Tar kvelertak på USA

Tar kvelertak på USA

Foto: Spencer Platt / Getty Images / AFP / NTB

Det er dramatisk det som skjer i USA. Kapitalismen har blitt så ekstrem og den økende ulikheten så stor at deler av landet minner om et U-land.

I lang tid har USA vært beundret og med god grunn, men slik er det ikke lenger. Siden landet har så stor påvirkning på resten av verden er det viktig å forstå hvorfor det nå går så galt.

Egentlig er det ikke så komplisert. Det handler om politikk som har fremmet ulikhet. Når du er i et familieselskap og det settes frem en lekker kake forventer du at alle får et stykke. Det ville være uhørt om de rikeste personene i selskapet får de største kakestykkene og kun etterlater smuler til de andre.

Dette er nettopp hva som skjer i USA bortsett fra at det er mye verre, fordi det skjer hver dag. Den Amerikanske drømmen har blitt et mareritt og det er bare smuler igjen til en økende skare av fattige som nå telles i millioner. Grådigheten til de velstående og mektige har medført at samfunnet er i ferd med å falle fra hverandre. USA bruker langt mindre av sitt BNP til investeringer i samfunnet enn det Europa gjør, spesielt hvis man trekker fra de enorme militærutgiftene.

Dette er grunnen til at USA er det eneste industrialiserte landet som ennå ikke har et helsevesen for alle. Markedskreftene har fått så frie tøyler at usunne vaner og hurtigmat har spredd seg urovekkende mye med fedme som resultat. Legemiddelprodusentenes jakt på profitt er så kynisk med svært høye priser på legemidler som resultat. Det amerikanske helsesystemet bruker dermed langt mer på helseutgifter per innbygger enn for eksempel Norge. Det er også langt mer våpen i USA fordi det er færre restriksjoner. Over 200 mennesker ble skutt og drept i USA den helgen da de feiret sin uavhengighet i år.

Å få seg en utdannelse i USA koster flesk. Amerikansk infrastruktur er under forfall. Privatiseringen i USA har gått så langt at det finnes private fengsler og de har over 2 millioner av innbyggere i fengsel, ti ganger så mye som i Norge. Samtidig betaler mange amerikanske selskaper, spesielt de store, minst mulig skatt ved å ha adresse i skatteparadis.

Denne ekstreme hver mann for seg holdningen og hva kan jeg få ut av dette mentaliteten er det som svekker samfunnet og fører til så mange fattige og hjemløse. Jeg vil si det så sterkt at kapitalismen har tatt ballegrep på USA. Man har glemt å ta vare på hverandre og felleskapet.

I de siste årene har vi sett en markert økning av konspirasjoner i USA. Mye av dette skyldes at levestandarden der minker fordi ulikheten og dermed fattigdommen øker. Dette skaper frustrasjon, hat, ustabilitet, manglende tillitt, frykt og jakten på syndebukker. I sin tid skapte liknende forhold Hitler, i vår tid Trump. Derfor er større ulikhet så farlig og bekjempelsen av det så viktig.

USA er definitivt ikke et paradis, heller ikke for de rike. Det er en god del år siden jeg var i USA, men jeg kan fremdeles huske piggtrådgjerdene utenfor rikmannsboligene i Miami. Hvorfor trenger man piggtråd rundt boligen sin? De er redde for den høye kriminaliteten. Den er høy nettopp fordi ulikheten er så stor og det finnes så mange fattige som ikke får ta del i velstandsutviklingen.

Denne kriminaliteten kan reduseres betraktelig om man bare reduserte ulikheten. Dette henger sammen. Mindre fattigdom og ulikhet vil si mindre kriminalitet og helseproblemer. Også psykiske lidelser øker med økt fattigdom. En vei til å løse dette kan være å innføre en garantert grunninntekt.

At det er lite ulikhet i Norge er en myte. Vi har amerikanske tilstander her også. Forskning fra Statistisk sentralbyrå viser at den rikeste ene prosenten her i landet mottar 20 prosent av markedsinntektene, hovedsakelig fra avkastning fra aksjer eller oppsparte midler. Dette er på samme nivå som USA. Heldigvis har vi greid å ta bedre vare på dem som faller utenfor, selv om det er mye mer å gå på. Norge har for eksempel hele 115 000 barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt.

Når man har mye penger er det lettere å få enda mer. For de fattige er det motsatt, det er desto vanskeligere å komme seg ut av fattigdommen. Dette er en farlig utvikling og et demokratisk problem fordi så få mennesker får så stor makt slik det er blitt i dag. Her bør man endre skatte- og avgiftssystemet. Noe er definitivt galt når en finansspekulant kan tjene grovt med penger mens en sykepleier, som gjør sitt beste under pandemien, sliter med å få endene til å møtes.

Verden trenger ikke flere som bare er ute etter profitt. Verden trenger sårt empatiske mennesker som vil det beste for andre og for jordkloden vår.

Det burde vært helt naturlig at man hjelper hverandre slik man gjør i en familie. Kanskje vi burde utvide familiebegrepet? Kanskje problemet bunner i at vi har mistet mye av fellesskapsfølelsen og omtanken for vår neste? Vi har gått fra småsamfunn til storsamfunn hvor mange i dag knapt kjenner sine naboer. Vi trenger derfor ikke bare å integrere innvandrerne, vi trenger tydeligvis å integrere oss selv med hverandre.

Nå står Norge foran et nytt stortingsvalg. Det siste vi trenger er en liknende politikk som det USA har ført de siste tiårene. Vi får håpe at president Biden greier å snu skuten der borte. Det vi trenger i Norge, USA og resten av verden er en politikk og et samfunn som tar vare på hverandre. Og da må ulikheten reduseres mest mulig.


Denne artikkelen ble publisert i Dagbladet 26.07.2021.

 

Morgendagens skole burde undervise i verdier

Morgendagens skole burde undervise i verdier

Er det ikke forunderlig at skolen ikke underviser barna våre om de viktigste verdiene i livet? Er det noe verden trenger nå så er det flere empatiske mennesker.

Verden er full av menneskeskapte problemer og konflikter. At ikke vi oppfører oss som medfølende mennesker koster vanvittig i menneskelig lidelse, samt at dyr og natur får svi. Dette koster også samfunnet enormt rent økonomisk. Samfunnet sliter også med økende ensomhet og depresjon. Listen kunne vært lenger. Samfunnet har stort forbedringspotensial.

Jeg gremmes av at vold og frykt vises så til de grader i filmer, serier og spill. Samtidig undervises det knapt om det viktigste i livet og det som gir livet vårt mening – nemlig kjærlighet. Kunne man ikke lære litt om hva ubetinget kjærlighet er og hvordan vise det?

Jeg gremmes av at barn og unge får mesteparten av sin seksuelle undervisning via porno. Hvorfor ikke lære elevene kjærlighetsfull sex uten skyld og skam og at kroppene våre er vakre og fantastiske.

Jeg gremmes av vår behandling av jordkloden. Kanskje vi også burde fått undervisning i ansvar, som å forvalte og behandle jorden vår på en god måte? Akkurat nå virker det som om det er en tenåring, Greta Thunberg, som lærer opp de voksne!

Hvor har det blitt av fag som tar for seg kjærlighet eller ærlighet? Hvorfor underviser vi ikke i toleranse, vennskap og empati? Hvorfor lærer man ikke om forskjellen mellom egoistisk og uselvisk oppførsel? Dette og flere viktige verdier bør få en plass i skolene.

Noe av dette undervises det i, men bare i svært begrenset grad. Innføringen av livsmestring i skolen nylig er et skritt i riktig retning, men mesteparten av fokuset er fremdeles på fakta og kunnskap. Dette trengs åpenbart, men ikke i så stor grad som nå.

Jeg ønsker meg et skolesystem som gjør mer av det motsatte, nemlig å trekke ut alt det skapende og kreative som jo allerede befinner seg i barna heller enn å proppe dem full av fakta og kunnskap som også kan glemmes. Barna lærer mer ved å finne ut av ting selv på en aktiv måte enn å bli presentert fakta på en passiv måte.

Jeg etterlyser også mer undervisning som fokuserer på kritisk tenkning, spesielt i vår tid med så mye falsk informasjon. Dette har man da også innsett og som det nå skal satses mer på. Dette bør vi støtte opp under. Vi bør lære dem å stille kritiske spørsmål hvor de finner sine egne svar. Dessuten er det viktig at barna stiller spørsmål rundt den verden vi har skapt og utfordre dem på hva vi kan gjøre bedre.

Den faglige motivasjonen er minkende fra midten av barneskolen og det er færre som trives og flere som opplever å være ensomme. Kanskje vi skulle hatt mindre fokus på lekser, prøver, tester og eksamener som ikke bare skaper press, stress og mindre livsglede, men også usunn konkurranse med tapere og vinnere? Har ikke et barn like mye verdi uansett karakterer? Albert Einstein, en av vår tids største vitenskapsmenn, ble selv regnet som litt tilbakestående da han begynte på grunnskolen.

Det er åpenbart noe vi kan gjøre annerledes i skolen. Kunsten blir å få barna til å glede seg til å være der og ikke kjede seg. Og de må bli sett. Klarer vi også å få barna til å syntes det er gøy å lære noe, og en grunn til å lære noe, er vi på god vei. Kanskje vi kunne se litt mer til Finland som sies å være best i verden på utdanning hvor de har færre tester og lærerne har høyere status?

I stedet for å se på andre skolesystemer som konkurrenter må det jo være mye bedre å snakke sammen. Kan for eksempel Steinerskolen, Montessoriskolen og den offentlige skolen lære av hverandre og utveksle erfaringer? Hva med folkehøyskolene? Der stortrives jo elevene. Hvorfor og hva kan vi lære av dem?

Det må også sies at det foregår mye bra i de forskjellige skolene og det finnes utallige dyktige og engasjerte lærere som har gjort en solid innsats under pandemien.

Barna er noen kreative sjeler med utrolig fantasi og skaperkraft som venter på å få uttrykke seg bare de får de rette betingelsene og mulighetene. For at alt dette potensialet skal utfolde seg på best mulig måte når de skal ut i verden er man avhengig av at barna får visdom og så gode verdier som overhodet mulig. Det ville for eksempel redusere mobbeproblemet ytterliggere og masse andre problemer i verden som vi sliter med i dag. Da må det legges til rette for det og skolen er en svært viktig og nøytral arena å gjøre det på.

Albert Einstein sa en gang følgende: «Fantasi er viktigere enn kunnskap». Jeg tenker vi trenger all den fantasi og kreativitet vi kan stimulere hos barna for å løse alle de utfordringene vi som mennesker og samfunn står ovenfor, samtidig som det vil bidra til et mer spennende og fargerik tilværelse.

Den spirituelle forfatteren Neale Donald Walsch har skrevet en del om utdanningen i tiden som kommer og at den bør fornyes. Den som vil lese mer om dette kan lese utdraget som er tilgjengelig her. Et kort sitat fra utdraget kan sees her:
«På Jorden har dere skapt et samfunn der lille Per har lært å lese i førskolen, men han har ikke lært å slutte med å slå broren sin. Og Kari har lært seg multiplikasjonstabellen og å bruke kalkulator på et tidlig stadium, men hun har ikke lært at det ikke finnes noe flaut eller skammelig ved kroppen sin.»

Han har også skrevet en omfattende bok om emnet i samarbeid med andre under tittelen: Conversations with God for Parents: Sharing the Messages with Children samt andre bøker rettet mot barn og tenåringer. Les mer om dette her.

Jeg vet ikke om det er noe som er viktigere enn å gi barna våre en så god start i livet som mulig. Barna er fremtiden og det er de som skal arve jorden etter oss. Derfor er det vi lærer dem så uhyre viktig så ikke vi overfører våre problemer til dem. I tillegg er det viktig for vårt globale samfunn å forebygge problemer så de ikke oppstår og da er det å lære menneskelige verdier essensielt. Slik det er nå lever vi i et egosamfunn som har sterkt fokus på materielle verdier, mens det som virkelig betyr noe får for lite oppmerksomhet.

Vi burde undervise barna våre mye mer om de viktigste verdiene i livet, om det å være menneske og hvilket ansvar vi har for hverandre og vår felles jord. Da hadde vi skapt et fredeligere, varmere og mer empatisk samfunn.

 

SKAPERUTDANNINGEN

Alle lærere bør først undervise i menneskelighet, og deretter i et fag.

Dette utdraget er hentet fra boken Morgendagens Gud av Neale Donald Walsch.

Kopiering er én ting, å skape er noe annet.
Når den nye åndeligheten inntrer, vil utdanningen fokusere på å skape.
Denne undervisningen i å skape vil bli den største enkeltforskjellen mellom gårsdagens og morgendagens skoler.

Hvordan kommer dette til å bli? Hva kommer det til å dreie seg om?

Det vil dreie seg om å vise unge mennesker hvem de virkelig er. Det vil dreie seg om å åpne dem for skaperen de har i seg. Det vil dreie seg om å la dem se og tro på seg selv som kilden til opplevelsen av og herredømmet over sitt liv. Det vil dreie seg om å få dem til å vende tilbake til sin egen indre visdom, og å oppmuntre dem til å utforme sin egen innerste sannhet. Det vil dreie seg om å vise dem hvordan de skal gjøre det.
Det vil bli forskjellig fra den «gamle skolen» fordi det vil dreie seg om å vekke barnas sinn, ikke døyve det, befri barnas sinn, ikke legge det i lenker, åpne barnas sinn, ikke lukke det.
Det vil dreie seg om å utvide sinnet deres, ikke krympe det, frigjøre sinnet deres, ikke sperre det inne.
Det vil først og fremst dreie seg om å forbinde sinnet deres med sjelen og kroppen med sinnet og oppleve alle tre som ett.
Og til slutt vil det dreie seg om å oppleve alt som ett.
Utdanningen i å skape vil dreie seg om å oppleve alt som ett, og deg selv som skaperen.
Nå for tiden er det ikke mange skoler som underviser i dette.

Mange? Jeg tror ikke det er noen.

Undervisningen i å skape vil konsentrere seg om følgende viktige budskap som den nye åndeligheten vil gi barna:

  1. Du er ett med alle og alt i universet – innbefattet Gud. Alle ting er en del av ett livssystem.
  2. Siden du er ett med Gud, har du makt til å skape det du ønsker å oppleve i livet.
  3. Du skaper ved hjelp av det du tenker, sier og gjør.
  4. Det er ikke mulig å gjøre feil i skapelsesprosessen, og fiasko er en illusjon. Alt du skaper, er perfekt akkurat som det er – innbefattet du selv.
  5. Når du skaper, tjener du formålet med livet ditt, for det er ved å skape du vokser og utvikler deg, og det er dette du og alle levende vesener er på jorden for å gjøre.
  6. Livet selv er din beste lærer, og det har innebygde konsekvenser, men aldri avstraffelser. Straff er ikke en del av Guds plan, og har ingen plass i Guds rike. Det har alltid vært meningen at det skal være lett å lære – læring er faktisk prosessen med å huske det sjelen din alltid har visst. Denne formen for «læring» vil bli lystbetont når du bruker den erfaringen du nå har, til å huske så mye du kan om livet. Da vil du huske det du må huske, når du trenger å huske det, for å få livet til å fungere i fremtiden.
  7. Prøv å aldri skade en annen person, ting eller et annet sted på noen måte, prøv bare å hjelpe andre og elske dem så godt du kan, særlig når de har gjort en feil eller noe galt. Hvis du kan gjøre dette, vil du gjøre omtrent alle du kjenner til dine venner, og når du trenger en, vil du aldri mangle en.
  8. Det finnes nok til alle. Det skal veldig lite til for å være lykkelig, og den raskeste måten å skape lykke for deg selv på er å skape lykke for en annen.
  9. Din aller beste venn er livet selv, siden det aldri tar slutt. Når den delen av livet som du tilbringer på jorden er over, vil det ikke komme noen «dommedag», ingen fordømmelse og ingen straff, men bare en anledning for deg til å gjenoppleve alle tanker, ord og handlinger i ditt liv og avgjøre om du, når du går videre til nye eventyr, ønsker å velge annerledes når du står overfor lignende omstendigheter. Valg er den prosessen du utvikler deg gjennom, og den prosessen som til syvende og sist viser deg hvem du virkelig er.

Dette er de ni komponentene som utgjør kjernepensumet i de første årenes «skaperutdanning». Budskapene blir mer sammensatte og krevende etter hvert som barnet går videre.

De gammeldagse skolene vil bli erstattet av «læringssamfunn» der elevene aldri mer vil bli delt inn etter alder eller kjønn, men danne naturlige interessegrupper, uavhengig av alder, kjønn, rase, kultur eller bakgrunn.


Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk.


En kjærligere verden er mulig

En kjærligere verden er mulig

Vi står på terskelen til en fremtid med muligheter vi bare kan drømme om. Og det er nettopp det denne artikkelen dreier seg om, drømmer og håp for fremtiden. Vi kan lett se oss blind på alle problemene vi står ovenfor. Da er det desto viktigere med positive visjoner for fremtiden.

Tenk deg at du kunne reise tilbake i tid noen få hundre år. Du havnet på landsbygden et eller annet sted i Europa i middelalderen. Det skjedde ikke så mye, tiden stod litt stille og det var ikke mye disse landsbybeboerne så av verden. Det var mange kriger, hungersnød og sykdommer og de aller fleste var fattige. Leseferdigheter og kunnskap var svært begrenset. Ikke minst var det mye overtro og uvitenhet blant folk.

Du hadde ligget tynt an om du forklarte for den lille landsbygden med det lille kirkesamfunnet at du har fløyet i luften med flygende gjenstander (altså fly) der du kommer fra, eller at mennesker har vært på månen og at vi ikke er sentrum av universet. Sikkert ingen innertier om du forklarte at vi i dag kan snakke med og se personer direkte, med levende bilder, på små og store skjermer fra den andre siden av kloden. De hadde neppe trodd deg. Heller ikke om vi fortalte at vi bare kunne trykke på en knapp så kom det lys eller få maskiner til å virke. Du hadde sikkert slitt med å forklare hva en smartmobil var for noe og hva den kunne gjøre. Enda verre hadde det vært om du hevdet at vi i vår tid mener det er helt greit at homofile og lesbiske gifter seg. Eller at kvinner så å si er likestilte og kan bli prester. Antakelig ville det være best å holde kjeft! Risikoen for å bli latterliggjort, mistenkeliggjort og ydmyket ville være stor. I verste fall kunne man risikert fengsel, dvs. fangehull og til og med drept for sitt syn, noe mang en såkalt heks fikk erfare og som vi i dag hadde sett på som hårreisende fælt, feilaktig og urettferdig.

Hopp så til nåtiden. Det er ingen tvil om at verden har beveget seg store skritt fremover, både teknologisk og åndelig, selv om deler av verden henger igjen på mange områder. Men selv om fremgangen har vært stor dukker det opp nye problemer. Vi forurenser kloden vår til de grader. Ja, når man snakker om grader så har vår menneskelige aktivitet satt så ettertrykkelig fotavtrykk at den blir varmere for hvert år som går. Dette er ikke uten konsekvenser og de vil bare øke på fremover. Vi sliter også med betydelig andre problemer for eksempel vår jakt på profitt, som er ute av proporsjoner og med katastrofale følger for mennesker og miljø. Vi har absurd ulikhet i formuer og lønn. Vi har også enorme narkotikaproblemer, enormt med våpen, massiv korrupsjon og prostitusjon. Vi har ennå ikke blitt kvitt ekstrem fattigdom og kriger er vi heller ikke helt ferdig med, tydeligvis.

Men, la oss gjøre et forsøk på å hoppe frem i tid! Dette er nettopp hva jeg har gjort, og i min nye science fiction bok Vår nære fremtid har vi greid å løse mange av våre problemer. Vi trenger oppbyggende visjoner i en verden som svømmer over av problemer, negativitet og overfladiskhet.

Vi trenger å forestille oss en langt mer positiv fremtid som en motvekt til alle de dystopiske fremtidsvisjonene som det kryr av for tiden. Hva vi tenker og former i vårt sinn er med på å styre utviklingen og verden. Er det en dystopisk Mad Max fremtid vi forestiller oss, ja da vil vi bevege oss i den retningen.

Jeg tenker også at disse dystopiske fremtidsvisjonene fungerer som en advarsel til menneskeheten hvis vi ikke forandrer oss, men vi vil forandre oss, det er mer et spørsmål om det er fort nok.

På grunn av koronaviruset og konsekvensene det medfører i årene som kommer er boken nå gratis tilgjengelig og kan lastes ned her.

I min fremtidsvisjon har mennesket omsider fått offisiell kontakt med våre kosmiske venner. Men i dag er det åpenbart at vi ennå ikke er helt klare for å bli med i det kosmiske fellesskap. Til det er vi kommet for kort. Når vi ikke engang greier å ta bedre vare på våre medmennesker, slik som mennesker med en annen kultur, status, legning og hudfarge eller flyktninger for den slags skyld, kan vi ikke forvente offisielt besøk med det første.

Så hva kan vi gjøre med det? Jo, vi bør utvikle oss videre, individuelt og kollektivt og øke tempoet. Vi trenger også å øke tempoet og omstillingen til fornybarsamfunnet, det går rett og slett for tregt! Men det er hovedsakelig vår menneskelighet, vår empati og åndelige forståelse vi bør ekspandere og øke tempoet på. Vi bør bli flinkere til å ta vare på naturen og hverandre og ikke minst dele all den overfloden som naturen og verden tilbyr oss. Det er nok av alt til alle så lenge man deler. Vi kan og med fordel bruke mer tid til våre medmennesker fremfor å stirre på skjermene våre. Hvis ikke risikerer vi å gå mot en fremtid hvor roboter tar vare på våre eldre og vi selv blir mer og mer overfladiske, underholdningsavhengige og ensomme fordypet i et hav av teknologi og virtuell virkelighet.

Boken Klodenes kamp av H.G. Wells ble dramatisert i et radioshow på Halloween i 1938. Radioshowet skapte panikk og frykt fordi mennesker trodde hendelsen var en nyhetssending og derfor ekte. Folk trodde at marsboere hadde landet utenfor New Jersey i USA og at en invasjon var på gang. Det kom inn en mengde paniske nødtelefoner til politiet, mens radio og avisredaksjoner hadde sin fulle hyre med å håndtere innbyggere som ville vite hvordan de kunne beskytte seg mot de fremmede.

Dette eksemplet viser hvor sterkt vi mennesker lar oss påvirke. Hva hvis dette radioshowet hadde meldt at disse marsboerne hadde vært fredelige og bare ville oss vel? Eksempelet med radioprogrammet og mengdene av filmer og serier som spiller på frykt for utenomjordiske viser at vi har et stykke igjen å gå. Dessverre spiller mange filmskapere på nettopp denne frykten også i dag og fremstiller utenomjordiske vesener som skremmende, onde og klare til å invadere oss. Det forsterker bare frykten for det ukjente og fremmede og skyver et potensielt offisielt besøk enda lenger frem i tid.

Frykt og mørke er jo i oss selv og vi projiserer denne frykten for det ukjente over på andre, i dette tilfelle skremmende utenomjordiske presentert i filmer og bøker. Og det vi gir energi til forsterkes… Dette viser hvor viktig det er med selvutvikling og større spirituell forståelse.

Det er klart at vi har hatt og har besøk fra andre intelligente sansende vesener som også i mange tilfeller gir hjelp til oss på indirekte måter. I den siste Himmelske Samtale boken (bok 4) av Neale Donald Walsch kommer dette klart frem. I den beskrives også til dels hvordan slike høyt utviklede skapninger lever og har organisert sitt samfunn.

Her er en liste vi blir gitt i den boken over noen av forskjellene mellom de høyt utviklede (oppvåknede) veseners syn på livet og synet til mennesket (uoppvåknet):

  • En oppvåknet art ser Enhet i alt liv og lever integrert i det. Mennesker i en uoppvåknet tilstand benekter det ofte eller ignorerer det.
  • En oppvåknet art forteller sannheten, alltid. Mennesker i en uoppvåknet tilstand lyver alt for ofte, både til dem selv og andre.
  • En oppvåknet art sier en ting og gjør det de sier. Mennesker i en uoppvåknet tilstand sier ofte en ting, men gjør noe annet.
  • En oppvåknet art som har sett og anerkjent hva som er, vil alltid gjøre det som fungerer. Mennesker i en uoppvåknet tilstand gjør ofte det motsatte.
  • En oppvåknet art omfavner ikke et prinsipp i deres sivilisasjon som tilsvarer konseptet mennesket refererer til som «rettferdighet» og «straff».
  • En oppvåknet art omfavner ikke et prinsipp i deres sivilisasjon som tilsvarer konseptet mennesket refererer til som «utilstrekkelig».
  • En oppvåknet art omfavner ikke et prinsipp i deres sivilisasjon som tilsvarer konseptet mennesket refererer til som «eierskap».
  • En oppvåknet art deler alt med alle hele tiden. Mennesker i en uoppvåknet tilstand gjør det ikke ofte, men deler kun med andre under begrensede omstendigheter.
  • En oppvåknet art skaper balanse mellom teknologi og kosmologi; mellom maskiner og natur. Mennesker i en uoppvåknet tilstand gjør det sjelden.
  • En oppvåknet art ville aldri under noen omstendigheter avslutte det nåværende fysiske uttrykket av en annen sansende skapning uten å ha blitt spurt direkte av denne skapningen om å gjøre det. Mennesker i en uoppvåknet tilstand dreper ofte andre mennesker uten at dette mennesket ber dem om det.
  • En oppvåknet art ville aldri gjøre noe som potensielt kunne skade eller ødelegge det fysiske miljøet som opprettholder og støtter medlemmene av arten mens de er fysiske. Mennesker i en uoppvåknet tilstand gjør ofte det.
  • En oppvåknet art forgifter aldri seg selv. Mennesker i en uoppvåknet tilstand gjør ofte det.
  • En oppvåknet art konkurrerer aldri. Mennesker i en uoppvåknet tilstand er ofte i konkurranse med hverandre.
  • En oppvåknet art er klar på at det ikke trenger noenting. Mennesker i en uoppvåknet tilstand skaper ofte en behov-basert erfaring.
  • En oppvåknet art erfarer og uttrykker ubetinget kjærlighet for alle. Mennesker i en uoppvåknet tilstand kan ofte ikke en gang forestille seg en guddom som gjør det, og enda sjeldnere gjør de det selv.
  • En oppvåknet art har tatt i bruk kraften i det metafysiske. Mennesker i en uoppvåknet tilstand ignorerer det i stor grad.

Dette levesettet til slike høyt utviklede skapninger er min science fiction bok delvis inspirert av. Samtidig har jeg hentet inspirasjon fra andre kilder. Kort kan nevnes at pengesystemet er avskaffet (inspirert av Star Trek). Ellers er byene blitt betraktelig grønnere og mange veier og bygninger er i ferd med å fjernes for å ta naturen tilbake og gjenskape det menneskelige hvor skjønnhet, omtanke og empati er i høysetet. Videre beskrives det en fremtid hvor ensomhet er en saga blott og hvor kjærligheten er den styrende kraften. Til syvende og sist er det jo kjærligheten det hele dreier seg om. Kjærlighet til oss selv, til våre medmennesker, ja kjærligheten til alt og Altet.

Jeg har et godt håp om at vi vil lykkes med å overkomme våre problemer. De aller nærmeste årene vi går mot vil antakelig bli utfordrende og meget vanskelige, men så løsner det slik jeg ser det. Det er som en fødsel, vi er i ferd med å føde en ny jord! Og det er denne fremtiden jeg beskriver! Vi vil på langt nær være ferdig med vår utvikling, men samfunnet vil ha kommet et godt stykke lenger. Såpass langt at vi på den tiden, som ikke ligger så veldig langt inn i fremtiden, derav tittelen på boken, vil se på vår tid slik vi nå ser på samfunnet under middelalderen. Og det lover godt for fremtiden… hvis vi velger det!


I forbindelse med boken har jeg også laget websiden www.countdown2contact.org. Den har en nedtellingsfunksjon som viser når vi potensielt vil kunne få offisiell kontakt med våre kosmiske venner. Det foreslåtte tidspunktet er basert på en indikator (Love indicator). Denne viser, ved hjelp av forskjellige samfunnsindikasjoner, hvor langt vi har kommet basert på prosent. Alle stripene (samfunnsindikasjonene) på websiden vises med prosenter og er klikkbare direkte til datakildene. Tidspunktet i seg selv er jo fiktivt og mer ment for å skape oppmerksomhet rundt menneskets utvikling. Denne websiden er og ment som et stunt for å skape litt blest rundt boken samt. Slik det er i skrivende stund er tidspunktet satt til en kort tid etter FNs bærekraftsmål som er i 2030. Men, alt avhenger av vår utvikling, så tidspunktet vil endres underveis. Boken er forøvrig i ferd med å oversettes til engelsk.


Denne artikkelen stod i magasinet Visjon nr. 1 – 2020.