Hvor farlig er det å dø egentlig?

Hvor farlig er det å dø egentlig?

Det er noen år siden Per Fugelli ba døden opp til dans, men siden det fremdeles er et tema det snakkes lite om kan det kanskje være på sin plass å igjen danse litt, med døden?

Om det finnes et liv etter døden er kanskje det største eksistensielle spørsmålet av dem alle. Samtidig er det et litt tabubelagt emne som mange unngår. Men hvorfor? I uminnelige tider har man jo trodd på et liv etter døden og døden var derfor en naturlig del av livet. Indianerne snakket om de evige jaktmarker og vikingene at krigerne deres kom til Valhall.

Det er først i de siste århundrene at mange er tvilende til om det i det hele tatt finnes noe liv etter dette. Ettersom vitenskapen har fått fotfeste og urbaniseringen har skutt fart har man mistet den naturlige forbindelsen med døden.

Etterlivet er likevel på ingen måte avskaffet i vår moderne tidsalder. I de enormt populære Star Wars filmene dør jo ikke hovedpersonene egentlig, de lever videre og gir veiledning og inspirasjon til de andre «dødelige».

Men hva så med det virkelige livet? Det er kanskje en helt annen sak? Det spørs jo selvfølgelig hvem du spør. En religiøs person ville temmelig sikkert si at det finnes et liv etterpå, mens en mer vitenskapelig person ville si det motsatte. Samtidig finnes det tvilere i begge leire. I tillegg finnes det mange andre leire. Så hva skal man tro? Det er dessverre litt vanskelig å faktasjekke dette! Eller er det?

Hva med de millioner av mennesker verden rundt som har hatt såkalte nær-døden opplevelser? De opplevelsene disse menneskene har er påfallende like når det gjelder stadier, uavhengig av kultur, status eller livssyn. Samtidig er opplevelsene i seg selv enormt varierte. Det som går igjen hos de som har hatt disse opplevelsene er følelsen av enorm fred og kjærlighet og at deres frykt for døden har forsvunnet, samt at vi får treffe våre kjære igjen.

Siden disse opplevelsene ikke kan bevises er det opp til oss å tro på det de forteller. Vitenskapen kommer med en rekke påstander de mener forklarer opplevelsene, men når noen av de som har hatt dem kan gjengi hva andre har sagt et helt annet sted holder ikke vitenskapens forklaringer helt. Religioner avfeier dem som ikke passer inn i deres verdensbilde, mens de samtidig omfavner de som gjør det.

Noe som også peker mot et liv etter døden er programmet Åndenes makt på TVNorge. Uforklarlige og ofte ubehagelige hendelser hjemme hos folk fører til at de ønsker hjelp av synske. Utallige sesonger viser at dette har stor interesse blant folk. At noe foregår er ganske tydelig og det er påfallende at de som går igjen har tilknytning til personer og steder og dermed ikke helt har klart å løsrive seg og kommet seg videre dit de skal. Det har derimot de som har hatt en nær-døden opplevelse og derfor er deres opplevelser en bedre beskrivelse av hva som skjer etterpå.

Vitenskapen har heldigvis vært med på å fjerne og begrense mye utdatert gammel overtro. Samtidig vil de ikke anerkjenne noe annet enn det som kan bevises via våre sanser på tross av alt det uforklarlige som utallige mennesker opplever, men som med så mye annet må man oppleve ting selv for å forstå.

Problemet med religioner et at de er for fastlåste i sin tro og at man kan stille spørsmål om sannhetsgehalten ved mye av det de forfekter, samt at de er så dominert av menn.

Vitenskapen har ikke monopol på sannheten, ei heller religioner. Da lytter jeg heller til Lars Monsen eller Lilli Bendriss som snakker om den andre siden og at vi får hjelp derfra. Eller jeg ser på TV programmet Svenske medium som hjelper mennesker å komme i kontakt med sine kjære som har gått bort. Uansett mener jeg man bør stille med åpent sinn når folk snakker om sine opplevelser.

En gang i tiden skremte kirken med helvete. Nå er det heldigvis avskaffet, men kanskje vi også skal avskaffe frykten for døden når vi først er i gang? Det er tydelige indikasjoner på at døden ikke er slutten og det gir oss mer mulighet til å leve livet. Hvis det er slik at døden bare er en overgang til en annen tilværelse trenger vi jo ikke lenger å være så redd for den. Det kan gi oss mer livsglede og mening med tilværelsen, og så kan vi kanskje danse litt mer med livet enn det vi hittil har gjort.

Hvis du bekymrer deg for døden så tenk litt på dette; Hver kveld legger vi oss til å sove i full visshet om at vi våkner opp igjen dagen etter. Kanskje er det også slik når vi skal forlate denne verden, at vi våkner opp frisk og opplagt i en helt ny tilværelse?

 


Denne artikkelen ble publisert i Nettavisen 11.07.2020.

 

En kjærligere verden er mulig

En kjærligere verden er mulig

Vi står på terskelen til en fremtid med muligheter vi bare kan drømme om. Og det er nettopp det denne artikkelen dreier seg om, drømmer og håp for fremtiden. Vi kan lett se oss blind på alle problemene vi står ovenfor. Da er det desto viktigere med positive visjoner for fremtiden.

Tenk deg at du kunne reise tilbake i tid noen få hundre år. Du havnet på landsbygden et eller annet sted i Europa i middelalderen. Det skjedde ikke så mye, tiden stod litt stille og det var ikke mye disse landsbybeboerne så av verden. Det var mange kriger, hungersnød og sykdommer og de aller fleste var fattige. Leseferdigheter og kunnskap var svært begrenset. Ikke minst var det mye overtro og uvitenhet blant folk.

Du hadde ligget tynt an om du forklarte for den lille landsbygden med det lille kirkesamfunnet at du har fløyet i luften med flygende gjenstander (altså fly) der du kommer fra, eller at mennesker har vært på månen og at vi ikke er sentrum av universet. Sikkert ingen innertier om du forklarte at vi i dag kan snakke med og se personer direkte, med levende bilder, på små og store skjermer fra den andre siden av kloden. De hadde neppe trodd deg. Heller ikke om vi fortalte at vi bare kunne trykke på en knapp så kom det lys eller få maskiner til å virke. Du hadde sikkert slitt med å forklare hva en smartmobil var for noe og hva den kunne gjøre. Enda verre hadde det vært om du hevdet at vi i vår tid mener det er helt greit at homofile og lesbiske gifter seg. Eller at kvinner så å si er likestilte og kan bli prester. Antakelig ville det være best å holde kjeft! Risikoen for å bli latterliggjort, mistenkeliggjort og ydmyket ville være stor. I verste fall kunne man risikert fengsel, dvs. fangehull og til og med drept for sitt syn, noe mang en såkalt heks fikk erfare og som vi i dag hadde sett på som hårreisende fælt, feilaktig og urettferdig.

Hopp så til nåtiden. Det er ingen tvil om at verden har beveget seg store skritt fremover, både teknologisk og åndelig, selv om deler av verden henger igjen på mange områder. Men selv om fremgangen har vært stor dukker det opp nye problemer. Vi forurenser kloden vår til de grader. Ja, når man snakker om grader så har vår menneskelige aktivitet satt så ettertrykkelig fotavtrykk at den blir varmere for hvert år som går. Dette er ikke uten konsekvenser og de vil bare øke på fremover. Vi sliter også med betydelig andre problemer for eksempel vår jakt på profitt, som er ute av proporsjoner og med katastrofale følger for mennesker og miljø. Vi har absurd ulikhet i formuer og lønn. Vi har også enorme narkotikaproblemer, enormt med våpen, massiv korrupsjon og prostitusjon. Vi har ennå ikke blitt kvitt ekstrem fattigdom og kriger er vi heller ikke helt ferdig med, tydeligvis.

Men, la oss gjøre et forsøk på å hoppe frem i tid! Dette er nettopp hva jeg har gjort, og i min nye science fiction bok Vår nære fremtid har vi greid å løse mange av våre problemer. Vi trenger oppbyggende visjoner i en verden som svømmer over av problemer, negativitet og overfladiskhet.

Vi trenger å forestille oss en langt mer positiv fremtid som en motvekt til alle de dystopiske fremtidsvisjonene som det kryr av for tiden. Hva vi tenker og former i vårt sinn er med på å styre utviklingen og verden. Er det en dystopisk Mad Max fremtid vi forestiller oss, ja da vil vi bevege oss i den retningen.

Jeg tenker også at disse dystopiske fremtidsvisjonene fungerer som en advarsel til menneskeheten hvis vi ikke forandrer oss, men vi vil forandre oss, det er mer et spørsmål om det er fort nok.

På grunn av koronaviruset og konsekvensene det medfører i årene som kommer er boken nå gratis tilgjengelig og kan lastes ned her.

I min fremtidsvisjon har mennesket omsider fått offisiell kontakt med våre kosmiske venner. Men i dag er det åpenbart at vi ennå ikke er helt klare for å bli med i det kosmiske fellesskap. Til det er vi kommet for kort. Når vi ikke engang greier å ta bedre vare på våre medmennesker, slik som mennesker med en annen kultur, status, legning og hudfarge eller flyktninger for den slags skyld, kan vi ikke forvente offisielt besøk med det første.

Så hva kan vi gjøre med det? Jo, vi bør utvikle oss videre, individuelt og kollektivt og øke tempoet. Vi trenger også å øke tempoet og omstillingen til fornybarsamfunnet, det går rett og slett for tregt! Men det er hovedsakelig vår menneskelighet, vår empati og åndelige forståelse vi bør ekspandere og øke tempoet på. Vi bør bli flinkere til å ta vare på naturen og hverandre og ikke minst dele all den overfloden som naturen og verden tilbyr oss. Det er nok av alt til alle så lenge man deler. Vi kan og med fordel bruke mer tid til våre medmennesker fremfor å stirre på skjermene våre. Hvis ikke risikerer vi å gå mot en fremtid hvor roboter tar vare på våre eldre og vi selv blir mer og mer overfladiske, underholdningsavhengige og ensomme fordypet i et hav av teknologi og virtuell virkelighet.

Boken Klodenes kamp av H.G. Wells ble dramatisert i et radioshow på Halloween i 1938. Radioshowet skapte panikk og frykt fordi mennesker trodde hendelsen var en nyhetssending og derfor ekte. Folk trodde at marsboere hadde landet utenfor New Jersey i USA og at en invasjon var på gang. Det kom inn en mengde paniske nødtelefoner til politiet, mens radio og avisredaksjoner hadde sin fulle hyre med å håndtere innbyggere som ville vite hvordan de kunne beskytte seg mot de fremmede.

Dette eksemplet viser hvor sterkt vi mennesker lar oss påvirke. Hva hvis dette radioshowet hadde meldt at disse marsboerne hadde vært fredelige og bare ville oss vel? Eksempelet med radioprogrammet og mengdene av filmer og serier som spiller på frykt for utenomjordiske viser at vi har et stykke igjen å gå. Dessverre spiller mange filmskapere på nettopp denne frykten også i dag og fremstiller utenomjordiske vesener som skremmende, onde og klare til å invadere oss. Det forsterker bare frykten for det ukjente og fremmede og skyver et potensielt offisielt besøk enda lenger frem i tid.

Frykt og mørke er jo i oss selv og vi projiserer denne frykten for det ukjente over på andre, i dette tilfelle skremmende utenomjordiske presentert i filmer og bøker. Og det vi gir energi til forsterkes… Dette viser hvor viktig det er med selvutvikling og større spirituell forståelse.

Det er klart at vi har hatt og har besøk fra andre intelligente sansende vesener som også i mange tilfeller gir hjelp til oss på indirekte måter. I den siste Himmelske Samtale boken (bok 4) av Neale Donald Walsch kommer dette klart frem. I den beskrives også til dels hvordan slike høyt utviklede skapninger lever og har organisert sitt samfunn.

Her er en liste vi blir gitt i den boken over noen av forskjellene mellom de høyt utviklede (oppvåknede) veseners syn på livet og synet til mennesket (uoppvåknet):

  • En oppvåknet art ser Enhet i alt liv og lever integrert i det. Mennesker i en uoppvåknet tilstand benekter det ofte eller ignorerer det.
  • En oppvåknet art forteller sannheten, alltid. Mennesker i en uoppvåknet tilstand lyver alt for ofte, både til dem selv og andre.
  • En oppvåknet art sier en ting og gjør det de sier. Mennesker i en uoppvåknet tilstand sier ofte en ting, men gjør noe annet.
  • En oppvåknet art som har sett og anerkjent hva som er, vil alltid gjøre det som fungerer. Mennesker i en uoppvåknet tilstand gjør ofte det motsatte.
  • En oppvåknet art omfavner ikke et prinsipp i deres sivilisasjon som tilsvarer konseptet mennesket refererer til som «rettferdighet» og «straff».
  • En oppvåknet art omfavner ikke et prinsipp i deres sivilisasjon som tilsvarer konseptet mennesket refererer til som «utilstrekkelig».
  • En oppvåknet art omfavner ikke et prinsipp i deres sivilisasjon som tilsvarer konseptet mennesket refererer til som «eierskap».
  • En oppvåknet art deler alt med alle hele tiden. Mennesker i en uoppvåknet tilstand gjør det ikke ofte, men deler kun med andre under begrensede omstendigheter.
  • En oppvåknet art skaper balanse mellom teknologi og kosmologi; mellom maskiner og natur. Mennesker i en uoppvåknet tilstand gjør det sjelden.
  • En oppvåknet art ville aldri under noen omstendigheter avslutte det nåværende fysiske uttrykket av en annen sansende skapning uten å ha blitt spurt direkte av denne skapningen om å gjøre det. Mennesker i en uoppvåknet tilstand dreper ofte andre mennesker uten at dette mennesket ber dem om det.
  • En oppvåknet art ville aldri gjøre noe som potensielt kunne skade eller ødelegge det fysiske miljøet som opprettholder og støtter medlemmene av arten mens de er fysiske. Mennesker i en uoppvåknet tilstand gjør ofte det.
  • En oppvåknet art forgifter aldri seg selv. Mennesker i en uoppvåknet tilstand gjør ofte det.
  • En oppvåknet art konkurrerer aldri. Mennesker i en uoppvåknet tilstand er ofte i konkurranse med hverandre.
  • En oppvåknet art er klar på at det ikke trenger noenting. Mennesker i en uoppvåknet tilstand skaper ofte en behov-basert erfaring.
  • En oppvåknet art erfarer og uttrykker ubetinget kjærlighet for alle. Mennesker i en uoppvåknet tilstand kan ofte ikke en gang forestille seg en guddom som gjør det, og enda sjeldnere gjør de det selv.
  • En oppvåknet art har tatt i bruk kraften i det metafysiske. Mennesker i en uoppvåknet tilstand ignorerer det i stor grad.

Dette levesettet til slike høyt utviklede skapninger er min science fiction bok delvis inspirert av. Samtidig har jeg hentet inspirasjon fra andre kilder. Kort kan nevnes at pengesystemet er avskaffet (inspirert av Star Trek). Ellers er byene blitt betraktelig grønnere og mange veier og bygninger er i ferd med å fjernes for å ta naturen tilbake og gjenskape det menneskelige hvor skjønnhet, omtanke og empati er i høysetet. Videre beskrives det en fremtid hvor ensomhet er en saga blott og hvor kjærligheten er den styrende kraften. Til syvende og sist er det jo kjærligheten det hele dreier seg om. Kjærlighet til oss selv, til våre medmennesker, ja kjærligheten til alt og Altet.

Jeg har et godt håp om at vi vil lykkes med å overkomme våre problemer. De aller nærmeste årene vi går mot vil antakelig bli utfordrende og meget vanskelige, men så løsner det slik jeg ser det. Det er som en fødsel, vi er i ferd med å føde en ny jord! Og det er denne fremtiden jeg beskriver! Vi vil på langt nær være ferdig med vår utvikling, men samfunnet vil ha kommet et godt stykke lenger. Såpass langt at vi på den tiden, som ikke ligger så veldig langt inn i fremtiden, derav tittelen på boken, vil se på vår tid slik vi nå ser på samfunnet under middelalderen. Og det lover godt for fremtiden… hvis vi velger det!


I forbindelse med boken har jeg også laget websiden www.countdown2contact.org. Den har en nedtellingsfunksjon som viser når vi potensielt vil kunne få offisiell kontakt med våre kosmiske venner. Det foreslåtte tidspunktet er basert på en indikator (Love indicator). Denne viser, ved hjelp av forskjellige samfunnsindikasjoner, hvor langt vi har kommet basert på prosent. Alle stripene (samfunnsindikasjonene) på websiden vises med prosenter og er klikkbare direkte til datakildene. Tidspunktet i seg selv er jo fiktivt og mer ment for å skape oppmerksomhet rundt menneskets utvikling. Denne websiden er og ment som et stunt for å skape litt blest rundt boken samt. Slik det er i skrivende stund er tidspunktet satt til en kort tid etter FNs bærekraftsmål som er i 2030. Men, alt avhenger av vår utvikling, så tidspunktet vil endres underveis. Boken er forøvrig i ferd med å oversettes til engelsk.


Denne artikkelen stod i magasinet Visjon nr. 1 – 2020.

Hva ville Gud sagt om koronaviruset?

Hva ville Gud sagt om koronaviruset?

Over hele verden blir man skremt av viruset. Mange henvender seg til en høyere kraft, noe guddommelig. Jeg er selv fullstendig klar på at det finnes noe mer enn det vi kan sanse, og regner meg som en spirituell person heller enn religiøs. Jeg mener veldig mye av disse religiøse oppfatningene folk har av det guddommelige er håpløst utdatert og feilaktig, slik som at Gud er en gammel mann med skjegg. Jeg har likevel tatt meg den frihet å lage en fiktiv dialog med denne kraften som mange kaller Gud sett gjennom et vanlig menneskes øyne.

 

Hvorfor har du sendt denne plagen til oss mennesker?
Hvorfor har du sendt denne plagen til oss mennesker?
Først av alt vil jeg foreslå at du slapper av og puster dypt. Verden er ikke i ferd med å gå under. Og jeg har ikke sendt dere dette coronaviruset, det er noe dere har greid selv.

Javel, men hvorfor skulle vi påføre oss dette?
Mye av det menneskene holder på med er ikke godt nok gjennomtenkt og tar heller ikke nok hensyn til andre enn seg selv. Og fordi dere ikke vet hvem og hva dere egentlig er eller jeg er. I dypeste forstand er jeg dere og dere meg. Jeg erfarer gjennom dere. Jeg er også av natur gavmild. Jeg har lagt alt til rette for at dere kan leve i paradis. Naturen har overflod av alt og det er rikelig til alle. Når dere mister respekten for naturen og alt som lever der, inkludert dine medmennesker, har det en tendens til å gå galt.

Du som har slik makt, kan ikke du bare stoppe det?
Selvfølgelig kan jeg det, men det kan dere også. Og jeg vil at dere skal gjøre det, for hvis jeg gjør det så lærer dere ikke. Du ville vel ikke løse alle dine barns problemer? Dessuten har dere blitt gitt fri vilje og hvis jeg skulle bryte dette er hele poenget med den frie viljen borte. Ikke glem at jeg også har gitt dere intuisjonen hvor jeg gir dere hint til å komme ut av vanskelige situasjoner, så jeg gir hjelp hvis dere bare kan lytte…

Men, hvor lenge skal vi holde på med dette?
Inntil dere har løst en del grunnleggende problemer og utfordringer. Først da vil dere få den verden dere drømmer om. Dere har enorme klimaproblemer og millioner av barn som dør av sult. Dere har hjerteskjærende fattigdom mens noen av dere svømmer i penger. Dere bruker enorme pengesummer på militæret, våpen og kriger i stedet for å bruke dem til fredsarbeid og andre gode formål. Hvorfor setter dere ikke himmel og jord i bevegelse for å stoppe alt dette?

Okey greit, du har et poeng, men akkurat nå er vi så redde. Please, kan ikke du bare stoppe dette marerittet!?
Frykt skaper bare stress og svekker immunsystemet. Det medfører også at dere ikke klarer å tenke klart eller se det store bildet. For dette bildet er mer enn stort, faktisk ufattelig enormt og dere ser bare en liten flik av det. Vit at jeg elsker dere alle mer enn dere kan fatte. Det har jeg alltid gjort og kommer alltid til å gjøre. Jeg ser at det er mange som er redde, men vit også at jeg alltid er med dere og hjelper på utallige måter som få av dere legger merke til. Glem heller ikke at det er mange andre kriser som pågår enn dette viruset dere er så redd for. Dere er redde fordi det er nærme og rammer dere selv. Krigen i Syria, som ligger litt lenger vekke, har kostet over en halv million menneskeliv og medført en strøm av flyktninger. Hvor var dere da og hva gjorde dere for dem? Dere stengte grensene, men hos meg er alle dører åpne, for alltid og for alle, uansett! Dere kan stoppe dette marerittet selv ved å stå sammen og hjelpe hverandre på alle mulige måter. Det kalles kjærlighet. Det er den beste medisinen.

Greit det var nydelig sagt, men akkurat nå blir folk syke og dør! Jeg ser bare elendighet med dette!
Da legger du ikke godt nok merke til hva som skjer. Ser du ikke at folks empati og sympati for hverandre vekkes? Ser du ikke alle smilene? Hvis du hadde sett nøye etter, og ingenting unnslipper meg, ville du også lagt merke til at luften er klarere i Kina, fisken er tilbake i Venezias kanaler, og det er mennesker som synger i gatene i Italia. Mindre forurensning betyr også at langt færre dør. Det er millioner som dør av forurenset luft hvert år, spesielt i Asia. Kanskje viruset forhindrer flere i å dø på den måten enn de som faktisk dør av selve viruset?

Så alt er ikke bare mørkt!
Absolutt ikke. Og hvis du ser etter så hjelper folk hverandre ekstra mye i denne situasjonen. Ja, selv land som var uvenner før hjelper hverandre nå. Kriger er satt på vent og noen kanskje for godt. Det skal lys til for å fjerne mørke og det er det som er i ferd med å skje nå. Hele verden stopper litt opp og da får man også tid til å tenke, reflektere og gå innover. Her er noe dere kan reflektere over; Har dere vært gode mot deres medmennesker? Har dere vært gode mot dere selv!? Har dere vært flinke til å dele med hverandre, også økonomisk? Har dere behandlet dyr og natur på en kjærlig måte? Det skader heller ikke å ha litt dypere refleksjoner over livet og hvorfor man er her. Hva handler livet om egentlig? Det er jo bedre å reflektere over det nå enn å vente helt til døden banker på døren! Kanskje dere nå vil endre på noe i deres eget liv? Hva er det som gir livet mening? Det kan til og med hende at man innser at det er mye som er dysfunksjonelt i samfunnet og at man vil endre på det. Faktisk er dette en ypperlig anledning til å revurdere livet og samfunnet deres nå når dere ser klarere hva dere har stelt i stand.

Ja, men allikevel, folk dør jo!
Men da kommer de jo til meg! Og her kan jeg love deg at de får det fint og ikke har noe å frykte. Så døden er ikke noe å være redd for. Dere er jo ikke noe redd når dere skal legge dere til å sove for natten. Når dere skal legge dere for godt vil dere plutselig og frydefullt oppdage at dere er levende som aldri før, friske og opplagte og klare for nye eventyr. Vit at dere lever evig. Ja, mange av dere vil faktisk velge å komme tilbake igjen til jorden.

Herlig, men hva med de som har mistet sine kjære?
Det klart at de pårørende som har mistet en av sine kjære kan oppleve stor sorg og der kan dere være flinke til å være der for dem, og så skal jeg gjøre min bit. Men husk at de som går over til den andre siden opplever det som befriende og fylt av glede. Dette er noe mennesket har glemt og det kan godt hende de pårørende hadde smilt om de hadde husket det og vært vitne til det. Glem heller ikke at folk dør overalt hele tiden, det er naturens gang. Dere har en tendens til å blåse ting opp. De som dør av dette viruset er få sett i forhold til alle de som dør overalt ellers i verden.

Så du mener faktisk at det kommer noe godt ut av dette?
Selvfølgelig. Alle kriser fører med seg endringer og muligheter. Du og samfunnet ditt vil etterhvert legge merke til at mennesker plutselig ser andre verdier. Det som før var viktig, smuldrer opp. Det som før var uviktig, har plutselig fått betydning. Egoismen minker og empatien øker. Dere vil snart våkne til en ny virkelighet, og det skal dere være glad for. Livende deres er klare for revisjon. Strukturene som samfunnet dere er bygget på er klar for revisjon. Det er nå opp til dere, vil dere forandre dere og skape en mer funksjonell tilværelse eller vil dere gå tilbake til livet slik det var før, til det som dere syntes var normalt? Coronaviruset viser dere tydeligere hva som er dysfunksjonelt. Og det vil stå klarere for dere at planeten er en levende organisme. Alt dette gir dere en mulighet til å behandle planeten og dere selv deretter. I årene som kommer vil dere ha potensiale til store endringer til menneskes beste forårsaket av hendelsene viruset har trigget. Det viruset påfører av menneskelig lidelse er småtteri sammenlignet med alle de positive endringene som vil komme i tiden etterpå. Hvis dere velger det…

Tusen takk, nå ser jeg lysere på situasjonen, men har du noen avsluttende ord å si til oss?
This too shall pass. Opp med humøret! Ikke spre frykt, spre smil og kjærlighet og la heller det bre om seg blant menneskene.

 


Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk våren 2020.

 

En ildsjel for alternativ spiritualitet

En ildsjel for alternativ spiritualitet

Et intervju med Henning Jon Grini, tidligere redaktør av magasinet Ildsjelen

Hva fikk deg interessert i det spirituelle?

Det morsomme er at jeg nylig hadde anledning til å kikke gjennom en del saker og ting som jeg hadde under oppveksten i Bergen. Foruten at jeg leste Sølvpilen, Tarzan, Supermann og mye annet som gutter og ungdommer flest leste på den tiden fant jeg også blader med annet innhold. Eksempelvis fant jeg et hefte kalt Fremtidens Verden fra 1979, da var jeg 12 år. Jeg fant også et blad som het Det Ukjente datert tidlig i 1984. Så allerede da hadde jeg en viss interesse for det jeg holder på med i dag. Kan og nevne at jeg i ungdomsårene leste Project Blue Book som var en serie studier om uidentifiserte flygende objekter.

Det som virkelig fikk fart i min interesse for det spirituelle var filmen Exosisten som jeg så sammen med en del andre i militæret. Den handler om en exorsist som prøver å drive ut en ond ånd fra et barn. Den filmen hadde sterk innvirkning på meg og jeg antar at jeg har vært borti dette i tidligere liv. Jeg hadde i hvert fall mareritt i lang tid etter filmen og en god stund seinere begynte jeg på en søken som varte i flere år. Jeg ville konfrontere denne frykten jeg hadde i meg og ikke minst spørsmålet om det finnes noe liv etter døden? Og jeg fant svar, det var spesielt nær døden opplevelsene jeg studerte. Etter nærmere to års studier av fenomenet overbeviste de meg fullstendig om at livet fortsetter etter den såkalte døden. Jeg skrev en veldig lang artikkel om temaet på den tiden og deler av den ble gjengitt hos magasinet deres (Orakel) tidligere i år.

Du har jobbet med alternativ bevissthet i mange år. Du har vært redaktør av Ildsjelen, skrevet artikler, arrangert seminarer og lignende. Hva er det som driver deg?

Det er helt klart et ønske og driv i meg til å gjøre det jeg kan for å bringe verden videre, spesielt spirituelt. Det bunner i en dyp indre forståelse av at vi er ett med alt og alle. Dette er noe vi alle vet, men som de aller fleste har glemt. Vi er nå i en prosess hvor vi er i ferd med å gjenerindre dette og det tar tid å gå fra glemsel og separasjon til å huske at vi alle er ett og at universets største kraft er kjærligheten. Vi vil komme dit og samfunnet vil speile en slik forståelse før eller siden. Ønske mitt er at det skal gå fortest mulig med minst mulig lidelse for mennesker, dyr og natur.

Jeg har og fra ung alder hatt empati for folk som er annerledes, enten noen har en annen hudfarge eller legning. Jeg kan huske fra ungdomstiden, når jeg så mennesker med en annen hudfarge, som ikke var så vanlig på den tiden, at jeg fikk lyst til å gå bort til dem og være vennlig og hyggelig. Den tendensen kan jeg merke den dag i dag. Det samme gjelder for de som har det vanskelig, som uteliggere for eksempel. Når du virkelig vet hvem de er, fullstendig likeverdig deg og i ett med deg samt har gnisten av det guddommelige i seg, så får du sympati og empati og gjerne et driv og et ønske om å forbedre situasjonen for dem og verden i sin helhet.

Hva er den viktigste innflytelsen på deg? Hvem eller hva har betydd mest for deg? F eks en forfatter, filosof eller lignende.

Da jeg i 1997 leste boken Himmelske Samtaler av Neale Donald Walsch ble jeg bergtatt og følte en sterk resonans med det som ble formidlet. Det gikk rett i hjertet på meg, faktisk vil jeg si det sånn at en sterkere kjærlighetsfølelse ble vekket i meg. Det var og som om glemselen forsvant og større sannheter kom frem i meg. Samtidig bekreftet innholdet i boken det jeg nylig hadde studert om nær døden opplevelser. Walsch har jeg for øvrig invitert til Norge to ganger og har laget en egen webside om hans budskap – www.himmelskesamtaler.no.

Ellers er det mange andre forfattere som har betydd mye for meg. Spesielt vil jeg nevne en her, Per Henrik Gullfoss. Jeg har hatt den glede av å føre mange dype samtaler og vært på turer med ham. Jeg har blitt berørt og fått innsikt av alle hans bøker og artikler opp gjennom årene. Han ligger langt forut for sin tid og jeg håper flere vil kjent med hans filosofi fremover.

Hva tenker du om den alternative bevegelsen i Norge? Har den gått i dvale eller lever den i beste velgående? Og hvilken rolle har media oppi alt dette?

Den lever så absolutt, men selv om den ikke akkurat har gått i dvale, så er den alternative bevegelsen mindre synlig for tiden. Noe av grunnen til dette må vi som fronter det alternative ta litt på vår egen kappe. For eksempel har nok enkelte påberopt seg en kompetanse det ikke er grunnlag for. Hvis man tar et kurs over en helg eller uke er nok det for kort tid til å behandle eller la mennesker konsultere en. Samtidig har man kommet med litt for lette påstander i mange tilfeller, spesielt innen alternativ medisin. Dette skaper et inntrykk av useriøsitet ute i samfunnet. Samtidig har også profitten kommet mer inn i det alternativet, noe som ytterligere kan svekke omdømmet.

Men, svaret er sammensatt, det har mange årsaker. Man hadde en stor forventning til at desember 2012 (Mayakalenderens avslutning) skulle medføre mer synlig forandring i samfunnet, et håp og forventning om en ny og bedre verden. Da kan litt av luften ha gått ut av ballongen (som vi selv hadde blåst opp). Samtidig kan det skyldes større kosmiske innstrømninger som tydeligvis går i bølger. Et synlig eksempel på det er alle de autentiske kornsirklene som dukket opp, spesielt i England, for en del år siden, men som det nå er lite av.

Media er også medvirkende årsak til at det er mer stille for tiden, bortsett fra når det gjelder prinsessen og sjamanen da, men det går mer på sensasjoner og sladder. Det er nesten som om media har en uskreven regel om at man ikke skriver om slike ting som det alternative står for, hvis ikke man ser en mulighet for å latterliggjøre det da. På en måte er det forståelig hvis man ser på den jungelen av meninger, påstander og ikke minst den solide dosen konspirasjoner som florerer og som ikke akkurat gjør saken bedre. Mennesker er lett påvirkelige. Vi står ennå ikke sterkt nok i oss selv til å ikke la oss påvirke så mye. Derfor har media så mye makt, dvs. det er vi som gir dem den makten.

På den annen side er det en kollisjon av virkeligheter hvor vi som regner oss som alternative/ spirituelle stort sett står for et virkelighetssyn hvor vi er mer enn bare kjøtt og blod.

Vi er evige gudommelige sjeler som er her midlertidig for å utforske, vokse og oppleve gleden av å være i en fysisk kropp, og hvor reinkarnasjon og et levende univers er naturlig. Dette kolliderer sterkt med vitenskapen som mener at universet har oppstått tilfeldig og anser mennesket mer som en maskin som ikke vil eksistere lenger etter døden. For tiden er det denne holdningen som for det meste er rådende i media.

Hva mener du er det viktigste å ta tak i dag? F.eks. miljø, politikk, fattigdom, krig eller lignende.

Dette er egentlig et veldig viktig spørsmål. Svaret mitt hadde vært det samme om du hadde stilt spørsmålet for hundrevis av år siden. Miljøproblemer, politiske standpunkter, fattigdom, krig og lignende er bare symptomer på noe som har mye dypere årsaker. Det er klart at problemene i verden, som nå er enorme, må håndteres her og nå, men samtidig vil det ikke bli en varig løsning før vi har gått løs på årsaken.

Det er nok miljøproblemene som haster mest å løse, men på kort og lang sikt er det vår spiritualitet som må utvikles. Det er først når vi får en dypere forståelse av hvem vi er og at det vi gjør mot andre gjør vi også mot oss selv, fordi den andre er oss selv slik jeg ser det, først da vil de store forandringene komme. Da vil også vår empati øke og grunnlaget for en verden vi bare drømmer om vil bli lagt.

På litt lenger sikt tenker jeg, at etter som vår åndelige forståelse ekspanderer, vil religioner miste sin innflytelse mer og mer, mens det å være spirituell vil øke. Å være spirituell eller religiøs er to vidt forskjellige ting. Jeg liker følgende sitat som setter det hele på spissen:

En religiøs person vil gjøre hva han blir fortalt… uansett hva som er rett…
Mens en spirituell person vil gjøre det som er rett… uansett hva han blir fortalt…

Du skriver bøker. Den siste handler om fremtiden og er nettopp utgitt. Hovedpersonene blir på mystisk vis brakt inn i en annen tidsalder. Hva ønsker du å formidle med boka?

Det er ment som en motvekt til alt det dystopiske som fremkommer i filmer og bøker nå for tiden. Det er veldig mange filmer og serier som beskriver en destruktiv og lite hyggelig fremtid hvor mennesket må prøve å overleve i en mer eller mindre ødelagt verden. Det er til en viss grad forståelig. Filmselskapene spiller gjerne på spenning, frykt og drama, og håper dermed at det vil selge så de kan tjene mest mulig. Men dette viser også det kapitalistiske systemet på sitt verste, på den måten at bare man kan tjene penger er det ikke så nøye med hva man formidler og konsekvensene det medfører. Problemet er at det vi fokuserer på er med på å skape virkeligheten vi lever i.

Ser vi for oss en dyster fremtid, ja så er man med på å skape det. Det er her hovedintensjonen med boken min ligger. Jeg ønsker å peke på en annen vei enn den dystopiske.

Mange av de som skaper disse negative fremtidsvisjonene tar utgangspunkt i at mennesket fortsetter på samme vei som nå – også i fremtiden. Da vil det jo gå galt, så sånn sett fremstår disse fremtidsvisjonene som en advarsel. Men, jeg ser annerledes på det. Menneskeheten utvikler seg jo. Vi er på en måte inni en kaosperiode ja, men som kjent –  ut av kaos kommer orden. Denne perioden kan også sammenlignes med en fødsel, som jo kan være dramatisk, men lenger der fremme ligger en ny og hyggeligere verden og venter på oss. Dette kommer ikke av seg selv. Vi trenger positive visjoner som kan forestille denne verden. Vi trenger visjoner om en fremtid hvor vi har løst våre problemer, det være seg miljøproblemer, kriger, ulikhet osv. Og det er akkurat det science fiction boken min prøver på, å vise til at en mer kjærlighetsfull og menneskevennlig verden er mulig.

Du er opptatt av ufoer og bevisstheter som er mer utviklet enn oss. Hvorfor er du opptatt av det? Tror du at vi snart får kontakt?

Interessen for ufoer hadde jeg fra jeg var ganske liten. Her var jeg helt sikkert påvirket av min far, da han var interessert i fenomenet lenge før jeg var født. Senere leste jeg Erich von Dänikens bøker, som så mange andre, og fikk hilse på ham engang da jeg var 20 år. Jeg tror det har vært helt naturlig å se for meg universet fullt av liv. Siden jeg ikke hadde noen religiøs oppvekst var jeg heller ikke indoktrinert i noe spesifikt trossystem. Det gjorde meg mer åpen og undrende. Jeg var tidlig opptatt av fremtiden, kosmos og liv i universet og så og leste det meste av science fiction bøker, filmer og serier jeg kom over.

Samtidig vil jeg med boken min vise at det er begynt å bli normalt med besøk fra andre sivilisasjoner. Som menneskehet er vi ikke klare for et slikt møte ennå, til det er vi ikke utviklet nok etter min mening. Men det er bare et spørsmål om tid og i fremtiden jeg beskriver er vi innlemmet i det kosmiske fellesskap med alle de fordeler det innebærer. Det vil ha umåtelig implikasjoner for samfunnet og verden i sin helhet. Jeg tenker menneskeheten vil foreta et kvantesprang når den tid kommer.

Jeg tenker og at kornsirkler, som jeg har hatt den glede å utforske i England gjennom mange år, er en vennlig og vakker måte å fortelle oss at vi ikke er alene og samtidig en måte å hinte at vi snart får besøk. Det er en forberedelse.

Foto: Steve Alexander

Samtidig kryr det av filmer, også barnefilmer, som tar utgangspunkt i andre bevisstheter. Tidligere i år hadde New York Times en reportasje, som ble behandlet seriøst og som gikk verden rundt, om piloter fra marinen som hadde sett og fanget opp uidentifiserte objekter. En reportasje og video om saken kan sees her:
‘Wow, what is that?’ Navy pilots report unexplained flying objects.

I forbindelse med boken har jeg og lansert en hjemmeside (www.countdown2contact.org) som nettopp har en slik nedtellingsfunksjon. Tanken er at den skal telle ned tiden til vi får kontakt. Det hele er selvfølgelig fiktivt, og ment som et stunt for å skape blest i forhold til et offisielt besøk. Og samtidig viser den at vi neppe får et slikt besøk før menneskeheten har kommet opp på et høyere nivå. Derfor vises på hjemmesiden progresjonen til menneskeheten på forskjellige områder som for eksempel frihet, korrupsjon, ekstrem fattigdom, krig osv.

Du beskriver et fremtidssamfunn i boka. Er du selv optimistisk med tanke på menneskehetens utvikling og evne til å løse problemene som preger oss i dag? Hvordan skal vi løse dem?

Jeg er optimistisk, ellers hadde jeg ikke skrevet boken. Jeg tror ikke man skal se seg blind på alle problemene i verden, men prøve å ha et større overblikk. Ser man historisk på det har fremgangen vær enorm. Det er ingen grunn til å tro at ikke dette vil fortsette og det enda raskere i årene som kommer, selv om det selvfølgelig er humper i veien og kriser og problemer som må løses.

Den bølgen av høyrepopulisme vi ser i verden i dag for eksempel, med Trump i spissen, vil jo ikke vare evig. Den er med på å vekke en bråte mennesker slik at pendelen etter hvert vil snu. Det er også utrolig mye flott som foregår i verden og nye innovasjoner og ideer, men som ikke får den oppmerksomheten det burde. Media har en tendens til å fokusere mest på det sensasjonelle og det som er galt med samfunnet. Det er til en viss grad nødvendig å fokusere på det som ikke fungerer, men igjen, det man fokuserer på forsterkes…

Jeg er som sagt optimistisk, sakte men sikkert siver forandringene inn i mennesket, noen ganger fort, andre ganger sakte, men plutselig fra uventet hold kan ting skje hurtig. I min science fiction bok skriver jeg at våre problemer, som kommer til å øke på fremover, til slutt ble så store at vi kollektivt skjønte at vi var nødt for å gjøre noe. Og da gikk ting fort. Jeg siterer fra boken:

Det måtte en individuell og kollektiv selvutvikling til. Da mange nok hadde skjønt det og begynte å handle på det gikk det fort og massive midler og krefter ble mobilisert. Det hele vokste frem på grasrotnivå som etter hvert fikk med seg det offentlige, næringsliv, organisasjoner, private… you name it… som satt i gang med det ene etter det andre av tiltak som kunne hjelpe til med snuoperasjonen. Vi samarbeidet på en skala menneskeheten knapt hadde sett før. I stedet for å lage masseødeleggelsesvåpen skapte vi massereparasjon og massemobilisering til det beste for mennesker og natur. Dette er ikke bare ordspill, vi byttet fokus helt konkret. Vi sluttet å lage skrekkelige våpen beregnet til å ødelegge. Dette frigjorde enorme ressurser. I stedet kom det en flom av miljøvennlige ideer, oppfinnelser og innovasjoner. Det poppet opp økologiske varer og tjenester overalt. Kreativiteten og inspirasjonen blomstret. Det var da rehabiliteringen og renselsen av jorden skjøt fart. Og da vi i tillegg begynte å ta i bruk roboter til dette arbeidet økte tempoet ytterligere. Men viktigst av alt, vi satt inn massive ressurser på et mentalitetsskifte som skulle forebygge tilsvarende problemer i fremtiden. Vi ble mye flinkere til å gå i dialog og lytte til hverandre generelt, også når det gjaldt religiøse konflikter, og vi ble langt flinkere til å ta vare på hverandre og dele og fordele verdier og ressurser. Tanken kommer jo først. Alt dette gjorde at snuoperasjonen både i den ytre og indre verden gikk fortere enn mange hadde forutsett.

Du har flyttet til Bergen. Hvordan er det alternative miljøet der?

Jeg flyttet tilbake hit for mindre enn et år siden, så jeg trenger litt mer tid på meg til å bli kjent på det område. Bergen er jo en stor by og det skjer veldig mye. For tiden er det to alternativmesser i byen, en på våren og en på høsten. Jeg registrerer på Facebook at det foregår mye på den alternative fronten. Det er stadig yoga og meditasjoner på gang. Det har blitt en del av mainstream. Ellers er det et senter kalt Ametysten som er ganske aktive og som ofte arrangerer kurs, foredrag og mye annet i sitt lokale i sentrum. Det samme gjelder Arhat senteret på Sotra. Spiritualistforeningen har sine arrangementer. Det er ellers masse innen alternativ helse og annet alternativt som foregår i og utenfor Bergen.

Har du planer om å skrive flere bøker?

Ja, jeg har flere bøker på trappene. Den som er mest aktuell nå er en bok om nær døden opplevelser. Der har det skjedd mye siden jeg første gang skrev om fenomenet. Det ønsker jeg å utdype og samtidig presentere flere av disse fantastiske historiene. I tillegg har jeg planer å skrive en bok om kornsirkler. Den skal være rikt illustrert selvsagt. Litt lenger frem i tid har jeg et ønske å å skrive en bok om klima og miljø. Den vi ha fokus på dette skiftet vi er i nå, hvor vi er i ferd med å gå fra en fossil verden til en fonybar og dermed mer i tråd med naturens premisser, og for den slags skyld oss mennesker.  


Denne artikkelen har stått i magasinet Mystikk.

11 små inspirerende innlegg

11 små inspirerende innlegg

 

Disse inspirerende tekstsnuttene har stått i magasinet Ildsjelen opp gjennom årene. De formidler livsvisdom på forskjellige måter.


 

Man høster som man sår

 

Navnet hans var Fleming, og han var en fattig skotsk bonde.

En dag mens han strevde for å skaffe et levebrød for familien, hørte han et rop om hjelp som kom fra en myr i nærheten.

Han kastet fra seg redskapen og løp til myra.

Der, nedsunket til livet i sort søle, var en vettskremt gutt som skrek og kjempet for å komme seg løs.

Bonden Fleming reddet gutten fra det som kunne ha blitt en langsom og fryktelig død.

Neste dag stoppet en flott vogn utenfor skottens beskjedne hjem. En elegant kledd adelsmann steg ut og presenterte seg som far til gutten Fleming hadde reddet.

”Jeg ønsker å betale deg tilbake”, sa adelsmannen. ”Du reddet min sønns liv”.

”Nei, jeg kan ikke ta imot betaling for det jeg gjorde”, svarte den skotske bonden og viftet bort tilbudet.

I det øyeblikket kom bondens egen sønn ut i døra til familiens rønne.

”Er det din sønn?” spurte adelsmannen.

”Ja,” svarte bonden stolt.

”Jeg vil inngå en avtale med deg. La meg få gi han den samme graden av utdannelse som min egen sønn vil få nyte godt av. Hvis han i det hele tatt likner på sin far, vil han uten tvil vokse opp til å bli en mann vi begge vil være stolte av.” Og dette gjorde han.

Bonden Flemings sønn gikk på de aller beste skolene. Han fullførte studiet ved St. Mary’s Hospital Medical School i London, og gikk videre til å bli verdenskjent som den berømte Sir Alexander Fleming, oppfinneren av penicillin.

Mange år senere ble adelsmannens sønn, som ble reddet fra myra, alvorlig syk med lungebetennelse.

Hva reddet livet hans denne gangen? Penicillin.

Adelsmannens navn?

Lord Randolph Churchill.

Hans sønns navn?

Sir Winston Churchill.

 


 

Vit hvor du skal i livet

 

En båt la til kai i en liten meksikansk landsby. En amerikansk turist skrøt til den meksikanske fiskeren hvor god kvaliteten på fisken var og spurte hvor lang tid det hadde tatt ham å fange dem.

”Ikke så veldig lenge,” svarte meksikaneren.

”Men hvorfor ble du ikke ute lenger og fanget flere fisker da?” spurte amerikaneren.

Meksikaneren forklarte at den lille fangsten var tilstrekkelig til å møte hans og familiens behov.

Amerikaneren spurte, ”men hva gjør du med resten av tiden din?”

”Jeg sover lenge, fisker litt, leker med barna, tar en siesta med min kone. På ettermiddagene går jeg til landsbyen for å besøke mine venner, spille gitar og synge noen sanger… Jeg har et rikt liv.”

Amerikaneren avbrøt, ”jeg har en MBA fra Harvard, og jeg kan hjelpe deg! Du burde starte med å fiske lenger hver dag. Så kan du selge den ekstra fisken du fanger. Med ekstra inntekter kan du kjøpe en større båt.”

”Og etter det?” spurte meksikaneren.

“Med de ekstra pengene den større båten vil skaffe kan du kjøpe en båt nummer to og så en båt nummer tre o.s.v. inntil du har en hel flåte av trålere. I stedet for å selge fisken din til en mellommann kan du forhandle direkte med foredlingsfabrikker og kanskje til og med åpne din egen fabrikk. Du kan da forlate denne lille landsbyen og flytte til Mexico City, Los Angeles, eller til og med New York City! Derfra kan du styre ditt svære nye selskap.”

”Hvor lang tid ville dette ta?” spurte meksikaneren.

”Tjue, kanskje tjuefem år,” svarte amerikaneren.

“Og etter det?” spurte meksikaneren.

”Etterpå? Vel min venn, det er da det virkelig begynner å bli interessant,” svarte amerikaneren leende. ”Når din forretning virkelig tar av, kan du begynne å selge aksjer og skape millioner!”

”Millioner? Virkelig? Og etter det da?” sa meksikaneren.

”Etter det har du mulighet til å trekke deg tilbake, leve i en liten landsby nær kysten, sove lenge, leke med dine barn, fange noen fisker, ta siesta med din kone og tilbringe ettermiddagene med det du liker og være sammen med dine venner.”

”… men det er jo nøyaktig det jeg gjør nå. Så hva er poenget med å kaste bort tjue til tjuefem år?” Spurte meksikaneren.

Vit hvor du skal i livet… du kan allerede være der.

 


 

Hvordan kan jeg best tjene menneskeheten?

 

I mitt tilfelle gjennom å være en venn, lærer, healer, elsker og far.  Jeg kan tjene gjennom å være et godt eksempel, gjennom å være autentisk og ekte.

Gjennom å være forberedt på å vise min sanne natur, gjennom å fjerne mitt image og skrelle vekk alle lagene som holder meg tilbake fra å leve den jeg virkelig er.

Gjennom å være i verden med en fredfylt bevissthet og et åpent hjerte.

Gjennom å leve i øyeblikket, møte min frykt, føle medfølelse og se det hellige i alt liv.

Å se at alle mennesker er hellige, uansett farge, rase, seksualitet, tro alder eller type liv de lever.

Når jeg ser inn i et annet menneskes øyne, å se inn i dypet av deres sjel og det hellige som er der.

Å snakke om det som virkelig betyr noe, ikke bare skravle i vei. Å lytte uten å dømme ikke bare høre ordene. Å se med undring ikke bare titte.

Å komme fra et sted av sannhet, respekt, tilgivelse, aksept, frihet, harmoni, åndelig forbindelse og kjærlighet.

Velsignelser for denne fantastiske dagen!

Mark Coleman
Life Mastery (NZ) Limited

 


 

EGO vs SJEL

 

  • Egoet søker etter fred – sjelen hviler i det
  • Egoet søker etter kjærlighet – sjelen gir det fritt
  • Egoet er i konstant leting etter lykke – sjelen er omsluttet av glede
  • Egoet søker etter kontroll – sjelen er totalt fri
  • Egoet søker etter et langt liv – sjelen er udødelig
  • Egoet samler informasjon – sjelen er den høyeste visdom
  • Egoet er begrenset av tid og sted – sjelen er grenseløs
  • Egoet er bare en skuespiller i en forestilling – sjelen er livet selv
  • Egoet er falskt – sjelen er virkelig
  • Egoet ønsker mer og mer – sjelen har alt!

Shortcut to Spirituality: Mastering
the Art of Inner Peace – Bob Gottfried

 


 

HVALREDNINGEN

– en historie om takknemlighet

I San Francisco Chronicle for noen år siden var det et førstesidesoppslag om en pukkelhval av hunkjønn som hadde blitt innviklet i et nettverk av krabbetegner og garn. Hun ble presset ned av hundrevis av kilo med tegner som fikk henne til å streve med å holde seg flytende. Hun hadde også hundrevis av meter med tau tvinnet rundt kroppen både ved halen og magen samt et tau som skjærte henne i munnen.

En fisker fikk øye på henne rett øst for Farralone Islands (utenfor Golden Gate) og ringte en miljøgruppe for hjelp. Innen få timer ankom redningsteamet og fastslo at det stod så dårlig til at den eneste måten å redde henne på var å dykke ned og frigjøre henne, en veldig farlig operasjon. En klaps med halen er nok til å drepe en man. De arbeidet i timer med buede kniver og fikk henne til slutt fri.

Da hvalen så ble fri sa dykkerne at hun svømte i noe som så ut som lykkelige sirkler. Deretter kom hun tilbake til hver og en av dykkerne, og hun berørte dem en om gangen, hun dyttet dem forsiktig rundt – hun takket dem. Noen sa det var den mest vakre og utrolige opplevelsen i deres liv.

Den karen som kuttet tauet rundt munnen sa at øyet hennes fulgte ham hele tiden, og at han aldri ville være den samme igjen.

Av Mary Cox

 


 

HISTORIEN OM FROSKEUNGENE

 

Det var en gang en gjeng med froskeunger som skulle arrangere en løpekonkurranse. Målet var å nå toppen av et høyt tårn. Mange mennesker hadde samlet seg for å følge med på løpet og heie på utøverne.

Så gikk starten… Ingen av tilskuerne trodde virkelig på at froskeungene skulle klare å nå opp til toppen av tårnet. Man hørte bare slike uttalelser som:

”Åh, så krevende!!! De kommer sikkert ALDRI til å nå frem.” eller ”Ikke en sjanse til å lykkes, tårnet er altfor høyt!”

Froskeungene begynte å avbryte, én etter én… bortsett fra én… som raskt klatret høyere… Folkemengden fortsatte å rope:

”Det er altfor krevende!!!

Ingen vil klare det!”

Flere og flere froskeunger ble trøtte og ga opp… Bare én fortsatte høyere og høyere… HAN ville rett og slett ikke gi opp!

Til slutt hadde alle de andre gitt opp klatringen – unntatt den ene frosken, som etter stor innstats nådde toppen som den eneste!

Nå ville naturlig nok de andre utøverne vite hvordan det egentlig gikk til at han klarte å gjennomføre en slik bragd – og virkelig nådde MÅLET! Da viste det seg at vinneren var DØV!!!!

Og lærdommen av denne fortellingen er:

Lytt aldri til folk som har en tendens til alltid å være negative og pessimister… fordi de tar fra deg DINE vakreste drømmer og ønsker, som du bærer i ditt hjerte! Tenk alltid over ordenes kraft, fordi alt du hører og leser påvirker Dine handlinger!

Derfor:

Vær ALLTID… POSITIV!

Og fremfor alt:

Vær rett og slett DØV når noen sier til deg at DU ikke kan gjennomføre DINE drømmer!

Tenk alltid:

JEG skal klare det!

 


 

Den skitne pengeseddelen

 

En velkjent taler startet en av sine seminarer med å holde opp en 100 kroner seddel.

Med 200 tilhørere i salen spurte han: ”Hvem vil ha denne seddelen?”

Flere rakk opp hånden. Og han fortsatte: ”Jeg vil gi denne seddelen til en, men først vil jeg gjøre noe med den.” Han krøllet seddelen sammen til en kule.

Så spurte han: ”Er det fremdeles noen som vil ha den?” Og flere rakk hånden i været igjen.

Så tok han seddelen, la den på gulvet og tråkket den ned i det skitne gulvet. Seddelen var nå både skrukkete og skitten. ”Er det fremdeles noen som vil ha den?” spurte han, og flere hender i salen gikk i været.

”Mine gode venner”, sa taleren, ”i dag har dere lært en verdifull lekse. Uansett hva jeg gjør med denne seddelen, er det noen som vil ha den. Det er fordi dere vet at verdien av den er uforandret selv om den er både skitten og skrukkete.

Mange ganger i våre liv blir vi ”krøllet sammen” eller tråkket ned i skitten på grunn av avgjørelser som blir tatt og omstendigheter som dukker opp. Vi føler oss kanskje verdiløse.

Men uansett hva som hender vil du aldri miste din verdi! Du er spesiell, glem aldri det!!

La aldri gårsdagens skuffelser overskygge morgendagens drømmer.”

 


 

HVORDAN FÅ KJÆRLIGHETEN DU TRENGER

 

Dr. Thomas Malone, en psykiater i Atlanta, ble en gang spurt hva psykiatri dreide seg om. ”For meg,” sa han, ”er svaret mer og mer klart. Omtrent ethvert følelsesmessig problem kan bli summert opp i en spesiell type oppførsel – det er en person som går rundt og skriker ”For himmelens navn, elsk meg!” Elsk meg, det er alt. Han går gjennom en million forskjellige manipulasjoner for å få noen til å elske ham.

Dr. James Moore sa følgende: ”På den annen side, sunne mennesker er de som går rundt og ser etter noen å elske. Og hvis du ser endringer hos mennesker som skriker ”Elsk meg! Elsk meg!” er det når de innser at hvis de gir opp å skrike og går til den andre oppgaven av å elske et annet menneske, vil de få den kjærligheten de har ropt etter hele livet.

Dale Carnegie sa det på en annen måte. Han sa, ”Du kan få deg flere venner på to måneder ved å bli interessert i andre folk enn du kan på to år ved å prøve å få andre folk interessert i deg.”

Trenger du kjærlighet? Vennskap? Intimitet? Vi får den kjærligheten vi trenger ved å gi den bort! VÆR den personen du ønsker at andre skal være for deg – og du vil aldri lengte etter mer kjærlighet.

Av Steve Goodier

 


 

FISKEDAMMEN

 

Min bestefar tok meg med til en fiskedam da jeg var rundt syv år, og han ba meg kaste en stein i vannet. Han ba meg følge med på ringene som ble skapt av vannet. Så ba han meg tenke på meg selv som denne steinen.

”Du kan komme til å skape mange plask i ditt liv, men bølgene som kommer fra disse plaskene vil forstyrre freden til alle dine medskapninger,” sa han.

”Husk at du er ansvarlig for hva du putter inn i sirkelen din og at den sirkelen også vil berøre mange andre sirkler.”

”Du må leve på en måte som tillater det gode som kommer fra din sirkel til å sende fred og godhet til andre.”

”Plasket som kommer fra sinne eller sjalusi vil sende disse følelsene til andre sirkler. Du er ansvarlig for begge.”

Dette var første gang jeg innså at hver person skaper den indre freden eller disharmonien som strømmer ut i verden. Vi kan ikke skape verdensfred hvis vi er full av indre konflikt, hat, tvil eller sinne.

Vi utstråler de følelsene og tankene som vi holder inni oss, enten vi uttrykker dem eller ikke.

Uansett hva som plasker rundt inni oss vil det spre seg ut i verden, skape skjønnhet eller splid med alle andre av livets sirkler.

Husk den evige visdom:

DET DU FOKUSERER PÅ EKSPANDERER…

Ukjent forfatter

 


 

WILL ROGERS HEMMELIGHET

 

En magisk måte å få nye venner på som ingen kan motstå, selv tøffe kriminelle kan vinnes på denne måten.

”Jeg møter aldri en man jeg ikke liker,” sa Will Rogers. Mange mennesker trodde dette bare var en annen av Rogers morsomme bemerkninger. Men en gang jeg møtte ham spurte jeg ham, ”Du kan da ikke like alle?”

Jeg viste han ville møte kjedelige fyrer, juksemakere og bløffmakere akkurat som vi andre gjør. Hvordan er det mulig at han kan like dem?

Will var kjent som en morroman, men han var også en klok filosof og han kunne være veldig seriøs når han ønsket.

“Selvfølgelig godkjenner ikke jeg alt som folk gjør,” sa han, ”men det finnes noe godhet og noe mindre godt i oss alle.”

Han fortsatte, ”Hvis du kjenner en mann godt nok kan du alltid finne noe godt i ham og du kan alltid finne noe interessant om ham. Det er bare et spørsmål om hva du leter etter!”

“Men hva med trangsynte mennesker? Hva med sladder? De menneskene som gjør smålige og usle ting? Liker du dem og?” insisterte jeg.

“Jeg leste en gang et sted,” sa han, ”hvor noen spurte Abraham Lincoln det samme spørsmålet – hvorfor han nektet å bli sint på de menneskene som misbrukte ham, latterliggjorde ham og prøvde å bringe ham i vanry.”

“Lincoln svarte at menneskers handlinger har sitt utspring fra deres karakter og at mange faktorer utenfor deres kontroll var med på å skape deres karakter – hvor de var født, menneskene de omgikk, og mange andre ting.”

“Derfor”, sa Lincoln, “burde du ikke bli sint på en person som blokkerer din vei noe mer enn det du ville om et tre som vinden blåste over veien.”

Will Rogers hadde ingen flere grunner for å hate en person som tilfeldigvis var uheldig nok til å ha tillært seg en vane med å fare med sladder enn han hadde for å hate en person som var ufornuftig nok til å forsømme sine tenner.

Han likte ikke sladder. Få mennesker gjør det; og han likte ikke smålighet. Han så på dem som tåpelig oppførsel heller enn ond oppførsel.

Jeg er overbevist om at Will Rogers virkelig likte enhver person han noensinne møtte.

Det er en interessant ting dette her med å like mennesker, og det er at de i sin tur liker deg. Hvis du må starte et rykte om noen, start med å si, ”ja visst liker jeg den personen.”

Ting kommer tilbake til dem igjen og de sier, ”Vel, jeg likte alltid ham også.”

En annen morsom sak vedrørende sladder er at hvis de forteller ting om andre, kan du være sikker på at de også vil fortelle ting om deg til andre.

Mens der alltid er en fristelse til å høre på sladder, kan det være greit å huske at mens du lytter til sladder vil du neste gang være den sladderen handler om.

Vokt deg for sladder!

Unngå samvær med en som farer med sladder. Ikke gi dem en sjanse til å være sammen med deg, finne noe ut om deg, for så å bringe den historien videre til andre.

Jeg er sikker på at dette karaktertrekket hans i hovedsak var årsaken til at Will Rogers var den mest universelt likte personen jeg noensinne hørte om.

Will Rogers likte alle og alle likte Will Rogers!

Av Elmer Wheeler
From How to Sell Yourself to Others

 


 

SKULT LYSGLIMT

I 1957 i Thailand skulle en gruppe munker fra et munkekloster omplassere en leirstatue av Buddha fra tempelet deres til et nytt sted.

Klosteret skulle bli omplassert for å gjøre plass til en hovedvei gjennom Bangkok. Da kranen begynte å løfte den gigantiske statuen var vekten så enorm at den begynte å slå sprekker. Hva mer, det begynte å regne. Munken som hadde ansvaret var bekymret for skader på den hellige Buddhaen og bestemte seg for å senke statuen tilbake til bakken og dekke den med en stor teltduk for å beskytte den for regnet.

Senere på dagen gikk munken tilbake for å sjekke statuen. Han brukte lommelykt under teltduken for å se om Buddhastatuen var tør. Da lyset nådde sprekken la han merke til en liten lysstråle som skinte tilbake og han syntes det var merkelig. Da han tok en nærmere titt på det skinnende lysglimtet lurte han på om det kanskje var noe under leiren. Han gikk for å hente en meisel og hammer fra klosteret og begynte å hogge av leiren. Ettersom han slo av deler av leiren ble det lille lysglimtet sterkere og sterkere. Mange timers arbeid senere stod munken ansikt til ansikt med en ekstraordinær og solid Buddha i gull.

Historikere tror at flere hundre år før munkens oppdagelse var den Burmesiske hær i ferd med å invadere Thailand. Munkene den gang innså at deres land snart ville bli angrepet og de dekket derfor deres dyrebare gylne Buddha med en ytre dekke av leire for å hindre skatten deres fra å bli plyndret av Burmeserne.

Dessverre så det ut som om Burmeserne drepte alle munkene og den godt bevarte hemmeligheten forble intakt helt frem til 1957.

Vi er alle som denne leirstatuen, dekket av et skall av hardhet som er skapt av frykt, men på bunnen av oss alle er der en ”gylden Buddha”, en ”gylden Krist” eller en ”gylden essens” som er vårt egentlige essens.

Et eller annet sted på veien, mellom to og niårs alderen, begynner vi å dekke vår ”gylne essens”, vårt naturlige selv. Akkurat som munken
med hammer og meisen, er vår oppgave nå å oppdage vår sanne essens igjen.

Hentet fra Jack Canfield og boken Chicken Soup for the Soul


 

Forstå deg selv basert på sjelens alder

Forstå deg selv basert på sjelens alder

Denne forklaringsmodellen (sjelens alder) gjør det lettere å forstå seg selv og andre mennesker. Den skaper en større toleranse for andre og en forståelse av at verden oppleves forskjellig på hvert trinn.

 

Denne læren stammer fra kanaliseringer til en gruppe som kaller seg Michael. Læren er basert på enhet med alt og ubetinget kjærlighet.

Michael består av 1050 individuelle vesener, tidligere inkarnerte mennesker om man vil, som er ferdig med sine liv på jorden og som nå underviser fra forskjellige plan (bl.a. Casual plan).

Hvorfor navnet Michael? Michael var den siste som avsluttet sin syklus og navnet ble valgt for å poengtere at det viktigste er ikke å utvikle seg raskest.

Michael representerer ikke en religion eller trossystem, men er en måte å se verden på. Akkurat som en fysiker undersøker de usynlige mønstre bak fenomener i vårt fysiske univers, undersøker Michael de usynlige store mønstre bak menneskets vekst, utvikling og dag til dag tilværelse. Som vi mennesker er under utvikling er også Michael under utvikling.

Forklaringsmodellen gjør det lettere å forstå de dypere mønstre av våre liv og hvorfor mennesker handler/tenker slik de gjør.

Denne forklaringsmodellen er bare en liten del av Michael Teachings.

Materialet til denne artikkelen er i hovedsak hentet fra boken The world according to Michael av Joya Pope fra 1987. her er en omfattende artikkel av henne om Soul Ages. Noe lands sjelsnivå kan av den grunn ha endret seg litt. Det samme gjelder den prosentvise andelen på verdensbasis.

Jeg vil gjerne fremheve at ingen personer eller vesener er foran eller bak noen andre, men rett og slett innehar en annen plass i den evigvarende tilværelsen. Livet må sees i større perspektiv som sykluser, små som store. Se på den evigvarende tilværelsen som en sirkel. Er det ikke likegyldig hvor på sirkelen du befinner deg? Spiller det noen rolle om du går i 1. klasse eller i 9. klasse?

Vær og klar over at det som blir beskrevet nedenfor er utviklingen av oss som menneske og sjel, men til syvende og sist har sjelen ingen alder. Vi er evige vesener som beveger oss inn og ut av sykluser. Som forklaringsmodell kan sjelens alder allikevel være god for å forstå oss selv og andre, hvorfor vi er som vi er og gjør som vi gjør mens vi er her på jorden.


Følgende sjelstyper vil vi ta opp:

  • Spedbarnsjel
  • Babysjel
  • Ung sjel
  • Voksen sjel
  • Gammel sjel
  • Transedentale sjeler
  • Uendelige sjeler

Sammenligningen med et menneskeliv og dets utvikling er ikke tilfeldig. Hvis man også ser på fosterets utvikling i mors mage så utvikler den seg fra primitivt til avansert.

Totalt sett kan en sjel gjennomgå noen få hundre eller mange hundre liv. Sjelens alder refererer ikke til antall liv, men til den individuelle sjels vekst. For hver av sjelstrinnene er det i tillegg syv nivåer.

En skal også være klar over at en ikke er på et sjelstrinn hele tiden, men faller tilbake eller bruker de andre trinnene enten bevisst eller ubevisst.

Spedbarnsjel:

– Sammenlign med barn på spedbarnstadiet (nyfødt til ca. 18 mnd.). De er opptatt av å få dekket de fysiske behovene, å overleve, refleksbev. (frykt). Bruke kroppen og ta vare på den.

– Fokus: Være til stede og klare seg.

– Ca. 10% av verdens befolkning. (tallene er fra 1987)

Sjeler som begynner sin inkarnasjonssyklus på jorden er fersk og uten erfaring. De er opptatt av å overleve fysisk og de har mye frykt i seg. Livene deres kan for oss virke røffe og er gjerne av kort varighet. De er ofte født inn i primitive samfunn, for eksempel stammesamfunn. Teknologiske samfunn blir for avansert.

Spedbarnsjeler fokuserer på kroppen, hvordan bruke den, hvordan ta vare på den. Man kan si at de opererer ut fra rotchakra.

Spedbarnsjeler har på den annen side god kontakt med naturen. De kan også ha et mystisk preg over seg siden de kommer ferskt fra et annet eksistensplan. De kan føle en stor enhet med familien eller stammen og kan være intuitive og jordnære på en enkel måte. Lever her og nå.

De må bli lært hva som er rett og galt, lære seg moral og ansvar. De er uerfarne og usofistikerte. De lager myter, legender og ritualer. Deres sexliv er primitivt.

Spedbarnsjeler samles for det meste rundt ekvator, fordi klimaet der gjør noen aspekter av overlevelse enklere. Også isolerte steder rundt om i verden eller utkanten av samfunn foretrekkes. Ingen land består hovedsakelig av spedbarnsjeler fordi de ikke ville klart å opprettholde et slikt samfunn.

Land som består delvis av spedbarnsjeler: Deler av Guatemala, El Salvador, Honduras, Sri Lanka, Borneo, New Guinea, Amason-området, Etiopia, Sudan, Iraq og Iran.

Det inkarnerer ikke lenger helt nye spedbarnsjeler på jorden.

 

Babysjel:

– Sammenlign med barn fra ca. 18 mnd. Til 5 år. Tenk på et barn som skal lære å gå, barnet må ha noe å holde seg fast i.

– Fokus: Følge regler og autoriteter. Dette er regelen og det er det vi skal følge.

– Ca. 23% av verdens befolkning.

Sjelene er nå mer opptatt av å bli siviliserte og være stolt av det. De begynner å bli mer sofistikerte og har mer erfaring og mindre frykt i seg. Det er mer svart/hvitt tenkning. Tradisjoner, ritualer, lov og orden gir en følelse av sikkerhet. Dette er også det sjelstrinnet som kan bruke lengst tid på misunnelse eller nag. Struktur er viktig.

Familier har det godt i denne perioden. Oppdra barn, besøke slektninger, familiebesøk. Ønsker å føle seg som en del av samfunnet.

Stiller ikke spørsmål ved skolemedisinen. Unntak er bl.a. healing i karismatiske kirker. Klarer vanligvis ikke helt å forstå forbindelsen mellom negative følelser eller holdninger som kan skape fysiske eller psykiske problemer.

Kan stå frem som lokalsamfunnets pilarer, oppreiste, trofaste og ubøyelige i deres tro. Kan mislike andres oppfatninger, til og med ta liv av den grunn. Eksempler på slik tankegang er misjonært arbeid, inkvisisjonen, korstog, religiøse kampanjer.

Ser opp til autoriteter som leger, religiøse ledere, politikere. Lite originale tanker. Foretrekke byråkrati, fordi der er det lover, regler og struktur. Seksualitet kan være forbundet med skam- og skyldfølelse.

Eksempler på personer: Richard Nixon, Idi Amin, Khomeini, Hitler, Mike Tyson, Bush junior.

Babysjeler foretrekker små lokalsamfunn hvor livet er litt lettere. Land som i hovedsak har en babysjel befolkning: Irland, Kina, India (historisk har det vært et land med gamle sjeler), mange muslimske land, Iran, Irak. Mye av sentral og sør Amerika. USA mellom kystene. Totalitære samfunn.

Sør Afrika under apartheid bestod i hovedsak av hvite babysjeler som undertrykket svarte voksne sjeler.

 

Ung sjel:

– Sammenlign med barn fra ca. 6 Til 13 år. Barn i denne fasen av livet begynner å bevege seg vekk fra foreldrene og danner seg venner og tester deres muligheter i verden utenfor.

– Fokus: Der er du og her er jeg – og jeg kommer til å vinne. Verden er min østers.

– Ca. 32% av verdens befolkning.

Etter å ha mestret spedbarns og babysjelenes temaer om overlevelse, disiplin og orden, ønsker sjelen å se hvor mektig den kan bli i verden. Det kan være innenfor områder som rikdom, makt, berømmelse. Uavhengighet og muligheten til å få det meste ut av livet er den drivende kraft. Dette er ingen lat periode.

Det er den mest konkurransepregede fasen av syklusen av liv. De flokker seg rundt store velkjente universiteter for å oppnå grader av utmerkelse. På vei opp karrierestigen er det ikke så viktig om det tråkkes på noen tær underveis. Hvis en kan skaffe seg penger og innflytelse er heller ikke langtidskonsekvensene av for eksempel giftig avfall så viktig.

Verden domineres av unge sjeler og har derfor stor innvirkning på de andre sjelsaldrene, astrologisk tilsvarer det fiskenes tidsalder. Unge sjeler er autoritetene som babysjeler ser opp til.

Storbyer/urbane områder er attraktivt for unge sjeler. De er produktive, målorienterte og de jobber hardt for å få flotte biler og hjem i fine boligstrøk. Barna blir statusobjekt. Troen på at dette livet de lever nå er det eneste, gir dem stor motivasjon for å bety noe, bli rike og berømte. Ser gjerne såpe opera om rike og berømte.

Fordi unge sjeler identifiserer seg så sterkt med deres kropper og ikke er sikker på at bevisstheten overlever, er det mye kroppsfiksering; plastisk kirurgi, skjønnhetsprodukter, treningssentre, sykehus system (ung sjel – high tech) hvor formålet er å holde kroppen i live så lenge som mulig uavhengig av ønsker, kostnader, smerter og kvalitet på livet.

Oppstår det personlige problemer kan de søke hjelp inntil krisen er over for deretter å fortsette livet uten kanskje å prøve å forstå hvorfor det skjedde.

Deres indre liv får ikke mye oppmerksomhet.

Et utvalg av unge sjeler: Billy Graham, John Kennedy, Margaret Thatcher, Mohammed Ali, Mick Jagger, Joan Collins, Whitney Houston, Bruce Willis, Mao Tse Tung, Augustus Caesar, Ferdinand og Imelda Marcos.

Mange av de mektigste landene i verden består hovedsakelig av unge sjeler. Eksempler er: USA, Tyskland, Israel, Singapore, Hongkong, Japan, Australia, Canada, Saudi Arabia, Syria.

På slutten av den unge sjelens fase, begynner en følelse av at noe mangler. All rikdom, makt og status er ikke nok. Vinning og profitt gir ikke så mye mening lenger.

Voksen sjel:

– Sammenlign med tenåringene og tenk på hva de opplever og er opptatt av, følelsesmessig svinger de opp og ned, er fulle av drama og følelsesmessige forhold til andre. Fra barn til voksen.

– Fokus: Mitt liv er intens, virkelig og dramatisk. Fra å gjøre til å føle.

– Ca. 24% av verdens befolkning.

Sjelen begynner å stille dypere spørsmål som ”Hvem er jeg? Hvorfor er jeg her?” Disse spørsmålene kommer fra sjelens dyp. Begynner å søke etter sannheten.

Dette kan være vanskelige, intense tider med mye følelser. Blir betegnet som den vanskeligste fasen når det gjelder sjelsalder. Det er mer smerte, kjærlighet, schizofreni, psykoser, stoff, og en høyere selvmordsrate enn de andre nivåene.

I denne fasen av sykluser begynner et skifte i karma fra å skape til å ta ansvar (å høste det de har sådd). I tillegg er det et skille fra å være opptatt av ytre verdier til å bli mer opptatt av indre.

Kan lettere sette seg inn i andres følelser, dette kan skape forvirring. (Hvem føler hva/når?). Kjenner seg igjen i andre mennesker, føles ikke så atskilt lenger. Søker gjerne et livslangt forhold.

Kan gå fra en godt betalt jobb til en lavere betalt jobb hvor de ikke får den anerkjennelse eller status de hadde før. Tanker som ”vi skal redde jorden” begynner å gjøre seg gjeldende. Likeså dyrs rettigheter, utdøende liv, forskning på dyr o.s.v.

Kreativiteten blomstrer. Forskjellig kunst, sex i alle varianter, eksotisk mat. Meditasjon, metafysikk begynner å bli interessant. Ubrukte latente deler av hjernen begynner å bli tatt i bruk.

Hippibevegelsen er et typisk eksempel på voksen sjels fase.

Eksempler på personer: Vincent Van Gogh, Michael Jackson, Bruce Springsteen, Madonna, Barbara Streisand, Paul McCartney, Bill Clinton, Monica Levinsky, Mikhail Gorbachev, Lech Walesa, Ernest Hemmingway,  Marilyn Monroe, Michael Douglas, Jack Nicholson, Jane Fonda, Elisabeth Taylor, Carlos Castaneda*, Shakti Gawain, Dan Millman.

Land som domineres av voksne sjeler er ikke så opptatt av materielle verdier og effektivitet, men mer rettferdig fordeling av sosiale goder og opptatt av kunst, filosofi. Italia, Hellas, Egypt, Mexico, England, Polen, Russland.

 

gammel sjel:

– Sammenlign med voksen alder og videre.

– Fokus: Du gjør dine ting og jeg gjør mitt. Jeg begynner å bli lei av dette spillet. Åndelig vekst og søken. Individualistisk.

– Ca. 11% av verdens befolkning.

Etter dusinvis av liv har de en dypere forståelse for helheten. De er mer rolige, fredfulle og sentrerte. Intuitivt forstår de at de er en del av et integrert hele. De vil gjøre sitt beste for ikke å skade eller dømme andre. Mer objektive når livet går opp og ned. Kan virke følelseskalde.

Yngre sjeler forstår ikke gamle sjeler, men gamle sjeler kan forstå yngre sjeler. Har god menneskekunnskap.

Først når de har nådd ca. 35 års alderen begynner gamle sjeler å operere ut fra dette nivået. Bruker lengst tid på å finne seg selv. På dette nivået lærer man andre. Føler gjerne et behov for å lære også.

Følger mer sin intuisjon. Indre tilfredsstillelse er viktig. Opererer mindre ut fra sitt ego, mer ut fra sin sjel. De kan utforske mange religioner og læresystemer, men foretrekker de som de resonnerer med fra tidligere liv og som fremhever ubetinget kjærlighet. Stor motivasjon for åndelig vekst.

En gammel sjel kan slite mye med selvfølelse og må mestre selvfølelsen gjennom tilgivelse av seg selv, kjærlighet til seg selv og ubetinget akseptering av seg selv og andre. (yngre sjeler har generelt ikke det problemet fordi de befatter seg mer med den ytre verden.)

De kan lettere identifisere seg med begge kjønn grunnet mange liv som både kvinne og mann.

Fordi de følger sin indre forståelse og egne ønsker, kan de virke eksentriske, men ufarlige på andre. De gjør sjelden ting de ikke selv ønsker, og de gjør gjerne ting på sin egen måte.

Filosofi, kunst, reiser, alternativ medisin, meditasjon, metafysikk, astrologi, tarot, eller andre gamle kunnskaper er interessant for en gammel sjel. Kan gjerne droppe høyere utdannelse og mer gå ut fra erfaring.

Dette kan være noen av de mest tankefulle livene. Liker seg i naturlige omgivelser. Kan være lat, kan kjempe for å klare seg økonomisk. Kan være fleksible i væremåte, f.eks. opptre kraftfullt eller forsiktig.

De er kompetente på mange områder, men velger ofte minste motstands vei når det gjelder jobb, slik at mer energi kan brukes til åndelig vekst. Foretrekker små bedrifter eller eget selvstendig arbeid. Liker vanligvis ikke en 9 til 4 jobb.

Filosofier og tekster til yngre sjeler er mer komplekse og vanskeligere å lese i forhold til hva gamle sjeler skriver.

Når gamle sjeler ser andre personer, ser de et aspekt av seg selv. De ser gjerne Gud i alle og alt.

Ditt siste liv har du ikke før du mestrer livet slik at du har nok av det du ønsker deg her og liker deg her. Når syklusen av liv er i ferd med å avsluttes ønsker en heller ikke å ha noe uoppgjort med andre mennesker.

Eksempler: Carl Jung, William Blake, James Joyce, Albert Einstein, Mark Twain, Abraham Lincoln, Shirley MacLaine, Dustin Hoffman, John Lennon og Yoko Ono, Sting, Kitaro og mange andre New Age musikere. Mange åndelige lærere, Rajneesh, Nostradamus, Gurdjieff, Ram Dass. Dalai Lama, Sun Bear.

Gamle sjeler er spredt rundt over alt. Chekoslovakia, Holland, Island har mange. Deler av Sveits, Norge, Burma, Finland, New Zealand, Russland, Deler av USA (Generelt hadde Nord-Amerika mange gamle sjeler tidligere).

 

 

Transedentale sjeler:

Transedentale sjeler ser og forstår bedre illusjonene på det fysiske plan. Opplever andre som seg selv. Fokuserer på sosiale forandringer. Vil være en lærer som kommer for en spesiell grunn. Det kan være å hjelpe andre til å nå opplysning, mesternivå.

Noen kan falle inn i illusjonene og bli opptatt av oppmerksomhet, beundring, o.s.v. Men de fleste vil være svært klare, sentrerte og bevisste. Har stor visdom.

Eksempler: Mahatma Gandhi, Yogananda, Zoroaster, Mohammed, Socrates.

Antallet inkarnerte transedentale sjeler er økende.

 

Uendelige sjeler:

Representerer alt som er eller Tao. Disse sjelene påvirker verden i hundrevis av år.

Fokuserer på spirituelle forandringer. Det går gjerne tusen år eller to for hver gang en slik høytstående sjel manifesterer seg. I en overgangsperiode som jorden er inne i nå vil noen flere komme hit og da sannsynligvis en eller flere kvinner.

Disse sjelene har overmenneskelige egenskaper. De blir alltid lagt merke til.

Eksempler: Lao Tsu (fokus på sannhet), Jesus (fokus på kjærlighet), Budda (Fokus på enhet)

 

 

Verden skifter nå fra ung til voksen sjel.

Dette er et svært skille fordi fokuset skifter fra å være mer opptatt av den ytre verden til å bli mer opptatt av den indre verden. Forlater materielle verdier, konkurranse og makt. Skifter til voksen sjel, tilsvarende vannmannens tidsalder.

Dette vil bl.a. medføre: mindre organisert religion, mindre diktatur, mindre autoriteter, mindre jobbing. Mer medfølelse, kreativitet og kunst. Mer femininitet. Mer skjønnhet og harmoni.

Man ser at det som skjer enkeltmennesker og land berører alle andre. Felles løsninger på store globale problemer f.eks forurensning, sult. (vi er i samme båt). Stort skifte i kommunikasjonsmåter. Verden blir mer og mer integrert.

Tilbake til gamle verdier (sivilisasjoner). Et ønske om å leve i større grupper eller utvidede familier, for eksempel økolandsby. Mer deltakelse i gruppeaktivitet som man ikke er vant med, åndelige grupper, meditasjonsgrupper for fred osv.

Det er beregnet å ta ca. 40 – 50 år å skifte fra siste nivå ung til første nivå voksen. Det er ca. 2000 år siden forrige skifte (fra baby til ung) og det vil ta ca. 1000 år til det neste skiftet.

 

Noen avsluttende kommentarer:

Alle faser og perspektiver er nødvendige og viktige. Å forvente at ditt barn som er en gammel sjel å gjøre en suksessfull klatring opp en forretningsstige er urealistisk. Likeså er det urealistisk å forvente at en aggressiv ung sjel som er advokat skal snu oppmerksomheten mot å redde miljøet, eller å tro at en voksen sjel midt i et kraftig følelsesmessig drama skal kunne roe seg ned fordi du viste henne det ”store bildet”.

Gjennomsnittlig er det ca. 30 – 50 liv i hver sjelsalder (de fem første). Det kan også være mange flere liv, eller færre.

Man kan handle ut fra forskjellige sjelsnivåer i forskjellige livssituasjoner. En gammel sjel kan derfor opptre fra det nivået i visse deler av livet og i andre deler ut fra en voksen sjels nivå. Bare 1/3 av tiden operere sjelene på det egentlige nivået. P.g.a. media er det i dag lettere å manifestere den egentlige sjelsalderen. Familiære og sosiale påvirkninger kan også virke inn på ens sanne identitet.

Ikke alle gamle sjeler er nødvendigvis intelligente, medfølende, vise eller sympatiske personer. Disse egenskapene kan også en yngre sjel inneha. Likeså er det ikke sikkert at en gammel sjel nødvendigvis interesserer seg for åndelige tema.

Denne læren er ikke ment å klassifisere eller sette folk høyere enn andre. Vi er alle på forskjellige utviklingstrinn eller erkjennelsesnivå, men alle er jo likeverdige. F.eks kan en ikke si at det å være en voksen er bedre enn å være et barn. Man er bare på forskjellige stadium i utviklingen.

Vi er så utrolig enorme og komplekse og vi utvider vår forståelse hele tiden. Mange har det inntrykket av at man kan være gamle eller unge sjeler her på jorden. Men sansynligvis er det ikke det som forteller hvor ”gamle” man er, men derimot hvor mange sykluser man har vært igjennom før man valgte jorden som lekegrind. Et liv på jorden er en syklus. Alle våre samlede liv på jorden er en større syklus som også vil avsluttes en gang. Noen har hatt mange slike store sykluser andre steder, uavhengig av hvilket utviklingsnivå man er på, her på jorden, mens andre har hatt få. Og det er nok mer avgjørende for hvor mye erfaring man har vært gjennom.

Slik jeg har forstått det er alt og alle skapt på samme tid,  med andre ord er sjelens alder egentlig en illusjon, men kan fungere som en god forklaringsmodell i denne verden vi lever i.

Og til slutt: målet er jo ikke å bli gammel, men å leve livet og ha verdifulle opplevelser på veien.

 

Kilder:

– The world according to Michael, av Joya Pope. Kapittelet om soul ages i boken er lagt ut her.

– The Michael Handbook, av Jose Stevens og Simon Warwick-Smith
– The Journey of your soul, av Shepherd Hoodwin

– The Michael game, av the Michael digest group
– Diverse internettartikler og email

Denne illustrasjonen er hentet fra artikkelen What is meant by soul age.


Denne artikkelen ble trykket i magasinet Ildsjelen. Artikkelen er oppdatert.