Kan pressen redde verden?

Kan pressen redde verden?

Pressen er blitt mer tabloidisert. Det kan ha medvirket til at en skruppelløs, fascistisk president kom til makten i USA.

«Den fjerde statsmakt» skal være den som passer på, graver og kritiserer når det har foregått urett, spesielt av maktmennesker. Den skal i hvert fall ikke være en medløper for de samme kreftene. Pressen skal representere seriøsitet, men økende tabloidisering gir forflatning og fordumming.

Verden har så mange utfordringer og problemer, alt fra kriger og klimaendringer til økende ulikhet og polarisering. Derfor er det viktigere enn noen gang å snu denne trenden. Pressen har best mulighet for å føre verden inn på rett spor, fordi den kan styre hva samfunnet fokuserer på. Det vi gir oppmerksomhet til, forsterkes.

Det trengs en presse som løfter, inspirerer og opplyser. Her er hva jeg mener er de viktigste utfordringene med dagens mediebilde – og hva som kan gjøres med det.

Mater feil ulv

«Jeg tror jeg har sett flere kameraer enn noe annet menneske i historien», forteller Donald Trump til Bob Woodward i boken «Rage». «Jeg får det gratis.» Dette står i NRKs analyse fra 2020, «Mediene er Trumps medspillere». Der kommer det også frem at daværende statsminister Erna Solberg (H) fikk lavere pressedekning enn Trump.

Hvordan er det mulig at Trump fikk desidert mest dekning i Norge de fire årene han regjerte? Dette er en mann som beviselig har løyet minst 22.000 ganger.

Det er sikkert fristende for pressen å bruke sensasjonelle sitater fra Trump. Det kan godt hende det gir høy klikkrate, som igjen genererer mer salg og dermed profitt. Men det er en kortsiktig tankegang som har langsiktige negative konsekvenser.

Problemet er at Trump henvender seg til det lavere aspekt i mennesket og skaper splittelse og polaritet blant folk. Pressen må lære seg å motstå fristelsen.

Samtidig skal vi ikke legge all skyld på journalister og redaktører. Alle vi som leser, har også et ansvar. Vi må stå imot vår egen hang til å mate feil ulv. Og hvis pressen gjør det samme, kan vi få bukt med problemet og verden slipper å slite med fire nye år med Trump.

Ensidig fokus

Et annet område hvor pressen mater feil ulv, er det enorme fokuset på opprusting, forsvar og våpen. Jeg forstår at man frykter Russland, men der har de mer enn nok med å håndtere krigen i Ukraina. De har ingen sjanse mot Nato, som er langt sterkere.

Klart en diktator som Vladimir Putin må stoppes, men det får da være grenser for ensidig vinkling. Det går an å ha to tanker i hodet samtidig. Hvor blir det av stemmer som fokuserer på fredsmegling, forsoning, dialog og forebygging?

For kostnaden av ett eneste nytt kampfly til 1,74 milliarder kroner pr. fly (som Norge har bestilt 52 av) kunne vi ha etablert et fredsdepartement. Det burde vært gjort for lengst. Det må satses langt mer på forebygging slik at fremtidige konflikter og kriger kan forhindres.

For mye styrt av profitt

En annen stor utfordring er pressens jakt på profitt, noe som har sammenheng med den økende tabloidiseringen. Aviser og magasiner må selge, og TV-kanaler og strømmetjenester skal ha noe å leve av. Men må det gå på bekostning av mennesket og planeten vi lever på?

I en verden som er i ferd med å gå av hengslene, er enda mer useriøst, overfladisk og intetsigende stoff det siste vi trenger å fôre befolkningen med.

Dette er en uheldig og skadelig utvikling.

Et eksempel er paparazzifotografenes jakt på prinsesse Diana, som medvirket til hennes tidlige død. Ekstra skadelig blir det når jakten på profitt gir for mye plass til uønskede negative krefter. Det kan være autoritære og populistiske strømninger som utfordrer demokratiet, slik dem Trump representerer.

Profittjaget er uheldig også fordi kjendiser og influensere slipper altfor lett til uten nødvendigvis å ha noe særlig viktig og konstruktivt å komme med.

Det er et stort problem hvis antall klikk, seertall og lesere er alt som teller. Hvis alt som strømmes, publiseres og utgis, skal ha ett kriterium – nemlig mest mulig salg – vil flere feile ulver bli matet. Til slutt vil det true vår egen eksistens.

Risikoen er at dystopiene får rett og vi må emigrere til en annen planet fordi vi har skakkjørt vår egen.

Pressens fokus kan redde verden

Det er mange dyktige og flinke mennesker i pressen. Hvis de kan få bruke sine talenter til å fokusere på det som virkelig betyr noe, det som fremmer det beste i mennesket, det som er oppbyggende og positivt, er mye gjort.

Utrolig mye positivt, engasjerende og kreativt foregår rundt om i verden. Nydelig musikk skapes, herlig kultur sprenger grenser og forener folk. Det finnes geniale løsninger som kan bringe verden videre. Alt dette hadde fortjent mer oppmerksomhet.

Det burde skapes incentiver og opprettes et stort fond som støtter journalistikk rettet mot dette. Mediehus kan selv forplikte seg til å rette fokuset dit og satse mer på konstruktiv journalistikk.

Jeg ønsker meg en presse som setter mennesket og planeten først, som kan føre oss trygt og sikkert på veien mot en bedre fremtid.


Denne artikkelen ble publisert i Aftenposten 8.04.2024.

Sirkelen – en arena for dialog

Sirkelen – en arena for dialog

«Et urgammelt konsept i ny innpakning»
– Carl Fredrik Normann, initiativtaker til Sirkelen.

Jeg er som regel innom Arendalsuka som foregår i august. Det er et enormt arrangement og store deler av byen tas i bruk til utallige aktiviteter og arrangementer. I år (2022) var det over 1700! Det er også mye stands i byen, spesielt fra det offentlige Norge. Men for et spirituelt interessert menneske er det langt mellom tema som rekker dypt ned i den menneskelige bevissthet og psyke.

Men det finnes. En nokså regnfull tirsdag spaserte jeg rundt i byen. Da jeg kom til torget så jeg noen plakater som vekket min nysgjerrighet. Måten plakatene var plassert på fant jeg interessant da de minnet meg om steinsirkler. Det var åtte plakater som var plassert i en sirkel.

Midt inne i denne sirkelen var det et bord med brosjyrer. Og hva finner jeg inni denne lille brosjyren, jo et bilde fra en steinsirkel, nemlig The Ring of Brodgar på Orkenøyene.

Akkurat mens jeg står der kommer Carl Fredrik Normann, initiativtaker til prosjektet, som nå heter Sirkelen, gående mot meg. Han ser min interesse for dette og vi kommer i prat. Han sier at opprinnelig er det 16 plakater, men han tok med kun 8 til Arendalsuka. Og ja hele prosjektet er bl.a. basert på de gamle steinsirklenes prinsipper. Han forklarer at på innsiden av sirkelen diskuteres våre verdier mens sirkelens utside beskriver menneskelig- og samfunnsmessig utvikling.

Her har vi som moderne samfunn noe å lære. Dette fordi demokratiet er under press mange steder i verden. Også her i Norge har vi utfordringer. Sosiale media spesielt medfører overfladiske glansbilder og polariserende ytringer. Det er mangel på dype refleksjoner og gjennomtenkte standpunkt. Vi har utfordringer med hensyn til de som er og tenker annerledes og vi har stadig problemer med mobbing.

Vi trenger nye måter å omgås hverandre på en respektfull måte. Vi har jo for så vidt tradisjon for det her i Norden med våre Ting hvor ikke bare konger og høvdinger fikk tale, men også den vanlige mann. Her kommer prosjektet Sirkelen inn i bildet. På deres hjemmeside står det følgende om steinsirkler:

Steinene kan ha symbolisert et mangfoldig samfunn. Lokale stammer, forskjellige bygder eller kan de ha stått som et symbol for et mangfold av idéer og meninger? De enkeltstående steinene viser at i sirkelen er du en del av det hele.

Det de jevnstore steinene også forteller oss er at ingen besitter den fulle og hele sannheten, men alle kan ha noe å bidra med. Vi er avhengig av mangfoldet av meninger for å fatte gode beslutninger. Åpningene mellom steinene skaper en åpen debatt. Ingen lukkede rom. Intet hemmelighold. De som var inne i sirkelen kunne fritt gå ut og inn. De som var på utsiden kunne både se og høre hva som foregikk på innsiden, så hvis noe manglet i diskusjonen kunne man rope sitt budskap inn og diskusjonen fikk påfyll. Det som kommer ut av en hel og grundig dialog er til enhver tid det lengste man har kommet «sannheten» så langt.

Tingstedene har blitt benyttet til debatt, avtaleinngåelse og rettegang.

Thomas Hylland Eriksen (forfatter og professor i sosialantropologi) deltar i arbeidsgruppen for utvikling av Sirkelen. Her er kva han sier om prosjektet:

Carl Fredrik Normann har arbeidet med dette konseptet i lengre tid, og det er nå klart til å implementeres. Han har en variert bakgrunn, og har ikke minst dyp innsikt i urfolks verdensbilder og ulike modeller for å snakke sammen. Det er minst tre grunner til at dette initiativet er veldig betimelig og fortjener å støttes.

For det første: Sirkelen viser til flere typer fenomener. I mange tradisjonelle samfunn, fra Kalahari til Arizona, foregår politiske diskusjoner ved at deltagerne sitter i ring. Sirkelen symboliserer både demokrati og likhet, sammenheng og dialog. I en sirkel lytter man like mye som man snakker, og ingen er opphøyd. Videre utgjør sirkelen en helhet, et lite system i balanse med seg selv. Som Normann minner om i prosjektbeskrivelsen, finnes steinsirkler på flere kontinenter, og de viser til helheter.

For det andre: Evnen til å lytte til andre stemmer er kraftig svekket i det multimediale informasjonssamfunnet. Andres oppmerksomhet er blitt en knapp ressurs, men det gjelder også ens egen oppmerksomhet, takket være digitale avbrytelser, som gjør det vanskelig å føre et lengre resonnement. Dermed blir synspunkter og holdninger lett ensidige, basert på bare én type kilde, unyanserte og lite gjennomtenkte. Dialogprosjektet SIRKELEN tvinger deltagerne til å lytte oppmerksomt til hverandre og vente med å trekke konklusjoner til alle har sagt sitt. En slik modell er gull verdt i et overopphetet informasjonssamfunn.

For det tredje: Menneskeheten står overfor enorme utfordringer de nærmeste årene. Krigen i Ukraina vil få store konsekvenser og stiller viktige krav til vår felles humanitet, samtidig som det ikke er lett å se gode løsninger. Men også før Russlands overfall på nabolandet var det nok å ta fatt i, fra miljøødeleggelser og klimaendringer til rasisme og global ulikhet.

SIRKELEN er et dannelsesprosjekt som vil lære elever (og voksne) betydningen av å tenke seg om, lytte til flere stemmer, innse at enhver sak har flere sider, og at det stilles moralske krav til oss som samfunnsborgere. Det er akkurat noe slikt skolen trenger, og jeg håper og tror at Normanns originale og vesentlige prosjekt vil få mye støtte og oppmerksomhet, både i Norge og etter hvert internasjonalt.

3 klasser på 5. trinn fra Ringshaug barneskole i Tønsberg deltok på den første testen av Sirkelen 20. januar 2022 med gode resultater.

Jeg tenker dette kan være en utmerket måte å fornye en flere tusen år gammel praksis som har vist seg å fungere. Selv romerne ble forbløffet over germanernes demokratiske tradisjoner for ca. 2000 år siden hvor det ikke var en keiser som bestemte, men høvdinger og deres undersåtter. På disse tingene hadde også hver mann mulighet for å komme til orde.

Vil du vite mer om dette prosjektet kan websiden deres besøkes:
https://sirkelen.wordpress.com/

Ytterliggere informasjon om Sirkelen og dets bakgrunn kan fås i boken Tidløs Medisin skrevet av Carl Fredrik Normann:
https://mindgamesno.wordpress.com/

Om Arendalsuka

Arendalsuka er en demokratisk møteplass for alle som er engasjert i samfunnet vi lever i. Dette er arrangementet for deg som vil være med å lytte til, debattere og løse dagens og morgendagens samfunnsutfordringer.

Arendalsuka skal være en årlig nasjonal arena hvor aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møter hverandre og folk, for debatt og utforming av politikk for nåtid og framtid.

Arendalsuka er partipolitisk uavhengig, og har som mål å styrke troen på politikk og politisk debatt. Arendalsuka vil på denne måten bidra til å styrke kraften i vårt levende demokrati.

www.arendalsuka.no

Om Ting

Ting var i norrøne tider en folkeforsamling hvor folket utøvet dømmende og lovgivende makt. Ordet lever videre i politiske forsamlinger som allting, storting, folketing, sameting, odelsting, lagting og landsting, og i domstoler som tingretten, Borgarting, Eidsivating, Frostating og Gulating.

https://no.wikipedia.org/wiki/Ting_(forsamling)

 


Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk september 2022.