Kapital på avveie: Når spekulasjon svekker demokratiet og solidariteten

Kapital på avveie: Når spekulasjon svekker demokratiet og solidariteten

av | aug 9, 2025 | Medier, Samfunn

Foto: Annika Byrde / NTB

 

Skal vi fortsette å la spekulasjonen herje mens folk faller utenfor og naturen får svi eller skal vi kreve en økonomi som tjener våre medmennesker og planeten?

I tradisjonell økonomisk teori sies det at spekulasjon kan bidra til å gjøre markedene mer effektive. Når aktører kjøper og selger aksjer basert på ny informasjon, bidrar de til at prisene raskt reflekterer underliggende verdier og forventninger.

Spekulanter bidrar også til likviditet. De gjør det lettere for andre å kjøpe og selge aksjer når de måtte ønske. Dette gir markedet smidighet og tiltrekker investeringer. Så langt, så godt.

Men problemet oppstår når vi ser nærmere på hva slags verdiskaping som faktisk finner sted.

For mens aksjespekulanter kan tjene millioner på millisekunder, ofte ved hjelp av algoritmer, robothandel og innsidekunnskap, er det få spor av faktisk verdiskaping. Ingen ny fabrikk bygges. Ingen nye arbeidsplasser oppstår. Ingen teknologi utvikles. Ingen pasienter behandles. Det som skjer, er at penger flyttes fra én aktør til en annen.

Aksjespekulasjon, særlig i stor skala, er i praksis forbeholdt dem som allerede har kapital, teknologi og tilgang til rask informasjon. Det gir en systematisk fordel til finanseliten, som kan tjene enorme beløp nærmest risikofritt. For folk flest er slike muligheter utopiske.

Dette skaper en form for økonomisk aristokrati, der penger avler mer penger, uten reelt arbeid eller samfunnsinnsats. Det gamle idealet om at verdier skapes gjennom produktiv innsats, innovasjon og samfunnsnyttig arbeid, byttes ut med et system der rikdom reproduserer seg selv i lukkede kretser.

Dette fører til økt ulikhet, både økonomisk og sosialt. De som allerede har mest, får mer, mens de som lever på marginene, ser at lønnsarbeid, kreativitet og innsats ikke lenger gir samme avkastning. Hva slags signaler sender vi da til våre unge?

Samtidig som spekulantene handler milliarder på sekunder, står verden overfor kolossale utfordringer: klimaendringer, fattigdom, energikrise, psykisk uhelse og demokratiske tilbakeslag.

Når det gjelder demokratisk tilbakeslag er jeg fristet til å sammenligne med USA som nå er farlig nær å bli et diktatur. Nå skyldes ikke det spekulasjon, men det er visse likheter. I USA har pengestrømmen flyttet seg fra middelklassen til den rike 1 %. Vanlige folk i USA har blitt neglisjert. Dette har medført sinne, frustrasjon og Trump som president.

USA er nå et land under forfall. Trump og hans administrasjon er i ferd med å nedbygge demokratiet og samfunnsinstitusjonene.

Dette er en farlig utvikling som vi skal passe oss for. Derfor er min bønn til de som tjener godt å ta saken i egne hender og gi noe tilbake til samfunnet.

Slik det er nå så strømmer kapitalen dit avkastningen er høyest på kort sikt. Det betyr gjerne boligspekulasjon, spekulasjon i aksjehandel eller kryptovaluta, ikke solenergi i Afrika, psykisk helsehjelp i distriktene eller lavutslippstransport i fattige land. Når finanskapitalens viktigste mål er å tjene mest mulig, raskest mulig, uteblir nødvendige samfunnsinvesteringer.

Mange spekulanter og deres støttespillere hevder at rikdommen de oppnår er fortjent: en belønning for kløkt, timing og risikovilje. Men dette bygger på en illusjon om at alle starter med like muligheter og at markedet er rettferdig. I virkeligheten er finansmarkedet tilpasset dem som allerede er inne.

Det vi trenger er mer satsing på helsetjenester, utdanning, grønn teknologi, bærekraftig matproduksjon, integrering og menneskelig utvikling. Det krever politisk styring, regulering og insentiver.

Det kan for eksempel være: Skatt på finansielle transaksjoner, regulering av algoritmehandel og økt skatt på passive inntekter. Innføring av grunninntekt kan skape mer økonomisk trygghet og forhindre sosial uro. Økt investering i sosialt entreprenørskap, lokale prosjekter og reell innovasjon kan erstatte jakten på kortsiktig gevinst med mer meningsfull verdiskaping.

Aksjespekulasjon er ikke entydig negativ. I visse former kan den smøre markedene og bidra til effektiv kapitalallokering. Men slik spekulasjon praktiseres i dag: dominert av roboter, hedgefond og kortsiktig profittjag, utgjør den i økende grad en trussel mot demokratiet, sosial rettferdighet, økonomisk stabilitet og reell verdiskaping.

Denne artikkelen ble publisert i Dagens Næringsliv 23.07.2025.

De superrike er late, grådige og farlige

De superrike er late, grådige og farlige

av | aug 9, 2025 | Medier, Samfunn

Foto: Heiko Junge

 

Vi liker å tro at de superrike er arbeidsomme, visjonære og verdifulle bidragsytere til samfunnet, men mange av dem er late, forurenser voldsomt og er en fare for samfunnet.

Sykepleiere, lærere og håndverkere må jobbe hardt for hver krone, mens milliardærene ser formuene sine vokse mens de er på ferie. De lever av andres arbeid gjennom arv, eiendom, aksjeutbytte og passiv inntekt.

Når vi verdsetter kapital mer enn innsats og spekulasjon mer enn verdiskaping, da undergraver vi det moralske fundamentet for et rettferdig samfunn.

I tillegg er mange formuer skjult i skatteparadiser for å unngå å bidra til fellesskapet. Hvis ikke dette er grådighet så vet ikke jeg.

Det er provoserende når de superrike bare kan kjøpe seg all verdens tjenester fra andre mennesker og late seg på sine Luksusyachter, luksusboliger og luksusreiser, mens noen hardt arbeidende knapt har råd til ferie og atter andre sliter med å få endene til å møtes.

Vi trenger å ta et oppgjør med myten om den hardtarbeidende milliardæren.

Det stopper ikke der. Ifølge Oxfam står den rikeste 1 % for mer karbonutslipp enn de fattigste 66 %. Luksusyachter, privatfly, flere luksusboliger eller hytter, ekstreme forbruksvaner og overforbruk av ressurser driver klimaendringene.

Samtidig investerer de rikeste ofte i fossilindustri og annen miljøskadelig virksomhet, noe som er farlig for planeten og mennesker.

De rikeste forurenser mest, men rammes minst. De redder ikke verden, men bidrar til å ødelegge den. Dette er en farlig utvikling.

Og nei, de skaper ikke nødvendigvis jobber heller. En av de vanligste unnskyldningene for de superrikes ekstreme rikdom er at de skaper jobber. Men realiteten er at de fleste arbeidsplasser skapes av vanlige bedriftseiere og små og mellomstore virksomheter.

De rikeste investerer der de kan få maksimal avkastning, på bekostning av arbeidsplasser. Ofte kjøper de opp eksisterende selskaper, slanker organisasjoner, outsourcer, kutter lønn og øker utbytte.

Ikke bare blir det lite jobbskaping av dette, men de rikeste flytter også verdier fra arbeidere til eiere, og noen flytter til og med til et annet land for å betale mindre skatt. Dette forteller oss at vi trenger å revurdere hva vi verdsetter og hvem vi beundrer.

Det er på tide å stille spørsmålet: Hvor mye skal én person egentlig kunne eie i en verden med voksende ulikhet og klimaendringer som løper løpsk? Spør du meg så mener jeg vi absolutt bør ha et tak på hvor mye et menneske kan tjene.

Mange av de superrike er smarte og intelligente, men mangler empati. Og uten empati blir samfunnet kynisk og hjerteskjærende. Ulikhet og kynisme er livsfarlig for et samfunn fordi det skaper sinne og frustrasjon. Et land som har ført dette alt for langt er USA. Jeg mener dette er den viktigste grunnen til at de nå beveger seg faretruende nær et diktatur.

De superrikes privilegier er ikke bare en fare for klimaet, men også for demokratiet. De forsterker sosial uro og er pådrivere av autoritære krefter. Det forstår man lettere når vi nå ser hvem som virkelig styrer i Russland og USA. Det er oligarkene, altså de superrike og mektige.

Det vi trenger er et nytt økonomisk paradigme. Ett der verdiskapning handler om å bidra, ikke om å eie. Ett der arbeid, kreativitet og omsorg verdsettes, også økonomisk. Ett der økonomisk gevinst er knyttet til samfunnsnytte, ikke spekulasjon.

Et skritt på veien kan være en mer progressiv beskatning av formue, arv og kapitalinntekter. Et annet kan være innføring av grunninntekt (borgerlønn), som sikrer alle et verdig livsgrunnlag, reduserer fattigdom og styrker helsen og livskvaliteten.

Når en liten gruppe mennesker har ressurser som kunne utryddet all fattigdom og finansiert grønn omstilling, men i stedet investerer i eget forbruk, da står vi midt i en moralsk krise.

Selvfølgelig finnes det unntak blant de superrike, men det er ikke mange av dem.

Den ekstreme rikdommen som nå er akkumulert hos noen få, er ikke et tegn på suksess. Det er et tegn på systemfeil, noe som går alvorlig ut over mennesker og planeten vi bor på.

Dette må vi ta tak i og det er noe vi alle bør tenke over når vi snart skal stemme til høsten.

Denne artikkelen ble publisert i ABCnyheter 3.08.2025.

Vi må slutte å diskriminere de fattige

Vi må slutte å diskriminere de fattige

av | jul 22, 2025 | Medier, Samfunn

Foto: Emilie Holtet / NTB

 

Mange skammer seg over å være fattig, men det som er skammelig, er at vi som et rikt velferdssamfunn lar fattigdommen i samfunnet fortsette.

Vi har skapt et samfunn hvor penger og profitt har blitt viktigst. Det har vist seg å gå katastrofalt ut over våre medmennesker og planeten vi bor på.

Vår vakre planet har blitt skadelidende. Vi har forurenset og ødelagt så mye at vi nå merker konsekvensene med mer ekstremvær og en varmere planet.

At det også går ut over våre medmennesker ser man tydeligst i USA for tiden. Der har grådigheten og profitten skapt et så kynisk samfunn at landet er i ferd med å bryte sammen.

Forskjellen mellom fattig og rik i USA har blitt grotesk. Det florerer av hjemløse og frustrasjonen og sinne over lønninger som ikke strekker til er voldsom. Dette skaper grobunn for farlige populister som Trump som nå er i ferd med å ta landet i en diktatorisk retning.

Men hvem er de fattige? Viste du at J.K. Rowling var alenemor på sosialhjelp mens hun skrev de første kapitlene av Harry Potter på kafeer i Edinburgh? Eller at Charlie Chaplin vokste opp i dyp fattigdom i London med en psykisk syk mor, var hjemløs flere ganger før han ble verdens mest kjente stumfilmstjerne?

Alle mennesker er like mye verd uansett om de er fattige eller rike. Mahatma Gandhi levde som fattig etter eget valg for å vise solidaritet med Indias fattige og for å leve enkelt i tråd med sin filosofi. Han var den som frigjorde India fra det britiske kolonistyre i 1947.

Vi har en tendens til å stigmatisere de fattige, spesielt de som går på sosialhjelp, som knapt får utbetalt nok til å leve av. Det er en form for diskriminering. Men alle har et potensial, slik som Rowling, Chaplin og Gandhi viste. Det kan ikke være sånn at vår verdi kun skal måles i penger. Da har man som samfunn misforstått meningen med livet. Mange er de som har bidratt enormt til samfunnet uten å få betalt, spesielt gjelder dette kvinner.

«Du blir ikke møtt som menneske på Nav. Du møter maktmisbruk. Det systemet som skulle være der for deg når du er i en sårbar situasjon og løfte deg opp, bryter deg ned,» sier Elisabeth Thoresen, leder for AAP-aksjonen og tidligere Nav-ansatt.

Vi skal ikke sparke mennesker når de allerede ligger nede. Det er en kortsiktig feiltenkning som på lang sikt er mer kostbart for enkeltmennesket og samfunnet. De får bare ekstra bekymringer og økt skam, noe som igjen kan føre til utenforskap. De får også større risiko for både fysiske og psykiske helseproblemer, noe som koster samfunnet dyrt.

Ifølge NAVs egne tall ble det i 2023 utbetalt til sammen 9,7 milliarder kr. i sosialhjelp. Dette er småpenger i den store sammenheng. La oss se på noen tall for å sette det på spissen:

  • Bare en eneste ny fregatt (Norge skal kjøpe fem av dem) vil koste rundt 25 milliarder!
  • Fram til og med 2036 skal Norge bruke ufattelige 1624 milliarder på forsvaret.
  • Oljefondet sitter på verdier som er verdt 2000 ganger mer enn sosialhjelpen.
  • De 10 rikeste nordmennene (de er alle menn) sitter på verdier tilsvarende 731 milliarder og kunne betalt sosialhjelp til alle i Norge i mange tiår fremover!

Da er det skremmende og absurd at de som er fattige og som trenger sosialhjelp blir diskriminert og som mistenkeliggjøres for de minste beløp. Hva slags menneskesyn er dette? Det er tydelig at her er det manglende tillitt og ikke minst utdaterte holdninger og myter.

Vi må kunne finne en mer human og tillitsfull modell som løfter folk opp i stedet for å trykke dem ned? Det burde vært en selvfølge at alle mennesker får dekket sine grunnleggende behov uten noen form for betingelser. Det er faktisk en menneskerett (FNs menneskerettighetserklæring fra 1948, i artikkel 25).

Dette kan løses med en grunninntekt (en ubetinget inntekt til alle, og som dekker basisbehov). Det vil redusere et allerede stort byråkratisk Nav hvor mye krefter brukes til skjemavelde og hvor kontrollkultur er utbredt.

Pengene hver enkelt får vil jo gå tilbake til samfunnet igjen. Det vil også frigjøre potensial og kreativitet hos folk når de slipper å bekymre seg. Dessuten ønsker jo alle å bidra med noe. Det vil bli mindre belastning på helsevesenet og folk vil få et bedre liv. De vil føle seg verdsatt. Dette har jeg skrevet om i den helt nye boken (som er gratis) Grunninntekt – veien til et friere liv.

I de siste tiårene har vi begynt å skjønne at planeten vår er en del av oss selv. Det vi gjør mot den slår tilbake på oss selv. Kanskje er det også slik at det vi gjør mot andre mennesker gjør vi også mot oss selv?

Vi vet hvordan det går med et land hvor man ikke tar vare på sine innbyggere, slik som i USA.

Et godt samfunn får man når man slutter å diskriminere mennesker, enten de har en annen hudfarge, er skeiv eller fattig.

Denne artikkelen ble noe forkortet publisert i Dagsavisen 19.07.2025.

Analyse over USA og det amerikanske valget

Analyse over USA og det amerikanske valget

av | nov 8, 2024 | Fellesskap, Samfunn

Det er flere faktorer som har ført til at USA igjen har valgt en egoistisk og narsissistisk person med klare fascistiske trekk som president.

Den aller viktigste faktoren, etter min mening, er økonomien med neglisjeringen av det amerikanske folket og middelklassen til fordel for de velstående og superrike.

I USA har de offisielt minst en halv million uteliggere, men det reelle tallet er mye større. Samtidig har man fått superrike som har blitt rikere og rikere. Dette viser hvor galt det kan gå når profitten og grådigheten tar over kontrollen.

Jeg tror ikke folk flest er klar over de vanvittige forskjellene dette utgjør. Hvis Elon Musk, en amerikaner som for tiden regnes som verdens rikeste, hadde solgt alt han eier ville det gitt 290 milliarder dollar. Hvis dette ble fordelt på hver nordmann (det bor ca. 5.5 millioner i Norge) hadde vi fått over en halv million kroner hver!

Dagen etter valget ble de ti rikeste 700 milliarder kroner rikere fordi aksjekursene steg enormt. Det sier alt om hvem Donald Trump (som selv er milliardær) egentlig støtter.
https://edition.cnn.com/2024/11/07/investing/billionaires-net-worth-trump-win/index.html

Forrige gang han var president fikk de superrike lavere skatt. Han forleder folk til å tro at han er på deres side, men han gir folket løgner, falske håp og dyp splittelse i stedet.

Penger og profitt har infiltrert USA og gjort landet sykt. Ulikheten er som en kreftsykdom som sprer seg og tar over kroppen. Det medfører frustrasjon og sinne når folk blir underbetalt og hindret i å organisere seg. I USA finnes det ikke noe nasjonalt organisert helsesystem, det meste er privat, og kontoen bestemmer hvor mye helsehjelp man får. Det finnes private fengsler i USA, bare det sier sitt. Langt over halvparten av amerikanerne lever under økonomisk stress. Det er bare til å se på NRK serien UXA hvor ille det har blitt.

Tilsynelatende går økonomien i USA godt, men det er bare på overflaten. Det kan sammenlignes med et svært multinasjonalt selskap som har enorm fortjeneste og god lønn til de på toppen, men som underbetaler sine medarbeidere. Dette har ikke demokratene klart å snu. De har prøvd og gjort noe, men det har langt fra vært nok.

Folk mister håp på systemet og det gir grobunn for negative krefter. Etter første verdenskrig ble den tapende part, Tyskland, straffet og folket led og sultet. Dette skapte grobunn for Hitler. I dagens USA lider folket og det skaper grobunn for Donald Trump.

I vanskelige tider legger man gjerne skylden på andre. Da Hitler regjerte (han brukte flere å på å bryte ned institusjoner og konsolidere sin makt) skylte han på jødene. I dagens USA legger Donald Trump skylden på innvandrerne (også han har planer om å sette inn sine folk, ta kontroll over institusjoner og gi mer makt til seg selv).

Her trenger vi å puste ut litt og se ting fra et større perspektiv.

Ifølge Rudolf Steiner bør et samfunn ha balanse på tre områder:
ØKONOMI
POLITIKK
LIVSSYN
https://en.wikipedia.org/wiki/Social_threefolding

Disse tre områdene bør bli gitt lik viktighet og uavhengighet. Slik er det ikke nå:

  • I Russland dominerer politikken (staten) over livssynet og det økonomiske området.
  • I Iran er det livssynet (religionen) som dominerer over det økonomiske og politiske området.
  • I USA har det økonomiske området (penger og profitt) dominans over livssynet og det politiske området.

Det fører galt av sted når alt dette ikke er balanse, mennesker og natur får unngjelde.

Når penger og profitt er det som styrer får det mange konsekvenser. For eksempel blir amerikanerne fordummet fordi det skal tjenes penger på alt. De blir forsøplet med enormt mye unødvendig reklame og media presenterer intetsigende og fordummende saker som resultat. Hvor har det blitt av folkeopplysning? Den enorme oppmerksomheten Trump og hans sensasjonelle uttalelser får i media er medvirkende til at han kom til makten. Dette var noe jeg tok opp i en kronikk i Aftenposten tidligere i år:
https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/kEqe9B/aviser-og-magasiner-maa-selge-tv-kanaler-og-stroemmetjenester-skal-ha-noe-a-leve-av-men-til-hvilken-pris

Den rå kapitalismen som vi nå ser utspille seg i USA er ikke et pent syn. Den vil bli enda verre med Trump. Friheten Amerika har stått for vil bli mer og mer begrenset, såpass at demokratiet vil være truet.

Selvfølgelig er det andre faktorer som spilte inn på valget, bl.a. det religiøse aspektet med det enorme antallet kristne som har stemt på Trump. Det er noe av det mest uforståelige da han står milevidt unna de kristne verdiene med nestekjærlighet som noe av deres viktigste budskap. Støtten til Israel i form av penger og våpen og deres hjerteskjærende fremferd på Gaza har også spilt en rolle.

En annen og mindre kjent sak et at demokratene ikke hadde et demokratisk valg av sin kandidat (primærvalg), noe Marianne Williamson som var en av kandidatene påpekte (hun mente forøvrig det var stor sjanse for at Trump igjen ville komme til makten om ikke man fokuserte på vanlige amerikaneres liv og utfordringer):
https://mariannewilliamson.substack.com/p/forging-a-coalition-of-conscience

Den tidligere lederen for Representantenes hus Nancy Pelosi sier det samme. Hun sier til New York Times at hun trodde det var underforstått at det faktisk ville være en reell nominasjonsprosess for å finne parties presidentkandidat. Les mer i VG:
https://www.vg.no/nyheter/i/KMb13o/nancy-pelosi-kritiserer-biden-etter-valgnederlaget

En gang i tiden så vi opp til USA, men den tiden er over. Vi får håpe at den tiden vil komme tilbake om noen år.

Det som kan bli konsekvensen med Trump som president er så store sammenbrudd i samfunnsstrukturer at det kommer noe nytt og bedre på sikt. Det vil være bra, men det vil i så tilfelle bli en tøffere lekse enn det som hadde vært nødvendig.

Det amerikanske systemet har for en stor del vært et hver man for seg samfunn. Det har på mange måter blitt et kaotisk, kynisk og egoistisk samfunn. Men et samfunn som ikke deler og tar vare på hverandre vil før eller siden bryte sammen. Det vil ikke lenger være et sivilisert samfunn.

Skal vi skape et samfunn som blomstrer må vi ta vare på hverandre. Vi må lære å se vår neste som oss selv, for den neste er oss selv! Det er kjærlighet vi snakker om her. Kjærlighet er det som utvider, mens frykt er det som innsnevrer. Denne dype innsikten har store mestere gitt oss opp gjennom tidene.

Vi er ikke separate individer som er uavhengige av andre og livet rundt oss. Vi er dypt forbundet med alt og alle. Økosystemer bryter sammen fordi vi ikke ser helheten og tar vare på naturen. Samfunn bryter sammen fordi man ikke ser hverandre og tar vare på hverandre.

Egoisme er det som vil ødelegger verden, mens empati er det som vil redde den. Empati og dype fellesskap med kjærlighet i bunn er det som skal til for å få et samfunn til å virkelig fungere. Da vil vi også automatisk skape balanse.

Det er den innsikten som vil forene oss og skape det samfunnet vi drømmer om. Dette er en gryende forståelse som vokser fra dag til dag, og det gir håp.

TV-aksjonen får bare smuler

TV-aksjonen får bare smuler

av | okt 31, 2024 | Medier, Samfunn

(Foto: Amanda Pedersen Giske/NTB)

Jeg vrir meg i stolen av fortvilelse når det gjelder TV-aksjonen. De får bare smuler fra de rikes bord.

NRK TV-aksjonen har nå vært arrangert i 50 år og har i alle disse årene gitt penger til gode og viktige formål i inn og utland. Årets TV-aksjon skal gå til å hjelpe barn som har en alvorlig sykdom og familiene deres.

TV-aksjonen er et fantastisk prosjekt som engasjerer og inspirerer. Mange gir så godt de kan med det de har mulighet til. Det er rørende å se alle små innsamlingsaksjoner hvor også barn har vært med på å gi.

Det er bare det at det kunne vært så uendelig mye mer!

Fjorårets aksjon samlet inn 311,- millioner, mens årets TV-aksjon var rekord, 366 millioner ble samlet inn, men det virker som om det er lenge til man når milliarden, som er 1000 millioner.

Ifølge Finansavisen finnes det i Norge nærmere 400 milliardærer! Mange av dem har mange milliarder. Til sammen sitter disse milliardærene på en samlet formue som er på 2 139 000 millioner. Det er nesten 7 000 ganger mer enn det TV-aksjonen samlet inn! Samtidig har mange av dem mindre skatteprosent enn vanlige folk.

Da blir det ikke bare absurd, men også grotesk når bare en av de aller rikeste her i landet kan gi langt mer enn hele Norge til sammen?

Skjevfordelingen er ikke bare grovt urettferdig, men den koster også liv. Hele det økonomiske systemet er basert på et gammeldags og patriarkalsk styresett.

Skal vi få gjort noe med dette må det omfordeles. Problemet er at det er få politikere og partier som virkelig tar tak i dette. Dette er et paradoks, fordi det hadde gitt et mye bedre samfunn for alle.

Det er bare til å se til USA hvor grådigheten til de som har penger og makt har medført at de bare har beriket seg selv. Problemet er at det skaper forfall og elendighet blant utallige millioner amerikanere, noe også UXA serien viser.

Mange økonomer og rike mennesker mener at det de tjener også drypper på vanlige folk, men det er helt feil og en myte. Dette lovet for eksempel Trump, men som kjent er han en løgner av dimensjoner og resultatet viser seg å ha motsatt effekt.

Mennesker som er fortvilet, sinte og desperate kan fort havne i klørne på fascister som Trump. På en måte er de rike og mektige dermed en fare for verden fordi de er med på å skape slike farlige fascister som nettopp Trump.

Norge har nå enormt mange dollarmillionærer (formue på over 10 millioner). Her er antallet hele 253 000. Samtidig er det bare 2,4 % av sykepleiere som har mulighet for å kjøpe bolig i Oslo.

Hvis ikke vi får en omfordelingspolitikk som jevner ut forskjellene bedre havner vi i enda større trøbbel. Et viktig mottiltak her er å skattlegge de superrike mer, noe vår egen finansminister har frontet gjennom en ny global formuesskatt. På sikt bør det også innføres tak for hvor mye et enkeltmenneske kan tjene.

Disse pengene man da får inn kan gå til viktige samfunnsoppgaver som helse, utdanning og miljø. De kan også settes inn i fond til gründere som har gode ideer, men som mangler kapital.

Heldigvis tilfører TV-aksjonen andre verdier enn bare penger. Det å gi er en berikelse i seg selv, så lenge det kommer fra hjertet. Det fremmer også en delingskultur og viser at vi står sammen for å løse viktige samfunnsoppgaver. Nettopp det å stå sammen for å løse våre utfordringer vil bli viktigere og viktigere i årene som kommer.

TV-aksjonen regnes for å være verdens største innsamlingsaksjon målt i antall frivillige og innsamlede midler per hode. Hadde det ikke vært flott om vi skapte verdens beste omfordelingspolitikk?

Denne artikkelen ble publisert i Dagsavisen 21.10.2024.