Krig er rett og slett horribelt. Hva vi mennesker kan finne på å gjøre mot oss selv er ubeskrivelig. I tillegg herjer vi med naturen.

Men samtidig skal vi ikke dømme oss selv for hardt. De aller fleste mennesker er gode. Det vi ser nå er den gamle «fossile» tidsalder og mentalitet som kolliderer med det nye. Det gamle kjemper for sitt verdensbilde, noe som gjør det utfordrende å presentere nytt fordi det gamle ofte motarbeider og føler seg truet.

Denne prosessen kan til en hvis grad sammenlignes med en larves forvandling til en sommerfugl. Vi er nå i kokongens fase. Dette har jeg illustrert med plakaten under.

Artikkelen fortsetter under plakaten.

 

Futuristen Barbara Marx Hubbard utdypet denne transformasjonen fra larve til sommerfugl. Hun mener det er flere paralleller enn ved første øyekast. Før larven blir en sommerfugl bærer den i seg «imaginære celler» hvor potensiale for og informasjon om fremtidens sommerfugl er tilstede. Under puppestadiet merker de eksisterende cellene disse nye cellene og prøver å beholde status quo ved å bekjempe dem. I menneskets verden skjer tilsvarende ved at det etablerte gjerne tviholder på det gamle systemet. I noen tilfeller med drastiske virkemidler som drapet på John F. Kennedy og Martin Luther King jr. og nå i vår tid krigen i Ukraina. På et tidspunkt blir disse cellene sterke og mange nok til å transformere larven og utvikle den til neste nivå, som jo er sommerfuglen.

Selv om det er tunge og vanskelige tider nå så er det lys i tunellen. De «nye cellene» blir sterkere og sterkere. Man kan også se på kriser og problemer som katalysatorer som får oss til å utvikle oss videre.

Historisk sett har menneskehetens utvikling gått fra å være ubevisst til å være mer og mer bevisst. Når det gjelder vår påvirkning og forurensning av naturen har vi nå stort sett forstått at det medfører global oppvarming, klimaendringer og ødelegging av biomangfoldet. Vi trenger å endre vårt levesett, det er utdatert og ikke bærekraftig. Enten må vi forandre oss til en «sommerfugl» eller så står vi i fare for å utrydde oss selv.

Opp gjennom tidene har vi mennesker vært lite empatiske ovenfor andres lidelser. Selv om dette på mange måter også gjelder i dag er det en utvikling på gang også her. Krigen i Ukraina får massiv motstand fra verdenssamfunnet. Samtidig viser mennesket under denne krigen stor grad av empati og omtanke for de som er rammet. Dette er gode nyheter oppi all elendigheten. Media har et sterkt fokus på lidelsene folk gjennomgår og det rører oss. Krig er utdatert og nesten alltid satt i gang av menn. Nå er det mange flere kvinner i styre og stell enn det som var før, og det trengs.

Pandemien og klimaendringene kjenner ingen landegrenser, noe som har vist oss at vi må stå sammen som en menneskehet, en stor familie. Vi skjønner nå mye mer at det vi gjør mot naturen og andre mennesker gjør vi også mot oss selv. Denne mentaliteten om at vi er atskilt fra hverandre er egentlig en illusjon og er det som dypest sett skaper så store problemer. Spirituelt sett kommer vi fra samme kilde. Vi er en del av denne kilden og alle andre er en del av den også. At vi er atskilt er en av vår tids største illusjoner. Dypest sett er vi ett med alt og alle. Når dette siver inn i menneskeheten vil kriger være utenkelig og omtanke og empati for alle og enhver bli den nye normalen.

Menneskeheten gjennomgår nå en fødsel og som vi vet kan en fødsel være krevende og utfallet usikkert, noe vi nå merker. Som barnet i mors mage kan ikke den lille babyen vokse lenger der den er nå. Den har blitt for stor og er nødt for å komme ut. Slik er det med mennesket også. Vår måte å leve på har vokst på en slik måte at jorden snart ikke takler det lenger. Vi er snart 8 milliarder mennesker og forbruker mer enn kloden tåler.

Jeg er optimist, vi skal nok komme ut av denne kokongen helskinnet.

Sommerfuglen er innen rekkevidde!