Er vi blitt forhekset?

Er vi blitt forhekset?

Et av de mest kjente eventyr handler om Tornerose som sov i hundre år. Mange andre eventyr handler om hekser. Spørsmålet er om vi mennesker har blitt forhekset og derfor trenger å vekkes opp av søvnen?

Historisk sett har vi blitt forhekset mange ganger, men når sant skal sies var det ikke heksene som forhekset oss, det var som regel oss selv eller enkelte karismatiske ledere. Ta lyn og torden for eksempel. I norrøn mytologi trodde man det var det guden Tor som forårsaket lyn og torden når han kjørte med sine to geitebukker som trakk vognen hans over himmelen.

Vi ble lenge forhekset til å tro at Gud var hevngjerrig, at kvinner var mindreverdig, at den hvite mann var overlegen andre og at jorden var universets sentrum. Ja, langt tilbake i tid drev vi med menneskeofringer for å behage solen eller gudene. Hva vi er blitt forhekset til å tro er utrolig og uten grenser.

Heldigvis brøt vitenskapen mye av forhekselsen som den gamle overtroen og den primitive religionsforståelsen stod for. Men forhekselsen fortsatte allikevel. Noe av det verste i nyere tid er det Hitler som fikk i stand. Han fikk forhekset millioner av mennesker til å tro at den ariske rasen var overlegne alle andre og at jødene var skyld i det meste. Når mennesker er sultne, sinte, redde og frustrerte er de lettere å villede, noe de var på den tiden. Men dette fikk, som vi vet, katastrofale følger.

Selv i dag er det fæle ting vi gjør mot andre og naturen. For tiden pågår det en fryktelig krig i Ukraina startet av Putin og Russland. Det russiske folk er blitt forhekset til å tro at Ukraina er ledet av nazister og at de derfor er en trussel mot Russland og må nøytraliseres i det de kaller en spesialoperasjon.

Vi trenger derfor å bryte den selvpåførte forhekselsen som hviler over mye av menneskeheten. Kanskje den mest ødeleggende forhekselsen av alle er forestillingen om at vi er separat fra andre mennesker eller naturen. Koronaviruset har vist oss at vi ikke er separert fra andre mennesker og klimaendringene har vist oss at vi er dypt forbundet med naturen.

Men det stopper ikke der. Nå er vi igjen i ferd med å forhekse oss selv med konspirasjoner. Noen tror jorden er flat, mens andre mener koronaviruset bevisst er skapt for å begrense jordens befolkning eller all verdens andre påstander. Her gjelder det å puste dypt og få tankene over på noe mer konstruktivt. At vi blir forhekset av andre er ille nok, men vi trenger ikke å forhekse oss selv!

I Amerika har Trump forhekset en skremmende stor del av befolkningen med å tro at valget var stjålet fra ham. Et menneske som opererer ut fra sitt ego prøver å forhekse. Et menneske som opererer ut fra sin sjel prøver å forklare.

Konspirasjonsteoretikeren blir som regel drevet av frykt, angst og usikkerhet. De baserer seg på tro, ikke viten, og de forkaster allmenn kjent kunnskap og historiske og vitenskapelige fakta. Konspirasjonsteoretikeren er et stjerneeksempel på de som forhekser seg selv.

Det ironiske er at mange konspirasjonsteorier får mye oppmerksomhet, mens de virkelige problemene vi står ovenfor ikke får det. Av en eller annen grunn er vi forhekset til å tro at vekst er det viktigste for samfunnet på en planet som har begrenset med ressurser. Vi kan ikke oppføre oss som jordens herskere og utnytte det vi kan – der vi kan. Det slår bare tilbake på oss selv. Vi må ta vare på jorden vår og behandle den med respekt.

Noe av det samme gjelder vår trang til profitt og her sitter forhekselsen dypt! Når dette overstyrer alt, får vi et grådig og kynisk samfunn uten omtanke for mennesker og natur. Når det å ta vare på naturen bli sett på som en utgift får vi global oppvarming. Når det å ta vare på våre medmennesker blir sett på som en kostnad får vi ulikhet av uhørte proporsjoner og med det en enorm menneskelig lidelse og ustabilitet.

Mange har blitt forhekset til å tro at vi kan kjøpe oss til et lykkelig liv. Den slags kortvarig lykke er hovedsakelig et substitutt for dypere mangler i våre liv. I vårt vestlige samfunn og spesielt her i Norge får ikke vår sjel så mye oppmerksomhet fordi så mange ikke vet at de egentlig er sjeler i en fysisk kropp eller at det finnes en åndelig dimensjon. Mangel på en meningsfull tilværelse uten åndelig føde skaper frustrasjon og depresjon.

Det er allikevel spennende, utfordrende og samtidig forvirrende tider vi lever i. Spennende fordi det skjer så mye nytt og interessant. Utfordrende fordi det er så mange problemer menneskeheten står ovenfor. Forvirrende fordi så mange forheksede gamle sannheter står for fall samtidig som nye mer eller mindre forhekselsesfrie sannheter trer frem.

Det er fasinerende at vi mennesker har over 4000 religioner. Mangfold er bra, men ikke hvis forhekselsen regjerer hos dem, hvilket det jo stort sett gjør. Religioner har fastlåste sannheter basert på andres erfaringer, der det er dogmer og regler som tilhengerne er forhekset til å følge og leve etter. Religioner oppfører seg som om de har monopol på sannheten og vår åndelighet. Det er forhekselse på høyt plan med enorm innvirkning på samfunnet og livene til den enkelte.

Når man er spirituell er man derimot fri til å tenke, erfare, utforske og bestemme selv over sitt eget livssyn og stadig ha muligheten til å forandre og ekspandere det. Forhekselsen som religioner står for blir med det brutt.

Vi mennesker har et enormt potensial. Vi forstår mer og mer at vi kan styre våre tanker og at vi skaper vår egen virkelighet. Her er placebo og nocebo glimrende eksempler. Placeboeffekten viser kraften i positive tanker, forventninger og forhåpninger, mens noceboeffekten (altså det motsatte) viser kraften i det negative. Med denne kraften kan vi forhekse oss selv syke eller friske.

Tankens kraft er med andre ord betydelig. Vår egen bevissthet har enorm makt. Hvis vi har så stor kontroll over vår egen helse, hvorfor skulle ikke det da også gjelde for andre områder i livene våre som for eksempel lykke? Marcus Aurelius skal en gang ha sagt følgende:
«Lykken i livet ditt avhenger av kvaliteten på dine tanker».

Verden er i en brytningstid og i rivende utvikling. Vi mennesker forandrer oss og med det endrer hele samfunnet seg. Ingenting av det vi mennesker skaper kommer av seg selv. Noe må være forestilt før det kan skapes. Hva vi forstiller oss og tror på er av avgjørende betydning. Jo mer de skapende tanker rommer kjærlighet jo bedre.

Hvis vi ser historisk på det må vi regne med at menneskene på den tiden kristendommen ble formet var mindre opplyste og mer uvitende. Da ble man også lettere mottakelig for forførende og forheksende tanker og meninger. Det var vanskelig å motbevise falske fakta når de aller fleste var analfabeter og aviser, tv og internett ikke fantes.

Det ironiske er at man i sin tid ble forhekset til å tro at hekser var farlige og at man derfor måtte brenne eller på andre måter ta livet av dem. På Nordnes i Bergen finnes et nasjonalt minnemonument over de om lag 350 ofrene for hekseprosessene i Norge fra 1550 til 1700.

Forhekselsene har gått ut på dato. Fra eventyrene vet vi at livet blir så mye bedre når fortryllelsen brytes. Slik vil det også gå med oss. Når flere og flere mennesker våkner opp fra den lange og dype forhekselsen som så mange er underlagt vil vi få et lykkeligere og mer meningsfullt liv og en vakrere verden.

 


Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk mars 2022.

 

Slik kan Norge løse verdens problemer

Slik kan Norge løse verdens problemer

Vi i Norge kan selvsagt ikke løse all verdens problemer, men vi kan samle løsningene og spre dem til verden. Dermed kan vi bli et knutepunkt og på få problemene løst raskere.

Det er ikke mange som er klar over det, men nesten ethvert problem er allerede løst. Slik det er nå blir glimrende løsninger på noen av menneskehetens største problemer funnet hele tiden, men få kjenner til dem fordi informasjonen er så fragmentert.

Resultatet er at vi kontinuerlig må «finne opp hjulet» på nytt helt unødvendig fra sted til sted, over hele verden. Dette er ineffektivt, tungvint og medfører at samfunnsutviklingen går tregere.

Det finnes i dag ikke noe stort, dynamisk og omfattende globalt senter for løsninger noe sted i verden. Med tanke på alle de alvorlige problemene vi mennesker står ovenfor et det rart at det ikke allerede er etablert.

Mange vet sikkert at Finland har et av verdens beste utdanningssystemer, men det er ikke sikkert at alle vet at Singapore har løst sitt avfallsproblem eller at det finnes en bakterie som spiser klimagasser eller at vi har funnet metoder som kan hente rent vann ut av luft.

Ideen ble første gang lagt frem av Barbara Marx Hubbard på Democratic National Convention i USA i 1984. Hun antydet at vi trenger en ny sosial funksjon som kan «lete etter, kartlegge, forbinde og bekjentgjøre det som fungerer i USA og i verden».

Jeg tror ikke man var moden for en slik ide på den tiden i USA og selv i dag er det vanskelig å få saker gjennom i Kongressen og Senatet når de er så polariserte. Norden derimot har et av de mest stabile og velfungerende samfunn i verden. Vi har sterke institusjoner og tilliten til våre politikere er ganske høy.

Vi har resursene og kapasiteten til å etablere et slik fremtidsrettet senter. Faktisk er det som regnes som størst i dag dansk og heter The Global Opportunity Explorer. Vi har noe lignende i Norge som heter The Explorer. Disse samarbeider og tar for seg bærekraftige løsninger spesielt rettet mot bedrifter. Dette er flotte tiltak, men er ikke i nærheten av hva som er mulig å få til.

I et større og mer omfattende senter er det helt nødvendig å inkludere alle aspekter av menneskelivet siden alt hører sammen og påvirker hverandre. Samspillet mellom menneske og natur er svært kompleks, noe pandemien og klimaendringene har vist oss. Samtidig har vi så mange andre utfordringer at vi trenger å løfte hele menneskeheten. Et Globalt Løsningssenter av dette kaliber ville også fått fortgang i å oppnå FNs bærekraftsmål.

Ikke bare vil et slikt senter skape flere hundre viktige og interessante arbeidsplasser i Norge, men det vil også bli en viktig bidragsyter til å løse verdens problemer ved å finne og koordinere løsninger og spre dem videre ut i verden.

Dette vil akselerere utviklingen mot fornybarsamfunnet og ikke minst mot et mer empatisk og vennligere samfunn hvor vi tar bedre vare på hverandre og naturen. Jo raskere vi greier denne overgangen jo mindre smertefull vil den være for mennesker og natur.

Hvis vi greier å bygge oljeplattformer for titalls milliarder, må vi kunne greie å opprette et Globalt Løsningssenter som er atskillig rimeligere og mye bedre for verden. En ganske liten bit av Oljefondets avkastning kan for eksempel finansiere dette. Eller at staten, næringslivet og private går sammen om en finansieringsløsning.

Vi kan ikke ha økonomisk profitt i tankene med alt vi gjør. Det er et indiansk ordtak som sier følgende; «Først når det siste treet er hogd ned, den siste elven forgiftet og den siste fisken er død, vil mennesket oppdage at de ikke kan spise penger».

Dette ordtaket viser til gårsdagens og delvis nåtidens mentalitet hvor konkurranse, materialisme og profitt er det som råder på bekostning av mennesker og natur. Morgendagen verden må fokusere på andre og mer bærekraftige prinsipper som sirkulær økonomi, samarbeid og deling.

Et Globalt Løsningssenteret vil nettopp stimulere til dette ved å samle og finne løsninger på våre lokale, nasjonale og globale problemer innen alle aspekter av menneskelivet og gjøre dem tilgjengelig i størst mulig grad til flest mulig og fortest mulig.

Et slikt senter vil spare samfunnet for enorme kostnader, da det vil forkorte læringskurven, forebygge problemer og fremskynde samfunnsutviklingen. Bare pandemien har påført verdensøkonomien tilsvarende ti oljefond og enorme menneskelige lidelser.

Oljeeventyret startet rett utenfor vår stuedør. Det har gitt enorm velstand til oss, men dessverre skapt problemer for naturen og andre mennesker rundt om i verden fordi vi har bidratt til den globale oppvarmingen med vår utvinning av olje og gass.

Ved å plassere et Globalt Løsningssenter i Oslo eller Bergen, eventuelt i en annen by, vil vi kunne bøte på dette ved å gi noe svært viktig, nytenkende og fremtidsrettet tilbake til verdenssamfunnet.

I år er det nøyaktig 50 år siden Norge som det første land i verden opprettet et Klima- og miljødepartement. Kanskje Norge igjen kan bli først og vise vei ved å opprette er slikt senter?


Denne artikkelen ble publisert i Nettavisen 19.02.2022.

 

Bergen og andre byer bør få Klimahus

Bergen og andre byer bør få Klimahus

Foto: Mimsy Møller

Sommeren 2020 åpnet Kronprins Haakon Klimahuset i Oslo som en av de første i verden og eneste i Norden. Bergen som landets nest største by og en sentral og viktig aktør innen klima og miljø bør også få et. Dette er også noe man bør vurdere å etablere i andre norske byer.

Koronapandemien har kostet verden tilsvarende ti norske oljefond. Det er så mange tusen milliarder at man kan bli svimmel. Enda verre er all den lidelse og død det har påført enormt mange mennesker.

Nå ser det ut for at pandemien går mot slutten, men det gjør ikke forurensning og klimaendringer forårsaket av menneskelig påvirkning. Tvert imot, det vil fortsette med økt styrke og er en større trussel mot menneskeheten og livet på jorden. Gudene vet hvor mye det vi koste oss i fremtiden!

Det beste vi kan gjøre er å forebygge. Når det gjelder klima og miljø trenger vi å bli informert. Vi trenger å bli opplyst og forstå verden og samspillet i naturen bedre. Vi trenger også en historisk innsikt i hvorfor vi har forurenset og utnyttet naturen så vi ikke gjentar det.

Klimahus plassert rundt om i Norge kan være utmerkede moderne lærings- og opplevelsessentre som kan gi unge og voksne en dypere forståelse av vår innvirkning på naturen og ikke minst hvordan vi kan skape en fornybar og forurensningsfri verden hvor respekt for naturen råder. Dette er bare noe et slikt senter kan brukes til.

Siden jeg bor i Bergen og kjenner forholdene her best har jeg tatt denne byen som utgangspunkt for et klimahus. Her har jeg også et forslag til plassering. Selvfølgelig er det andre byer i Norge som sitter med utmerket kompetanse og resurser innen dette området så ha meg unnskyldt for at fokuset i denne kronikken hovedsakelig dreier seg om Bergen.

I Bergen har vi VilVite som er et vitensenter innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi. Vi har Akvariet som tar for seg livet i havet. Ja vi har både Litteraturhus og Kulturhus og andre flotte steder, men vi mangler et sted som kan formidle klima og miljørelaterte saker, noe mange regner som vår tids største utfordring.

Klimahuset i Oslo gjør nettopp det. Klimahuset er en del av Naturhistorisk museum på Tøyen. Universitetet i Oslo drifter bygget og på deres nettsted står det følgende:

Klimahuset formidler forskningsbasert kunnskap om jordens klima og klimaendringer. Huset er et møtested for utveksling av kunnskap om klimautfordringene. Formidlingen retter seg særlig mot barn og ungdom.

Bygget gir rom for forskningsbaserte utstillinger, foredrag, filmer, debatter og opplevelser knyttet til klima og klimaendringer. Gjennom aktiv formidling, sanselige opplevelser, og et verksted hvor publikum kan utforske løsninger på relevante klimaspørsmål, skal utstillingene engasjere publikum og stimulere til holdningsendringer.

Ikke bare det. For bare et halvt år siden åpnet de også Klimahagen. Det er en opplevelseshage anlagt i området rundt Klimahuset. Klimahagen byr på kunnskap om vær- og klimafenomener gjennom aktiviteter og kunstneriske installasjoner.

I Bergen har man nå en unik mulighet for plassering. Siden Akvariet om noen få år skal flytte kan det være et utmerket sted for et klimahus. Alt ligger til rette for det. Stedet er allerede innarbeidet som et opplevelsessenter for hele familien gjennom 60 år. Det har et relativt nytt amfiteater ute og en kinosal inne. Dette er glimrende utgangspunkt for å arrangere samtaler, foredrag og debatter rundt klima- og miljøspørsmål.

Det har større arealer enn Klimahuset i Oslo, men det betyr også større muligheter. Her kan man ha spennende utstillinger og innovative og interaktive installasjoner. Barn og ungdom kan få tilfredsstilt sin nysgjerrighet og utforskertrang. Bedrifter kan vise sine innovative og miljøvennlige løsninger. Alt dette kan gi håp og inspirasjon til selv å bidra til en bedre verden.

Et stort pluss vil også være at man slipper å bygge nytt da det er billigere og mer miljøvennlig å rehabilitere. Dessuten har man Nordnesparken og sjøen rett utenfor, noe som gir utmerkede muligheter for å ta dette i bruk som en del av klimahuset.

Jeg tenker at her må Universitetet i Bergen kjenne sin besøkelsestid. Klimahuset i Oslo fikk sterk drahjelp fra investor Jens Ulltveit-Moe som finansierte det meste. Han er også initiativtaker til klimafestivalen Varmere Våtere Villere som går av stabelen her i byen i mars.

I Bergen er vi heller ikke ukjent med private gaver. En finansieringsløsning med Universitetet, Bergen kommune, næringslivet og private vil gi mulighet for realisering. Og som Akvariet kan også Klimahuset organiseres som en stiftelse. Selvsagt kan man vurdere andre muligheter for plassering, det viktigste er jo at det blir noe av.

Vi må ha langsiktige perspektiver i tankene. Et klimahus i Bergen og andre steder i Norge kan bli moderne lærings- og opplevelsessentre som formidler forståelse om planeten vår og klimaendringene. Det kan gi oss viktig innsikt om sammenhenger og konsekvenser og hvilken rolle vi mennesker spiller oppi alt dette.

Klimahus plassert rundt om i Norge er en fremtidsrettet idé som vil være med på å forebygge problemer og fremskynde utviklingen mot et fornybart og bærekraftig samfunn. Her kan det også presenteres nye ideer og innovasjoner og med det gi håp om en bedre verden.


Denne artikkelen ble publisert i Khrono 22.02.2022.

 

ET BREV FRA GAIA: Kjære mennesker – vil dere ta bedre vare på meg?

ET BREV FRA GAIA: Kjære mennesker – vil dere ta bedre vare på meg?

Kjære mennesker – vil dere ta bedre vare på meg?

Vi vet at vi mennesker påfører jorden ødeleggelser med store klimaproblemer som følge. Hvis jorden kunne snakke ville det ikke vært interessant å høre hennes mening? Her er hva jeg forestiller meg.

Kjære dere mennesker som bor oppå min store runde kropp, vil dere være så snill å behandle meg litt bedre?

Det virker som om dere har glemt hvem jeg er. Før i tiden tok mange av deres urfolk godt vare på meg. I dag har jeg vansker med å puste fordi dere hogger ned lungene mine og bruker mitt hav som søppeldynge. Jeg blir syk og får feber av dette.

Hvis dere tar bedre vare på meg, skal jeg ta bedre vare på dere. Derfor har jeg en bønn til dere mennesker. Vil dere slutte å røyke? Disse store pipene deres er ikke bra for meg, akkurat som disse små pipene ikke er bra for dere siden det gjør dere syke og korter ned livene deres. Jeg blir varmere av det og alt som lever på meg blir syk av all den giften som slippes ut. Noen av artene mine forsvinner faktisk for godt. Det er veldig trist.

I stedet for å forbruke de fossile dyre- og planterestene mine er jeg glad dere heller har begynt å ta i bruk varmen fra himmelen og varmen inni meg. Det er fint at dere også har tatt i bruk den ulende vinden og det sildrende vannet. Selv om dette er bedre for oss alle har det noen ulemper. Derfor lurer jeg på, har dere forsket nok på magnetenes veldige kraft? Den gir uendelig tilgang på energi og har ingen bivirkninger.

Kjære mennesker, jeg tilgir dere uten videre det dere har gjort mot meg fordi dere ikke viste bedre før. Dere forstod ikke at dette også rammet dere selv. Jeg blir syk og feberen jeg får gjør at jeg må kompensere og da blir det mer flommer og flammer.

Før i tiden levde dere tettere på meg. I dag bor mange av dere i klynger som er så store og høye at mange knapt vet hva natur og stillhet er for noe. Kanskje er det derfor dere har glemt hvem jeg er?

Og hvorfor ikke besøke meg mer? Dere kan bade i mine små vann og store hav. Dere kan gli nedover meg når jeg er dekket av det hvite pulveret. Dere kan kjenne på duften av mine vakre blomster og være vitne til en bie som henter nektar. Dere kan nyte utsikten, meditere og kjenne på den fredfulle stillheten. Jeg har mye å by på og jeg vil gjerne vise det fram.

Kjære mennesker, ser dere ikke likheten mellom oss? Jeg er mer levende enn dere tror. Det er ikke uten grunn jeg blir kalt Moder jord eller Gaia. Deres blodårer er som mine elver. Dere puster inn og ut, jeg har mine årstider som kommer og går. Det dere puster ut lever mine trær av. Ja selv trærne mine med sine røtter ligner på deres lunger. Vi lever og ånder sammen.

Er jeg ikke vakker, med mine brusende elver, levende koraller, imponerende landskap, trolske skoger og nydelige solnedganger? Er det ikke vakkert med sommerfuglen som flakser av sted, nattergalen som synger så fint og hvalene som svømmer så majestetisk? Er ikke dette verdt å ta vare på? Hvis ikke min vakre natur berører deres hjerter har dere blitt kalde og ufølsomme. Hvis ikke min veldige kraft gjør dere ydmyke har dere mistet respekten for meg.

Kjære mennesker, jeg vil gjerne at dere skal ha det fint hos meg. Jeg har rett og slett blitt glad i dere. Det kiler når deres små føtter beveger seg på bakken og dere skaper liv og røre oppå meg. Jeg elsker å høre latteren deres. Jeg fryder meg når dere er glade, men jeg kjenner også sorgen deres når tårer faller på bakken. Jeg ville kjedet meg uten dere.

Jeg vil at dere skal bruke meg, ikke misbruke meg. Jeg vil dere skal dra nytte av meg, ikke utnytte meg. Dere har misbrukt og utnyttet meg og alt som lever her lenge nok nå. Det er på tide å våkne.

Og for å få dere våkne må jeg av og til si ifra. Mine stormer, flommer og flammer er noen av mine tilbakemeldinger. Dere får sykdommer og pandemier når dere behandler mine dyr dårlig. Og jeg lurer på, må dere absolutt spise dem?

Jeg vil fortsette med enda sterkere tilbakemeldinger til jeg blir hørt og dere forandrer dere. For det kommer dere ikke utenom, men forandring er en god ting, for det handler om vekst.

Kjære mennesker, jeg er opphav til alt liv og jeg har rikelig av alt og nok til alle. Derfor kan jeg ikke skjønne hvorfor dere ikke fordeler mine goder bedre? Da hadde dere fått kontroll på befolkningsveksten og verden deres ville blitt så mye hyggeligere for dere alle. Hvis noen tar for mye, er det andre som får for lite. Jeg gjør ikke forskjell på noe eller noen.

I min verden foregår alt i sykluser og alt brukes på nytt. Jeg viste ikke engang hva søppel var for noe før dere kom inn i bildet. Kanskje dere skulle studere meg og alt som lever hos meg litt grundigere?

Jeg har eksistert mye lenger enn dere som teller livene i noen få år, jeg teller dem i mange millioner. Dere er mye mer avhengig av meg enn jeg av dere. Faktisk er jeg ikke avhengig av dere i det hele tatt, men samtidig ville livet blitt tomt og ensomt uten dere. Vit at jeg ser på dere som nydelige intelligente skapninger som har et enormt potensial. Dere har bare levd så kort tid oppå meg og er ennå så unge og uansvarlige.

Vi kan skape en fantastisk fremtid sammen hvor vi begge blomstrer, men da må alle gjøre sitt. Jeg vet det er mulig for jeg har også sett alt det gode dere gjør mot andre og alt det geniale og vakre dere er i stand til å skape. Så ja, jeg har troen på dere herlige mennesker! Har dere troen på meg?


Denne artikkelen ble publisert i Dagsavisen 4.1.2022.

 

Religioner trenger oppdatering

Religioner trenger oppdatering

Apper på en smartmobil må oppdateres for at de skal henge med i tiden. Hvorfor kan ikke religioner gjøre det samme?

Som regel må det et press til fra samfunnet for at de skal endre seg. Kvinners og homofiles rettigheter innen kirken er eksempler på det.

Hvis vi ser historisk på det må vi regne med at menneskene på den tiden kristendommen ble formet var mindre opplyste og mer uvitende. Det var vanskelig å motbevise falske fakta når de aller fleste var analfabeter, og aviser, tv og internett ikke fantes. Vi må også regne med at det ikke var færre maktmennesker på den tiden.

Er det ikke da logisk at dette må ha satt sitt preg på samfunnet og ikke minst utformingen av Bibelen, spesielt når vi finner en sint, sjalu og straffende Gud i Det gamle testamentet? Det høres veldig kontrollerende og fryktbasert ut. Det høres også mistenkelig ut som en veldig menneskelig Gud. Det blir ikke bedre av at Gud konsekvent blir nevnt som en mann. Det spørs om ikke det er vi mennesker som på mange måter har skapt Gud i vårt bilde.

Man kan også spørre seg om en god del har blitt utelatt fra Bibelen. Kan reinkarnasjon ha blitt utelatt fordi det ble en trussel mot kirken? Kristendommen spilte jo mye på frykt, skyld og skam. De som trodde på reinkarnasjon trengte jo ikke å bli styrt av dette nettopp fordi man fikk nye sjanser med nye liv.

Det er ikke slik at religioner har monopol på vår åndelighet. Selv regner jeg meg ikke som religiøs, men heller som spirituell og da er man fri til å tenke, erfare, utforske og bestemme selv over sitt eget livssyn og stadig ha muligheten til å forandre og ekspandere det. Den åndelige forståelsen har dermed blitt oppgradert, bare ikke så mye via religioner.

Det er en grunn til at færre og færre går i kirken, den henger dessverre alt for mye etter i samfunnsutviklingen. De aller fleste mennesker i Norge dag har forlatt gammel utdatert overtro takket være vitenskapen. Fornuftige mennesker tror ikke lenger at helvete eksisterer eller at det er skamfullt med sex og nakenhet. Empatiske mennesker har for lengst skjønt at steining og andre umenneskelige straffemetoder ikke hører hjemme i vår tid. Nå er det stort sett bare kristne som tror at vi er født syndige og selv der er det noen som tviler.

Det vi tror på har enorm innvirkning på våre individuelle liv og samfunnet i sin helhet. Derfor er det så viktig at vi gransker og stiller spørsmål rundt det vi tror på og spesielt religioner bør gjøre det fordi de har milliarder av tilhengere og en teologi hvor mye har gått ut på dato.

Professor Hans Rosling og Gapminder Foundation var kjent verden rundt for sine foredrag om at stort sett alle satt på gammel og utdatert informasjon. Han fant ut at selv en sjimpanse ville ha svart bedre. Den ville nemlig hatt 50 % sjanse til å svare riktig på et ja eller nei spørsmål angående nyere globale utviklingstendenser som for eksempel hva forventet levealder er eller hvor mange som har tilgang til elektrisitet nå i forhold til før.

Det var neppe bedre før! En gang trodde man jorden var sentrum av solsystemet og man ble straffet og bannlyst av kirken om man trodde noe annet. Selv om små forandringer og oppdateringer på det religiøse området går treigt, så skjer det i hvert fall noe også der. Det er for eksempel mindre svovelpredikanter nå, og det man trodde var hekser før i tiden var visst ikke det likevel.

Den teknologiske og menneskelige utviklingen de siste par hundre år har vært enorm. De som ikke har fulgt helt med i svingene er hovedsakelig våre religioner. Samtidig skal man ikke undervurdere alt det gode de også gjør og alle de flotte menneskene som følger disse religionene, men de bør være flinkere til å våge å stille spørsmål rundt deres egen religions doktriner. En oppdatering hadde vært svært bra for dem og svært bra for oss andre.

 


Denne artikkelen ble publisert i Nettavisen 11.05.2021.