vi ødelegger naturen når vi skaper byene slik vi gjør det i dag, er det heller ikke bra for mennesket. Dette evige jaget etter stort sett unødvendige materielle ting og tang av dårlig kvalitet skaper også et press på naturen. For de som kjenner til Star Wars er planeten Coruscant et skrekkens eksempel for meg ihvertfall. Hele planeten er en eneste stor by.

I årene som kommer skal mange parkeringsplasser vekk fra området rundt paradegaten i paris og det skal bli færre filer for bilene i gaten. Samtidig skal større områder gjøres mer inkluderende og tilgjengelig for folk i form av bredere fortau og rekreasjons- og parkområder. Det skal også plantes masse trær. Målet er at pariserne skal få tilbake stedet. Området rundt Eiffeltårnet skal også opprustes.

Dette prosjektet er i mine øyne svært viktig fordi det vil sette eksempel for andre steder og byer i verden. Skal jeg være litt spåmann vil jeg si at vi vil få en sterkt økende renessanse for grøntområder og parker i verden, spesielt etter at paradegaten i Paris står ferdig. Man trenger riktignok ikke være spåmann fordi denne prosessen har allerede begynt, men å gjøre kanskje verdens vakreste paradegate enda vakrere er svært symboltungt og vil få fortgang i prosessen andre steder.

Denne omgjøringen av paradegaten i Paris er et ledd i en større forståelse av menneskets forhold til naturen. Å utnytte naturen eller bruke den som søppeldynge får konsekvenser. Det er en gryende bevissthet om at renere luft og vann, samt mer natur og stillhet er bra for oss mennesker, fysisk og psykisk. Vi er også helt avhengig av naturen for å overleve og for å ta vare på den må alt sirkulere.

Det finnes en enda dypere forståelse som amerikaneren Duane Elgin skrev om for noen år siden i en bok som ble oversatt til norsk under tittelen Det levende universet. Den rådende mentalitet i dag blant vitenskapen er at universet består av livløs materie og tomt rom. Dette synet på universet som dødt har ført til uhørt materialisme og globale miljøødeleggelser. Duane hevder universet er levende og kommer med bevis på det fra kosmologi, biologi og fysikk. Han mener dette dramatisk vil forandre vår oppfatning av oss selv, vår plass i kosmos og menneskehetens evolusjonsmessige kurs.

Nå har Duane Elgin kommet ut med en ny bok som faktisk kan lastes ned gratis fra nettet som pdf. Den kalles Choosing Earth og kan lastes ned her:
choosingearth.org/book

Jeg har også laget en plakat inspirert av Duane Elgins bok om det levende universet. Her har jeg satt opp universet som dødt på den ene siden og universet som levende på den andre. Den kan sees på slutten av artikkelen.

Deler av Champs-Élysées som en grønn oase skal stå ferdig til sommer OL i 2024 i Paris. Hele prosjektet skal være ferdig innen 2030. Prosjektet har fått grønt lys og har fått bevilget ca. 2.5 milliarder kroner.

Link til prosjektet på arkitektens hjemmeside:
pca-stream.com

Her er en kort video om planene Paris har for å bli Europas grønneste by:


Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk.

 

Et nytt fellesskap vokser frem

Et nytt fellesskap vokser frem

«Fellesskap er framtidens samfunnsmodell.»
– Falco Tarassaco

I det stille er det bygget opp et spirituell senter her i landet, nærmere bestemt Damanhur Norge.

Men hva i alle dager er Damanhur?
Kort fortalt er Damanhur et stort spirituelt fellesskap i Nord-Italia med rundt 600 innbyggere. Det ble grunnlagt av Falco for 45 år siden.

Stedet er bygget på solidaritet, deling, kjærlighet og respekt for miljøet. Damanhur har mottatt en FN-pris som et bærekraftig øko-samfunn. Jeg hadde den glede å besøke dette fantastiske eksperimentsamfunnet for en del år siden.

De har sin egen grunnlov, kultur, kunst, musikk, myntenhet og skoler. De tar i bruk vitenskap og teknologi og de har utviklet det de kaller selfica, som er en form for healing instrumenter og smykker. Dette er avanserte «instrumenter» som forbinder seg til og samhandler med menneskets energifelt, fordi alt er energi, egentlig. Det fysiske er energi som vibrerer på en bestemt frekvens som også vitenskapen anerkjenner.

De har også et fantastisk underjordisk tempel kalt Menneskehetens Tempel med utrolig flotte malerier og kunstverk. Ja både gulv, vegger og takk har vakre utsmykninger, som i hvert fall jeg, og mange med meg, fikk hakeslepp av! I de åtte hallene i dette underjordiske tempelet foregår det mye aktivitet. De kan bl.a. forbinde seg til andre intelligenser i Universet.

“Der de utfører sitt arbeid på vegne av jorden, i ærbødighet for og kjærlighet til naturen, og til minne om himmelsk opphav, gir damanhurianerne fornyet tro på menneskeheten. Det damanhurianske folk har uttrykt sin kreativitet gjennom fellesskaps-systemer for utdanning, økonomi, sosiopolitikk, miljøforvaltning, landbruk og alle former for kunst og håndverk. Damanhur og Templene er et lyspunkt av muligheter for fremtiden.”
– Alex Grey

Damanhur i Norge
Men tilbake til Norge. Her er man nå godt i gang med å bygge opp Damanhur Norge. Det ligger på et sted kalt Bettum, som ligger midt mellom Drammen og Sandefjord. Jeg svingte spontant innom stedet tidligere i år og var så heldig å treffe de som holdt til der. De viste meg rundt og inviterte til kaffe etterpå.

Fellesskapet på Bettum består i dag av tre fastboende og noen faste gjester. Dette fellesskapet ble startet våren 2016 og er basert på damanhurianske verdier, tilpasset norske forhold. Intensjonen er å leve aktivt skapende, i harmoni med naturen og de subtile kreftene som omgir oss. På Bettum arrangeres åpne dager, temadager og enkelte kurs. Her kan man også få kjøpt bøker og selfica.

Gruppen på Bettum var den første utenfor Italia som videreførte de damanhurianske idealene for å bo og skape sammen i gjensidig respekt og glede. På Bettum finner du en labyrint og en helt ny ritualsirkel. For i Damanhur er ritualer viktig. Der feires de store naturritualene til fem ulike tider av året; solverv, jevndøgn og ritualet til minne om de avdøde.

I tillegg til stedet på Bettum åpner snart Damanhuriansk Senter i Fredrikstad. Dette skal være et supplement til stedet Damanhur Norge har på Bettum. Stedet het før Nordens Lys og skal blant annet drive Damanhurs Mysterieskole.

“Templene i Damanhur er et mesterverk av menneskelig oppfinnelse, inspirasjon og dedikasjon. De er et monument som vitner om en visjons kraft i et samfunn av mennesker som vier seg til søken etter høyere bevissthet og sann spiritualitet.”
– Ervin Laszlo

I låven er det et lyst og nyoppusset kurslokale og et lite utsalg av Damanhurske produkter.

På stedet har de også laget sin egen labyrint.

Et møtested for indre vekst
Damanhur Norge sin intensjon er å utvikle senteret til et møtested for alle som er interessert i esoterisk kunnskap, spirituell selvutvikling, økologisk og bærekraftig livsstil.

Siden 2006 har det vært avholdt en rekke kurs basert på damanhuriansk filosofi, kunnskap og erfaring på ulike steder i Norge. Blant de ulike enkeltstående kursene kan nevnes; Utforskning av tidligere liv, Drømmenes veier, Hvordan bygge et velfungerende fellesskap, Atlantis og intergalaktiske sivilisasjoner, Selv-healing, Kommunikasjon med planteverdenen, Transformasjon av minner, Damanhuriansk tarot, Indre svar, og Lær å ønske.

Damanhur byr på en praktisk livsfilosofi der åndelighet er det som gir mening til og erkjenner betydningen av alle aspekter ved livet.

Damanhur er verken en kult eller en religion, ettersom her ikke tilbys noen åpenbar sannhet som man kan følge. Istedet vil Damanhurs verdslige budskap invitere alle til å søke svarene på livets grunnleggende spørsmål i seg selv, men gjennom utveksling og diskusjon med andre.

Gjennom kollektivt liv ønsker damanhurianerne å forbedre seg selv på en måte som også kommer andre og jorden til gode, mens de gjennom Meditasjonsskolen utforsker de energiene som finnes i universet.

“Det viktige er å være bevisst og feire det faktum at dere skaper og lever innenfor en verdifull alkymisk gave. Gjennom alle årene jeg har levet, har jeg vært vitne til mange forskjellige menneskelige erfaringer, og det som skjer her i Damanhur er enestående, unikt og svært viktig for menneskehetens framtid.”
– Jean Houston

Fremtidens levemåte
Damanhur er pådrivere for kollektive felleskap som man mener er gått tapt opp gjennom tiden og de mener vi må gjenoppdage denne leveformen og at det er fremtidens måte å bo og leve på.

Som sjeler kommer vi alle fra det åndelige riket hvor vi tilhører et stort felleskap. Eller for å si det på en annen måte, vi er alle guddommelige gnister som kommer fra og er den samme kilden. I bunn og grunn er vi alle og alt forbundet med hverandre, vi er ett. Dette er vår naturlige tilstand. Å være atskilt og separert, slik vi er her på jorden, er utfordrende for å si det mildt. Dette ser man også tydelig i verden i dag med alle de problemer det medfører.

Derfor vil det å skape fellesskap hvor mennesker tar vare på hverandre, hvor de blir sett og respektert veien å gå for menneskeheten i fremtiden. Dette er Damanhurs klare mening og som de har gjort noe med. Det blir viktigere og viktigere med felleskap hvor kjærligheten rår og omtanke for miljøet og alt levende er det styrende prinsipp.

Damanhur er virkelig et levende laboratorium for fremtiden og vi ønsker Damanhur Norge all lykke til videre.

“Jeg skulle ønske at verdens ledere kom til Damanhur for objektivt å studere hvordan tusenvis av mennesker fra forskjellige land kan jobbe sammen og skape et miljø som er verdt å etterlignes. Damanhur burde bli mer kjent i verden, for verden leter nettopp etter en slik modell.”
– D. R. Karthikeyan

Linker og mer info:

Norge
www.damanhurnorge.no
www.nordenslys.no
www.mysterieskolen.org

Internasjonalt
www.damanhur.org (Siden har omfattende norsk tekst)
www.thetemples.org

 


Denne artikkelen ble publisert i magasinet Harmoni sommeren 2020.

 

Betydningen av skjønnhet

Betydningen av skjønnhet

Mai er en nydelig tid å være ute og oppdage all skjønnheten naturen har å by på. Det er noe helt eget å vandre rundt i den. Du har stillheten, bortsett fra naturens egne herlige lyder, som en liten bekk som sildrer, fuglene som kvitrer eller trærne som visker.

Og så har du all skjønnheten som rører ved det innerste i oss. Det kan være landskapet, en blomstereng eller et lam som lekent løper av gårde. Det kan være solnedgangen, en sommerfugl, en løvetann, et smil eller barnelatter som er ekstra kjekt å høre nå etter koronakrisen.

Dette med skjønnhet og ha det vakkert rundt seg er kanskje mer betydningsfullt enn vi er klar over. Vi søker jo alle etter skjønnhet, både i oss selv og andre, i musikk og kunst, i hager og kjærlighet. Hvis ikke vi finner denne skjønnheten blir livet tomt og meningsløst.

Det å være omgitt av vakre omgivelser gjør noe godt med oss mennesker. Ikke alle er så heldig å bo i Bergen, som er en av verdens vakreste byer, men vi har større potensial. Og kanskje bør vi nettopp fokusere på det nå i disse tider hvor vi trenger oppmuntring og håp for fremtiden.

Her kommer en oppfordring til å forskjønne byen ytterligere:

Kjære kommune og innbyggere. Fortsett å sette ut blomster og bevare og pusse opp hus og bygninger. Vit at vi andre har stor glede av det dere gjør. Lag vakre kreative utsmykninger. F.eks. på rådhusets grå yttervegg mot Lille Lungegårdsvann? Selv om byen vår er vakker er det ingen grunn til å hvile på laurbærene.

Kjære arkitekter og utbyggere. Skap vakrere bygg, det er mer å gå på. Under kåringen av Bergens vakreste bygg kom ingen nyere bygg med, bortsett fra Grieghallen (som er 42 år gammel). Den som vant var Håkonshallen, et mer enn 750 år gammelt bygg. Jeg utfordrer dere til å gjøre det bedre. Bruk litt ekstra midler på å skape vakre bygg og omgivelser.

Kjære dere som jobber med kunst og kultur. Vi trenger dere som aldri før. En oppfordring, vi vet at det er mye urettferdighet og galskap i verden, men hva med å fokusere og finne frem til det vakreste vakre i deres indre og får det uttrykt slik at vi andre kan miste pusten litt, bli berørt og få noe å strekke oss etter.

Selv liker jeg å vandre rundt i byen vår. Her er det nydelige bevarte hus, brosteinsbelagte smau, gatekunst, vakre parker og fargerike blomster og nå til og med frukttrær! Ikke sjelden tar jeg turen innom for å beundre Universitetsmuseet (både framsiden og baksiden er en nytelse å se på) og den botaniske hagen. Den er vakker med alle sine blomster og fisk som svømmer rundt.

Samtidig er det mye som er på gang i årene fremover. Når den tid kommer gleder jeg meg til å besøke den flotte badeparken ved Store Lungegårdsvann, å vandre langs den gjenåpne kanalen mellom Store og Lille Lungegårdsvann og ved Minde når utbyggingen og forskjønnelsen av området er ferdig.

I mellomtiden er det masse å fryde seg over i byen vår. Vi har grunn til å være stolte. Når turistene fra alle verdens hjørner atter kommer tilbake til Bergen etter koronakrisen vil jeg at de skal få hakeslepp over hvor vakkert det er her.

Det er så mye problemer og kaos i verden at det skaper angst og usikkerhet. Vi trenger mer enn noen gang å omgi oss med skjønnhet. Da føler vi oss mer levende. Samtidig er det helsebringende og balsam for sjelen. Å skape skjønnhet rundt seg er ikke en utgiftspost, men en investering for fremtiden.


Dette innlegget, under tittelen Hold Bergen vakker, sto i Bergensavisen 10. Mai 2020.

Nygårdsparken_Bergen 2