DET STORE BILDET I KRISETIDER

DET STORE BILDET I KRISETIDER

I krisetider har man lett for å glemme det store bildet. På grunn av koronakrisen vil det i tiden fremover tas viktige avgjørelser som vil berøre enkeltmennesker og samfunnet i lang tid fremover. Da er det viktig å vite hva disse avgjørelsene dypest sett er basert på fordi det er det som legger premisset.

Hvis man ser på universet som mekanisk, dødt og som hovedsakelig består av ikke-levende materie vil våre beslutninger bli basert deretter. Menneskehetens beslutninger har hovedsakelig blitt basert på nettopp disse tankene de siste århundrene og resultatet er på mange måter skrekkelig. Ser man derimot på universet som levende tas det helt andre beslutninger.

Amerikaneren Duane Elgin kommer med følgende oppsiktsvekkende konklusjon: Den mest presserende utfordringen menneskeheten står overfor er ikke klimaendringer, artsutryddelse eller uholdbar befolkningsvekst; snarere er det hvordan vi forstår universet og vårt intime forhold innenfor det. Våre dypeste valg for fremtiden kommer fra denne grunnleggende forståelsen.

For noen år siden utkom han med boken Det levende universet på Flux forlag. Jeg siterer litt fra boken om disse to fundamentalt forskjellige måtene å se verden på:

Universet som dødt system
Universet er et goldt og ugjestmildt sted som nesten utelukkende består av ikke-levende materie og tomt rom. Liv er ekstremt sjeldent. På jorden har materien på et eller annet vis organisert seg på en svært kompleks måte slik at levende enheter er oppstått. Men ser man universet under ett, er det menneskelige foretak et ubetydelig unntak. Vår eksistens som mennesker virker meningsløs og uten hensikt – en kosmisk tilfeldighet som vil bli glemt. Et dødt univers har ingen hukommelse og forteller ingen historier. Når legemet dør, slukkes lyset og vi forsvinner, uten spor eller levninger, det være seg fysiske eller ikke-fysiske. Det som da betyr noe, er materielle eiendeler, materiell makt, materiell nytelse og materiell prestisje.

Universet som levende
Dette gir oss et univers fullt av usynlig energi og liv; innrettet på tålmodig fremvekst av en innholdsrik kosmisk hage. Innenfor et slikt paradigme blir vi mennesker, som bevisst livsform i helheten, svært verdifulle. Vi tjener en viktig hensikt for et univers som arbeider med å fremelske bevisste livsformer. Gjennom oss ser, vet, føler og lærer universet. Vi selv lærer å leve stadig mer bevisst. Det viktigste er ikke alltid materien, men det som ikke synes – det dypt levende i oss selv, i våre forbindelser og i verden rundt oss.

Denne siste måten å se universet på, som Duane Elgin viser til, gir et helt annet utgangspunkt for hvilken retning menneskeheten har muligheten til å ta i årene fremover. Å utnytte naturen og karre mest mulig til seg selv er en foreldet tankegang. Når vi ser hvilke negative konsekvenser en slik materialistisk tankegang har påført av smerte for mennesker og natur er valget enkelt.

Skal vi ha noe håp om å redde verden og oss selv er vi nødt for å endre retning. Og for å endre retning må vi endre vårt fundamentale livssyn. I sin bok viser han til sterke argumenter for at universet nettopp er levende og det gir en helt annen hensikt og mening med vår eksistens.

Det igjen gir utgangspunkt for avgjørelser som tar hensyn til vår vakre og dyrebare planet på en helt annen måte og ikke minst gir det oss mennesker en mulighet for å behandle oss selv og våre medskapninger på en langt mer kjærlig måte hvor vi står sammen og hjelper hverandre.


Hvis du vil lese mer om dette er boken min Gaia og Mennesket mot en lysere femtid nå tilgjengelig helt gratis online. På grunn av koronakrisen har jeg tatt den beslutningen.


Hvis du vil lese mer om Duane Elgin og hva han står for er følgende omfattende og relativt nye artikkel et godt utgangspunkt:

HUMANITY’S JOURNEY HOME:
We Are Bio-Cosmic Beings – Learning to Live in a Living Universe

HUMANITY’S MOST URGENT CHALLENGE
For at least 50,000 years, humanity has been on a journey of separation—pulling back from nature and becoming ever more differentiated, individuated, and empowered. In recent decades, we have become so dominant as a species that we are producing Earth-changing trends—global warming, species extinction, unsustainable population, massive famines, waves of migration, and more—that threaten humanity’s future. Now, with stunning abruptness, humanity is being challenged to turn from the familiar path of progressive separation to an unfamiliar path of global caring and cooperation. The transition from self-serving separation to world-serving cooperation confronts us with an evolutionary crisis: Who are we? What kind of Universe do we live in? Where are we going?

Because we are confronting the limits of the Earth’s ecosystem to carry the burden of humanity, we are also confronting our assumptions about the nature of the Universe and our evolutionary journey. Do we continue our rapid march into materialism, grounded in the assumption that we live in a Universe that is indifferent to humanity and comprised mostly of dead matter and empty space? Or do we open to a transforming insight from the combined wisdom of science and the world’s spiritual traditions: The Universe is not dead at its foundations but is profoundly alive and we humans are an integral part of that larger aliveness? In the words of Plato, “The Universe is a single living creature that contains all living creatures within it.” Life within life within life.

Our view of the Universe profoundly impacts how we live in the world. If we think we live in a Universe that is comprised of non-living particles without meaning and purpose, then it makes sense to exploit that which is dead on behalf of ourselves, the most visibly alive. Alternatively, if we have direct experiences of connecting with the aliveness in nature and the world around us, then it is natural to respect and care for the countless expressions of aliveness. These are two radically different ways of looking at the Universe and, in turn, produce dramatically different views of our identity and evolutionary journey. This leads to a startling conclusion: The most urgent challenge facing humanity is not climate change, or species extinction, or unsustainable population growth; rather, it is how we understand the Universe and our intimate relationship within it. Our deepest choices for the future emerge from this core understanding.

Les resten av artikkelen her (PDF).

Himmelske samtaler er tilbake!

Himmelske samtaler er tilbake!

En ny og uventet dialogbok av Neale Donald Walsch har nettopp blitt utgitt. Den fortsetter samtalen om høyt utviklede vesener i universet og oppsummerer og utvider all den fantastiske visdommen vi ble gitt i de andre bøkene.

Det er nøyaktig 20 år siden jeg kjøpte boken Himmelske Samtaler i en alternativ butikk i Bergen som het Pyramiden. Jeg var 30 år og hadde allerede lenge vært opptatt av det spirituelle og søkt svar på de store (og små) spørsmål, men da jeg hadde lest denne boken skjønte jeg at her var jeg kommet over noe helt spesielt. Det som stod der ga gjenklang i meg selv. Det rørte meg dypt inn i hjerterøttene.

For de som ikke har peiling på hva dette dreier seg om så går det hele ut på at forfatteren Neale Donald Walsch stiller en mengde spørsmål av eksistensiell art som ble besvart av en først ytre, deretter indre stemme med intet mindre enn det han påstår er Gud. På engelsk ble boken derfor hetende Conversations with God, altså samtaler med Gud. Problemet med å bruke ordet Gud er at det kan tolkes som om boken er religiøs eller kristen, hvilket det ikke er. Det kan være grunnen til at boken på norsk fikk tittelen Himmelske Samtaler for å unngå koblingen siden Norge ikke er et spesielt religiøst land. På den annen side, i og med at ordet Gud brukes bevisst, var kanskje tanken at det ville tiltrekke seg mange åpne religiøse og søkende mennesker, og kanskje få dem inn på et nytt spor og nye oppdaterte tanker rundt det åndelige. Det er ingen tvil om at det er nettopp det som har skjedd når man se på alle de utallige tilbakemeldingene fra mennesker over hele verden som har fått livene sine forandret til det positive. Hva Gud egentlig er blir nærmere forklart i boken.

Jeg syntes boken er fantastisk, fordi den ga et helt annet bilde av vedtatte sannheter om livet og det åndelige. Det gamle gudsbegrepet og sannhetene de forfekter var og er så til de grader utdatert at det fremdeles skaper enorme problemer, ikke bare i utallige menneskers personlige liv, men også globalt fordi det hele hører sammen. Boken tar takk i nettopp dette. På en usedvanlig vennlig, humoristisk og kjærlighetsfull måte blir skam, frykt, skyld og andre utdaterte og misforståtte sannheter feid vekk og erstattet av en forståelse som vibrerte av kjærlighet og dyp innsikt.

Jeg ble født inn i en ikke religiøs familie og unngikk dermed å slepe rundt på mye balast av gammel dogmatisk åndelighet annet enn det man får fra samfunnet og omgivelsene ellers. Allikevel gav bøkenes innhold så sterkt inntrykk på meg. Jeg tolker det dit hen at jeg har vært borti slik misforstått og trangsynt åndelighet i tidligere liv, men at jeg nå var ferdig med den slags.

Boken er genialt og lettfattelig lagt opp hvor den besvarer forfatterens spørsmål samtidig som svarene hele tiden utdypes og leder til stadig nye spørsmål og nye tema. Noen spørsmål og svar er mer eller mindre selvsagte siden forfatteren stiller spørsmål på vegne av menneskeheten, mens andre gir usedvanlig dyp innsikt. Vi blir forklart at vi alle har all innsikt i oss, men at det egentlig handler om å gjenerindre det, siden vi som sjeler i menneskekropp har glemt hvem vi egentlig er. Vi er alle en del av det guddommelige, vi er individuelle aspekter av Gud, manifestert som mennesker.

Jeg fant ut etterhvert at det var en trilogi og fikk bestilt de to andre bøkene fra USA, siden de ikke var kommet ut på norsk ennå. Jeg kan ennå huske følelsen av at det var stor visdom jeg bar på da jeg hadde hentet bøkene på posten en fredag. Jeg isolerte meg totalt den helgen og fortapte meg i bøkene. De gav svar på det de fleste stiller i løpet av livet. Svarene er så innsiktsfulle at man skjønner at forfatteren, som personlighet, ikke kan ha kommet på dem av seg selv.

Kort fortalt tar trilogien Himmelske Samtaler for seg følgende temaer:
Bok 1 – Personlige temaer. Fokus på utfordringer og muligheter.
Bok 2 – Globale temaer. Fokus på sosiale, seksuelle, politiske, økonomiske og åndelige omveltninger.
Bok 3 – Universelle temaer. Fokus på dype sannheter samt sjelens utfordringer og muligheter.

Siden den gang har det utkommet flere dialogbøker og andre bøker av Walsch. De er solgt i nærmere 10 millioner eksemplarer på verdensbasis hvorav flere er oversatt til norsk. Det er for øvrig tilgjengelig norsk info om Walsch og bøkene på webstedet walsch.no som undertegnede laget for noen år siden. Walsch har vært i Norge flere ganger.

For ti år siden antok forfatteren at det ikke ville komme flere dialogbøker, men det skjedde. I år kom det ut en ny bok på engelsk. På coveret står det da også at det er en ny og uventet dialog. Denne boken er en slags utvidelse av trilogien og har da blitt til bok 4. For meg er det som en gjenforening av en god venn man ikke har sett på lenge. Det ble et svært hyggelig gjensyn!

Den siste delen av bok 3, som utkom på norsk i år 2000, handler hovedsakelig om høyt utviklede vesener i universet og hvordan de lever sett i forhold til oss. Den nye boken er en form for videreføring av dette temaet samtidig som mye av innsikten i de andre bøkene også berøres og repeteres.

Boken har som undertittel Awaken the Species og det er oppvåkning av mennesket som er i fokus. Menneskeheten blir nå skremt våken av hendelser på jorden som nærmest kan betegnes som marerittaktig. Vi blir fortalt at en liten prosentandel av mennesket oppfører seg som barn som leker med fyrstikker. En farlig situasjon, men nettopp derfor er det en utmerket tid for fremskritt og utvikling fordi vi begynner å merke heten og har tid til å fjerne fyrstikkene.

Boken snakker om de menneskene som har selv-valgt seg som dem som vil assistere oppvåkningen av menneskeheten. Først og fremst som et godt eksempel andre kan følge. Det gjør en ved å demonstrere og være hvem vi virkelig er, nemlig aspekter av det guddommelige som egentlig vil si vesener av kjærlighet. Dernest ved å hjelpe andre til å våkne, få slutt på andres lidelser, hele planeten og påvirke fremtiden i en positiv retning.

Vi kan ikke endre ting uten å vite hva vi skal endre. Derfor tar boken for seg noe av dette som ikke fungerer på jorden, som vårt politiske system med uoverensstemmelser, forvirring og kaos. Vårt økonomiske system som medfører fattigdom og massiv økonomisk ulikhet. Vårt helsesystem som ikke har greid å eliminere ulikhet når det gjelder tilgang til moderne medisiner og helsetjenester. Våre samfunnssystemer som skaper urettferdighet og disharmoni. Våre åndelige systemer og religioner, som nå man følger deres lover skapes det sjokkerende intoleranse, hat, sinne og straff. Dessuten medfører det, i alt for mange tilfeller, at vi fjerner oss fra det gudommelige heller enn å bringe oss nærmere.

Vi blir fortalt at vi er veldig unge skapninger i kosmisk sammenheng, men at vårt potensial er å bli en av de mest suksessfylte og gledesfylte utrykkene for liv i kosmos. For å komme dit trengs det massivt skifte i individuell- og gruppebevissthet, et kvantesprang i menneskets perspektiv og oppfatning. I vår streben etter dette er vi ikke alene. Vi får hjelp, ikke bare av høyere aspekter av oss selv eller det guddommelige, men også av dem som vet alt om livet på jorden, men som ikke er herfra.

Vi blir fortalt at det kryr av slike sansende og følende skapninger i universet. De er overalt. Dessuten er universet større enn vi tror og disse skapningene er ikke nødvendigvis fysiske, men eksisterer også i andre dimensjoner eller parallelle univers/ multivers som noen kaller det. Noen er kjærlige og andre ikke, akkurat som det finnes kjærlige og vennlige mennesker og de som ikke er det. Det skilles derfor mellom de sivilisasjonene som er høyt avanserte og de som er høyt utviklet. Det at de er høyt teknologisk avanserte betyr ikke nødvendigvis at de er høyt utviklet etisk, moralsk, bevisst og åndelig. Vi kan merke forskjellen på hvem som vil hjelpe ved å føle vibrasjonene deres.

Et eksempel på hvorfor andre skapninger kan vite om oss forklares på følgende måte; Energien som stråler ut fra kjernen i vårt vesen rekker dypt inn i det fysiske kosmos, faktisk inn i det uendelige. Disse vibrasjonene vi utstråler kan bli følt. Akkurat som våre forskere i dag kan motta galaktiske signaler fra kosmos, har medlemmer av avanserte sivilisasjoner selv blitt slike mottaksstasjoner. Når vi utstråler fred for eksempel resonerer det med hvordan de erfarer seg selv. De vil da signalisere sterkere tilbake til oss at vi ikke er alene og at vi støttes av dem. Høyt utviklede vesener i andre dimensjoner kan gi mer direkte hjelp fordi de har overvunnet tid og rom.

Så på hvilken måte hjelper de oss uten å bryte inn i vår sjels frie vilje? Det kan være ved å sveve over oss, bokstavelig talt eller metaforisk, for å se til at vi ikke skader oss selv for mye. Eller for den slags skyld passe på at ikke andre sivilisasjoner, som ikke er høyt utviklet, skader oss. Ved å faktisk besøke oss og jobbe med oss på fysiske måter her på jorden. Ved å plante ideer i sinnene våres fra avstand…

Faktisk har høyt utviklede skapninger jobbet effektivt og raskt sett ut fra kosmiske termer. Dette betyr at menneskeheten hurtig har nådd dette krysningspunktet vi nå står foran. Vi har ankommet hit på en perfekt måte og til perfekt tidspunkt i følge boken.

Mennesket har lenge lett etter intelligent liv i universet. Vittige tunger har forresten foreslått at man først må finne intelligent liv på jorden…! For meg har det helt siden barndommen vært naturlig at det finnes liv andre steder. Jeg har selv hatt kontakt med dem. Jeg var hos et medium for mange år siden og ble fortalt at vedkommende som kom gjennom var fra en annen sivilisasjon et annet sted i universet. Jeg ble fortalt om tidligere liv og om saker i mitt nåværende liv som denne energien umulig kunne vist om. Jeg fikk en bedre forståelse av meg selv. Det bare bekrefter påstanden i boken om at det kryr av liv i kosmos og at mange er her for å hjelpe oss.

Hva kan vi lære av disse høyt utviklede skapningene? Hva er grunnen til at de er blitt høyt utviklet? Boken kan fortelle oss at de har eliminert alle former for vold i deres samfunn, det innbefatter både fysisk, verbalt og tankemessig. Dette igjen skyldes at de har eliminert all lidelse og sinne fra deres virkelighet, som igjen skyldes deres forståelse av at livet er evig, alle er ett og at de aldri egentlig kan miste noe som helst av verdi. Vi blir gitt et kosmisk ordtak som sier følgende;
Evig Liv fører til Evig Fred.

Selv om veldig mange mennesker har tro på at vi lever evig er det fremdeles en tro, et konsept, en teori, en doktrine, noe som «kanskje er tilfelle», men som man ikke er helt sikker på. Det er ikke integrert som en følt realitet, derfor får det heller ikke vidtrekkende praktiske konsekvenser på jorden. Nettopp fordi høyt utviklede vesener eksisterer i andre dimensjoner vet de at livet er evig. Derfor er visdommen om at vi har en kropp midlertidig, men egentlig er sjeler som aldri kan dø, den viktigste enkeltinformasjonen vi noen gang kan gi til oss selv og andre blir vi fortalt. Det viktigste formålet til høyt utviklede vesener for øvrig er å uttrykke og erfare sin guddommelighet.

Hva kan vi så gjøre rent praktisk for å bli en høyt utviklet sivilisasjon? Ved å gå bort fra vår dype tro på separasjon som gjennomsyrer og forsurer det menneskelige samfunn på utallige dysfunksjonelle måter og ved å innføre en tilsvarende dyp enhetsforståelse mellom alt og alle. Fundamentet for høyt utviklede sivilisasjoner er at livet er evig og at alt og alle er ett. Dette medfører et høyt utviklet samfunn hvor alle er gode, vennlige, omtenksomme, medfølende, uselviske, givende, aksepterende og ubetinget kjærlige i ethvert øyeblikk av enhver omstendighet eller situasjon.

Her er en liste vi blir gitt i boken over noen av forskjellene mellom de høyt utviklede veseners syn på livet og menneskenes syn:

    • En oppvåknet art ser Enhet i alt liv og lever integrert i det. Mennesker i en uoppvåknet tilstand benekter det ofte eller ignorerer det.
    • En oppvåknet art forteller sannheten, alltid. Mennesker i en uoppvåknet tilstand lyver alt for ofte, både til dem selv og andre.
    • En oppvåknet art sier en ting og gjør det de sier. Mennesker i en uoppvåknet tilstand sier ofte en ting, men gjør noe annet.
    • En oppvåknet art som har sett og anerkjent hva som er, vil alltid gjøre det som fungerer. Mennesker i en uoppvåknet tilstand gjør ofte det motsatte.
    • En oppvåknet art omfavner ikke et prinsipp i deres sivilisasjon som tilsvarer konseptet mennesket refererer til som «rettferdighet» og «straff».
    • En oppvåknet art omfavner ikke et prinsipp i deres sivilisasjon som tilsvarer konseptet mennesket refererer til som «utilstrekkelig».
    • En oppvåknet art omfavner ikke et prinsipp i deres sivilisasjon som tilsvarer konseptet mennesket refererer til som «eierskap».
    • En oppvåknet art deler alt med alle hele tiden. Mennesker i en uoppvåknet tilstand gjør det ikke ofte, men deler kun med andre under begrensede omstendigheter.
    • En oppvåknet art skaper balanse mellom teknologi og kosmologi; mellom maskiner og natur. Mennesker i en uoppvåknet tilstand gjør det sjelden.
    • En oppvåknet art ville aldri under noen omstendigheter avslutte det nåværende fysiske uttrykket av en annen sansende skapning uten å ha blitt spurt direkte av denne skapningen om å gjøre det. Mennesker i en uoppvåknet tilstand dreper ofte andre mennesker uten at dette mennesket ber dem om det.
    • En oppvåknet art ville aldri gjøre noe som potensielt kunne skade eller ødelegge det fysiske miljøet som opprettholder og støtter medlemmene av arten mens de er fysiske. Mennesker i en uoppvåknet tilstand gjør ofte det.
    • En oppvåknet art forgifter aldri seg selv. Mennesker i en uoppvåknet tilstand gjør ofte det.
    • En oppvåknet art konkurrerer aldri. Mennesker i en uoppvåknet tilstand er ofte i konkurranse med hverandre.
    •  En oppvåknet art er klar på at det ikke trenger noenting. Mennesker i en uoppvåknet tilstand skaper ofte en behov-basert erfaring.
    • En oppvåknet art erfarer og uttrykker ubetinget kjærlighet for alle. Mennesker i en uoppvåknet tilstand kan ofte ikke en gang forestille seg en guddom som gjør det, og enda sjeldnere gjør de det selv.
    • En oppvåknet art har tatt i bruk kraften i det metafysiske. Mennesker i en uoppvåknet tilstand ignorerer det i stor grad.

Boken går mye mer i dybden på de fleste av disse nevnte punktene ovenfor. Alle disse punktene er demonstrert av mennesker allerede, bare i svært liten grad. Det trekkes frem eksempler som i punkt 8 hvor en oppvåknet art deler alt med alle hele tiden. Her demonstreres det i stor skala av hele menneskeheten i for eksempel familiesammenheng. Forskjellen er at høyt utviklede vesener ser alle og elsker alle som sin familie.

Mennesket er en ung art, men vi er under rask utvikling og forfatteren Walsch ser fantastiske og vidunderlige dager foran oss, både individuelt og kollektivt, hvorpå gudsstemmen bekrefter det med å si at dette nettopp er den store muligheten som venter oss potensielt, rett over horisonten. Det er heller ikke noe vi trenger å vente på til alle på jorden har nådd dette nivået. Det det hele handler om er rett og slett utvidede oppfatninger om kjærlighet og hvordan elske andre og seg selv i det virkelige liv. Mange mennesker gjør dette allerede, men vi kan med fordel gjøre mer av det og få flere med oss.

Jeg syntes selv dette er en fantastisk bok som hadde fortjent mange lesere. Jeg har bare berørt noe av det som kommer frem i boken. Den inneholder for eksempel et kort kurs i «metafysikk – om den ultimate virkelighet». I slutten av den er det i tillegg tatt med 50 spørsmål som tar for seg de viktigste poengene i alle dialogbøkene. De blir besvart og er på en måte en oppsummering av visdommen i dem. En kraftfull påminnelse.

Det fremkommer i boken at vi allerede er våken, jeg siterer;
«Sannheten er at du er våken, du vet bare ikke at du er det. Så på den måten er du ikke våken. Du er ikke våken om det faktum at du er våken. Så det føles som om du ikke er våken.»

I disse kaotiske og populistiske tider representere denne boken et fyrtårn som viser vei for menneskeheten. Og den vekker oss til det faktum at vi allerede er våken for vi kan ikke sove eller gå i søvne hvis vi skal skape en fantastisk fremtid for alle.

Jeg avslutter denne artikkelen med en kort setning fra boken som oppsummerer essensen i hvordan vi kan oppnå denne fantastiske fremtiden:
«Eliminer vold og husk å elske ved å slippe alle tanker om separasjon.»

Boken foreligger nå på norsk under tittelen Himmelske Samtaler bok 4 og er utgitt av Cappelen Damm.

 


Denne artikkelen har blitt trykket i det norske magasinet Harmoni og det danske magasinet Nyt Aspekt.