Terrorisme stoppes ved å forstå årsaken

Terrorisme stoppes ved å forstå årsaken

av | jul 29, 2026 | Samfunn

Hvis vi bare bekjemper dem som utfører terrorisme, uten å gjøre noe med forholdene som skaper hat og fanatisme, vil nye ekstremister oppstå.

Når et fly styrter undersøker man tekniske feil og menneskelige beslutninger. Dessuten går man gjennom sikkerhetsrutinene. Hensikten er å hindre at det skjer igjen.

Vi bør ha den samme holdningen til terrorisme.

Det er mange grunner til at terrorisme oppstår. Derfor finnes det heller ikke ett enkelt tiltak som kan løse problemet. For å redusere terrorisme, må vi våge å stille spørsmålet om hva det er som får et menneske til å drepe uskyldige for en sak?

Terrorister kommer jo ikke ut av intet. De formes over tid gjennom påvirkning, erfaringer, relasjoner og forvrengte fortellinger om verden. Enkelte blir fanget opp av miljøer som gir dem en tydelig fiende og en følelse av å være utvalgt til en viktig oppgave.

Dette kan skje innenfor ekstreme religiøse retninger og der høyreekstremisme råder eller via andre ideologier.

Den beste medisin mot terrorisme er forebygging. Det kan være en lærer som lytter, en trener som inkluderer og en nabo som bryr seg. Forebygging av terrorisme handler også om utenrikspolitikk, fredsarbeid, konfliktløsning og konsekvent forsvar av folkeretten.

Urett er bensin på bålet
Sosial og politisk urett kan være noe av de viktigste årsakene som ekstreme ideologer utnytter. De tar urett og setter det inn i en fortelling der verden deles inn i gode og onde krefter, venner og fiender, rene og urene mennesker.

Kompliserte problemer reduseres til én syndebukk: en religion, en folkegruppe, innvandrere, myndighetene, Vesten, eliten eller en annen utpekt fiende.

Derfor må et samfunn motarbeide både den konkrete uretten og ideologiene som forvandler misnøye til hat. Med andre ord, det beste resultatet får man ved å ta problemene med roten.

Tilhørighet er avgjørende
Mennesket er et sosialt vesen. Vi trenger å bli sett, hørt og anerkjent. Vi trenger å oppleve at vi betyr noe for andre, og at vi har en plass i samfunnet.

Det virker som om ekstremistiske miljøer forstår dette. De tilbyr ikke bare ideologi. De tilbyr identitet, kameratskap, status, mening og et tydelig formål. For et menneske som føler seg oversett eller mislykket, kan dette være sterkt tiltrekkende.

Et samfunn som ønsker å forebygge terrorisme, må derfor skape sunne former for tilhørighet.

Det handler om familier som får støtte når de strever. Det handler om skoler der barn ikke blir mobbet eller systematisk holdt utenfor. Det handler om arbeidsplasser, fritidsaktiviteter, idrett, kultur, religiøse fellesskap og frivillige organisasjoner der mennesker kan delta og oppleve at de trengs.

Det handler også om voksne som har tid til å se den unge som trekker seg unna, blir oppslukt av hat eller begynner å snakke om vold som en løsning.

Å leve med uenighet
Noen mennesker har sterke meninger og det er helt greit. Problemet er når det blir svart\hvitt og de ikke ser nyansene. Det som er farlig er å avvise andre menneskers verdi og det at ord blir til vold eller at målet helliger ethvert middel.

Vi bør derfor lære barn og unge spesielt at uenighet ikke gjør andre mennesker til fiender.

Dette er en oppgave for skolen, men også for familien, mediene, politikken og den offentlige samtalen. Barn lærer ikke bare av det voksne sier. De lærer av det voksne gjør.

Når politikere omtaler enkelte grupper som mindreverdige er vi på farlige veier. Medier bør også være forsiktig med å gi negativ oppførsel oppmerksomhet. Trump for eksempel representere det lave i mennesket, men får kolossal oppmerksomhet. Og hvordan kan vi forvente at unge skal respektere uenighet når voksne angriper hverandre nådeløst i sosiale medier?

Vi bør kunne tåle forskjeller, lytter til motargumenter og anerkjenner at også den vi er dypt uenig med, har menneskeverd på lik linje med alle andre.

Utdanningens forebyggende rolle
Utdanning er fortsatt en sentral del av det forebyggende arbeidet, men utdanning kan brukes både til frigjøring og indoktrinering. En skole kan formidle kunnskap og samtidig dyrke lydighet, nasjonalisme eller snevre fiendebilder.

Den beste beskyttelsen ligger derfor i en utdanning som utvikler selvstendig tenkning. Elevene må lære å undersøke kilder, gjennomskue propaganda, forstå hvordan algoritmer påvirker dem, møte ulike livssyn og skille mellom saklig og usaklig kritikk.

De må få øve seg på dialog, konflikthåndtering og demokratisk deltakelse. De trenger kunnskap om menneskerettigheter, historie og hvordan tidligere samfunn har latt hat og avhumanisering vokse eller avta.

Unge (og voksne) kan i dag bli radikalisert via nettet. Her har vi en jobb å gjøre for å bekjempe sosiale medier som bruker algoritmer til å belønne uønsket oppmerksomhet. Her trengs det regulering, mer digital forståelse og flere åpne samtaler om hvordan påvirkning foregår.

Et verdig liv er veien
Et samfunn der mennesker kan skape seg et verdig liv, har sterkere motstandskraft.

Arbeid og økonomisk trygghet er derfor også fredsarbeid. Det samme gjelder tilgang til helsehjelp, rettferdige institusjoner, bolig, sosial trygghet og muligheten til å påvirke beslutninger som gjelder ens eget liv.

Særlig unge mennesker trenger å kjenne at fremtiden har plass til dem.

Terrorismens dypeste forutsetning er avhumanisering: Forestillingen om at enkelte menneskeliv ikke lenger teller. Det så vi for femten år siden her i Norge og det er noe vi nå har sett i Gaza de siste årene hvor den palestinske befolkningen nådeløst har blitt bombet.

Det mest grunnleggende svaret må derfor være det motsatte, en kultur som fastholder at hvert menneske har en ukrenkelig verdi.

Først da kan vi bli kvitt terrorisme.

INFOGRAFIKK

Vi kan bli kvitt terror med utdanning

Vi kan bli kvitt terror med utdanning

av | jul 22, 2025 | Samfunn

«Du kan drepe en terrorist med våpen, men du kan drepe terrorisme med utdanning.» Disse ordene kommer fra Malala Yousafzai, som fikk Nobels fredspris i 2014.

Terrorister kommer ikke ut av det blå. Det gjaldt også den norske terroristen som utførte terroraksjonene i Oslo og Utøya 22. juli 2011. Terror kan skyldes utenforskap, fanatisme (spesielt innen religion), urettferdighet og undertrykkelse. Det som er felles er at noen ikke har blitt hørt, sett eller forstått.

Problemet er at vold bare avler vold. Man har et forvrengt verdensbilde om man tror at det å drepe andre mennesker kan løse problemer. Det er dette man må gjøre noe med, ellers blir det bare symptombehandling. Den virkelige årsaken er derfor dysfunksjonelle verdisyn som skaper disse forvrengte verdensbildene.

At det finnes terrorister er bare et symptom på at noe er galt.

Det interessante er at verdiene våre er det som egentlig ligger bak og styrer. Selv de partiene vi stemmer på bestemmes utfra våre verdier. Greit å bli minnet om i et valgår.

Det nytter ikke å nedkjempe terroristene så lenge det grunnleggende problemet ikke er løst. Da oppstår det bare nye. Det vi egentlig må gjøre noe med er å jobbe med våre verdier.

Derfor har jeg nylig skrevet bøkene Verdirevolusjonen, en for voksne og en for ungdom (de er gratis). De viser hvordan indre verdier er drivkraften bak ytre endring. Og indre verdier lærer man hovedsakelig i barndommen og ungdomsårene. Derfor er utdanning så viktig.

Historien viser hvor galt det går når man ikke tar tak i årsaken. Etter terroren i New York i 2001, hvor nesten 3000 mennesker ble drept, ville amerikanerne ta al-Qaida og Osama Bin laden som man mente stod bak. Man kan derfor spørre seg hvor mye hevntanker som egentlig drev krigen i Afghanistan i 2001 og invasjonen av Irak i 2003?

Er hevn en verdi vi ønsker å stå for eller lære våre barn opp i?

Ifølge FN-SAMBANDET vokste IS fram som en reaksjon på at USA, Storbritannia og deres allierte invaderte Irak i 2003. Dette viser at hevn ikke er veien å gå og noe som bare gjør ting verre.

USA var heller ikke villig til å gå dypere inn på om det fantes noen sammenheng mellom terroraksjonen og amerikanernes egen oppførsel. Det er ikke til å komme forbi at USA til dels har oppført seg tvilsomt rundt om i verden. Dette har skapt frustrasjon, sinne og hat mot USA. Da burde man ikke bli overrasket over at det før eller siden ville komme reaksjoner.

Israel gjør den samme feilen i dag. Etter det grusomme terrorangrepet på Israel høsten 2023 har de bare vært ute etter å ta Hamas. Her virker det også som om hevn er et av motivene. Selvfølgelig kom ikke Hamas sitt forferdelig angrep på Israel ut av intet. Palestinerne i Gaza har i mange tiår blitt behandlet som undermennesker, innesperret på en liten plass.

Israels reaksjon er utenfor fatteevne. Hvordan kan et folk som opplevde Holocaust behandle andre på en så umenneskelig måte med å bombe dem sønder og sammen? Det er verre enn terror, det er folkemord. Det er også ufattelig at verdenssamfunnet ikke greier å stoppe dette. Skjønner man ikke at dette bare vil skape mer hat og fremtidige terrorister?

Denne onde sirkelen kan brytes med utdanning. Men selv her kan det gå galt.

Indoktrinering av en bestemt retning eller religion er en farlig vei å gå. Spesielt hvis de lærer at deres tro er den eneste rette. Det er slik fundamentalister oppstår. Vi skaper heller ikke en bedre verden ved å spre frykt, skyld, skam og hat i små barnesinn, noe mange barn dessverre ennå lærer rundt om i verden. Da vil bare historien gjenta seg.

Derfor er den beste medisin mot terrorisme og et forvrengt verdenssyn å oppdra våre barn i så kjærlige, forståelsesfulle og tålmodige omgivelser som mulig. Vi må lære våre barn å respektere andres måter å se verden på og at alle er likeverdige uansett kjønn, farge og kultur.

Hvis de også kan lære mer om etikk, kjærlighet, fellesskap og ansvar vil vi få et mer empatisk samfunn. Dette burde vi hatt mer av i skolene overalt, fordi det vil også forhindre mobbing og utenforskap.

Det vil knapt bli vold og terror når vi skaper glade og livskraftige samfunn hvor mennesker ikke må kjempe for basale materielle ting. Hvis vi også kan skape samfunn hvor mennesket blir sett og akseptert, hvor det er minst mulig forskjeller mellom folk og vi bryr oss om hverandre og tar vare på alle, inkludert jorden vi lever på, er vi på god vei.

Dette er selvfølgelig et langsiktig arbeid og vi må begynne med å utdanne barna våre, men gevinsten er enorm. Et empatisk samfunn skaper sunne verdier og er oppskriften som skal til for å bli kvitt terror og ikke minst krig, slik at vi endelig kan oppleve fred.

USAs fall og den nye tids usikre fødsel

USAs fall og den nye tids usikre fødsel

av | feb 20, 2025 | Ideer, Samfunn, Selvutvikling

USA har i flere tiår hatt en negativ spiral som nå har kulminert i Trump og hans administrasjon som har fascistiske tendenser. De prøver seg nå på et kupp. Denne nedbyggingen av demokratiet i USA mot diktatur er noe som vil foregå gradvis, hvis ikke den blir stoppet av våkne amerikanere.

Problemet med utviklingen i USA er at det har en smitteeffekt på resten av verden, også her i Norge. Det ser man når høyreekstreme krefter i mange land har fått et betydelig løft etter at Trump igjen kom til makten.

Det er viktig at denne utviklingen får motstand, noe som forutsetter en våken og opplyst befolkning som ser og skjønner hva som foregår.

Det er et ordtak som sier at når krybben er tom, bites hestene. Når prisene, rentene og inflasjonen øker får veldig mange det vanskelig. Dette gjør at mange ser etter en «sterk mann» som ofte har enkle svar på komplekse spørsmål. Slike populister legger ofte skylden på andre, for eksempel innvandrere, og lover langt mer enn de kan holde.

Noe av det mest skadelige som har gjort denne tendensen mulig er den ekstreme ulikheten som så mange land, ikke minst USA, nå opplever. Dette skaper frustrasjon, sinne og hat, noe som har skapt revolusjoner før, og er noe som kan skje igjen.

Vi mennesker har latt profitt styre det meste og vi har heller ikke vært flink nok til å tenke langsiktig. Og vi kan fort la oss bli blendet av frykt, noe vi nå ser med all fokus på opprustning og våpen, mens fredsinitiativ, miljøsaker og viktige samfunnsoppgaver får lide.

—

Hvis vi ser utviklingen fra et litt større perspektiv kan man si at menneskeheten gjennomgår en fødsel. Det vi opplever nå er de kraftige riene like før en ny menneskehet blir født, men denne fødselen tar mange år og er ikke helt ufarlig.

Når en kvinne føder så har hun mange hjelpere rundt seg som støtter, beroliger og gir henne det hun ber om, så langt det lar seg gjøre. Slik er det også med menneskeheten, vi har krefter fra den åndelige verden og fra bevisstheter i kosmos og andre dimensjoner som hjelper oss.

Men først og fremt er det vi mennesker, med vår frie vilje, som må gjøre jobben. Vi kan lindre fødselen på mange måter. Noe av det viktigste vi kan gjøre er å vokse som menneske og sjel. Som samfunn ved å bedre tilværelsen for folk, da vil det bli mindre grobunn for ekstreme krefter. Penger er det nok av, bare at fordelingen er altfor skjev. Vi kan gi kvinner mer plass i politiske beslutninger og i selskapers styrer.

Dette er noe som er i ferd med å skje, det er en del av den menneskelige utvikling. Bare at ting tar tid og at man opplever midlertidige tilbake slag. Den gamle verdensorden opplever nå også sine siste krampetrekninger.

—

Denne parallellen med at menneskeheten gjennomgår en fødsel er det mange som har trukket om vår tid. Dette gjorde også den visjonær tenkeren Barbara Marx Hubbard. Hun var spesielt opptatt av menneskehetens fremtid og jobbet helt frem til sin død i 2019 med å løfte oss.

Hun var spesielt opptatt av potensialet til menneskeheten. Hun mente at vi er i ferd med å gå fra å være ubevisste om vår utvikling til å bli bevisste medskapere. Begrepet hun brukte var conscious evolution – bevisst evolusjon.

I disse turbulente tider som vi nå opplever kan det være en god idé å forstå litt mer av hennes bemerkelsesverdige innsikt.

Jeg har derfor stilt ChatGPT følgende spørsmål:

 

Kan jeg få en dyp og grundig forklaring på hva «conscious evolution» er, basert på Barbara Marx Hubbards visjon og tanker?

Bevisst evolusjon ifølge Barbara Marx Hubbard: En Ny Fortelling om Menneskets Fremtid

Barbara Marx Hubbard (1929–2019) var en futurist, forfatter og visjonær tenker som viet sitt liv til å utforske og formidle konseptet conscious evolution – bevisst evolusjon. Hun så det som en naturlig videreføring av menneskets biologiske og kulturelle utvikling, men med en avgjørende forskjell: Vi har nå muligheten til å styre vår egen evolusjon med intensjon og visjon.

I hennes perspektiv er bevisst evolusjon en prosess hvor menneskeheten aktivt deltar i sin egen utvikling, i samarbeid med den kreative kraften i universet. Den handler om å bli medskapere av vår fremtid, ikke bare biologisk, men også sosialt, spirituelt og teknologisk.

1. Evolusjonens Store Fortelling: Fra Krise til Medskapelse

Hubbard så vår tid som en kritisk evolusjonær terskel, der menneskeheten må velge mellom destruksjon eller transformasjon. Ifølge henne er vi inne i en overgangsfase – et slags «fødselstraume» – hvor vi enten vil stagnere og selvdestruere, eller oppgradere vår bevissthet og utvikle et nytt nivå av eksistens.

I hennes modell for bevisst evolusjon ser vi:

  • Kosmisk evolusjon: Universet er ikke statisk, men en pågående skapelsesprosess der mennesket spiller en rolle.
  • Biologisk evolusjon: Mennesket har utviklet seg gjennom naturlig utvalg, men har nå nådd et punkt hvor vi kan ta en mer aktiv rolle.
  • Sosial/ kulturell evolusjon: Vi står foran en global bevissthetsendring, der vi må forlate gamle paradigmer og skape nye former for samfunn.

«Crisis precedes transformation. It is a wake-up call for evolution.»
– Barbara Marx Hubbard

Hubbard mente at det vi ser som globale kriser – klimaendringer, økonomisk ulikhet, sosiale konflikter – egentlig er vekstkontraksjoner i en større fødselsprosess. Vårt valg er om vi skal gå inn i en bevisst evolusjonær fase eller la oss overvelde av kaoset.

2. Medskaping: Fra passivitet til evolusjonær deltagelse

En av Hubbards mest kjente konsepter er co-creation, eller medskapelse. Det betyr at vi ikke lenger bare er passive deltakere i verdens utvikling, men aktive evolusjonære agenter.

Dette innebærer:

  • Selvutvikling som en evolusjonær nødvendighet
    Hver enkelt av oss er en del av en større kosmisk prosess. Å utvikle våre evner, vår kreativitet og vår forståelse er ikke bare en individuell reise, men en viktig del av menneskehetens evolusjon.

  • Bruk av teknologi som en positiv kraft
    Hubbard mente at vitenskap og teknologi, hvis brukt riktig, kunne akselerere evolusjonen vår. Dette inkluderer kunstig intelligens, bioteknologi og avansert kommunikasjonsteknologi.

  • Et nytt moralsk og spirituelt kompass
    Evolusjon må skje på alle nivåer – ikke bare teknologisk, men også spirituelt og etisk. Det betyr å bevege seg fra separasjon og frykt til en enhetsbevissthet basert på samarbeid og kjærlighet.

3. «Suprasex» og det kreative mennesket

Et av de mer kontroversielle, men spennende konseptene Hubbard introduserte, er suprasex – en idé om at menneskelig kreativitet og innovasjon er den nye «driften» i vår evolusjon. Der biologisk reproduksjon har drevet arten vår framover, er det nå våre ideer, visjoner og skaperkraft som vil lede oss videre.

I denne tankegangen:

  • Ser vi ikke lenger oss selv som rene overlevere, men som kreative vesener som bidrar til universets utvikling.
  • Må vi utvikle et nytt forhold til kreativitet, der vi ser vårt arbeid og våre bidrag som en del av en større kosmisk prosess.
  • Er det en overgang fra ren materialisme til et meningsfullt og inspirert liv, der vi skaper for fellesskapets og evolusjonens skyld.

4. Den Evolusjonære Impuls og «Synergistisk Demokrati»

Hubbard mente at vi allerede ser tegn til den evolusjonære impuls – en indre drivkraft hos mennesker som søker etter noe større enn seg selv. Dette kommer til uttrykk gjennom:

  • Et økende ønske om mening og tilknytning til noe større.
  • Bevegelsen mot samarbeidsbaserte samfunnsmodeller.
  • Teknologiske plattformer som kobler mennesker sammen for felles mål.

For å realisere bevisst evolusjon foreslo hun et system kalt synergistisk demokrati, der individer samarbeider gjennom evolusjonære huber – dynamiske nettverk av mennesker som samhandler for å skape innovative løsninger på verdens problemer.

5. Planetarisk Bevissthet og Menneskehetens Neste Fase

Hubbard så for seg at menneskeheten kunne nå et planetarisk bevissthetsnivå, der vi ser oss selv som én enhet snarere enn fragmenterte nasjoner og kulturer. Dette betyr:

  • Å gå bort fra nasjonalisme og mot en global bevissthet om at vi er ett folk på én planet.
  • Å utvikle systemer som gagner helheten fremfor snevre interesser.
  • Å bruke teknologi til å skape en ny sivilisasjon, i harmoni med naturen og universets prinsipper.

6. Den Evolusjonære Kvinne og Fremtidens Lederskap

Barbara Marx Hubbard hadde en sterk tro på at kvinner, med sin naturlige evne til å skape og nære liv, ville spille en avgjørende rolle i den bevisste evolusjonen. Hun så for seg en fremtid der feminine verdier som samarbeid, empati og helhetstenkning ville være grunnlaget for et nytt samfunn.

Dette betyr ikke at menn er irrelevante, men snarere at vi må bevege oss bort fra en dominanskultur og inn i en balansert form for lederskap hvor både maskuline og feminine kvaliteter får plass.

Konklusjon: Er vi klare for å bli medskapere?

Barbara Marx Hubbards visjon om conscious evolution er ikke bare en teori – det er en invitasjon til handling. Hun så mennesket som et overgangsvesen, en art på vei mot en ny fase i sin utvikling. Men denne fasen krever at vi blir aktive deltakere i vår egen fremtid.

For å realisere denne visjonen må vi:

  1. Utvikle oss selv gjennom selvinnsikt, kreativitet og spirituell vekst.
  2. Bruke teknologi ansvarlig for å skape en bedre verden.
  3. Samarbeide på nye måter og utvikle samfunn som reflekterer vår høyere bevissthet.
  4. Se oss selv som en del av et større kosmisk spill, hvor vi ikke er ofre, men medskapere av evolusjonen.

«As we see ourselves as universal humans, the next stage of our evolution, we enter into a reality of love, synergy, and co-creative genius.»
– Barbara Marx Hubbard

Spørsmålet er ikke om evolusjon vil skje – den skjer allerede. Spørsmålet er om vi vil delta bevisst i den eller ikke. 🌍🚀

Analyse over USA og det amerikanske valget

Analyse over USA og det amerikanske valget

av | nov 8, 2024 | Fellesskap, Samfunn

Det er flere faktorer som har ført til at USA igjen har valgt en egoistisk og narsissistisk person med klare fascistiske trekk som president.

Den aller viktigste faktoren, etter min mening, er økonomien med neglisjeringen av det amerikanske folket og middelklassen til fordel for de velstående og superrike.

I USA har de offisielt minst en halv million uteliggere, men det reelle tallet er mye større. Samtidig har man fått superrike som har blitt rikere og rikere. Dette viser hvor galt det kan gå når profitten og grådigheten tar over kontrollen.

Jeg tror ikke folk flest er klar over de vanvittige forskjellene dette utgjør. Hvis Elon Musk, en amerikaner som for tiden regnes som verdens rikeste, hadde solgt alt han eier ville det gitt 290 milliarder dollar. Hvis dette ble fordelt på hver nordmann (det bor ca. 5.5 millioner i Norge) hadde vi fått over en halv million kroner hver!

Dagen etter valget ble de ti rikeste 700 milliarder kroner rikere fordi aksjekursene steg enormt. Det sier alt om hvem Donald Trump (som selv er milliardær) egentlig støtter.
https://edition.cnn.com/2024/11/07/investing/billionaires-net-worth-trump-win/index.html

Forrige gang han var president fikk de superrike lavere skatt. Han forleder folk til å tro at han er på deres side, men han gir folket løgner, falske håp og dyp splittelse i stedet.

Penger og profitt har infiltrert USA og gjort landet sykt. Ulikheten er som en kreftsykdom som sprer seg og tar over kroppen. Det medfører frustrasjon og sinne når folk blir underbetalt og hindret i å organisere seg. I USA finnes det ikke noe nasjonalt organisert helsesystem, det meste er privat, og kontoen bestemmer hvor mye helsehjelp man får. Det finnes private fengsler i USA, bare det sier sitt. Langt over halvparten av amerikanerne lever under økonomisk stress. Det er bare til å se på NRK serien UXA hvor ille det har blitt.

Tilsynelatende går økonomien i USA godt, men det er bare på overflaten. Det kan sammenlignes med et svært multinasjonalt selskap som har enorm fortjeneste og god lønn til de på toppen, men som underbetaler sine medarbeidere. Dette har ikke demokratene klart å snu. De har prøvd og gjort noe, men det har langt fra vært nok.

Folk mister håp på systemet og det gir grobunn for negative krefter. Etter første verdenskrig ble den tapende part, Tyskland, straffet og folket led og sultet. Dette skapte grobunn for Hitler. I dagens USA lider folket og det skaper grobunn for Donald Trump.

I vanskelige tider legger man gjerne skylden på andre. Da Hitler regjerte (han brukte flere å på å bryte ned institusjoner og konsolidere sin makt) skylte han på jødene. I dagens USA legger Donald Trump skylden på innvandrerne (også han har planer om å sette inn sine folk, ta kontroll over institusjoner og gi mer makt til seg selv).

Her trenger vi å puste ut litt og se ting fra et større perspektiv.

Ifølge Rudolf Steiner bør et samfunn ha balanse på tre områder:
ØKONOMI
POLITIKK
LIVSSYN
https://en.wikipedia.org/wiki/Social_threefolding

Disse tre områdene bør bli gitt lik viktighet og uavhengighet. Slik er det ikke nå:

  • I Russland dominerer politikken (staten) over livssynet og det økonomiske området.
  • I Iran er det livssynet (religionen) som dominerer over det økonomiske og politiske området.
  • I USA har det økonomiske området (penger og profitt) dominans over livssynet og det politiske området.

Det fører galt av sted når alt dette ikke er balanse, mennesker og natur får unngjelde.

Når penger og profitt er det som styrer får det mange konsekvenser. For eksempel blir amerikanerne fordummet fordi det skal tjenes penger på alt. De blir forsøplet med enormt mye unødvendig reklame og media presenterer intetsigende og fordummende saker som resultat. Hvor har det blitt av folkeopplysning? Den enorme oppmerksomheten Trump og hans sensasjonelle uttalelser får i media er medvirkende til at han kom til makten. Dette var noe jeg tok opp i en kronikk i Aftenposten tidligere i år:
https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/kEqe9B/aviser-og-magasiner-maa-selge-tv-kanaler-og-stroemmetjenester-skal-ha-noe-a-leve-av-men-til-hvilken-pris

Den rå kapitalismen som vi nå ser utspille seg i USA er ikke et pent syn. Den vil bli enda verre med Trump. Friheten Amerika har stått for vil bli mer og mer begrenset, såpass at demokratiet vil være truet.

Selvfølgelig er det andre faktorer som spilte inn på valget, bl.a. det religiøse aspektet med det enorme antallet kristne som har stemt på Trump. Det er noe av det mest uforståelige da han står milevidt unna de kristne verdiene med nestekjærlighet som noe av deres viktigste budskap. Støtten til Israel i form av penger og våpen og deres hjerteskjærende fremferd på Gaza har også spilt en rolle.

En annen og mindre kjent sak et at demokratene ikke hadde et demokratisk valg av sin kandidat (primærvalg), noe Marianne Williamson som var en av kandidatene påpekte (hun mente forøvrig det var stor sjanse for at Trump igjen ville komme til makten om ikke man fokuserte på vanlige amerikaneres liv og utfordringer):
https://mariannewilliamson.substack.com/p/forging-a-coalition-of-conscience

Den tidligere lederen for Representantenes hus Nancy Pelosi sier det samme. Hun sier til New York Times at hun trodde det var underforstått at det faktisk ville være en reell nominasjonsprosess for å finne parties presidentkandidat. Les mer i VG:
https://www.vg.no/nyheter/i/KMb13o/nancy-pelosi-kritiserer-biden-etter-valgnederlaget

En gang i tiden så vi opp til USA, men den tiden er over. Vi får håpe at den tiden vil komme tilbake om noen år.

Det som kan bli konsekvensen med Trump som president er så store sammenbrudd i samfunnsstrukturer at det kommer noe nytt og bedre på sikt. Det vil være bra, men det vil i så tilfelle bli en tøffere lekse enn det som hadde vært nødvendig.

Det amerikanske systemet har for en stor del vært et hver man for seg samfunn. Det har på mange måter blitt et kaotisk, kynisk og egoistisk samfunn. Men et samfunn som ikke deler og tar vare på hverandre vil før eller siden bryte sammen. Det vil ikke lenger være et sivilisert samfunn.

Skal vi skape et samfunn som blomstrer må vi ta vare på hverandre. Vi må lære å se vår neste som oss selv, for den neste er oss selv! Det er kjærlighet vi snakker om her. Kjærlighet er det som utvider, mens frykt er det som innsnevrer. Denne dype innsikten har store mestere gitt oss opp gjennom tidene.

Vi er ikke separate individer som er uavhengige av andre og livet rundt oss. Vi er dypt forbundet med alt og alle. Økosystemer bryter sammen fordi vi ikke ser helheten og tar vare på naturen. Samfunn bryter sammen fordi man ikke ser hverandre og tar vare på hverandre.

Egoisme er det som vil ødelegger verden, mens empati er det som vil redde den. Empati og dype fellesskap med kjærlighet i bunn er det som skal til for å få et samfunn til å virkelig fungere. Da vil vi også automatisk skape balanse.

Det er den innsikten som vil forene oss og skape det samfunnet vi drømmer om. Dette er en gryende forståelse som vokser fra dag til dag, og det gir håp.

Verdisynet vårt skaper fattigdom

Verdisynet vårt skaper fattigdom

av | des 18, 2022 | Fellesskap, Medier, Samfunn

Hvordan kan det ha seg at vi i et av de rikeste landene i verden har så mye fattigdom? I det siste har vi fått høre den ene hjerteskjærende historien etter den andre.

Slik jeg ser det er det verdisynet til politikerne som forårsaker dagens politikk, men det igjen er jo basert på folkets verdisyn, siden det er vi som velger politikerne.

Ergo kan vi ikke bare skylde på politikerne for politikken som føres hvor matkøene øker og folk fryser i hjemmene sine.

Stiftelsen Gapminder viser oss at vi sitter på for mye gammel utdatert kunnskap. Jeg mener at vi også sitter på et for gammelt og utdatert verdisyn.

Mye av dette er gammelt og trenger sårt til revisjon. Det er bare å se på verdisynet til religionene. Moralpolitiet i Iran er et skrekkens eksempel, men også her på berget har vi hatt flust av trangsynthet, som det kampen for kvinners og homofiles rettigheter viser.

Problemet er at religioner i all hovedsak er basert på eldgammel info som er vanskelig å faktasjekke. Kristendommen for eksempel har alt for lenge snakket om en straffende og dømmende Gud, noe som har påvirket menneskets verdisyn negativt opp gjennom århundrene. Jeg anbefaler heller å tro på julenissen, som har et bedre verdisyn og er mye hyggeligere.

Spøk til side, jeg mener selv at det er mer mellom himmel og jord, men her gjelder det å bruke både hodet og hjertet. Spesielt kritisk tenkning er viktig på dette området, men samtidig skal man også passe på at man ikke blir kynisk.

Det er dette som har skjedd med fattigdomspolitikken. Kynismen har kommet snikende inn i vårt verdisyn.

Denne kyniske tankegangen medfører svært ubehagelige konsekvenser for dem som rammes. Ikke bare det, men den er også utdatert, kortsiktig og lite gjennomtenkt.

Det som hadde motvirket dette er en større empatisk forståelse for hvorfor man har havnet i fattigdom. Noen barn er født inn i fattigdom, det gjelder spesielt barn med innvandrerbakgrunn. Noen har blitt født med sykdom eller skade. Noen har opplevd omsorgssvikt. Andre har hatt en vanskelig oppvekst med mobbing og utenforskap. I voksen alder kan det være mange ulike grunner til at man blir ufør eller på andre måter havner i fattigdom.

Disse menneskene trenger støtte, ikke ytterliggere utstøtelse og avvisning. De trenger mer hjelp og ikke mindre. De har mer enn nok utfordringer i livet sitt om ikke de i tillegg skal få angst og stress av at pengene ikke strekker til for grunnleggende basisbehov.

Stress og angst påfører samfunnet mye lidelser i form av psykisk og fysisk sykdom. Det bryter ned selvverdet i stedet for å bygge det opp. I ytterste konsekvens fører dette også til frustrasjon, sinne og hat, noe man har sett i USA de siste årene hvor fattigdommen har eskalert. I tillegg går det med mye unødvendig tapt tid på å bekymre seg. Rent økonomisk er alt dette katastrofalt, de langsiktige utgiftene blir dermed langt større enn det man kortsiktig sparer inn på å være gnien.

Vi lever i en verden med overflod. Det finnes nok mat, penger og energi. Det er nok til alle om vi fordeler riktig og mer rettferdig. Grunnen til at dette ikke har skjedd ennå er at verdisynet vårt er utdatert.

Vi ser vårt utdaterte verdisyn reflektert på så mange måter i samfunnet. De som jobber med omsorg (for det meste kvinner), får mindre betalt enn de som flytter penger eller jobber i olje- og gassindustrien (for det meste menn). Eller hva med våre holdninger til de fattige og marginaliserte? Disse menneskene fortjener å bli sett på med større respekt. Vil bare nevne at Albert Einstein ble regnet som litt tilbakestående da han begynte på grunnskolen.

Vårt utdaterte verdisyn fører også til noe så forferdelig som krig, slik man nå ser i Ukraina. Hadde Putin vært litt mer empatisk og mindre kynisk ville ikke krigen i Ukraina skjedd.

Utdaterte verdisyn er også roten til de gigantiske klima- og miljøproblemene vi står ovenfor. Vårt gamle verdisyn fortalte oss at vi kunne utnytte jorden så mye vi ville. Bare tenk på dette … går du i banken for å låne penger til å kjøpe et stykke skog for å bevare det for ettertiden får du nei, men ønsker du derimot å hogge ned skogen til tømmer får du ja.

Denne kyniske utnyttingen har medført en plyndring og forurensning av jorden med forferdelige konsekvenser. Ifølge WWFs Living Planet Report står opptil en million arter av dyr, planter og insekter, i fare for å dø ut. Vi har også ødelagt omtrent halvparten av korallrevene og to tredjedeler av regnskogen.

Det som er håpet, er at nå skjønner vi mer og mer at det vi gjør mot naturen gjør vi også mot oss selv. Når vi hogger ned trærne, slipper ut giftig røyk eller forgifter våre elver, vann og hav sager vi ned den grenen vi selv sitter på. Vi blir alle fattigere som samfunn om vi fortsetter på samme måte som før.

Vi kan med fordel bli mer medfølende ovenfor alt levende. Vi vet nå at vi ikke er atskilt fra naturen, men paradoksalt nok er det ikke alle som forstår at vi heller ikke er atskilt fra andre mennesker. Det vi gjør mot andre gjør vi også mot oss selv. Vi trenger å ta vare på de som sliter som om de er en del av vår egen familie. De er mennesker som deg og meg. De også fortjener et godt liv.

I disse juletider samles familier rundt om i landet vårt. Da er vi rause med både varme, omsorg og gaver. Hadde det ikke vært fint om vi var slik mot alle hele året gjennom?

Denne artikkelen ble publisert i Dagbladet 15.12.2022 i en litt forkortet utgave.

 

INFOGRAFIKK