Kanalveien på Mindemyren i Bergen. Bilde Håvard Prestegården.
Det å tilbakeføre naturen «rewilding» har blitt mer og mer utbredt. Dette tiåret vi er inne i nå er også utpekt som FNs tiår for restaurering av økosystemer.
Vi vet nå at arter dør ut i et skremmende tempo både på land og i vann, noe vi mennesker har forårsaket med forurensning, sprøytemidler og på mange andre destruktive måter.
Vi er nå mer bevist enn noen gang om at vi må bevare den naturen vi har igjen. Det er også viktig å opprettholde et biologisk mangfold fordi det bidrar til at økosystemene blir selvregulerende.
Men, det er en økende bevissthet om at bevaring av natur ikke er nok. Det trengs også tiltak for å reparere natur som er skadet av oss mennesker, for det er det enormt mye av.
Rewilding
Rewilding er et engelsk begrep som spesielt brukes innen naturforskning og naturvern og beskriver det å tilbakeføre naturen til sin opprinnelige ville tilstand. Uttrykket oppsto da kampen for å motvirke menneskeskapte endringer i økosystemene begynte.
Filosofien bak rewilding er at alt levende inngår i næringskjeder eller økosystemer, og at vi mennesker i alt for lang tid har valgt å overse dette. Vi har utryddet arter i stort tempo og skapt en økologisk ubalanse som må gjenopprettes.
Kilde: Wikipedia
Ifølge FNs klimapanel (IPCC) er kun 28 prosent av verdens isfrie landareal regnet som lite påvirket av menneskelig aktivitet.
I Norge er det få mennesker i et relativt stort land med mye skoger, fjell og fjorder. Vi har derfor ikke så mye ødelagt natur.
I Storbritannia derimot er det lite skoger igjen, bare 13 prosent. Man antar at enormt mye har blitt hugget ned gjennom tidene. Nå tar de grep og skal plante tre milliarder trær de neste tretti årene, noe som vil øke prosentandelen til 17.
Men dette blekner mot hva Kina har gjort. Allerede i 1978 satt de i gang verdens største restaureringsprosjekt, mest kjent under navnet «Great Green Wall of China». Kina måtte gjøre noe med ørkenspredningen. Dette ble forårsaket av at de hugget ned skogene for å gjøre plass til nye byer og infrastruktur. Så langt har de plantet mer enn 66 milliarder trær på enorme områder og skal fortsette med dette frem til 2050. Men dette har ikke vært uten problemer, da mange av trærne er fremmede arter som suger til seg masse vann på bekostning av lokal fauna, mens mange andre trær har død.
Det som er klart, er at restaurering av natur må planlegges og gjennomtenkes godt. En viktig årsak til klimaendringer vi nå ser rundt om i verden skyldes at vi har vært ubevisste om hva vi har gjort. Vi har ikke forstått vår dype forbindelse med moder jord. Vi har ikke tatt hensyn, og vi møter nå konsekvensene. Vi har ikke forstått prinsippet om at det vi gjør mot naturen gjør vi også mot oss selv, fordi vi er en del av den.
Men, det er så absolutt en endring og ny bevissthet på gang. For eksempel blir nå elver, som før var lagt i rør, ført fram i lyset igjen mange steder i verden. Dette er tilfelle også i Norge, med kanalen på Minde i Bergen som ferskt eksempel, da den ble ferdig i sommeren 2023.
I Skottland, ikke langt fra Loch Ness, har nå verdens første Rewilding senter blitt ferdig i april i 2023. Her vil de demonstrere de økonomiske, samfunnsmessige og kulturelle fordelene som rewilding kan gi, i tillegg til selve restaureringen.
Det fremste og kanskje beste eksemplet på rewilding er det lille landet Costa Rica i Mellom-Amerika som står for. Mesteparten av landet bestod av regnskog før de enorme trærne ble hugget ned for å lage beitemark for kyr og for å dyrke jorden. De høye avskogingsratene fikk regjeringen til å ta grep, bl.a. ble avskoging langt vanskeligere å gjennomføre. Bøndene fikk betalt for å beskytte naturen, beskytte vassdragene og plante- og dyrelivet. I dag har skogen kommet tilbake og mesteparten av landet har igjen blitt jungel. Dette eksemplet burde landene i Sør-Amerika, som har verdens største regnskog, nemlig Amazonas, ta lærdom av.
Norge har vedtatt at 10 prosent av norsk skog skal være vernet, men i dag gjelder det kun cirka 4 prosent. Per Espen Stoknes fremmet i 2018 et representantforslag om restaurering i Stortinget. Her er et utdrag fra dokumentet:
«Minnene om nær uendelige villmarker, fugletrekk som fylte hele himmelhvelvet, fjorder som kokte av fisk er nesten utslettet fra den kollektive hukommelsen … Bare i vår tid har rypene i fjellet og laksen i elvene og sjøfuglene langs kysten blitt langt færre. Helt siden den industrielle revolusjon har arealinngrep, miljøgifter og grenseløs jakt utryddet arter og svekket bestander i et tempo som er unikt i menneskenes historie. Mye av livet på Jorden har forsvunnet før noen rakk å dokumentere den rikdommen som fantes. Men det betyr også at potensialet for restaurering av en rikere og villere natur derfor er større.»
Forslaget ble nedstemt (kilde Aftenposten Innsikt).
På slutten av 90-tallet ble min forståelse rundt menneskets påvirkning på naturen vekket. I et foredrag jeg var på var det spesielt en setning jeg bet meg merke i; Den største forurensningen fantes ikke utenfor i verden, men inne i våre sinn.
Det er vår forståelse og våre tanker som vi først og fremst må ta tak i. Å se på jorden vår som levende og at vi er forbundet med henne har alt å si. Da handler det ikke lenger om utnytting, men om respekt og omtanke.
Det at interessen for rewilding er sterkt økende tyder på at det er et stort mentalitetsskifte på vei.
Det er på tide og helt nødvendig.
Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk oktober 2023.