Spiritualitet, har det noe samfunnsnytte da?

Spiritualitet, har det noe samfunnsnytte da?

Jeg sitter med et inntrykk av at folk flest, og media spesielt ser på disse spirituelle greiene som har vokst frem de siste årene som noe sært og at det delvis av den grunn blir harselert med.

I hvert fall når man ser hva media til tider skriver om prinsesse Märtha og hennes spiritualitet. Det er en kjent sak at nye måter å tenke på gjerne medfører skepsis og mistro. Man er vant med det gamle og vil helst ikke ha noen forandring. Men det er forandring som fører verden videre. Man forandrer ikke samfunnet med å gå i samme spor og ha samme tankesett, da blir det ikke tilføyd noe nytt. Jeg vil prøve å få satt ting i perspektiv slik at man kan forstå det spirituelle litt bedre.

Jeg har interessert meg for det spirituelle i over tjue år. En gang på nitti-tallet hadde jeg en samtale med en som presenterte meg for et treffende og aktuelt spørsmål: Hva skal vi med det? Ja, hva skal vi med all denne spiritualiteten? Har det noe for seg, er det til nytte for samfunnet? Hva er poenget?
Før jeg svarer vil jeg gjerne trekke to paralleller:

Oljen

Her i Norge er vi blitt velsignet med olje. Vent litt, skrev jeg velsignet? Da oljen først ble funnet og pengene begynte å strømme inn i statskassen og mange andres lommer var det få som tenkte på de miljømessige konsekvensene. Man følte seg heldig og ja velsignet… Sant å si tenker mange slik i dag også. Men oljen er et kortvarig «eventyr» som har store konsekvenser for mennesker og miljø, og de blir større og større for hver dag som går. Forurensning medfører global oppvarming og det er få som bestrider at dette er menneskeskapt i dag. Her spiller oljen en vesentlig rolle som en av de store fossile energikildene/forurenserne. I takt med at vi merker miljøkonsekvensene, som mer ekstremvær, blir man mer og mer klar over sammenhengen. I nyhetene i forbindelse med flommene på Vestlandet i det siste kommer det tydelig frem at dette er noe vi vil få mer av i fremtiden. Nettopp fordi vi mennesker er i ferd med å forurense jordkloden slik at temperaturen øker, noe som igjen utløser mer ekstremvær. Hva kan vi så gjøre med dette? Jo, vi er nødt for å tenke nytt. Og som de aller fleste har skjønt for lengst så er vi nødt for å gå bort fra fossile energikilder og over til fornybare energikilder. Jo før jo bedre. Jeg vil komme tilbake til hva dette har med spiritualitet å gjøre.

Kirken

Hvis jeg hadde skrevet at vi har vært velsignet med å ha kirken ville jeg fått mange på nakken, og med rette. Som vi alle vet har kirken vært med på uhyrligheter opp gjennom historien. Det er nok å nevne inkvisisjonen, heksebrenning, forfølgelse av homofile og annet kirken neppe kan være stolt av. Felles her er at andres livsførsel, livssyn og tanker var/er farlig for kirken fordi det truet dens eksistens. I dag er det mye bedre, men ikke etter mye kamp og mye lidelse. Og kirken har også gjort ting de kan være stolte av, men det er allikevel ganske så glissent rundt om i kirkebenkene. Og gjennomsnittsalderen er ikke akkurat ungdommelig. Hva forteller dette? Jo, det er ikke noe fornyelse å snakke om. Verden har vært i rivende utvikling mens kirken fremdeles forholder seg til noe som ble nedskrevet for et par tusen år siden i en helt annen tid enn i dag. Er det noen som ser parallellen med oljen? Akkurat, det trengs sårt til nye tanker her også. For å si det slik; mens oljen på sikt må erstattes med fornybare energikilder er det fare for at kirken på sikt vi dø ut om den ikke erstatter og fornyer sine gamle utdaterte tekster. Det prinsesse Märtha gjør er å forsøke å fornye spiritualiteten. Man burde jo vært svært takknemlig for at hun våger å gjøre dette og ikke kritiseres og harseleres med i den grad det har vært gjort. Konstruktiv kritikk er helt greit. Det trengs også i disse kretser slik det også gjør med fornybar energi.

Samfunnsnytte

Mer enn noen gang er det viktig å endre vårt tenkesett/mentalitet på alle områder, ikke bare når det gjelder oljen og kirken. Forresten, at kirken kan ha med spiritualitet å gjøre forstår vi, men oljen? Her vil jeg trekke frem et sitat fra Bibelen hvor det i 1. Mosebok 1:28 står følgende: «Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden».

Dette kan forstås slik hen at her er det fritt frem. Her kan vi gjøre hva vi vil med jorden (legge den under oss), altså utnytte det vi kan. Og vi kan bli mange, veldig mange. Dette er ikke akkurat en form for spiritualitet som er bra for kloden eller mennesker. Vi har dessverre ikke fart pent med jorden opp gjennom årene med vårt jag etter profitt. Det er nok å nevne overbeskatning av jordens ressurser som å hogge ned regnskogen, pumpe opp olje og gass, brenne kull osv. Vi skjønner at dette ikke kan fortsette i lengden. Da ender vi opp med tilstander som i filmen Mad Max. Vi skjønner også at det kreves en ny mentalitet. Og det er mentaliteten som er nøkkelen til det hele.

Nye tanker, ny forståelse, ny kunnskap og ja spesielt ny spiritualitet vil gjøre underverk for menneskeheten og kloden. Det er ikke bare apper som trenger oppgradering. Vi mennesker trenger også å oppgraderes. Mye av det gamle er utdatert. Og her kommer spesielt spiritualiteten inn som antakelig det viktigste momentet. Da beveger vi oss til den dypere årsak og essens og berører ikke kun symptomene på verdens og enkeltmenneskers problemer. Vi trenger en oppgradering over hvem vi er og hvorfor vi er her, noe bare spiritualiteten kan gjøre. Det er en oppgradert spirituell innsikt som egentlig driver verden fremover.

Det prinsesse Märtha driver med kan nemlig godt falle innunder begrepet selvutvikling. Vi trenger mer av det, ikke mindre. Selvutvikling er en form for oppgradering. Og er det noe verden hadde hatt godt av nå så er det nettopp en kollektiv selvutvikling.

Mye av dagens spiritualitet har en mer ydmyk og empatisk tilnærming til jorden og alt liv. Siden jeg kjenner miljøet godt vet jeg at naturvern og økologisk tankegang er ganske så utbredt i alternative/ spirituelle kretser. Så også en forståelse av at alt hører sammen, at alt har en sammenheng. Sett i det lyset blir det mer forståelig med påstanden at oljen har med spiritualitet å gjøre. Man må tenke helhetlig i våre dager. Sett ut i fra det spirituelle/økologiske perspektivet vil derfor oljevirksomhet ha dårlige kår i fremtiden.

For å prøve å koke dette ned til lettest mulig begreper kan man godt si at det gamle tenkesettet har en kortsiktig tilnærming, mens det nye tenkesettet har en langsiktig tilnærming.

Så ja, dette med spiritualitet er undervurdert og svært viktig for samfunnet, spesielt i det lange løp. Og det er det lange løpet vi må tenke på og fokusere på. Det har en enorm samfunnsnytte som spesielt kommende generasjoner vi få nytte av.


Denne artikkelen ble skrevet for noen år siden og er ikke publisert noen steder. Illustrasjonen har jeg laget.

Vår fantastiske verden

Vår fantastiske verden

Vi lever på en ubeskrivelig vakker planet. Naturen med all sin variasjon kan ta pusten av en. Livet blant planter, dyr og mennesker er rikt og mangfoldig. Man kan si mye om hva vi mennesker har skapt, men vi glimter til rett som det er og forhåpentligvis mer og mer med fantastiske skaperverk.

For å fange opp noe av dette rike og vakre mangfoldet har jeg laget en collage av bilder som viser glimt fra forskjellige steder rundt om på kloden.

Bildene nedenfor er hentet fra Facebooksiden til This Amazing World Of Ours.

 


Denne artikkelen har opprinnelig stått i magasinet Ildsjelen. 

Gaiasenteret i Østerdalen

Gaiasenteret i Østerdalen

Fremtidens boform?

På kort tid har ildsjelene og samboerparet John Gursli og Nina Østgaard etablert et senter og snart et bofelleskap i naturskjønne omgivelser nordvest for Alvdal.

I mine øyne er dette et banebrytende og viktig prosjekt. Vi trenger sårt nye måter å leve og bo på og deres planlagte bofellesskap i Alvdal kan vise vei for fremtiden.

Mens jeg holder på med denne artikkelen tar jeg en pause og ser et dokumentarprogram som går på NRK. Dette er en synkronisitet føler jeg siden temaet dreier seg mye om hvordan vi bor og lever i dag. Programmet heter The Swedish Theory of Love og tar for seg det svenske samfunnet som på 70-tallet bestemte seg for at ingen innbyggere i landet skulle være avhengige av noen andre, men være mest mulig selvstendige.

Status i dag er at Sverige er det landet i verden hvor menneskene er mest ensomme. Halvparten bor alene og en av fire dør alene. Det er trist og ubehagelig å se på. De viser bl.a. boligblokker på rekke og rad og hvor lite kontakt menneskene har med hverandre. Jeg tror ikke det er så mye bedre i Norge.

Det er fint at vi er materielt rike i samfunnet vårt her i Norden, men som denne filmen viser har vi glemt hvordan vi skal ta vare på hverandre. Vi er i stedet blitt åndelig fattig, ensomme og på toppen av det hele er vi heller ikke spesielt lykkelige. For å sitere fra filmen; vi har blitt så selvstendige at folk ikke lenger vet hvordan de skal sosialisere seg. Vi har mistet fellesskapsfølelsen og visdommen om at vi alle, mennesker og natur, er sammenknyttet med hverandre på et dypere nivå.

Så ja, vi kan med stor fordel tenke nytt og gjøre ting annerledes. Her kommer Gaiasenteret inn i bildet.

Mange kjenner John Gursli fra reisene han har arrangert rundt om i verden og som han fremdeles gjør, men i de siste årene har han og Nina Østgaard og alle deres støttespillere jobbet iherdig for å skape dette senteret i Østerdalen.

For tiden består Gaiasenteret av et bolighus på 160 kvm, et næringsbygg på 1000 kvm og en tomt på 22 mål. Dette eies i fellesskap etter en vanlig forretningsmodell bestående av et voksende antall aksjonærer og medeiere, for tiden ca. 40 personer.

Her planlegges det 49 runde miljøvennlige hus fordelt på boliger, fritidshus og veksthus. Reguleringsplanen for området ble godkjent i oktober 2016. Alle boliger skal ha sin egen design, selv om mye blir felles som for eksempel det store takvinduet. Runde hus sies å motstå naturkreftene bedre enn dagens tradisjonelle hus. I følge John vil energiene være mer harmoniske i slike runde hus hvilket vil medføre at man får ny energi av det.

To av disse husene er under bygging hvorav John og Nina snart skal flytte inn i et av dem. Husene er produsert i Canada av bedriften Mandela Homes. Gaia Homes AS (som er en del av morselskapet Gaia Holding AS) har fått forhandlerretten i Skandinavia. De kommer med andre ord til å produseres runde hus i Alvdal.

Det er ikke bare hus Gaiasenteret kommer til å drive med i fremtiden, her kommer det til å yngle med aktiviteter og dette foregår allerede:
– Det arrangeres Gaia Sommerfestival med et omfattende program. Den arrangeres andre helgen i august hvert år.
– I det som en gang var en møbelfabrikk har de bl.a. storkjøkken, yogarom, meditasjon og danseplass.
– Det drives kurs, foredrag og konferanser hvor målgruppen er mennesker som søker behandling, vitalisering, påfyll og inspirasjon innenfor temaene kropp, sinn og ånd for kortere og lengre varighet.
– Det går an å leie hytter for overnatting.
– Gaia Smak skal drive med produktutvikling av kortreist økologisk mat. De har også en helt ny gårdsbutikk.

Gaia Travel AS er et annet satsingsområde hvor reisene ut i verden skal videreutvikles. Det som er nytt er at reiser innad i Norge kommer til å bli et eget satsningsområde. Her ønsker man å trekke turister til Norge hvor de kan bo en stund på Gaiasenteret samt oppleve andre deler av landet.

Men tilbake til husene i det de har kalt Gaiagrenda. Målet er å skape et godt fellesskap, noe som har mye å si for livskvaliteten. Det er lagt til rette for å spise i felleskap for de som etablerer seg på stedet. Derfor kommer ikke kjøkkenet i boligene til å være så veldig store. Det vil også bli lagt til rette for utleie av en god del elbiler og hydrogenbiler som kan disponeres av beboerne. Så her trenger man ikke eie egen bil. De snakker også om å bli delvis selvforsynt med strøm. Målet er å leve mest mulig i pakt med naturen. Arkitekturen er basert på organisk design og det gylne snitt.

Erfaring fra andre steder hvor kreative sjeler samles er at det har potensiale til å skape mye flott og spennende. Så det skal bli interessant å følge utviklingen av Gaiasenteret fremover.

Det er alltid utfordrende og krevende å skape noe nytt. Gaiasenteret er allerede en realitet og all ære til de som står bak. De brøyter vei for andre og vil, slik jeg ser det, være en potensiell utmerket modell for hvordan mange vil bo og leve i fremtiden. Da kan vi begynne å bevege oss vekk fra den svenske (og norske) kalde modellen med alt for mange ensomme og ulykkelige mennesker mot et varmere og mer levende fellesskap som er rikere både materielt og åndelig sett.

Gaiaregnskapets tre bunnlinjer:
ØKONOMISK
Vi skal tjene penger og skape arbeidsplasser.
ØKOLOGISK
Vi skal ta vare på naturen.
SOSIAL
Vi skal ta vare på hverandre og skape en møteplass for innovasjon og nytenkning. Bygge nettverk lokalt og internasjonalt.

Visjon
– Å hjelpe mennesker til optimal livskvalitet på en miljøvennlig og økologisk måte.
– Å skape et bærekraftig bofellesskap med runde hus hvor deltakerne kan bo, enten fast eller i perioder.
– Være innovative når det gjelder utvikling og bruk av ny teknologi i forhold til miljø.
– Å være en «ladestasjon» for mennesker og dyr.

Misjon
Å skape et senter som er en møteplass for mennesker som ønsker å gjøre en aktiv forandring i livet sitt for å oppnå bedre livskvalitet og helse. Dette innebærer tilbud om kurs, trening, alternativ behandling samt retreat og rehabilitering.
Vår intensjon er å skape aktiviteter som også vil engasjere lokalbefolkningen og som vil kunne bidra positivt til det lokale næringslivet.

www.gaiasenter.no


 Denne artikkelen har blitt trykket i det norske magasinet Harmoni.

ALIENS FRA STJERNENE snakker om Gud og miljøet

ALIENS FRA STJERNENE snakker om Gud og miljøet

Hva har miljøet med Gud å gjøre? Aliens fra stjernene prøver etter beste evne å forklare oss jordboere sammenhengen.

Før valget verserte det rykter om en journalist ved navn Morten Strøksnes som ble hentet opp i en utenomjordisk farkost og måtte forklare for romvesene hvorfor Norge ønsket nytt lederskap når det gikk så godt i landet.

Dette hendte meg også! Riktignok ikke i Vesterålen som med Morten, men i den norske fjellheimen. Eller for å være helt nøyaktig i et av fjellene rundt Bergen. PS! Jeg vil ikke si hvilket, da jeg har avtale om å treffe dem igjen og de ønsker en lav profil, om enn så lenge.

NB! Denne artikkelen ble første gang publisert i magasinet Ildsjelen desember 2013. Mange tok artikkelen på alvor og forfatteren flikk flere henvendelser, noen skeptiske andre entusiastiske hvorav en ønsket å skrive bok om «hendelsen». Men denne artikkelen er et fiktivt intervju og ikke noe som har skjedd i virkeligheten. (Men hvem vet om ikke det kan skje i fremtiden?!)

Dette var en vaskeekte ufo, rund og glinsende landet den sakte men sikkert uten en lyd et stykke foran meg. «Herre Gud, er det mulig» tenkte jeg. Ja, altså det første som slo meg var ikke det besynderlige i at her lander det en farkost som ikke er av denne verden eller at jeg antakelig snart ville stå ansikt til ansikt med vesener fra en annen planet! Nei, jeg ble slått av den usedvanlige majestetiske, myke og stille landingen. Her brukes det i hvert fall ikke fossilt brennstoff, for å si det sånn!

Plutselig ser det ut som om en del av ufoen nærmest blir gjennomsiktig og ut kommer det en skapning som er overraskende lik oss mennesker. Men allikevel så annerledes at man ser forskjell. Hvilket kjønn det var greide jeg ikke å plassere med en gang. PS! Jeg var ikke egentlig redd (ok, litt da), men mest usikker og nervøs.

Denne usikkerheten og nervøsiteten forsvant ganske fort uten at jeg helt kan forklare hvorfor. Kanskje hadde denne skapningen en fremtoning og vesen som gjorde meg rolig. Uansett hadde vi blikkontakt mens denne faktisk ganske så flotte skapningen beveget seg mot meg. Nå merket jeg og at denne skapningen var mer feminin, selv om det ikke var så lett å se i ansiktet.

Vi var ganske nære da vedkommende smilte og gjorde en grasiøs bevegelse mot meg med begge hendene. Jeg skjønte at dette var en slags hilsen og bukket forsiktig. Da hørte jeg stemmen for første gang snakke på norsk (heldigvis).

– Vi ønsker å utveksle kunnskap, erfaring og visdom med dere mennesker. Dere kan lære oss noe og vi dere. Akkurat nå kan vi observere at dere nok vil ha størst utbytte av hjelp fra oss.

– Dette høres ut som et godt forslag. Men hvorfor trenger vi mer hjelp enn dere?

– Fordi vi allerede har løst de problemene dere sliter med i dag. Vi har for eksempel ingen som sulter og vi opplever heller ingen kriger. Og i tillegg er alle våre elver rene, ja forurensning eksisterer ikke på vår planet lenger.

– Dette er jo svært interessant og det er klart at dette vil vi vite mer om. Hva mener du forresten med lenger? Så dere har forurenset før?

– Ja, i vår mer ubevisste fase av vår rases utvikling, men det er lenge siden nå.

– Hva var det som gjorde at dere snudde?

– Svaret er kanskje ikke helt slik du forventer. Du skjønner, vi gjorde alt det dere gjør i dag. Forurensningen greide vi å stoppe delvis ved å utstede lover og regler, men det gikk for seint slik at kloden vår ble truet, akkurat slik den er hos dere i dag. Det virkelige gjennombruddet kom da vi innså at vi også måtte gjøre ting på en annen måte. Det var ikke noe hokus pokus egentlig, vi bare gjennomgikk nøye de områdene på vår klode hvor forurensningen var minst.

– Aha, jeg tror jeg forstår. Dere ønsket å lære av dem som styrte disse områdene?

– Ja, nettopp! Det viste seg at i de områdene hvor naturen ble behandlet med høyest respekt var det også minst forurensning. I deres verden er det helst naturfolkene som behandler naturen på den måten.

– Men, dette syntes jeg ikke var så uventet egentlig.

– Det kommer nå. Du skjønner at det vi lærte var at naturfolkene hos oss hadde et svært viktig poeng som vi etter hvert skjønte betydningen av. Vi så på oss selv og naturen som en mer mekanisk greie slik den rådende mentaliteten er hos dere i dag. Men da vi virkelig tok tak i dette på en seriøs måte og ikke bare så på det som gammel overtro gikk det mye raskere fremover.

– Forklar, utbryter jeg entusiastisk!

– Vi gikk systematisk gjennom det de forskjellige natursamfunnene hadde som overbevisninger og trossystemer. Dette sammenlignet vi med hverandre samtidig som vi hadde vitenskapelige undersøkelser som på mange måter bekreftet det de trodde på.

– Og hva var det?

– Jo, det som var felles med natursamfunnene var at de ikke så på verden som en maskin. De så på den som levende. På den måten hadde de en dyp respekt for naturen, da de mente den var det dere ville kalle besjelet. Altså mente de at det fantes noe guddommelig.

– Ok, men hva med vitenskapen?

Akkurat som hos dere hadde vitenskapen hevet seg over sekterisk religiøs strid, og det er bra. Vitenskapen hadde også forkastet forestillingen om Gud, som er både bra og ikke bra. Bra fordi det forkastet de primitive forestillingene og dogmene rundt det dere kaller Gud ved å bruke logikk og fornuft (som er mer maskulint orientert), men ved å fjerne hele forestillingen om Gud kastet man samtidig ut barnet med badevannet. Det som heller ikke var bra var at man overså andre vesentlige aspekter som følelser, intuisjon, verdier osv. (som er mer feminine aspekter). Vitenskapen ble selv dogmatisk etterhvert. Men det som så skjedde var at nå nærmet vitenskapen seg det guddommelige igjen, og det er mer enn bra. Det er fantastisk fordi det er grunnlaget for å kunne skape en verden på et høyere nivå.

– Og hva ble konklusjonen?

– At alt er besjelet og guddommelig. At alt er sammenvevd og gjensidig avhengig av hverandre. Dette er kortversjonen. Det viktigste poenget som jeg vil frem til er at alt er guddommelig, noe også vitenskapen hos oss bekreftet etter hvert (og som for eksempel kvantefysikken og bevissthetsforskning er i ferd med å gjøre hos dere) og det skapte et helt annet verdensbilde som gjør at man behandler hverandre, naturen og alt som er på den med den dypeste respekt.

– Hvorfor er dette viktig?

– Jo fordi da vi aksepterte og respekterte våre trossystemer (som vi jo fant ut var grunnleggende like egentlig), ved utstrakt bruk av utveksling, vennskap og forståelse mellom dem, fjernet vi grobunnen fra disse problemene i utgangspunktet. Ikke bare forsvant våre miljøproblemer, men også konflikter, sult og fattigdom. Til og med sykdommer ble det vesentlig mindre av fordi maten ble renere og fordi folket ble lykkeligere.

– I dag har vi ikke lover eller regler. Rett og slett fordi det er en selvsagt ting på vår klode at alt og alle skal behandles med respekt. Det er på en måte innebygget i oss. Hos oss vil det nå være umoralsk og forkastelig at kortsiktig profitthensyn skal komme foran naturen slik det foregår hos dere.

– Et tips dere kan lære av oss er å spore opp gode prosjekter, ideer og oppfinnelser og kategorisere dem slik at det blir lettere tilgjengelig for alle. Da vil utviklingen hos dere akselerere. Dette sammen med en dypere forståelse for hvem dere virkelig er… vil hjelpe dere godt på vei.

Da var vår samtale over og jeg fikk lov å følge denne skapningen tilbake til farkosten sin mens vi småpratet litt. Vi tok farvel og jeg fikk se da farkosten lette og forsvinne usedvanlig fort ut i verdensrommet.

Jeg skal være ærlig, ved et tilfelle under samtalen vår måtte jeg klype meg i armen, da det hele virket nærmest uvirkelig. Men hvorfor kontaktet de meg egentlig? Det var ikke fordi jeg var noe som helst mer spesiell enn andre ble jeg fortalt, men jeg var ikke redd dem og hadde så vidt begynt å forstå ting som sammenfattet med deres forståelse. Dessuten bodde jeg i et trygt land hvor mennesket fritt kunne uttale seg.

Jo mer jeg tenkte på hendelsen i etterkant jo mer spesielt ble det.

Jeg håper iallfall at jeg får treffe dem igjen, noe jeg forstod at jeg også kom til å gjøre.
Det var tydeligvis svært mye å snakke om, dessuten håpet jeg på en tur i romskipet deres.

Det hadde vært kult!

Bilde fra filmen ”Close Encounters of the Third Kind” Copyright © Columbia Pictures Industries.