Hat fører til den mørke siden

Hat fører til den mørke siden

© Disney – Star Wars

 

I de verdenskjente Star Wars filmene er kampen mot den mørke siden sentral. Det den israelske ledelsen og Hamas holder på med nå fører rett inn i mørket.

Etter at Hamas utførte det forferdelige angrepet på Israel 7. oktober, gikk de til krig mot Hamas. Men man kan jo spørre seg om denne krigen er mer hevn og hat enn noe annet når man ser de katastrofale konsekvensene og ødeleggelsene på Gazastripen og hvor det nå er drept over tyve ganger så mange som i Israel, hvorav over ti tusen er barn!

Krig er ikke siste løsning, det er ingen løsning. Krig er ødeleggende på alle mulige måter og gjør det bare verre. Lidelsene er ubeskrivelige, ødeleggelsene er enorme og økonomisk er det en katastrofe. Sist, men ikke minst, hatet vil bare eskalere i lang tid fremover.

«Frykt er veien til den mørke siden. Frykt fører til sinne. Sinne fører til hat. Hat fører til lidelse.» ― Yoda (George Lucas), Star Wars

Kan det sies mer tydelig? Hvordan kan noen tro at man løser konflikter med hevn, vold og hat? Det forferdelige vi ser utspille seg i Midtøsten burde ikke hørt hjemme i vår tid.

Hva er det så som fører til den lyse siden? Jo det er kjærlighet og det kan komme i mange former. Det som trengs i Midtøsten nå er mer forståelse, omtanke, respekt og empati mellom israelere og palestinere.

Så snart denne krigen er over, som det internasjonale samfunn burde ha stoppet for lengst, bør man opprette en Sannhets- og forsoningskommisjon, lik den man etablerte i Sør-Afrika etter apartheid. Deretter bør arbeidet med en tostatsløsning intensiveres.

I Star Wars filmen Imperiet slår tilbake, som delvis ble spilt inn på Finse her i Norge, må hovedpersonen Luke bekjempe den mørke siden nede i en hule. Før han går ned i hulen på planeten Dagobah spør han jedimester Yoda hva som er der nede.

– Bare det du tar med deg, svarer Yoda. I hulen møter Luke på motstanderen Darth Vader og greier å bekjempe ham, men da han ser ansiktet hans ser han bare seg selv. Da innser Luke at mørket befant seg i ham selv.

Og dette er nettopp poenget. Det blir ikke fred i Midtøsten før partene der jobber med å forløse det hatet de bærer på.

I konflikten er det derfor ikke mer hat, men mer kjærlighet som er svaret. Lett i teorien, men vanskelig i praksis.

Er vi blitt forhekset?

Er vi blitt forhekset?

Et av de mest kjente eventyr handler om Tornerose som sov i hundre år. Mange andre eventyr handler om hekser. Spørsmålet er om vi mennesker har blitt forhekset og derfor trenger å vekkes opp av søvnen?

Historisk sett har vi blitt forhekset mange ganger, men når sant skal sies var det ikke heksene som forhekset oss, det var som regel oss selv eller enkelte karismatiske ledere. Ta lyn og torden for eksempel. I norrøn mytologi trodde man det var det guden Tor som forårsaket lyn og torden når han kjørte med sine to geitebukker som trakk vognen hans over himmelen.

Vi ble lenge forhekset til å tro at Gud var hevngjerrig, at kvinner var mindreverdig, at den hvite mann var overlegen andre og at jorden var universets sentrum. Ja, langt tilbake i tid drev vi med menneskeofringer for å behage solen eller gudene. Hva vi er blitt forhekset til å tro er utrolig og uten grenser.

Heldigvis brøt vitenskapen mye av forhekselsen som den gamle overtroen og den primitive religionsforståelsen stod for. Men forhekselsen fortsatte allikevel. Noe av det verste i nyere tid er det Hitler som fikk i stand. Han fikk forhekset millioner av mennesker til å tro at den ariske rasen var overlegne alle andre og at jødene var skyld i det meste. Når mennesker er sultne, sinte, redde og frustrerte er de lettere å villede, noe de var på den tiden. Men dette fikk, som vi vet, katastrofale følger.

Selv i dag er det fæle ting vi gjør mot andre og naturen. For tiden pågår det en fryktelig krig i Ukraina startet av Putin og Russland. Det russiske folk er blitt forhekset til å tro at Ukraina er ledet av nazister og at de derfor er en trussel mot Russland og må nøytraliseres i det de kaller en spesialoperasjon.

Vi trenger derfor å bryte den selvpåførte forhekselsen som hviler over mye av menneskeheten. Kanskje den mest ødeleggende forhekselsen av alle er forestillingen om at vi er separat fra andre mennesker eller naturen. Koronaviruset har vist oss at vi ikke er separert fra andre mennesker og klimaendringene har vist oss at vi er dypt forbundet med naturen.

Men det stopper ikke der. Nå er vi igjen i ferd med å forhekse oss selv med konspirasjoner. Noen tror jorden er flat, mens andre mener koronaviruset bevisst er skapt for å begrense jordens befolkning eller all verdens andre påstander. Her gjelder det å puste dypt og få tankene over på noe mer konstruktivt. At vi blir forhekset av andre er ille nok, men vi trenger ikke å forhekse oss selv!

I Amerika har Trump forhekset en skremmende stor del av befolkningen med å tro at valget var stjålet fra ham. Et menneske som opererer ut fra sitt ego prøver å forhekse. Et menneske som opererer ut fra sin sjel prøver å forklare.

Konspirasjonsteoretikeren blir som regel drevet av frykt, angst og usikkerhet. De baserer seg på tro, ikke viten, og de forkaster allmenn kjent kunnskap og historiske og vitenskapelige fakta. Konspirasjonsteoretikeren er et stjerneeksempel på de som forhekser seg selv.

Det ironiske er at mange konspirasjonsteorier får mye oppmerksomhet, mens de virkelige problemene vi står ovenfor ikke får det. Av en eller annen grunn er vi forhekset til å tro at vekst er det viktigste for samfunnet på en planet som har begrenset med ressurser. Vi kan ikke oppføre oss som jordens herskere og utnytte det vi kan – der vi kan. Det slår bare tilbake på oss selv. Vi må ta vare på jorden vår og behandle den med respekt.

Noe av det samme gjelder vår trang til profitt og her sitter forhekselsen dypt! Når dette overstyrer alt, får vi et grådig og kynisk samfunn uten omtanke for mennesker og natur. Når det å ta vare på naturen bli sett på som en utgift får vi global oppvarming. Når det å ta vare på våre medmennesker blir sett på som en kostnad får vi ulikhet av uhørte proporsjoner og med det en enorm menneskelig lidelse og ustabilitet.

Mange har blitt forhekset til å tro at vi kan kjøpe oss til et lykkelig liv. Den slags kortvarig lykke er hovedsakelig et substitutt for dypere mangler i våre liv. I vårt vestlige samfunn og spesielt her i Norge får ikke vår sjel så mye oppmerksomhet fordi så mange ikke vet at de egentlig er sjeler i en fysisk kropp eller at det finnes en åndelig dimensjon. Mangel på en meningsfull tilværelse uten åndelig føde skaper frustrasjon og depresjon.

Det er allikevel spennende, utfordrende og samtidig forvirrende tider vi lever i. Spennende fordi det skjer så mye nytt og interessant. Utfordrende fordi det er så mange problemer menneskeheten står ovenfor. Forvirrende fordi så mange forheksede gamle sannheter står for fall samtidig som nye mer eller mindre forhekselsesfrie sannheter trer frem.

Det er fasinerende at vi mennesker har over 4000 religioner. Mangfold er bra, men ikke hvis forhekselsen regjerer hos dem, hvilket det jo stort sett gjør. Religioner har fastlåste sannheter basert på andres erfaringer, der det er dogmer og regler som tilhengerne er forhekset til å følge og leve etter. Religioner oppfører seg som om de har monopol på sannheten og vår åndelighet. Det er forhekselse på høyt plan med enorm innvirkning på samfunnet og livene til den enkelte.

Når man er spirituell er man derimot fri til å tenke, erfare, utforske og bestemme selv over sitt eget livssyn og stadig ha muligheten til å forandre og ekspandere det. Forhekselsen som religioner står for blir med det brutt.

Vi mennesker har et enormt potensial. Vi forstår mer og mer at vi kan styre våre tanker og at vi skaper vår egen virkelighet. Her er placebo og nocebo glimrende eksempler. Placeboeffekten viser kraften i positive tanker, forventninger og forhåpninger, mens noceboeffekten (altså det motsatte) viser kraften i det negative. Med denne kraften kan vi forhekse oss selv syke eller friske.

Tankens kraft er med andre ord betydelig. Vår egen bevissthet har enorm makt. Hvis vi har så stor kontroll over vår egen helse, hvorfor skulle ikke det da også gjelde for andre områder i livene våre som for eksempel lykke? Marcus Aurelius skal en gang ha sagt følgende:
«Lykken i livet ditt avhenger av kvaliteten på dine tanker».

Verden er i en brytningstid og i rivende utvikling. Vi mennesker forandrer oss og med det endrer hele samfunnet seg. Ingenting av det vi mennesker skaper kommer av seg selv. Noe må være forestilt før det kan skapes. Hva vi forstiller oss og tror på er av avgjørende betydning. Jo mer de skapende tanker rommer kjærlighet jo bedre.

Hvis vi ser historisk på det må vi regne med at menneskene på den tiden kristendommen ble formet var mindre opplyste og mer uvitende. Da ble man også lettere mottakelig for forførende og forheksende tanker og meninger. Det var vanskelig å motbevise falske fakta når de aller fleste var analfabeter og aviser, tv og internett ikke fantes.

Det ironiske er at man i sin tid ble forhekset til å tro at hekser var farlige og at man derfor måtte brenne eller på andre måter ta livet av dem. På Nordnes i Bergen finnes et nasjonalt minnemonument over de om lag 350 ofrene for hekseprosessene i Norge fra 1550 til 1700.

Forhekselsene har gått ut på dato. Fra eventyrene vet vi at livet blir så mye bedre når fortryllelsen brytes. Slik vil det også gå med oss. Når flere og flere mennesker våkner opp fra den lange og dype forhekselsen som så mange er underlagt vil vi få et lykkeligere og mer meningsfullt liv og en vakrere verden.

 


Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk mars 2022.

 

SPRANGET

SPRANGET

Vi har fremdeles alt for mange mennesker som lever med et gammelt tankesett rundt om i verden. Nå har vi en forferdelig krig i Ukraina som er satt i gang av en gammel mann, Putin, som domineres av et gammelt utdatert tankesett.

Hvis man har mye makt og tankesettet er fryktbasert og domineres av hat, nasjonalisme og kontroll bærer det som regel galt av sted som historien har vist mang en gang. Hvis man i tillegg har mye arroganse og lite empati kan det gå riktig ille, hvilket det nå også gjør.

Vi må ta et solid sprang mot en ny virkelighet basert på et nytt tankesett. Det nytter ikke med små skritt lenger. Her må det handling til som monner. Pandemien har tvunget mennesket til å tenke nytt og handle rast. Det samme gjelder krigen i Ukraina.

På lang sikt er det bare et virkemiddel som vil fungere og det er at vi får et nytt tankesett hvor kjærlighet og empati for mennesket og natur kommer først. Og for å få dette til må vi jobbe med oss selv. Vi må avinstallere gammel mental programvare og installere ny.

Det er så mye vi mennesker må ta tak i før vi kan skape en fredelig, hyggelig og vakker verden – for alle. Vi tenker kortsiktig, vi konkurrerer for mye, vi har alt for sterkt fokus på materialisme og profittjaget gjennomsyrer samfunnet mer og mer, bare for å nevne noe. Kort sagt lever vi i et polarisert egosamfunn som påfører mennesker, dyr og natur unødvendig lidelse.

EN NY VERDEN KREVER ET NYTT TANKESETT
Noe må gjøres for å stoppe galskapen. Jeg har satt sammen noen vesentlige områder hvor vi bør skifte fokus. Dette har jeg illustrert med den vedlagte plakaten. Når dette nye tankesettet gjennomsyrer samfunnet vil det meste falle på plass.

Artikkelen fortsetter under plakaten.

Den observante leser legger kanskje merke til at plakaten inneholder mye blått og gult. Dette er fargene til det ukrainske flagget. Selv om plakaten ble laget i fjor lenge før krigen har den dermed en symbolsk forbindelse med det som skjer nå. Det er det gamle som ønsker å bekjempe det nye. Ukraina kjemper for frihet, åpenhet og demokrati, mens Putin i Russland ønsker å tvinge Ukraina til å gå tilbake til den gamle fryktbaserte verden.

I Ukraina har dette dessverre resultert i det verste vi mennesker kan stelle i stand mot hverandre, nemlig krig. Men krig får også frem det beste i oss. Det ser vi med all den omtanken, rausheten og solidariteten vi viser mot dem som blir rammet.

GAIA OG MENNESKET MOT EN LYSERE FREMTID
Jeg har skrevet en hel bok om den gamle verdens sammenbrudd og det nye som er i ferd med å bryte gjennom. Den heter Gaia og mennesket mot en lysere fremtid og kan lastes ned helt gratis her:
https://www.gaiamessen.no/gaiamessen/om-messen/#Gaiabok

Boken har et optimistisk syn på fremtiden. Det er ikke uten grunn. Vi har tilsynelatende uoverkommelige problemer. Vi har nettopp hatt en pandemi. Vi har nå den verste krigen i Europa siden andre verdenskrig. Vi har økende ulikhet og eskalerende klimaendringer og tap av biomangfoldet osv..

Da er det greit å ha i bakhodet at kriser er med på å drive verden fremover. Kriser fører til at vi forandrer oss. Det gjelder på det personlige plan som i det kollektive. Det er samme prinsipp som gjelder på mikroplan som på makroplan.

Hadde det ikke vært for klimaendringene forårsaket av menneskelig påvirkning hadde vi fortsatt som før med vår forurensning og rasering av naturen. Nå er det en stor oppvåkning mot større bevissthet om oss selv og planeten vi lever på. Det vi gjør mot naturen gjør vi også mot oss selv. Dette fører oss mot fornybarsamfunnet og en sirkulær tankegang i alt vi gjør. Alt i naturen og universet går jo i sykluser.

Både klimaendringene og pandemien viser oss at menneskeheten er forbundet. Krigen i Ukraina påvirker oss alle på ulike plan også. Vi er knyttet sammen på tvers av landegrenser. Vi er egentlig en stor familie og vi bør behandle alle som det. Fremtiden ligger nettopp i det å behandle den neste som deg selv. En empatisk verden er fremtiden.

Vi er midt i en overgang fra den gamle verden til den nye. Det menneskeheten gjennomgår nå er voksesmerter og da er det om å gjøre å få denne overgangen så skånsom som mulig.

Det ligger en fantastisk fremtid og venter på oss, men den kommer ikke av seg selv.

Vi må ta spranget!

MENNESKETS FORVANDLING LIGNER SOMMERFUGLENS

MENNESKETS FORVANDLING LIGNER SOMMERFUGLENS

Krig er rett og slett horribelt. Hva vi mennesker kan finne på å gjøre mot oss selv er ubeskrivelig. I tillegg herjer vi med naturen.

Men samtidig skal vi ikke dømme oss selv for hardt. De aller fleste mennesker er gode. Det vi ser nå er den gamle «fossile» tidsalder og mentalitet som kolliderer med det nye. Det gamle kjemper for sitt verdensbilde, noe som gjør det utfordrende å presentere nytt fordi det gamle ofte motarbeider og føler seg truet.

Denne prosessen kan til en hvis grad sammenlignes med en larves forvandling til en sommerfugl. Vi er nå i kokongens fase. Dette har jeg illustrert med plakaten under.

Artikkelen fortsetter under plakaten.

 

Futuristen Barbara Marx Hubbard utdypet denne transformasjonen fra larve til sommerfugl. Hun mener det er flere paralleller enn ved første øyekast. Før larven blir en sommerfugl bærer den i seg «imaginære celler» hvor potensiale for og informasjon om fremtidens sommerfugl er tilstede. Under puppestadiet merker de eksisterende cellene disse nye cellene og prøver å beholde status quo ved å bekjempe dem. I menneskets verden skjer tilsvarende ved at det etablerte gjerne tviholder på det gamle systemet. I noen tilfeller med drastiske virkemidler som drapet på John F. Kennedy og Martin Luther King jr. og nå i vår tid krigen i Ukraina. På et tidspunkt blir disse cellene sterke og mange nok til å transformere larven og utvikle den til neste nivå, som jo er sommerfuglen.

Selv om det er tunge og vanskelige tider nå så er det lys i tunellen. De «nye cellene» blir sterkere og sterkere. Man kan også se på kriser og problemer som katalysatorer som får oss til å utvikle oss videre.

Historisk sett har menneskehetens utvikling gått fra å være ubevisst til å være mer og mer bevisst. Når det gjelder vår påvirkning og forurensning av naturen har vi nå stort sett forstått at det medfører global oppvarming, klimaendringer og ødelegging av biomangfoldet. Vi trenger å endre vårt levesett, det er utdatert og ikke bærekraftig. Enten må vi forandre oss til en «sommerfugl» eller så står vi i fare for å utrydde oss selv.

Opp gjennom tidene har vi mennesker vært lite empatiske ovenfor andres lidelser. Selv om dette på mange måter også gjelder i dag er det en utvikling på gang også her. Krigen i Ukraina får massiv motstand fra verdenssamfunnet. Samtidig viser mennesket under denne krigen stor grad av empati og omtanke for de som er rammet. Dette er gode nyheter oppi all elendigheten. Media har et sterkt fokus på lidelsene folk gjennomgår og det rører oss. Krig er utdatert og nesten alltid satt i gang av menn. Nå er det mange flere kvinner i styre og stell enn det som var før, og det trengs.

Pandemien og klimaendringene kjenner ingen landegrenser, noe som har vist oss at vi må stå sammen som en menneskehet, en stor familie. Vi skjønner nå mye mer at det vi gjør mot naturen og andre mennesker gjør vi også mot oss selv. Denne mentaliteten om at vi er atskilt fra hverandre er egentlig en illusjon og er det som dypest sett skaper så store problemer. Spirituelt sett kommer vi fra samme kilde. Vi er en del av denne kilden og alle andre er en del av den også. At vi er atskilt er en av vår tids største illusjoner. Dypest sett er vi ett med alt og alle. Når dette siver inn i menneskeheten vil kriger være utenkelig og omtanke og empati for alle og enhver bli den nye normalen.

Menneskeheten gjennomgår nå en fødsel og som vi vet kan en fødsel være krevende og utfallet usikkert, noe vi nå merker. Som barnet i mors mage kan ikke den lille babyen vokse lenger der den er nå. Den har blitt for stor og er nødt for å komme ut. Slik er det med mennesket også. Vår måte å leve på har vokst på en slik måte at jorden snart ikke takler det lenger. Vi er snart 8 milliarder mennesker og forbruker mer enn kloden tåler.

Jeg er optimist, vi skal nok komme ut av denne kokongen helskinnet.

Sommerfuglen er innen rekkevidde!

Morgendagens skole burde undervise i verdier

Morgendagens skole burde undervise i verdier

Er det ikke forunderlig at skolen ikke underviser barna våre om de viktigste verdiene i livet? Er det noe verden trenger nå så er det flere empatiske mennesker.

Verden er full av menneskeskapte problemer og konflikter. At ikke vi oppfører oss som medfølende mennesker koster vanvittig i menneskelig lidelse, samt at dyr og natur får svi. Dette koster også samfunnet enormt rent økonomisk. Samfunnet sliter også med økende ensomhet og depresjon. Listen kunne vært lenger. Samfunnet har stort forbedringspotensial.

Jeg gremmes av at vold og frykt vises så til de grader i filmer, serier og spill. Samtidig undervises det knapt om det viktigste i livet og det som gir livet vårt mening – nemlig kjærlighet. Kunne man ikke lære litt om hva ubetinget kjærlighet er og hvordan vise det?

Jeg gremmes av at barn og unge får mesteparten av sin seksuelle undervisning via porno. Hvorfor ikke lære elevene kjærlighetsfull sex uten skyld og skam og at kroppene våre er vakre og fantastiske.

Jeg gremmes av vår behandling av jordkloden. Kanskje vi også burde fått undervisning i ansvar, som å forvalte og behandle jorden vår på en god måte? Akkurat nå virker det som om det er en tenåring, Greta Thunberg, som lærer opp de voksne!

Hvor har det blitt av fag som tar for seg kjærlighet eller ærlighet? Hvorfor underviser vi ikke i toleranse, vennskap og empati? Hvorfor lærer man ikke om forskjellen mellom egoistisk og uselvisk oppførsel? Dette og flere viktige verdier bør få en plass i skolene.

Noe av dette undervises det i, men bare i svært begrenset grad. Innføringen av livsmestring i skolen nylig er et skritt i riktig retning, men mesteparten av fokuset er fremdeles på fakta og kunnskap. Dette trengs åpenbart, men ikke i så stor grad som nå.

Jeg ønsker meg et skolesystem som gjør mer av det motsatte, nemlig å trekke ut alt det skapende og kreative som jo allerede befinner seg i barna heller enn å proppe dem full av fakta og kunnskap som også kan glemmes. Barna lærer mer ved å finne ut av ting selv på en aktiv måte enn å bli presentert fakta på en passiv måte.

Jeg etterlyser også mer undervisning som fokuserer på kritisk tenkning, spesielt i vår tid med så mye falsk informasjon. Dette har man da også innsett og som det nå skal satses mer på. Dette bør vi støtte opp under. Vi bør lære dem å stille kritiske spørsmål hvor de finner sine egne svar. Dessuten er det viktig at barna stiller spørsmål rundt den verden vi har skapt og utfordre dem på hva vi kan gjøre bedre.

Den faglige motivasjonen er minkende fra midten av barneskolen og det er færre som trives og flere som opplever å være ensomme. Kanskje vi skulle hatt mindre fokus på lekser, prøver, tester og eksamener som ikke bare skaper press, stress og mindre livsglede, men også usunn konkurranse med tapere og vinnere? Har ikke et barn like mye verdi uansett karakterer? Albert Einstein, en av vår tids største vitenskapsmenn, ble selv regnet som litt tilbakestående da han begynte på grunnskolen.

Det er åpenbart noe vi kan gjøre annerledes i skolen. Kunsten blir å få barna til å glede seg til å være der og ikke kjede seg. Og de må bli sett. Klarer vi også å få barna til å syntes det er gøy å lære noe, og en grunn til å lære noe, er vi på god vei. Kanskje vi kunne se litt mer til Finland som sies å være best i verden på utdanning hvor de har færre tester og lærerne har høyere status?

I stedet for å se på andre skolesystemer som konkurrenter må det jo være mye bedre å snakke sammen. Kan for eksempel Steinerskolen, Montessoriskolen og den offentlige skolen lære av hverandre og utveksle erfaringer? Hva med folkehøyskolene? Der stortrives jo elevene. Hvorfor og hva kan vi lære av dem?

Det må også sies at det foregår mye bra i de forskjellige skolene og det finnes utallige dyktige og engasjerte lærere som har gjort en solid innsats under pandemien.

Barna er noen kreative sjeler med utrolig fantasi og skaperkraft som venter på å få uttrykke seg bare de får de rette betingelsene og mulighetene. For at alt dette potensialet skal utfolde seg på best mulig måte når de skal ut i verden er man avhengig av at barna får visdom og så gode verdier som overhodet mulig. Det ville for eksempel redusere mobbeproblemet ytterliggere og masse andre problemer i verden som vi sliter med i dag. Da må det legges til rette for det og skolen er en svært viktig og nøytral arena å gjøre det på.

Albert Einstein sa en gang følgende: «Fantasi er viktigere enn kunnskap». Jeg tenker vi trenger all den fantasi og kreativitet vi kan stimulere hos barna for å løse alle de utfordringene vi som mennesker og samfunn står ovenfor, samtidig som det vil bidra til et mer spennende og fargerik tilværelse.

Den spirituelle forfatteren Neale Donald Walsch har skrevet en del om utdanningen i tiden som kommer og at den bør fornyes. Den som vil lese mer om dette kan lese utdraget som er tilgjengelig her. Et kort sitat fra utdraget kan sees her:
«På Jorden har dere skapt et samfunn der lille Per har lært å lese i førskolen, men han har ikke lært å slutte med å slå broren sin. Og Kari har lært seg multiplikasjonstabellen og å bruke kalkulator på et tidlig stadium, men hun har ikke lært at det ikke finnes noe flaut eller skammelig ved kroppen sin.»

Han har også skrevet en omfattende bok om emnet i samarbeid med andre under tittelen: Conversations with God for Parents: Sharing the Messages with Children samt andre bøker rettet mot barn og tenåringer. Les mer om dette her.

Jeg vet ikke om det er noe som er viktigere enn å gi barna våre en så god start i livet som mulig. Barna er fremtiden og det er de som skal arve jorden etter oss. Derfor er det vi lærer dem så uhyre viktig så ikke vi overfører våre problemer til dem. I tillegg er det viktig for vårt globale samfunn å forebygge problemer så de ikke oppstår og da er det å lære menneskelige verdier essensielt. Slik det er nå lever vi i et egosamfunn som har sterkt fokus på materielle verdier, mens det som virkelig betyr noe får for lite oppmerksomhet.

Vi burde undervise barna våre mye mer om de viktigste verdiene i livet, om det å være menneske og hvilket ansvar vi har for hverandre og vår felles jord. Da hadde vi skapt et fredeligere, varmere og mer empatisk samfunn.

 

SKAPERUTDANNINGEN

Alle lærere bør først undervise i menneskelighet, og deretter i et fag.

Dette utdraget er hentet fra boken Morgendagens Gud av Neale Donald Walsch.

Kopiering er én ting, å skape er noe annet.
Når den nye åndeligheten inntrer, vil utdanningen fokusere på å skape.
Denne undervisningen i å skape vil bli den største enkeltforskjellen mellom gårsdagens og morgendagens skoler.

Hvordan kommer dette til å bli? Hva kommer det til å dreie seg om?

Det vil dreie seg om å vise unge mennesker hvem de virkelig er. Det vil dreie seg om å åpne dem for skaperen de har i seg. Det vil dreie seg om å la dem se og tro på seg selv som kilden til opplevelsen av og herredømmet over sitt liv. Det vil dreie seg om å få dem til å vende tilbake til sin egen indre visdom, og å oppmuntre dem til å utforme sin egen innerste sannhet. Det vil dreie seg om å vise dem hvordan de skal gjøre det.
Det vil bli forskjellig fra den «gamle skolen» fordi det vil dreie seg om å vekke barnas sinn, ikke døyve det, befri barnas sinn, ikke legge det i lenker, åpne barnas sinn, ikke lukke det.
Det vil dreie seg om å utvide sinnet deres, ikke krympe det, frigjøre sinnet deres, ikke sperre det inne.
Det vil først og fremst dreie seg om å forbinde sinnet deres med sjelen og kroppen med sinnet og oppleve alle tre som ett.
Og til slutt vil det dreie seg om å oppleve alt som ett.
Utdanningen i å skape vil dreie seg om å oppleve alt som ett, og deg selv som skaperen.
Nå for tiden er det ikke mange skoler som underviser i dette.

Mange? Jeg tror ikke det er noen.

Undervisningen i å skape vil konsentrere seg om følgende viktige budskap som den nye åndeligheten vil gi barna:

  1. Du er ett med alle og alt i universet – innbefattet Gud. Alle ting er en del av ett livssystem.
  2. Siden du er ett med Gud, har du makt til å skape det du ønsker å oppleve i livet.
  3. Du skaper ved hjelp av det du tenker, sier og gjør.
  4. Det er ikke mulig å gjøre feil i skapelsesprosessen, og fiasko er en illusjon. Alt du skaper, er perfekt akkurat som det er – innbefattet du selv.
  5. Når du skaper, tjener du formålet med livet ditt, for det er ved å skape du vokser og utvikler deg, og det er dette du og alle levende vesener er på jorden for å gjøre.
  6. Livet selv er din beste lærer, og det har innebygde konsekvenser, men aldri avstraffelser. Straff er ikke en del av Guds plan, og har ingen plass i Guds rike. Det har alltid vært meningen at det skal være lett å lære – læring er faktisk prosessen med å huske det sjelen din alltid har visst. Denne formen for «læring» vil bli lystbetont når du bruker den erfaringen du nå har, til å huske så mye du kan om livet. Da vil du huske det du må huske, når du trenger å huske det, for å få livet til å fungere i fremtiden.
  7. Prøv å aldri skade en annen person, ting eller et annet sted på noen måte, prøv bare å hjelpe andre og elske dem så godt du kan, særlig når de har gjort en feil eller noe galt. Hvis du kan gjøre dette, vil du gjøre omtrent alle du kjenner til dine venner, og når du trenger en, vil du aldri mangle en.
  8. Det finnes nok til alle. Det skal veldig lite til for å være lykkelig, og den raskeste måten å skape lykke for deg selv på er å skape lykke for en annen.
  9. Din aller beste venn er livet selv, siden det aldri tar slutt. Når den delen av livet som du tilbringer på jorden er over, vil det ikke komme noen «dommedag», ingen fordømmelse og ingen straff, men bare en anledning for deg til å gjenoppleve alle tanker, ord og handlinger i ditt liv og avgjøre om du, når du går videre til nye eventyr, ønsker å velge annerledes når du står overfor lignende omstendigheter. Valg er den prosessen du utvikler deg gjennom, og den prosessen som til syvende og sist viser deg hvem du virkelig er.

Dette er de ni komponentene som utgjør kjernepensumet i de første årenes «skaperutdanning». Budskapene blir mer sammensatte og krevende etter hvert som barnet går videre.

De gammeldagse skolene vil bli erstattet av «læringssamfunn» der elevene aldri mer vil bli delt inn etter alder eller kjønn, men danne naturlige interessegrupper, uavhengig av alder, kjønn, rase, kultur eller bakgrunn.


Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk og i det danske magasinet Nyt Aspekt januar 2022.


MYTENE SOM STÅR FOR FALL

MYTENE SOM STÅR FOR FALL

Det er få ting som fascinerer oss mer enn myter. De kan være tilsynelatende eventyraktige og flotte, men sannhetsgehalten er det så som så med. Derfor regnes mange myter som usanne når man snakker om dem i dag. Kanskje på tide å ta et oppgjør med noen av dem?

Myter regnes hovedsakelig som gamle muntlige overleverte fortellinger og forestillinger. Noen myter tar for seg samfunnets mål og mening, mens andre myter tar for seg menneskets opprinnelse og eksistens.

Man skulle tro at vi i vår moderne tidsalder var fri for myter, men slik er det ikke. Vi har gamle seiglivede myter og vi har skapt oss nye. Problemet med mange av dem er at de er direkte feilaktige og farlige. Feilaktige fordi de bare delvis har rot i virkeligheten og farlige fordi de innvirker negativt på våre liv, samfunn og jorden i sin helhet.

En aktuell myte er at den hvite mann er overlegen den svarte. Når en slik myte fikk rotfeste før i tiden oppstod det slaver og slavehandel, mens det i dag kan medføre stygg diskriminering slik man tydeligvis fremdeles ser i USA.

Et annet eksempel er myten om at mannen er kvinnens overhode. Dette er en gammel religiøs myte som fremdeles medfører store problemer for kvinner rundt om i verden den dag i dag. Selv i Norge kan man oppleve at kvinner får lavere lønn enn menn.

Selvfølgelig er alle mennesker, uansett farge, kjønn, eller legning likeverdig og burde vært en unødvendig problemstilling i dag.

For at vi skal få en levelig planet og et hyggeligere samfunn etter koronakrisen er vi nødt for å ta et oppgjør med våre dysfunksjonelle myter. Her er tre av de viktigste og hvorfor de er ødeleggende for samfunnet og hva vi kan erstatte dem med:

MYTE 1. DEN STERKESTE OVERLEVER

Av en eller annen grunn har Charles Darwin blitt mest kjent for utsagnet om at den sterkeste overlever, men i boken hans «The Descent of Man» ble dette sitatet kun nevnt 2 ganger, mens ordet «kjærlighet» ble nevnt hele 95 ganger.

Allerede fra barnsben av kommer dette snikende, denne konkurranse-mentaliteten. I grunnskolen har man prøver. Problemet er når noen blir vinnere, må nødvendigvis andre bli tapere og hva gjør ikke det med et barns selvfølelse og selvtillit? Hva med å gjøre som Finland som har en helt annen tilnærming til skolen og hvor karakterer ikke lenger er viktig.

Det er mer enn nok av det vi trenger i verden til alle om vi fordeler bedre. Så hvorfor skal vi konkurrere så mye? Hvis vi skal fortsette å tviholde på den gamle myten får vi fattigdom, tapere og hjemløse, mens de superrike velter seg i luksus.

Konkurranse i form av den sterkeste overlever er mer egorettet, mens samarbeid er mer felleskapsorientert. Koronakrisen har med all tydelighet vist av vi må samarbeide. Vi står sterkere og blir mer robuste når vi hjelper hverandre og samarbeider. Det skaper også tillitt, et varmere samfunn og forebygger ensomhet.

MYTE 2. VEKST OG PROFITT ER BRA FOR MENNESKEHETEN

Veksten vi har sett de siste århundrene har løftet utallige millioner av mennesker ut av fattigdom og økt levestandarden, men veksten har en bakside. Vårt forbruk har nå blitt så stort at det truer vårt livsgrunnlag. Det er begrenset hva planeten tåler av plastforsøpling, CO2, utryddelse av arter og tap av landareal. Når vekst, fortjeneste og utbytte blir viktigere enn å ta vare på jorden har vi et gigantisk problem. Her må det andre økonomiske modeller til, som for eksempel sirkulær økonomi eller smultringmodellen.

Når det gjelder jakten på profitt tar det lite hensyn til våre medmennesker. Når rike multinasjonale selskaper får mennesker i lavkostland til å jobbe for seg på en lønn som knapt er til å leve av er det ganske kynisk. Like kynisk er det når de vrir seg unna skatt slik at en større byrde faller på alle oss andre.

Hvor mange har ikke oppdaget gleden av å gi? Når et selskap gir og deler av sitt overskudd skaper det ikke bare goodwill, men og et bedre og rikere samfunn. Det å dele er å vise omsorg. Og omsorg er å vise kjærlighet.

MYTE 3. MENNESKET ER JORDENS HERSKERE

«Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden». Dette sitatet stammer fra Bibelen og kan tolkes som om vi kan oppføre oss som vi er jordens herskere. Og det er nettopp det vi har gjort i hundrevis av år og resultatet er ikke pent.

Vi har utnyttet jorden på det groveste. Vi har hentet ut ressurser og dermed lagt store åpne sår i landskapet. Vi har hogget ned trær for fote, utryddet dyr og trålet opp så mye fisk at noen arter stadig trues. Konsekvensene av våre menneskelige herjinger medfører utryddelse av biologisk mangfold, forurensning og klimaendringer.

I stedet for å se på oss som jordens herskere, bør vi kanskje være litt mer ydmyke. Hvis vi skal ta vare på jorden må vi bevare den og tjene den. Og kanskje får et nytt syn på den. Selv liker jeg å se på jorden som levende. Uansett har historien vist oss at forurenser vi jorden slår det tilbake på oss selv før eller siden.

Disse tre mytene har enorm innvirkning på våre liv, men de er nå blitt utdaterte og er blitt en fare for oss selv og naturen. De er også vanskelige å bli kvitt, der de sitter godt festet i vår underbevissthet. Da må det av og til et (korona)sjokk eller (rasisme)rystelse til for å avsløre dem og oppdatere dem, men gevinsten er at vi på sikt får et bedre liv og et bedre samfunn for oss selv og fremtidige generasjoner.


Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk.