Medisin mot hat er kjærlighet

Medisin mot hat er kjærlighet

av | nov 11, 2023 | Avis, Samfunn

Illustrasjon: BLUEBEARRY/GETTY IMAGES

Det er galskap det som foregår i Midtøsten nå. Hvordan kan noen tro at det å ta hevn vil løse konflikten?

Som kjent fører bare hat til mer hat. Når selv mange overlevende og pårørende til israelere som ble drept i det forferdelige Hamas-angrepet 7. oktober ikke ønsker hevn, bør man virkelig lytte.

Israeleren Maoz Inon mistet begge foreldrene sine i samme Hamas-angrep. Dette gjorde ham til en fredsaktivist, fordi han ville hedre sine foreldre som begge var fredsmennesker som ikke ønsket hevn. I et innlegg i Al Jazeera sier han følgende:
«Israel gjentar samme feil gang på gang. Hevn bringer ikke mine foreldre tilbake, det kommer heller ikke til å bringe andre drepte israelere og palestinere tilbake. Det motsatte vil skje, det vil bringe mer død. Vi må bryte denne sirkelen.»

Nå har det også vært store demonstrasjoner i verden mot Israels bombing av Gaza, også her i Bergen. Flere tusen barn har blitt drept. Israel mister veldig mye av den sympatien de hadde da angrepet skjedde.

Ved å gå til krig mot Hamas og prøve å utslette dem, vil ikke Israel bli sikker, snarere tvert imot. For det første vil de aldri greie å bli kvitt ideologien til Hamas, og hatet mot Israel vil bare øke og anta nye former. Halvparten av Gazas befolkning er også barn og de er lett påvirkelige. I tillegg er det fare for eskalering av konflikten til andre land i regionen.

Hat og sinne kan gjøre en blind og få en til å foreta forhastede handlinger som en angrer på i etterkant. Dette sa presidenten i USA, Joe Biden, noe om da han nylig besøkte Israel:
 – Jeg vil advare dere som føler på det raseriet, om å ikke bli oppslukt av det. Etter 11. september var vi rasende i USA. Mens vi forsøkte å få rettferdighet og fikk det, gjorde vi også tabber.

Etter terrorangrepet mot USA 11. september 2001 gikk USA til krig mot terror, hovedsakelig mot Irak, Afghanistan og Pakistan. I en rapport viser det seg at denne krigen har kostet minst en halv million liv, hvorav 7000 amerikanere, noe som er mer enn dobbelt så mange som mistet livet i selve terrorangrepet. I 2021 trakk USA seg ut av Afghanistan og Taliban kom tilbake til makten. Den islamske staten (IS) er en militant islamistgruppe som vokste fram som en reaksjon på at USA, Storbritannia og deres allierte invaderte Irak i 2003.

Det vi tydelig kan se er at krig, hat og hevn overhodet ikke er noen løsninger på konflikter. Faktisk gjør de det bare verre. Her må det helt andre virkemidler til. Man kan for eksempel drive litt selvransakelse. Hvorfor ble USA angrepet av terrorister? Kan det være fordi de selv hadde vært involvert i mange kriger rundt om i verden før terrorangrepet? Hvorfor ble Israel angrepet? Kan det være fordi de selv til tider har oppført seg hensynsløst og okkupert land?

Selv om dette bildet er AI generert så kunne det like godt vært virkelig. Bilde sier mye.

Jeg tenker vi bør lære oss å forstå hverandre bedre, virkelig se og lytte til hverandre og respektere våre ulikheter og forskjellige meninger.

Selv har jeg vært i et forhold med en kvinne over mange år hvor familien var dypt kristen og det hang bilder av Israel på veggene. Mitt neste forhold var også med en kvinne over mange år, men hun var sterkt opptatt av palestinerne.

Poenget er at vi alle har forskjellig ståsted og verdensoppfatning. Det trenger ikke å bli konflikter ut av det. Israelere og palestinere har levd i fred med hverandre før og kan gjøre det igjen.

Mahatma Gandhi klarte å frigjøre India fra Storbritannia med fredelige midler i 1947. Nelson Mandela var med på å opprette Sannhets- og forsoningskommisjonen i Sør-Afrika. Han ville ikke hevne uretten begått av undertrykkerne under apartheidregime, og dette mente en mann som satt 27 år i fengsel!

Kunstnere greier ofte å formidle og uttrykke sine meninger på en glimrende måte, slik John Lennon og Yoko Ono gjorde med fredssangen Imagine. Den berørte en hel verden. Vi trenger å forestille oss en verden i fred. Det er ikke en fjern drøm, selv om det kan virke slik nå.

«Make love, not war» er et ofte brukt antikrigs slagord. Det kan virke som en klisjé, men kjærlighet er faktisk svaret!

Det er ikke mulig med fred når man har mye hat, frykt og sinne i seg. Det er bare en ting som hjelper mot dette og det er kjærlighet. Ved å vise forståelse, omtanke, respekt og empati, viser man kjærlighet.

I begynnelsen av The Earth Charter står det følgende: «For å komme videre må vi erkjenne at menneskeheten er en stor familie på tross av forskjellige kulturer og livsstiler…»

En oppskrift på fred er nettopp å utvide familiebegrepet til å omfatte alle i verden. Vi kan ikke bare vise kjærlighet innad i familien. Fører du slektskapet lenger og lenger tilbake er vi jo alle forbundet.

Konfliktene vi ser i verden er egentlig ikke så kompliserte, det bunner til syvende og sist i mangel på kjærlighet.

Denne artikkelen ble trykket i Bergens Tidende 1.11.2023.

På tide med et fredsdepartement

På tide med et fredsdepartement

av | okt 10, 2023 | Avis, Ideer, Samfunn

​Nesten alle land i verden har et forsvarsdepartement, men nesten ingen har et fredsdepartement. Det brukes enorme penger på våpen og forsvar, men bare smuler på fred og forebygging.

Krig er ødeleggende på alle mulige måter. En ting er det økonomiske tapet, som er svimlende, noe ganske annet og atskillig verre er alle de enorme menneskelige lidelsene det medfører. Dessuten går det ut over dyr og natur, samtidig som frykt og hat får spre seg, i årevis.

I USA ble et Fredsdepartement allerede foreslått i 1793 og ennå finnes det ikke! Det er en gåte at vi ikke har flere fredsdepartement, men kanskje fordi verden stort sett fremdeles styres av menn? Å løse konflikter med krig er uendelig mye dyrere på alle plan enn forebygging, noe som nettopp er poenget med et fredsdepartement.

Det som skjedde etter at krigen i Ukraina startet, er at veldig mange land, både venner og fiender, har økt sitt forsvarsbudsjett. Det blir ikke bedre av at det nå har brutt ut en tragisk og omfattende krig mellom Palestina og Israel.

Utallige milliarder brukes nå på våpen og forsvar, mens vi knapt hører noe om forebygging og fredsarbeid. Det er frykten som rår og med det kortsiktig tenkning.

Vi må se litt lenger frem. Fokus på våpen, forsvar og krig skaper splittelse i form av oss mot dem, mens fokus på fred har et ikkevoldelig konfliktfokus som jobber for respekt, tillit og fellesskap.

For hvordan kan det bli fred ute i verden hvis så mange bærer på hat inne i seg? Det er jo velkjent at hat avler hat, men da sier det seg selv at fred avler fred. Spørsmålet er hvilken ulv vi vil mate?

Det finnes en kommunikasjonsform som kalles Sjiraffspråk (ikkevoldskommunikasjon) fordi sjiraffens lange hals gir den oversikt, de store ørene gjør den flink til å lytte og det store hjertet gir den empati. Et fredsdepartement kan jobbe med denne type kommunikasjon og med fredsbygging som dialog, konfliktløsning og megling.

I tillegg bør det langsiktige arbeidet bestå i å støtte opp under det som gir barn og unge fredelige og inkluderende verdier og holdninger så tidlig som mulig. Samtidig kan et slikt departement samarbeide og gi råd til andre institusjoner for å bedre forholdene generelt for mennesker, lokalt og globalt. Den beste medisin for fred er å ta vare på alle mennesker og se alle som en stor familie og behandle dem deretter.

Her i Norge er det organisasjonen Internasjonal kvinneliga for fred og frihet som har jobbet mest for å skape et fredsdepartement.

Noen vil kanskje spørre om vi har råd til det. Da vil jeg bare si at Norge kjøper 52 kampfly til 1,74 milliarder pr. fly! I tillegg kommer skyhøye driftskostnader. Ingen skal fortelle meg at vi ikke har råd til et fredsdepartement. Det skal og nevnes at vi har tjent enorme summer på salg av olje og gass mens krigen i Ukraina pågår.

Norge er kjent for å være en fredsnasjon. Men fred kommer tydeligvis ikke av seg selv. Det må forebygges og tillit må skapes. Ved å opprette et fredsdepartement, som et av de første i verden, har Norge mulighet for å fremstå som en gigant innen fredsarbeid. Noen må jo gå foran og vi i Norge er et av de landene i verden som har best forutsetning.

Vi kan ikke rette all vårt fokus på våpen, forsvar og krig. Er det noe vi trenger mer fokus på nå så er det fredsarbeid og forebygging. Et fredsdepartement i Norge vi ha et slikt fokus og samtidig vil det gi en signaleffekt og et håp til verden om at permanent fred er innen rekkevidde. Og det trengs i en verden med økende konflikter, uro og polaritet.

Denne artikkelen ble publisert i Dagsavisen i oktober 2023. En tidligere versjon ble publisert i magasinet Mystikk oktober 2022.

 

Bergen bør ikke bli større

Bergen bør ikke bli større

av | mai 3, 2023 | Avis, Samfunn

Målet bør jo ikke være å bli størst mulig, men best mulig, og det gjør man ved å ta enda bedre vare på de menneskene og den naturen som allerede er her.

Det at stadig flere mennesker bor i byer er ikke bare et gode. Jo mer asfaltjungel, upersonlige boligblokker, svære kontorbygg og bråkete trafikkmaskiner jo mer ensomhet, kriminalitet og mindre kontakt med naturen får man.

I en undersøkelse foretatt av AFRY er det bare 7 % av unge mennesker som vil bo i en millionby, mens 45 % ønsker å bo i en by med færre enn 100 000 innbyggere. Tilgang på arbeid og studier og nærhet til familie og venner samt trygghet i offentlige rom er de viktigste drivkreftene. Segregering, sosial ulikhet, overbefolkning og klimaendringer ses på som de største utfordringene.

Problemet med dagens samfunn er at vi er materielt rike, men åndelig fattig. Her er noen grep som gjøres og som kan gjøres i Bergen for å motvirke dette og skape en triveligere by:

Fellesskap som motvekt til ensomhet
Å tilhøre et fellesskap som bryr seg om en er grunnleggende og har betydning for både den mentale og fysiske helsen. Å være med i et fellesskap motvirker utenforskap og gir også større tilfredshet og lykke.

Selv om man bor i en stor by som Bergen kan man skape mange små lokale fellesskap. Et glimrende tiltak er Bærekraftige liv som hadde sitt utspring på Landås og som nå er spredd til mange andre bydeler og enkelte andre steder i Norge. Ikke bare skaper de masse aktiviteter og arrangementer i nærområdene, men de er også veldig miljøbevisste.

Om et år åpner Bergen inkluderingssenter som skal etableres i lokalene som tidligere huset lærerhøyskolen på Landås. Det skal være et inviterende hus som fremmer inkludering og verdighet for alle flyktninger i Bergen. Dette er et utmerket tiltak som vil være med på å støtte opp under følelsen av fellesskap og det å bli sett som menneske.

Boformer med mindre klimaavtrykk og mer sosialisering
Vi har ikke vært flinke nok med å tilrettelegge for sosialisering når boligprosjekter planlegges, samtidig bør vi tenke nytt når det gjelder miljø og ressursbruk. Her planlegger Bergen kommune et pilotprosjekt. Ved Grønneviken skal det testes ut mer bærekraftige metoder for utvikling av boliger og bysamfunn. Her skal alle ha tilgang til fellesareal og deleløsninger som gir en opplevelse av å få mer ved å eie mindre.

Gi noe tilbake til samfunnet
Da byggeplanene for Bryggebyen i Arendal ble godkjent, var det en forutsetning at utbygger måtte etablere en badeplass på Løkholmen. Den er ferdig og er allerede blitt svært populær og hvor det også ble etablert volleyballbane, lekeplass og mer. Når utbyggere i Bergen planlegger nye prosjekter, bør de også forplikte seg til å gi noe tilbake til samfunnet. Det skader heller ikke å bygge vakrere, noe Arkitekturopprøret stadig påpeker.

Gjenskape natur
Noe av det beste Bergen kan gjøre er å gjenskape så mye natur som mulig og ta godt vare på den som er. Her har Bergen heldigvis blitt flinkere, det viser kanalen på Minde som åpner til våren. Her er det meningen at det skal utvikle seg et levedyktig økosystem hvor bl.a. ørret/sjøørret kan trives.

I tillegg kommer den nye parken og bystranden som skal være ferdig om et par år. Her skal også naturen og den marine økologien restaureres. I Oslo ber de oss se til Bergen!

Denne artikkelen ble publisert i Bergens Tidende 7.2.2023.

 

Er vi blitt forhekset?

Er vi blitt forhekset?

av | mai 14, 2022 | Samfunn, Selvutvikling, Spiritualitet

​Et av de mest kjente eventyr handler om Tornerose som sov i hundre år. Mange andre eventyr handler om hekser. Spørsmålet er om vi mennesker har blitt forhekset og derfor trenger å vekkes opp av søvnen?

Historisk sett har vi blitt forhekset mange ganger, men når sant skal sies var det ikke heksene som forhekset oss, det var som regel oss selv eller enkelte karismatiske ledere. Ta lyn og torden for eksempel. I norrøn mytologi trodde man det var det guden Tor som forårsaket lyn og torden når han kjørte med sine to geitebukker som trakk vognen hans over himmelen.

Vi ble lenge forhekset til å tro at Gud var hevngjerrig, at kvinner var mindreverdig, at den hvite mann var overlegen andre og at jorden var universets sentrum. Ja, langt tilbake i tid drev vi med menneskeofringer for å behage solen eller gudene. Hva vi er blitt forhekset til å tro er utrolig og uten grenser.

Heldigvis brøt vitenskapen mye av forhekselsen som den gamle overtroen og den primitive religionsforståelsen stod for. Men forhekselsen fortsatte allikevel. Noe av det verste i nyere tid er det Hitler som fikk i stand. Han fikk forhekset millioner av mennesker til å tro at den ariske rasen var overlegne alle andre og at jødene var skyld i det meste. Når mennesker er sultne, sinte, redde og frustrerte er de lettere å villede, noe de var på den tiden. Men dette fikk, som vi vet, katastrofale følger.

Selv i dag er det fæle ting vi gjør mot andre og naturen. For tiden pågår det en fryktelig krig i Ukraina startet av Putin og Russland. Det russiske folk er blitt forhekset til å tro at Ukraina er ledet av nazister og at de derfor er en trussel mot Russland og må nøytraliseres i det de kaller en spesialoperasjon.

Vi trenger derfor å bryte den selvpåførte forhekselsen som hviler over mye av menneskeheten. Kanskje den mest ødeleggende forhekselsen av alle er forestillingen om at vi er separat fra andre mennesker eller naturen. Koronaviruset har vist oss at vi ikke er separert fra andre mennesker og klimaendringene har vist oss at vi er dypt forbundet med naturen.

Men det stopper ikke der. Nå er vi igjen i ferd med å forhekse oss selv med konspirasjoner. Noen tror jorden er flat, mens andre mener koronaviruset bevisst er skapt for å begrense jordens befolkning eller all verdens andre påstander. Her gjelder det å puste dypt og få tankene over på noe mer konstruktivt. At vi blir forhekset av andre er ille nok, men vi trenger ikke å forhekse oss selv!

I Amerika har Trump forhekset en skremmende stor del av befolkningen med å tro at valget var stjålet fra ham. Et menneske som opererer ut fra sitt ego prøver å forhekse. Et menneske som opererer ut fra sin sjel prøver å forklare.

Konspirasjonsteoretikeren blir som regel drevet av frykt, angst og usikkerhet. De baserer seg på tro, ikke viten, og de forkaster allmenn kjent kunnskap og historiske og vitenskapelige fakta. Konspirasjonsteoretikeren er et stjerneeksempel på de som forhekser seg selv.

Det ironiske er at mange konspirasjonsteorier får mye oppmerksomhet, mens de virkelige problemene vi står ovenfor ikke får det. Av en eller annen grunn er vi forhekset til å tro at vekst er det viktigste for samfunnet på en planet som har begrenset med ressurser. Vi kan ikke oppføre oss som jordens herskere og utnytte det vi kan – der vi kan. Det slår bare tilbake på oss selv. Vi må ta vare på jorden vår og behandle den med respekt.

Noe av det samme gjelder vår trang til profitt og her sitter forhekselsen dypt! Når dette overstyrer alt, får vi et grådig og kynisk samfunn uten omtanke for mennesker og natur. Når det å ta vare på naturen bli sett på som en utgift får vi global oppvarming. Når det å ta vare på våre medmennesker blir sett på som en kostnad får vi ulikhet av uhørte proporsjoner og med det en enorm menneskelig lidelse og ustabilitet.

Mange har blitt forhekset til å tro at vi kan kjøpe oss til et lykkelig liv. Den slags kortvarig lykke er hovedsakelig et substitutt for dypere mangler i våre liv. I vårt vestlige samfunn og spesielt her i Norge får ikke vår sjel så mye oppmerksomhet fordi så mange ikke vet at de egentlig er sjeler i en fysisk kropp eller at det finnes en åndelig dimensjon. Mangel på en meningsfull tilværelse uten åndelig føde skaper frustrasjon og depresjon.

Det er allikevel spennende, utfordrende og samtidig forvirrende tider vi lever i. Spennende fordi det skjer så mye nytt og interessant. Utfordrende fordi det er så mange problemer menneskeheten står ovenfor. Forvirrende fordi så mange forheksede gamle sannheter står for fall samtidig som nye mer eller mindre forhekselsesfrie sannheter trer frem.

Det er fasinerende at vi mennesker har over 4000 religioner. Mangfold er bra, men ikke hvis forhekselsen regjerer hos dem, hvilket det jo stort sett gjør. Religioner har fastlåste sannheter basert på andres erfaringer, der det er dogmer og regler som tilhengerne er forhekset til å følge og leve etter. Religioner oppfører seg som om de har monopol på sannheten og vår åndelighet. Det er forhekselse på høyt plan med enorm innvirkning på samfunnet og livene til den enkelte.

Når man er spirituell er man derimot fri til å tenke, erfare, utforske og bestemme selv over sitt eget livssyn og stadig ha muligheten til å forandre og ekspandere det. Forhekselsen som religioner står for blir med det brutt.

Vi mennesker har et enormt potensial. Vi forstår mer og mer at vi kan styre våre tanker og at vi skaper vår egen virkelighet. Her er placebo og nocebo glimrende eksempler. Placeboeffekten viser kraften i positive tanker, forventninger og forhåpninger, mens noceboeffekten (altså det motsatte) viser kraften i det negative. Med denne kraften kan vi forhekse oss selv syke eller friske.

Tankens kraft er med andre ord betydelig. Vår egen bevissthet har enorm makt. Hvis vi har så stor kontroll over vår egen helse, hvorfor skulle ikke det da også gjelde for andre områder i livene våre som for eksempel lykke? Marcus Aurelius skal en gang ha sagt følgende:
«Lykken i livet ditt avhenger av kvaliteten på dine tanker».

Verden er i en brytningstid og i rivende utvikling. Vi mennesker forandrer oss og med det endrer hele samfunnet seg. Ingenting av det vi mennesker skaper kommer av seg selv. Noe må være forestilt før det kan skapes. Hva vi forstiller oss og tror på er av avgjørende betydning. Jo mer de skapende tanker rommer kjærlighet jo bedre.

Hvis vi ser historisk på det må vi regne med at menneskene på den tiden kristendommen ble formet var mindre opplyste og mer uvitende. Da ble man også lettere mottakelig for forførende og forheksende tanker og meninger. Det var vanskelig å motbevise falske fakta når de aller fleste var analfabeter og aviser, tv og internett ikke fantes.

Det ironiske er at man i sin tid ble forhekset til å tro at hekser var farlige og at man derfor måtte brenne eller på andre måter ta livet av dem. På Nordnes i Bergen finnes et nasjonalt minnemonument over de om lag 350 ofrene for hekseprosessene i Norge fra 1550 til 1700.

Forhekselsene har gått ut på dato. Fra eventyrene vet vi at livet blir så mye bedre når fortryllelsen brytes. Slik vil det også gå med oss. Når flere og flere mennesker våkner opp fra den lange og dype forhekselsen som så mange er underlagt vil vi få et lykkeligere og mer meningsfullt liv og en vakrere verden.

 

Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk mars 2022.

 

Slik kan Norge løse verdens problemer

Slik kan Norge løse verdens problemer

av | feb 27, 2022 | Avis, Ideer, Miljø, Samfunn

​Vi i Norge kan selvsagt ikke løse all verdens problemer, men vi kan samle løsningene og spre dem til verden. Dermed kan vi bli et knutepunkt og på få problemene løst raskere.

Det er ikke mange som er klar over det, men nesten ethvert problem er allerede løst. Slik det er nå blir glimrende løsninger på noen av menneskehetens største problemer funnet hele tiden, men få kjenner til dem fordi informasjonen er så fragmentert.

Resultatet er at vi kontinuerlig må «finne opp hjulet» på nytt helt unødvendig fra sted til sted, over hele verden. Dette er ineffektivt, tungvint og medfører at samfunnsutviklingen går tregere.

Det finnes i dag ikke noe stort, dynamisk og omfattende globalt senter for løsninger noe sted i verden. Med tanke på alle de alvorlige problemene vi mennesker står ovenfor et det rart at det ikke allerede er etablert.

Mange vet sikkert at Finland har et av verdens beste utdanningssystemer, men det er ikke sikkert at alle vet at Singapore har løst sitt avfallsproblem eller at det finnes en bakterie som spiser klimagasser eller at vi har funnet metoder som kan hente rent vann ut av luft.

Ideen ble første gang lagt frem av Barbara Marx Hubbard på Democratic National Convention i USA i 1984. Hun antydet at vi trenger en ny sosial funksjon som kan «lete etter, kartlegge, forbinde og bekjentgjøre det som fungerer i USA og i verden».

Jeg tror ikke man var moden for en slik ide på den tiden i USA og selv i dag er det vanskelig å få saker gjennom i Kongressen og Senatet når de er så polariserte. Norden derimot har et av de mest stabile og velfungerende samfunn i verden. Vi har sterke institusjoner og tilliten til våre politikere er ganske høy.

Vi har resursene og kapasiteten til å etablere et slik fremtidsrettet senter. Faktisk er det som regnes som størst i dag dansk og heter The Global Opportunity Explorer. Vi har noe lignende i Norge som heter The Explorer. Disse samarbeider og tar for seg bærekraftige løsninger spesielt rettet mot bedrifter. Dette er flotte tiltak, men er ikke i nærheten av hva som er mulig å få til.

I et større og mer omfattende senter er det helt nødvendig å inkludere alle aspekter av menneskelivet siden alt hører sammen og påvirker hverandre. Samspillet mellom menneske og natur er svært kompleks, noe pandemien og klimaendringene har vist oss. Samtidig har vi så mange andre utfordringer at vi trenger å løfte hele menneskeheten. Et Globalt Løsningssenter av dette kaliber ville også fått fortgang i å oppnå FNs bærekraftsmål.

Ikke bare vil et slikt senter skape flere hundre viktige og interessante arbeidsplasser i Norge, men det vil også bli en viktig bidragsyter til å løse verdens problemer ved å finne og koordinere løsninger og spre dem videre ut i verden.

Dette vil akselerere utviklingen mot fornybarsamfunnet og ikke minst mot et mer empatisk og vennligere samfunn hvor vi tar bedre vare på hverandre og naturen. Jo raskere vi greier denne overgangen jo mindre smertefull vil den være for mennesker og natur.

Hvis vi greier å bygge oljeplattformer for titalls milliarder, må vi kunne greie å opprette et Globalt Løsningssenter som er atskillig rimeligere og mye bedre for verden. En ganske liten bit av Oljefondets avkastning kan for eksempel finansiere dette. Eller at staten, næringslivet og private går sammen om en finansieringsløsning.

Vi kan ikke ha økonomisk profitt i tankene med alt vi gjør. Det er et indiansk ordtak som sier følgende; «Først når det siste treet er hogd ned, den siste elven forgiftet og den siste fisken er død, vil mennesket oppdage at de ikke kan spise penger».

Dette ordtaket viser til gårsdagens og delvis nåtidens mentalitet hvor konkurranse, materialisme og profitt er det som råder på bekostning av mennesker og natur. Morgendagen verden må fokusere på andre og mer bærekraftige prinsipper som sirkulær økonomi, samarbeid og deling.

Et Globalt Løsningssenteret vil nettopp stimulere til dette ved å samle og finne løsninger på våre lokale, nasjonale og globale problemer innen alle aspekter av menneskelivet og gjøre dem tilgjengelig i størst mulig grad til flest mulig og fortest mulig.

Et slikt senter vil spare samfunnet for enorme kostnader, da det vil forkorte læringskurven, forebygge problemer og fremskynde samfunnsutviklingen. Bare pandemien har påført verdensøkonomien tilsvarende ti oljefond og enorme menneskelige lidelser.

Oljeeventyret startet rett utenfor vår stuedør. Det har gitt enorm velstand til oss, men dessverre skapt problemer for naturen og andre mennesker rundt om i verden fordi vi har bidratt til den globale oppvarmingen med vår utvinning av olje og gass.

Ved å plassere et Globalt Løsningssenter i Oslo eller Bergen, eventuelt i en annen by, vil vi kunne bøte på dette ved å gi noe svært viktig, nytenkende og fremtidsrettet tilbake til verdenssamfunnet.

I år er det nøyaktig 50 år siden Norge som det første land i verden opprettet et Klima- og miljødepartement. Kanskje Norge igjen kan bli først og vise vei ved å opprette er slikt senter?

Denne artikkelen ble publisert i Nettavisen 19.02.2022.