Grunninntekt gir alle verdighet, et bedre liv og forhindrer autoritære krefter

Grunninntekt gir alle verdighet, et bedre liv og forhindrer autoritære krefter

av | aug 9, 2025 | Ideer, Medier, Samfunn

Foto: Gorm Kallestad/NTB

 

I en tid der frykten sprer seg, ulikheten og utryggheten øker får autoritære krefter ekstra grobunn. En effektiv medisin mot dette er grunninntekt.

Hvis vi ser på den skremmende utviklingen i USA, som nå dras i en diktatorisk retning, er hovedårsaken til dette grådighet og egoisme som har fått herje over lang tid. Dette har ført til en ekstrem forskjell mellom fattig og rik med frustrasjon, sinne og Trump som resultat.

Når vi vet at ekstrem ulikhet er ødeleggende er løsningen egentlig enkel, man må gjøre det motsatte. Det finnes et utmerket virkemiddel som kan demme opp for disse destruktive kreftene og det er grunninntekt.

Grunninntekt (også kalt borgerlønn) handler om at ingen står uten grunnleggende økonomisk trygghet. Alle får et fast, ubetinget beløp hver måned, nok til å dekke basisbehov. Den gir ingen luksus i seg selv, men den fjerner eksistensiell angst.

Dette skaper et fundament av trygghet som gjør at mennesker kan handle ut fra frihet fremfor frykt. Vi mennesker har grunnleggende behov for trygghet og verdighet og det er en kraft som kan brukes til å skape et mer rettferdig samfunn. Det vil ikke bare gi folk et bedre liv men også muligheten til å realisere seg selv og sine drømmer.

Det er viktig å forstå at grunninntekt er mer enn penger. Det er en kollektiv anerkjennelse av menneskets ukrenkelige verdi, uavhengig av sosial status eller arbeidsevne.

Derfor er det viktig å ikke se grunninntekt som en utgift. Det er en investering i menneskeverd, fellesskap og sosial bærekraft. Og ikke minst er det en motgift mot autoritære og høyreradikale krefter.

Disse kreftene trives når mennesker føler seg truet. De trives når mennesker frykter for egen overlevelse og tap av levebrød, for da søker de trygghet i «sterke» ledere som lover og lyver. De trives i en verden med urettferdig fordeling av ressurser og muligheter.

Disse farlige kreftene nører opp under forestillingen om syndebukker, at noen “tar goder fra oss”. Autoritære krefter lover enkle svar på komplekse problemer, forsterker polariteter, og nærer seg på menneskers sårbarhet.

Grunninntekt minsker behovet for syndebukker og erstatter denne knapphetsmentaliteten med overflodstenkning, der alle har tilgang til det grunnleggende, og der fellesskap blir et reelt alternativ til polarisering.

Dagens stønadssystemer er veldig byråkratisk med et utstrakt bruk av behovsprøving, kontroll og krav om motytelse. Men hvordan skal mennesker kunne skape og tjene samfunnet når de blir plaget av dette og av økonomisk overlevelsesangst? Dette er rett og slett dysfunksjonelt og utdatert, noe som også skaper stress og helseproblemer.

Når dette fjernes, mister frykten makten sin. Ingen trenger å hate en innvandrer, en minoritet eller en “elite” for å forklare hvorfor de selv er fattige. Når økonomisk frykt minsker, mister hatet sin næring.

Finansiering er alltid et tema når det gjelder Grunninntekt. Da er det greit å vite at størstedelen av finansieringen dekkes inn av at mesteparten av dagens ordninger forsvinner. Resten kan dekkes inn ved hjelp av omfordeling og forskjellige skatteordninger, som skatt på alt som er unødvendig og ødeleggende, slik som finanstransaksjoner og forurensning.

Det er også mer enn nok penger å ta av, bare at skjevfordelingen er ekstrem. Samlet formue til de 400 rikeste er på 2139 milliarder (tall fra 2024). Det sier sitt. Vi har også et oljefond som sitter på nesten ti ganger så mye. Ifølge NAV ble det utbetalt 635 milliarder i 2024 hvorav alderspensjon stod for nesten halvparten. Man skal også huske på at disse pengene går tilbake til samfunnet igjen i form av forbruk, service og tjenester osv.

Grunninntekt vil i tillegg løse mange menneskelige problemer, hele 11 av FNs 17 bærekraftsmål vil kunne løftes. Alt dette har jeg nettopp skrevet en bok om. Den er gratis og heter – Grunninntekt veien til et friere liv.

Det vil være store gevinster for samfunnet med en grunninntekt. Ikke bare vil det skape trygghet og tillit, men hatideologier vil miste sitt fotfeste. Det vil frigjøre menneskets potensial i langt større grad enn i dag. Det vil gi mer fritid og et rikere liv. Det vil forebygge helseplager relatert til stress og fattigdom. Og ikke minst, det vil gi verdighet til alle.

Det er vinn vinn for alle parter.

Når mennesker føler seg sett og ivaretatt, reduseres behovet for å søke fellesskap i ekstreme grupper. Dette er viktigere enn noen gang å ha i tankene når fremtidens samfunn skapes. For vi trenger en motvekt til autoritære krefter som nå sprer seg i verden.

Vi her i Norge står foran et stortingsvalg. Mitt råd til folk er derfor å stemme på de partiene som spesielt tenker på de svake i samfunnet. For det er nettopp det som viser om vi er et sivilisert samfunn.

En grunninntekt vil være et kvantesprang i den retning.

Denne artikkelen ble publisert i Dagsavisen 28.07.2025.

Vi må slutte å diskriminere de fattige

Vi må slutte å diskriminere de fattige

av | jul 22, 2025 | Medier, Samfunn

Foto: Emilie Holtet / NTB

 

Mange skammer seg over å være fattig, men det som er skammelig, er at vi som et rikt velferdssamfunn lar fattigdommen i samfunnet fortsette.

Vi har skapt et samfunn hvor penger og profitt har blitt viktigst. Det har vist seg å gå katastrofalt ut over våre medmennesker og planeten vi bor på.

Vår vakre planet har blitt skadelidende. Vi har forurenset og ødelagt så mye at vi nå merker konsekvensene med mer ekstremvær og en varmere planet.

At det også går ut over våre medmennesker ser man tydeligst i USA for tiden. Der har grådigheten og profitten skapt et så kynisk samfunn at landet er i ferd med å bryte sammen.

Forskjellen mellom fattig og rik i USA har blitt grotesk. Det florerer av hjemløse og frustrasjonen og sinne over lønninger som ikke strekker til er voldsom. Dette skaper grobunn for farlige populister som Trump som nå er i ferd med å ta landet i en diktatorisk retning.

Men hvem er de fattige? Viste du at J.K. Rowling var alenemor på sosialhjelp mens hun skrev de første kapitlene av Harry Potter på kafeer i Edinburgh? Eller at Charlie Chaplin vokste opp i dyp fattigdom i London med en psykisk syk mor, var hjemløs flere ganger før han ble verdens mest kjente stumfilmstjerne?

Alle mennesker er like mye verd uansett om de er fattige eller rike. Mahatma Gandhi levde som fattig etter eget valg for å vise solidaritet med Indias fattige og for å leve enkelt i tråd med sin filosofi. Han var den som frigjorde India fra det britiske kolonistyre i 1947.

Vi har en tendens til å stigmatisere de fattige, spesielt de som går på sosialhjelp, som knapt får utbetalt nok til å leve av. Det er en form for diskriminering. Men alle har et potensial, slik som Rowling, Chaplin og Gandhi viste. Det kan ikke være sånn at vår verdi kun skal måles i penger. Da har man som samfunn misforstått meningen med livet. Mange er de som har bidratt enormt til samfunnet uten å få betalt, spesielt gjelder dette kvinner.

«Du blir ikke møtt som menneske på Nav. Du møter maktmisbruk. Det systemet som skulle være der for deg når du er i en sårbar situasjon og løfte deg opp, bryter deg ned,» sier Elisabeth Thoresen, leder for AAP-aksjonen og tidligere Nav-ansatt.

Vi skal ikke sparke mennesker når de allerede ligger nede. Det er en kortsiktig feiltenkning som på lang sikt er mer kostbart for enkeltmennesket og samfunnet. De får bare ekstra bekymringer og økt skam, noe som igjen kan føre til utenforskap. De får også større risiko for både fysiske og psykiske helseproblemer, noe som koster samfunnet dyrt.

Ifølge NAVs egne tall ble det i 2023 utbetalt til sammen 9,7 milliarder kr. i sosialhjelp. Dette er småpenger i den store sammenheng. La oss se på noen tall for å sette det på spissen:

  • Bare en eneste ny fregatt (Norge skal kjøpe fem av dem) vil koste rundt 25 milliarder!
  • Fram til og med 2036 skal Norge bruke ufattelige 1624 milliarder på forsvaret.
  • Oljefondet sitter på verdier som er verdt 2000 ganger mer enn sosialhjelpen.
  • De 10 rikeste nordmennene (de er alle menn) sitter på verdier tilsvarende 731 milliarder og kunne betalt sosialhjelp til alle i Norge i mange tiår fremover!

Da er det skremmende og absurd at de som er fattige og som trenger sosialhjelp blir diskriminert og som mistenkeliggjøres for de minste beløp. Hva slags menneskesyn er dette? Det er tydelig at her er det manglende tillitt og ikke minst utdaterte holdninger og myter.

Vi må kunne finne en mer human og tillitsfull modell som løfter folk opp i stedet for å trykke dem ned? Det burde vært en selvfølge at alle mennesker får dekket sine grunnleggende behov uten noen form for betingelser. Det er faktisk en menneskerett (FNs menneskerettighetserklæring fra 1948, i artikkel 25).

Dette kan løses med en grunninntekt (en ubetinget inntekt til alle, og som dekker basisbehov). Det vil redusere et allerede stort byråkratisk Nav hvor mye krefter brukes til skjemavelde og hvor kontrollkultur er utbredt.

Pengene hver enkelt får vil jo gå tilbake til samfunnet igjen. Det vil også frigjøre potensial og kreativitet hos folk når de slipper å bekymre seg. Dessuten ønsker jo alle å bidra med noe. Det vil bli mindre belastning på helsevesenet og folk vil få et bedre liv. De vil føle seg verdsatt. Dette har jeg skrevet om i den helt nye boken (som er gratis) Grunninntekt – veien til et friere liv.

I de siste tiårene har vi begynt å skjønne at planeten vår er en del av oss selv. Det vi gjør mot den slår tilbake på oss selv. Kanskje er det også slik at det vi gjør mot andre mennesker gjør vi også mot oss selv?

Vi vet hvordan det går med et land hvor man ikke tar vare på sine innbyggere, slik som i USA.

Et godt samfunn får man når man slutter å diskriminere mennesker, enten de har en annen hudfarge, er skeiv eller fattig.

Denne artikkelen ble noe forkortet publisert i Dagsavisen 19.07.2025.

Å se alle som en familie skaper fred

Å se alle som en familie skaper fred

av | jun 19, 2022 | Fellesskap, Ideer, Samfunn

​Det burde vært barnelærdom at hat avler hat som Martin Luther King sa, men det betyr også det motsatte, at kjærlighet avler kjærlighet. Den beste måten å oppnå fred på er å utvide familiebegrepet til å gjelde alle i verden.

Når noen i familien vår har problemer gjør vi alt for å hjelpe. For mange er det familien som betyr mest i livet, men familiefølelsen kan man få med hvem som helst, for eksempel med venner.

I begynnelsen av Verdenserklæringen eller The Earth Charter (som sammen med FNs menneskerettighetserklæring skal være menneskehetens felles verdigrunnlag) står det følgende: «For å komme videre må vi erkjenne at menneskeheten er en stor familie på tross av forskjellige kulturer og livsstiler…» Å se alle som en stor familie er etter min mening en oppskrift på fred.

Når vi ser tvbilder fra krigen i Ukraina med gråtende menn, kvinner og barn vekkes vår empati. Vi blir sterkt berørt fordi vi identifiserer oss med dem som om de skulle vært i familie. Det er så forferdelig det som skjer. Vi får behov for å hjelpe.

Etter første verdenskrig ble tyskerne hatet og dårlig behandlet, noe som var medvirkende årsak til at Hitler kom til makten. Kort tid etter andre verdenskrig opprettet USA Marshallhelpen som skulle bidra til gjenoppbyggingen av Europa. Her inkluderte man også Tyskland heldigvis. Tyskland tok et oppgjør med sin historie i etterkant og sammen med at de ble inkludert i gjenoppbyggingen dempet det deres hat og hevnfølelse.

Det er denne eskalerende hat- og hevnfølelsen som må forhindres og forebygges. For hvordan kan det bli fred ute i verden hvis så mange bærer på hat inni seg? Tyskerne ble hjernevasket. I dag er vi bedre informert og både vi i Norge og folk i Ukraina vet at russerne er hjernevasket de også. Det gir håp om mindre hat og raskere forsoning når krigen en gang tar slutt.

Barn må så tidlig som mulig læres opp i grunnleggende menneskelige verdier og til å respektere andre mennesker uansett hvor forskjellig man er. De må rett og slett få en forståelse av at vi alle er en stor familie hvor det ikke finnes rom for hat. Å bli sett og møtt med kjærlighet og respekt så tidlig og så mye som mulig skaper fredfulle og kjærlige mennesker og ikke tyranner.

Putin er en tyrann og tyranner må stoppes. Han er en mann av den gamle tid. Å bruke millitærmakt for å få viljen sin er utdatert. Putin er dømt til å mislykkes. Å okkupere Ukraina vil aldri holde i det lange løp og i skrivende stund er det bare deler av Øst-Ukraina som han greier å okkupere etter litt over to måneders krig. Putin bare fremskynder sitt eget fall, noe som vil gi mulighet for et demokratisk Russland på sikt. Vi kan også håpe på at Putin i så tilfelle tar med seg andre diktatorer i fallet, for eksempel Lukasjenko i Hviterussland.

Du går ikke til krig mot ditt eget broderfolk. Egentlig er vi alle brødre og søstre. Vi er en stor familie. Fører du slektskapet lenger og lenger tilbake er vi jo alle forbundet. Vi er forbundet med hverandre uavhengig av slektskap og det mer enn vi tror. Vi er også bedre enn vi tror, dette fordi media setter alt for mye søkelys på problemer og konflikter, og i alt for mange tilfeller det lavere aspekt av menneskelivet.

Ja, det finnes feider i familien, men det er som regel tegn på umodenhet. Noe av problemene for verden er at vi har for mange svært umodne og veldig lite empatiske mennesker i maktposisjoner. Disse er som regel menn. Det verden hadde hatt godt av var mer kvinner i styre og stell.

Vi trenger også en større omfordeling i verden for å få bukt med ulikheten fordi den skaper urettferdighet, konflikter, frustrasjon og separasjon. I en familie tar man vare på hverandre. Vi kan ikke ha det sånn at noen flyter rundt på luksusyachter mens andre fryser og sulter. De rikdommene som nå er konfiskert i forbindelse med krigen burde blitt gitt tilbake til det russiske folk og ikke minst til gjenoppbyggingen av Ukraina.

En langsiktig løsning er å innføre borgerlønn/grunnlønn. Vi må kunne garantere alle mennesker grunnleggende behov. De trenger et fundament, og en grunnlønn er et viktig steg i den retning. Det vil gi et signal til mennesket om at vi står sammen og at vi blir tatt vare på som i en familie. En grunnlønn ville gitt noe av denne familiefølelsen. Det ville også medført mindre hat, frustrasjon og kriminalitet for å nevne noen fordeler.

Klimaendringene kjenner ingen landegrenser og det gjør heller ikke pandemien. På toppen av det hele har vi nå en grusom krig med svære konsekvenser som påvirker oss alle. Å samarbeide for å løse de enorme problemer vi står ovenfor er eneste løsning og den beste måten å skape fred på er å utvide familiebegrepet til å omfatte alle i verden.

Det er håp om at dette er den siste store krigen, ikke bare i Europa, men i hele verden. Dette fordi denne krigen møter massiv motstand fra store deler av verdenssamfunnet. Jeg antar også at det vil bli satt søkelys på å skape permanent fred i etterkant. Norge bør vise vei og opprette et fredsdepartement. Krig er utdatert og hører fortiden til.

Akkurat nå opplever vi et skritt tilbake, men så går vi to skritt frem eller kanskje til og med tre. For under og etter slike dramatiske hendelser blir også empatifølelsen større. Fellesskapsfølelsen forsterkes, og folk hjelper hverandre. Da et ammunisjonsskip sprengte ved Bryggen i Bergen i 1944 hvor 158 mennesker omkom og hele 4600 ble skadd, hjalp tyskere nordmenn og nordmenn tyskere.

Denne form for fellesskapsfølelse og empati hvor man hjelper hverandre som om man er en stor familie er det som kan redde mennesket fra å ødelegge seg selv. Hvis vi klarer det i krig, burde vi også klare det i fred.

Og for oss som har en spirituell forståelse er de fleste klar over at vi alle er ett, hvilket til en viss grad kan sammenlignes med å si at vi alle er en stor familie, men som egentlig stikker langt dypere enn som så. Vi er egentlig alle en og den samme guddommelige energien, bare atskilt i uendelige utgaver og variasjoner spredd rundt om i multiverset.

Denne atskillelsen er jo egentlig en kløktig illusjon som får de aller fleste mennesker til å tro at vi er fullstendig separert fra andre, noe som kan medføre at vi gjør skrekkelige ting mot hverandre. Intet kunne være lenger fra sannheten, noe svært mange som har hatt en nær døden opplevelse kan bekrefte. I sin livsrevy kan de fortelle at de var det andre mennesket som de hadde gjort noe vondt mot og de kunne til en viss grad føle den andres smerte. Dette fordi vi alle er en og den samme egentlig.

Det gjelder å få denne forståelsen integrert hos mennesker så tidlig som mulig. For de voksne er det en tidkrevende og vanskelig prosess å omprogrammere gamle utdaterte data. Da er det mye lettere med de unge som ikke har denne ballasten.

Å se alle som en familie er et viktig sted i denne prosessen mennesket er i nå hvor det begynner å gå opp for oss hvor avhengige vi er av andre og hvor dysfunksjonelt samfunnet blir når vi fokuserer for mye på oss selv og for lite på andre.

 

Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk mai 2022.

 

Tar kvelertak på USA

Tar kvelertak på USA

av | sep 29, 2021 | Medier, Samfunn

Foto: Spencer Platt / Getty Images / AFP / NTB

Det er dramatisk det som skjer i USA. Kapitalismen har blitt så ekstrem og den økende ulikheten så stor at deler av landet minner om et U-land.

I lang tid har USA vært beundret og med god grunn, men slik er det ikke lenger. Siden landet har så stor påvirkning på resten av verden er det viktig å forstå hvorfor det nå går så galt.

Egentlig er det ikke så komplisert. Det handler om politikk som har fremmet ulikhet. Når du er i et familieselskap og det settes frem en lekker kake forventer du at alle får et stykke. Det ville være uhørt om de rikeste personene i selskapet får de største kakestykkene og kun etterlater smuler til de andre.

Dette er nettopp hva som skjer i USA bortsett fra at det er mye verre, fordi det skjer hver dag. Den Amerikanske drømmen har blitt et mareritt og det er bare smuler igjen til en økende skare av fattige som nå telles i millioner. Grådigheten til de velstående og mektige har medført at samfunnet er i ferd med å falle fra hverandre. USA bruker langt mindre av sitt BNP til investeringer i samfunnet enn det Europa gjør, spesielt hvis man trekker fra de enorme militærutgiftene.

Dette er grunnen til at USA er det eneste industrialiserte landet som ennå ikke har et helsevesen for alle. Markedskreftene har fått så frie tøyler at usunne vaner og hurtigmat har spredd seg urovekkende mye med fedme som resultat. Legemiddelprodusentenes jakt på profitt er så kynisk med svært høye priser på legemidler som resultat. Det amerikanske helsesystemet bruker dermed langt mer på helseutgifter per innbygger enn for eksempel Norge. Det er også langt mer våpen i USA fordi det er færre restriksjoner. Over 200 mennesker ble skutt og drept i USA den helgen da de feiret sin uavhengighet i år.

Å få seg en utdannelse i USA koster flesk. Amerikansk infrastruktur er under forfall. Privatiseringen i USA har gått så langt at det finnes private fengsler og de har over 2 millioner av innbyggere i fengsel, ti ganger så mye som i Norge. Samtidig betaler mange amerikanske selskaper, spesielt de store, minst mulig skatt ved å ha adresse i skatteparadis.

Denne ekstreme hver mann for seg holdningen og hva kan jeg få ut av dette mentaliteten er det som svekker samfunnet og fører til så mange fattige og hjemløse. Jeg vil si det så sterkt at kapitalismen har tatt ballegrep på USA. Man har glemt å ta vare på hverandre og felleskapet.

I de siste årene har vi sett en markert økning av konspirasjoner i USA. Mye av dette skyldes at levestandarden der minker fordi ulikheten og dermed fattigdommen øker. Dette skaper frustrasjon, hat, ustabilitet, manglende tillitt, frykt og jakten på syndebukker. I sin tid skapte liknende forhold Hitler, i vår tid Trump. Derfor er større ulikhet så farlig og bekjempelsen av det så viktig.

USA er definitivt ikke et paradis, heller ikke for de rike. Det er en god del år siden jeg var i USA, men jeg kan fremdeles huske piggtrådgjerdene utenfor rikmannsboligene i Miami. Hvorfor trenger man piggtråd rundt boligen sin? De er redde for den høye kriminaliteten. Den er høy nettopp fordi ulikheten er så stor og det finnes så mange fattige som ikke får ta del i velstandsutviklingen.

Denne kriminaliteten kan reduseres betraktelig om man bare reduserte ulikheten. Dette henger sammen. Mindre fattigdom og ulikhet vil si mindre kriminalitet og helseproblemer. Også psykiske lidelser øker med økt fattigdom. En vei til å løse dette kan være å innføre en garantert grunninntekt.

At det er lite ulikhet i Norge er en myte. Vi har amerikanske tilstander her også. Forskning fra Statistisk sentralbyrå viser at den rikeste ene prosenten her i landet mottar 20 prosent av markedsinntektene, hovedsakelig fra avkastning fra aksjer eller oppsparte midler. Dette er på samme nivå som USA. Heldigvis har vi greid å ta bedre vare på dem som faller utenfor, selv om det er mye mer å gå på. Norge har for eksempel hele 115 000 barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt.

Når man har mye penger er det lettere å få enda mer. For de fattige er det motsatt, det er desto vanskeligere å komme seg ut av fattigdommen. Dette er en farlig utvikling og et demokratisk problem fordi så få mennesker får så stor makt slik det er blitt i dag. Her bør man endre skatte- og avgiftssystemet. Noe er definitivt galt når en finansspekulant kan tjene grovt med penger mens en sykepleier, som gjør sitt beste under pandemien, sliter med å få endene til å møtes.

Verden trenger ikke flere som bare er ute etter profitt. Verden trenger sårt empatiske mennesker som vil det beste for andre og for jordkloden vår.

Det burde vært helt naturlig at man hjelper hverandre slik man gjør i en familie. Kanskje vi burde utvide familiebegrepet? Kanskje problemet bunner i at vi har mistet mye av fellesskapsfølelsen og omtanken for vår neste? Vi har gått fra småsamfunn til storsamfunn hvor mange i dag knapt kjenner sine naboer. Vi trenger derfor ikke bare å integrere innvandrerne, vi trenger tydeligvis å integrere oss selv med hverandre.

Nå står Norge foran et nytt stortingsvalg. Det siste vi trenger er en liknende politikk som det USA har ført de siste tiårene. Vi får håpe at president Biden greier å snu skuten der borte. Det vi trenger i Norge, USA og resten av verden er en politikk og et samfunn som tar vare på hverandre. Og da må ulikheten reduseres mest mulig.

Denne artikkelen ble publisert i Dagbladet 26.07.2021.

 

De rikes ran er livsfarlig

De rikes ran er livsfarlig

av | des 22, 2020 | Medier, Samfunn

Det foregår et omvendt Robin Hood ran i samfunnet. Det er de rike som røver og beriker seg på de fattiges bekostning. Dette er ikke bare uetisk, men direkte livsfarlig.

Og det foregår over hele verden. Det er livsfarlig fordi enormt mange mennesker må bøte med livet. Bare ta den utgående president Trump, en styrtrik amerikaner som har bygget sitt imperium med tvilsomme metoder og som har behandlet koronapandemien katastrofalt dårlig med nesten en kvart million døde mennesker i USA.

Det kan være selskaper som bevisst forurenser, slik Erin Brockovichs avdekket i kampen mot energikonsernet Pacific Gas and Electric Company i USA, som forurenset drikkevann med påfølgende kreft og død for mange.

Siden vi først bruker USA, kapitalismens høyborg som eksempel, kan vi likegodt  nevne legemiddelindustriens kyniske profittjag som påfører mange et dødelig avhengighetsforhold, slik opioidepidemien der viser. Bare i 2017 er det beregnet at 47 600 mennesker døde i landet som følge av avhengighetsskapende opioder.

En sånn liste kunne dessverre vært uendelig lang, men det som er interessant er hvorfor det har blitt slik? En viktig ingrediens her er kynisme. Man bryr seg rett og slett alt for lite om sine medmennesker, og enda mindre om de er fattige.

Vi har etter hvert skjønt at vi ikke kan være kyniske mot naturen, for det slår bare tilbake på oss selv, noe vi jo har merket med økende global oppvarming hvor flere og flere klimakatastrofer banker på vår dør.

Akkurat det samme prinsippet gjelder for ulikhet. Blir det for store forskjeller får menneskeheten store problemer. Det er et faktum at ulikhet skaper ustabilitet i verden og gir grobunn for fascistiske tendenser. Alt for mange steder har dette fått utviklet seg til å bli livsfarlig, slik man nå ser i USA. Kontrasten er stor til Norge hvor vi har mindre ulikhet og høyere tillitt til hverandre.

Den franske revolusjonen på slutten av 1700-tallet tok et oppgjør med aristokratiet og dets privilegier, men lenge før da har menneskeheten slitt med ulikhet, og det gjør vi ennå.

Det er ikke Trump eller andre populistiske og fascistiske ledere som utgjør faren, det er årsakene til at de kom til makten. Og her er kanskje ulikhet den største faren i og med at det skaper så mye frustrasjon, opprør, desperasjon og menneskelig lidelse.

Så vi trenger rett og slett en kur mot denne kynismen som skaper så mye ulikhet. Men dette er ikke helt enkelt fordi man kan ikke bare si til andre at man skal være snill og grei og forvente resultater, rett og slett fordi det er ikke alle som er snille og greie. Her må man i tillegg ta i bruk lover og regler, og da kommer man inn på politikk, men det er heller ikke så enkelt å redusere ulikheten, for eksempel i USA, når pengene og lobbyistene har spredd sine tentakler langt inn i Kongressen og Senatet.

Her er et eksempel på hvor sinnssyk grotesk ulikheten er i USA. I det siste har Jeff Bezos, grunnleggeren av Amazon i USA, seilt opp som verdens rikeste mann. Han er god for rundt 1800 milliarder norske kroner. Hvis han hadde solgt sine eiendeler og selskaper kunne 18 millioner av de fattigste amerikanerne (nesten like mange mennesker som bor i Norge, Danmark og Sverige til sammen) fått 100 000 kroner hver. Det kunne gitt dem et mye bedre liv, mindre bekymringer og reduserte helseutgifter. 100 000 er en enorm sum for et menneske som har lite. Det er nok til å kvitte seg med gjeld eller starte opp et selskap. Tenk hvilket ufattelig potensial dette hadde vært! Blant disse 18 millioner menneskene finnes det garantert mange genier og empatiske mennesker som kunne bidratt massivt til menneskehetens beste.

Det hele koker ned til hvem vi vil være som mennesker. Skal vi være egoistiske eller altruistiske? Hvis livet dreier seg om å akkumulere mest mulig til seg selv og skaffe seg mest mulig eiendeler tror jeg livet kan oppleves litt tomt etterhvert. Problemet er også at mye av livet da vil bestå i å ta seg av eiendommer og ting. Jeg er sikker på at den påtroppende presidenten i USA, Joe Biden, har et rikere liv enn det den avtroppende president Trump har med alle sine eiendeler. Har du mindre eiendeler har du også mindre å bekymre deg for og vedlikeholde. Du har mer tid til deg selv, familien og andre mennesker. Det er bedre for naturen, gir høyere livskvalitet og er mer meningsfylt.

Et tiltak som ville forhindret mye av ulikheten i verden er å innføre det man kaller borgerlønn eller grunninntekt, dvs. at alle mennesker får en viss sum penger for å få dekket sine grunnleggende behov.

Et annet tiltak er å innføre noe mange har kalt Robin Hood-skatt. Dette er en liten skattelegging av handel med valuta, aksjer og andre verdipapirer.

Man burde også innføre lover over hvor mye enkeltpersoner kan tjene. Hvis motivasjonen er å tjene mest mulig penger bør man kanskje granske sine verdier litt. Den egentlige motivasjonen og inspirasjonen burde jo helst være å tjene og hjelpe andre mennesker, det er også det som gir størst varig glede. Koronapandemien har med all tydelighet vist oss hvem som virkelig gjør en samfunnsnyttig innsats, og på den listen står neppe finansakrobater og spekulanter.

«Fattigdommen dreper menneskeverdet» sier en kvinne i NRK programmet Thomas Seltzers Amerika. Jeg vil også tillegge at fattigdommen bokstavelig talt dreper mennesker, noe som kunne forhindres betydelig om man utjevnet forskjellene.

Ikke bare det, undersøkelser viser at om man øker utdannelsesnivået og inntektene i fattige land, spesielt blant kvinner, får de høyere levestandard og færre barn. Så minkende ulikhet minker også verdens befolkningsvekst og med det blir det mindre belastning på naturen.

Mennesket er ikke egoistisk av natur. Vi er stort sett vennlige, gode og har tillitt til hverandre. Vi er også stort sett flinke til å dele med hverandre, riktignok for det meste innen familien. Tiden er nå kommet for å dele godene bredere og mer rettferdig ut i verden.

 

Denne artikkelen ble publisert i Dagbladet 9.12.2020.