Kan pressen redde verden?

Kan pressen redde verden?

av | apr 17, 2024 | Medier, Samfunn

Pressen er blitt mer tabloidisert. Det kan ha medvirket til at en skruppelløs, fascistisk president kom til makten i USA.

«Den fjerde statsmakt» skal være den som passer på, graver og kritiserer når det har foregått urett, spesielt av maktmennesker. Den skal i hvert fall ikke være en medløper for de samme kreftene. Pressen skal representere seriøsitet, men økende tabloidisering gir forflatning og fordumming.

Verden har så mange utfordringer og problemer, alt fra kriger og klimaendringer til økende ulikhet og polarisering. Derfor er det viktigere enn noen gang å snu denne trenden. Pressen har best mulighet for å føre verden inn på rett spor, fordi den kan styre hva samfunnet fokuserer på. Det vi gir oppmerksomhet til, forsterkes.

Det trengs en presse som løfter, inspirerer og opplyser. Her er hva jeg mener er de viktigste utfordringene med dagens mediebilde – og hva som kan gjøres med det.

Mater feil ulv

«Jeg tror jeg har sett flere kameraer enn noe annet menneske i historien», forteller Donald Trump til Bob Woodward i boken «Rage». «Jeg får det gratis.» Dette står i NRKs analyse fra 2020, «Mediene er Trumps medspillere». Der kommer det også frem at daværende statsminister Erna Solberg (H) fikk lavere pressedekning enn Trump.

Hvordan er det mulig at Trump fikk desidert mest dekning i Norge de fire årene han regjerte? Dette er en mann som beviselig har løyet minst 22.000 ganger.

Det er sikkert fristende for pressen å bruke sensasjonelle sitater fra Trump. Det kan godt hende det gir høy klikkrate, som igjen genererer mer salg og dermed profitt. Men det er en kortsiktig tankegang som har langsiktige negative konsekvenser.

Problemet er at Trump henvender seg til det lavere aspekt i mennesket og skaper splittelse og polaritet blant folk. Pressen må lære seg å motstå fristelsen.

Samtidig skal vi ikke legge all skyld på journalister og redaktører. Alle vi som leser, har også et ansvar. Vi må stå imot vår egen hang til å mate feil ulv. Og hvis pressen gjør det samme, kan vi få bukt med problemet og verden slipper å slite med fire nye år med Trump.

Ensidig fokus

Et annet område hvor pressen mater feil ulv, er det enorme fokuset på opprusting, forsvar og våpen. Jeg forstår at man frykter Russland, men der har de mer enn nok med å håndtere krigen i Ukraina. De har ingen sjanse mot Nato, som er langt sterkere.

Klart en diktator som Vladimir Putin må stoppes, men det får da være grenser for ensidig vinkling. Det går an å ha to tanker i hodet samtidig. Hvor blir det av stemmer som fokuserer på fredsmegling, forsoning, dialog og forebygging?

For kostnaden av ett eneste nytt kampfly til 1,74 milliarder kroner pr. fly (som Norge har bestilt 52 av) kunne vi ha etablert et fredsdepartement. Det burde vært gjort for lengst. Det må satses langt mer på forebygging slik at fremtidige konflikter og kriger kan forhindres.

For mye styrt av profitt

En annen stor utfordring er pressens jakt på profitt, noe som har sammenheng med den økende tabloidiseringen. Aviser og magasiner må selge, og TV-kanaler og strømmetjenester skal ha noe å leve av. Men må det gå på bekostning av mennesket og planeten vi lever på?

I en verden som er i ferd med å gå av hengslene, er enda mer useriøst, overfladisk og intetsigende stoff det siste vi trenger å fôre befolkningen med.

Dette er en uheldig og skadelig utvikling.

Et eksempel er paparazzifotografenes jakt på prinsesse Diana, som medvirket til hennes tidlige død. Ekstra skadelig blir det når jakten på profitt gir for mye plass til uønskede negative krefter. Det kan være autoritære og populistiske strømninger som utfordrer demokratiet, slik dem Trump representerer.

Profittjaget er uheldig også fordi kjendiser og influensere slipper altfor lett til uten nødvendigvis å ha noe særlig viktig og konstruktivt å komme med.

Det er et stort problem hvis antall klikk, seertall og lesere er alt som teller. Hvis alt som strømmes, publiseres og utgis, skal ha ett kriterium – nemlig mest mulig salg – vil flere feile ulver bli matet. Til slutt vil det true vår egen eksistens.

Risikoen er at dystopiene får rett og vi må emigrere til en annen planet fordi vi har skakkjørt vår egen.

Pressens fokus kan redde verden

Det er mange dyktige og flinke mennesker i pressen. Hvis de kan få bruke sine talenter til å fokusere på det som virkelig betyr noe, det som fremmer det beste i mennesket, det som er oppbyggende og positivt, er mye gjort.

Utrolig mye positivt, engasjerende og kreativt foregår rundt om i verden. Nydelig musikk skapes, herlig kultur sprenger grenser og forener folk. Det finnes geniale løsninger som kan bringe verden videre. Alt dette hadde fortjent mer oppmerksomhet.

Det burde skapes incentiver og opprettes et stort fond som støtter journalistikk rettet mot dette. Mediehus kan selv forplikte seg til å rette fokuset dit og satse mer på konstruktiv journalistikk.

Jeg ønsker meg en presse som setter mennesket og planeten først, som kan føre oss trygt og sikkert på veien mot en bedre fremtid.

Denne artikkelen ble publisert i Aftenposten 8.04.2024.

Hat fører til den mørke siden

Hat fører til den mørke siden

av | jan 20, 2024 | Samfunn, Selvutvikling

© Disney – Star Wars

 

I de verdenskjente Star Wars filmene er kampen mot den mørke siden sentral. Det den israelske ledelsen og Hamas holder på med nå fører rett inn i mørket.

Etter at Hamas utførte det forferdelige angrepet på Israel 7. oktober, gikk de til krig mot Hamas. Men man kan jo spørre seg om denne krigen er mer hevn og hat enn noe annet når man ser de katastrofale konsekvensene og ødeleggelsene på Gazastripen og hvor det nå er drept over tyve ganger så mange som i Israel, hvorav over ti tusen er barn!

Krig er ikke siste løsning, det er ingen løsning. Krig er ødeleggende på alle mulige måter og gjør det bare verre. Lidelsene er ubeskrivelige, ødeleggelsene er enorme og økonomisk er det en katastrofe. Sist, men ikke minst, hatet vil bare eskalere i lang tid fremover.

«Frykt er veien til den mørke siden. Frykt fører til sinne. Sinne fører til hat. Hat fører til lidelse.» ― Yoda (George Lucas), Star Wars

Kan det sies mer tydelig? Hvordan kan noen tro at man løser konflikter med hevn, vold og hat? Det forferdelige vi ser utspille seg i Midtøsten burde ikke hørt hjemme i vår tid.

Hva er det så som fører til den lyse siden? Jo det er kjærlighet og det kan komme i mange former. Det som trengs i Midtøsten nå er mer forståelse, omtanke, respekt og empati mellom israelere og palestinere.

Så snart denne krigen er over, som det internasjonale samfunn burde ha stoppet for lengst, bør man opprette en Sannhets- og forsoningskommisjon, lik den man etablerte i Sør-Afrika etter apartheid. Deretter bør arbeidet med en tostatsløsning intensiveres.

I Star Wars filmen Imperiet slår tilbake, som delvis ble spilt inn på Finse her i Norge, må hovedpersonen Luke bekjempe den mørke siden nede i en hule. Før han går ned i hulen på planeten Dagobah spør han jedimester Yoda hva som er der nede.

– Bare det du tar med deg, svarer Yoda. I hulen møter Luke på motstanderen Darth Vader og greier å bekjempe ham, men da han ser ansiktet hans ser han bare seg selv. Da innser Luke at mørket befant seg i ham selv.

Og dette er nettopp poenget. Det blir ikke fred i Midtøsten før partene der jobber med å forløse det hatet de bærer på.

I konflikten er det derfor ikke mer hat, men mer kjærlighet som er svaret. Lett i teorien, men vanskelig i praksis.

Medisin mot hat er kjærlighet

Medisin mot hat er kjærlighet

av | nov 11, 2023 | Medier, Samfunn

Illustrasjon: BLUEBEARRY/GETTY IMAGES

Det er galskap det som foregår i Midtøsten nå. Hvordan kan noen tro at det å ta hevn vil løse konflikten?

Som kjent fører bare hat til mer hat. Når selv mange overlevende og pårørende til israelere som ble drept i det forferdelige Hamas-angrepet 7. oktober ikke ønsker hevn, bør man virkelig lytte.

Israeleren Maoz Inon mistet begge foreldrene sine i samme Hamas-angrep. Dette gjorde ham til en fredsaktivist, fordi han ville hedre sine foreldre som begge var fredsmennesker som ikke ønsket hevn. I et innlegg i Al Jazeera sier han følgende:
«Israel gjentar samme feil gang på gang. Hevn bringer ikke mine foreldre tilbake, det kommer heller ikke til å bringe andre drepte israelere og palestinere tilbake. Det motsatte vil skje, det vil bringe mer død. Vi må bryte denne sirkelen.»

Nå har det også vært store demonstrasjoner i verden mot Israels bombing av Gaza, også her i Bergen. Flere tusen barn har blitt drept. Israel mister veldig mye av den sympatien de hadde da angrepet skjedde.

Ved å gå til krig mot Hamas og prøve å utslette dem, vil ikke Israel bli sikker, snarere tvert imot. For det første vil de aldri greie å bli kvitt ideologien til Hamas, og hatet mot Israel vil bare øke og anta nye former. Halvparten av Gazas befolkning er også barn og de er lett påvirkelige. I tillegg er det fare for eskalering av konflikten til andre land i regionen.

Hat og sinne kan gjøre en blind og få en til å foreta forhastede handlinger som en angrer på i etterkant. Dette sa presidenten i USA, Joe Biden, noe om da han nylig besøkte Israel:
 – Jeg vil advare dere som føler på det raseriet, om å ikke bli oppslukt av det. Etter 11. september var vi rasende i USA. Mens vi forsøkte å få rettferdighet og fikk det, gjorde vi også tabber.

Etter terrorangrepet mot USA 11. september 2001 gikk USA til krig mot terror, hovedsakelig mot Irak, Afghanistan og Pakistan. I en rapport viser det seg at denne krigen har kostet minst en halv million liv, hvorav 7000 amerikanere, noe som er mer enn dobbelt så mange som mistet livet i selve terrorangrepet. I 2021 trakk USA seg ut av Afghanistan og Taliban kom tilbake til makten. Den islamske staten (IS) er en militant islamistgruppe som vokste fram som en reaksjon på at USA, Storbritannia og deres allierte invaderte Irak i 2003.

Det vi tydelig kan se er at krig, hat og hevn overhodet ikke er noen løsninger på konflikter. Faktisk gjør de det bare verre. Her må det helt andre virkemidler til. Man kan for eksempel drive litt selvransakelse. Hvorfor ble USA angrepet av terrorister? Kan det være fordi de selv hadde vært involvert i mange kriger rundt om i verden før terrorangrepet? Hvorfor ble Israel angrepet? Kan det være fordi de selv til tider har oppført seg hensynsløst og okkupert land?

Selv om dette bildet er AI generert (kan se det på fingrene) så kunne det like godt vært virkelig. Bilde sier mye.

Jeg tenker vi bør lære oss å forstå hverandre bedre, virkelig se og lytte til hverandre og respektere våre ulikheter og forskjellige meninger.

Selv har jeg vært i et forhold med en kvinne over mange år hvor familien var dypt kristen og det hang bilder av Israel på veggene. Mitt neste forhold var også med en kvinne over mange år, men hun var sterkt opptatt av palestinerne.

Poenget er at vi alle har forskjellig ståsted og verdensoppfatning. Det trenger ikke å bli konflikter ut av det. Israelere og palestinere har levd i fred med hverandre før og kan gjøre det igjen.

Mahatma Gandhi klarte å frigjøre India fra Storbritannia med fredelige midler i 1947. Nelson Mandela var med på å opprette Sannhets- og forsoningskommisjonen i Sør-Afrika. Han ville ikke hevne uretten begått av undertrykkerne under apartheidregime, og dette mente en mann som satt 27 år i fengsel!

Kunstnere greier ofte å formidle og uttrykke sine meninger på en glimrende måte, slik John Lennon og Yoko Ono gjorde med fredssangen Imagine. Den berørte en hel verden. Vi trenger å forestille oss en verden i fred. Det er ikke en fjern drøm, selv om det kan virke slik nå.

«Make love, not war» er et ofte brukt antikrigs slagord. Det kan virke som en klisjé, men kjærlighet er faktisk svaret!

Det er ikke mulig med fred når man har mye hat, frykt og sinne i seg. Det er bare en ting som hjelper mot dette og det er kjærlighet. Ved å vise forståelse, omtanke, respekt og empati, viser man kjærlighet.

I begynnelsen av The Earth Charter står det følgende: «For å komme videre må vi erkjenne at menneskeheten er en stor familie på tross av forskjellige kulturer og livsstiler…»

En oppskrift på fred er nettopp å utvide familiebegrepet til å omfatte alle i verden. Vi kan ikke bare vise kjærlighet innad i familien. Fører du slektskapet lenger og lenger tilbake er vi jo alle forbundet.

Konfliktene vi ser i verden er egentlig ikke så kompliserte, det bunner til syvende og sist i mangel på kjærlighet.

Denne artikkelen ble trykket i Bergens Tidende 1.11.2023.

Det kom et motsvar til denne artikkelen som jeg svarte på i Bergens tidende. Dette svaret ble trykket i avisen og kan leses her.

Mer terror er ikke svaret

Den gammeldagse mentaliteten om øye for øye er utdatert. Mer terror er selve problemet.

I svarinnlegget av Jarle Mong til mitt innlegg hevder han at terrorister må nedkjempes og ufarliggjøres og at Gandhis og Mandelas ikkevold-tilnærming, som jeg viste til, ikke ville fungere mot Hamas.

Løsningen hans er akkurat den samme som Hamas foreslår. De foreslår å utslette Israel og Jarle foreslår å utrydde Hamas. Løsningen er forferdelig fra begge sider.

Det er trist at man ikke har kommet lenger. Man kan ikke bekjempe terrorisme med terrorisme. Det fører bare til mer terror og vi kommer inn i en ond sirkel.

Martin Luther King jr. sa følgende:
«Mørke kan ikke drive ut mørke; bare lys kan gjøre det. Hat kan ikke drive ut hat; bare kjærlighet kan gjøre det.»

Midtøsten blir plaget av terrorister på begge sider av konflikten mellom israelerne og palestinerne, men de har langt på vei blitt formet og oppildnet av sin religion. Kanskje man heller kan stille spørsmål om det er religionene som til syvende og sist skaper terrorister?

Hvor har det blitt av nestekjærligheten, som også nevnes i religionene? Og snakket ikke Jesus om kjærlighet og det å vende det andre kinnet til? Akkurat nå oppfører den israelske høyreekstreme ledelsen seg som terrorister selv.

Mange jøder prøver å stoppe bombingen av Gaza. Nylig arrangerte gruppen som kaller seg Jødisk stemme for fred en stor demonstrasjon i togstasjonen Grand Central Station i New York. I tillegg er det er minst 12 andre organisasjoner som arbeider for fred mellom Israel og Palestina. Dette gir håp og det viser at menneskeheten kan stå sammen som en stor familie.

Det sies at kjærligheten overvinner alt. Det er ikke naivt å tro på kjærligheten. Det som er naivt, er å tro at man kan løse konflikten med mer terror.

På tide med et fredsdepartement

På tide med et fredsdepartement

av | okt 10, 2023 | Ideer, Medier, Samfunn

​Nesten alle land i verden har et forsvarsdepartement, men nesten ingen har et fredsdepartement. Det brukes enorme penger på våpen og forsvar, men bare smuler på fred og forebygging.

Krig er ødeleggende på alle mulige måter. En ting er det økonomiske tapet, som er svimlende, noe ganske annet og atskillig verre er alle de enorme menneskelige lidelsene det medfører. Dessuten går det ut over dyr og natur, samtidig som frykt og hat får spre seg, i årevis.

I USA ble et Fredsdepartement allerede foreslått i 1793 og ennå finnes det ikke! Det er en gåte at vi ikke har flere fredsdepartement, men kanskje fordi verden stort sett fremdeles styres av menn? Å løse konflikter med krig er uendelig mye dyrere på alle plan enn forebygging, noe som nettopp er poenget med et fredsdepartement.

Det som skjedde etter at krigen i Ukraina startet, er at veldig mange land, både venner og fiender, har økt sitt forsvarsbudsjett. Det blir ikke bedre av at det nå har brutt ut en tragisk og omfattende krig mellom Palestina og Israel.

Utallige milliarder brukes nå på våpen og forsvar, mens vi knapt hører noe om forebygging og fredsarbeid. Det er frykten som rår og med det kortsiktig tenkning.

Vi må se litt lenger frem. Fokus på våpen, forsvar og krig skaper splittelse i form av oss mot dem, mens fokus på fred har et ikkevoldelig konfliktfokus som jobber for respekt, tillit og fellesskap.

For hvordan kan det bli fred ute i verden hvis så mange bærer på hat inne i seg? Det er jo velkjent at hat avler hat, men da sier det seg selv at fred avler fred. Spørsmålet er hvilken ulv vi vil mate?

Det finnes en kommunikasjonsform som kalles Sjiraffspråk (ikkevoldskommunikasjon) fordi sjiraffens lange hals gir den oversikt, de store ørene gjør den flink til å lytte og det store hjertet gir den empati. Et fredsdepartement kan jobbe med denne type kommunikasjon og med fredsbygging som dialog, konfliktløsning og megling.

I tillegg bør det langsiktige arbeidet bestå i å støtte opp under det som gir barn og unge fredelige og inkluderende verdier og holdninger så tidlig som mulig. Samtidig kan et slikt departement samarbeide og gi råd til andre institusjoner for å bedre forholdene generelt for mennesker, lokalt og globalt. Den beste medisin for fred er å ta vare på alle mennesker og se alle som en stor familie og behandle dem deretter.

Her i Norge er det organisasjonen Internasjonal kvinneliga for fred og frihet som har jobbet mest for å skape et fredsdepartement.

Noen vil kanskje spørre om vi har råd til det. Da vil jeg bare si at Norge kjøper 52 kampfly til 1,74 milliarder pr. fly! I tillegg kommer skyhøye driftskostnader. Ingen skal fortelle meg at vi ikke har råd til et fredsdepartement. Det skal og nevnes at vi har tjent enorme summer på salg av olje og gass mens krigen i Ukraina pågår.

Norge er kjent for å være en fredsnasjon. Men fred kommer tydeligvis ikke av seg selv. Det må forebygges og tillit må skapes. Ved å opprette et fredsdepartement, som et av de første i verden, har Norge mulighet for å fremstå som en gigant innen fredsarbeid. Noen må jo gå foran og vi i Norge er et av de landene i verden som har best forutsetning.

Vi kan ikke rette all vårt fokus på våpen, forsvar og krig. Er det noe vi trenger mer fokus på nå så er det fredsarbeid og forebygging. Et fredsdepartement i Norge vi ha et slikt fokus og samtidig vil det gi en signaleffekt og et håp til verden om at permanent fred er innen rekkevidde. Og det trengs i en verden med økende konflikter, uro og polaritet.

Denne artikkelen ble publisert i Dagsavisen i oktober 2023. En tidligere versjon ble publisert i magasinet Mystikk oktober 2022.

 

Bergen bør ikke bli større

Bergen bør ikke bli større

av | mai 3, 2023 | Medier, Samfunn

Målet bør jo ikke være å bli størst mulig, men best mulig, og det gjør man ved å ta enda bedre vare på de menneskene og den naturen som allerede er her.

Det at stadig flere mennesker bor i byer er ikke bare et gode. Jo mer asfaltjungel, upersonlige boligblokker, svære kontorbygg og bråkete trafikkmaskiner jo mer ensomhet, kriminalitet og mindre kontakt med naturen får man.

I en undersøkelse foretatt av AFRY er det bare 7 % av unge mennesker som vil bo i en millionby, mens 45 % ønsker å bo i en by med færre enn 100 000 innbyggere. Tilgang på arbeid og studier og nærhet til familie og venner samt trygghet i offentlige rom er de viktigste drivkreftene. Segregering, sosial ulikhet, overbefolkning og klimaendringer ses på som de største utfordringene.

Problemet med dagens samfunn er at vi er materielt rike, men åndelig fattig. Her er noen grep som gjøres og som kan gjøres i Bergen for å motvirke dette og skape en triveligere by:

Fellesskap som motvekt til ensomhet
Å tilhøre et fellesskap som bryr seg om en er grunnleggende og har betydning for både den mentale og fysiske helsen. Å være med i et fellesskap motvirker utenforskap og gir også større tilfredshet og lykke.

Selv om man bor i en stor by som Bergen kan man skape mange små lokale fellesskap. Et glimrende tiltak er Bærekraftige liv som hadde sitt utspring på Landås og som nå er spredd til mange andre bydeler og enkelte andre steder i Norge. Ikke bare skaper de masse aktiviteter og arrangementer i nærområdene, men de er også veldig miljøbevisste.

Om et år åpner Bergen inkluderingssenter som skal etableres i lokalene som tidligere huset lærerhøyskolen på Landås. Det skal være et inviterende hus som fremmer inkludering og verdighet for alle flyktninger i Bergen. Dette er et utmerket tiltak som vil være med på å støtte opp under følelsen av fellesskap og det å bli sett som menneske.

Boformer med mindre klimaavtrykk og mer sosialisering
Vi har ikke vært flinke nok med å tilrettelegge for sosialisering når boligprosjekter planlegges, samtidig bør vi tenke nytt når det gjelder miljø og ressursbruk. Her planlegger Bergen kommune et pilotprosjekt. Ved Grønneviken skal det testes ut mer bærekraftige metoder for utvikling av boliger og bysamfunn. Her skal alle ha tilgang til fellesareal og deleløsninger som gir en opplevelse av å få mer ved å eie mindre.

Gi noe tilbake til samfunnet
Da byggeplanene for Bryggebyen i Arendal ble godkjent, var det en forutsetning at utbygger måtte etablere en badeplass på Løkholmen. Den er ferdig og er allerede blitt svært populær og hvor det også ble etablert volleyballbane, lekeplass og mer. Når utbyggere i Bergen planlegger nye prosjekter, bør de også forplikte seg til å gi noe tilbake til samfunnet. Det skader heller ikke å bygge vakrere, noe Arkitekturopprøret stadig påpeker.

Gjenskape natur
Noe av det beste Bergen kan gjøre er å gjenskape så mye natur som mulig og ta godt vare på den som er. Her har Bergen heldigvis blitt flinkere, det viser kanalen på Minde som åpner til våren. Her er det meningen at det skal utvikle seg et levedyktig økosystem hvor bl.a. ørret/sjøørret kan trives.

I tillegg kommer den nye parken og bystranden som skal være ferdig om et par år. Her skal også naturen og den marine økologien restaureres. I Oslo ber de oss se til Bergen!

Denne artikkelen ble publisert i Bergens Tidende 7.2.2023.