SPRANGET

SPRANGET

av | mar 20, 2022 | Miljø, Samfunn, Selvutvikling

Vi har fremdeles alt for mange mennesker som lever med et gammelt tankesett rundt om i verden. Nå har vi en forferdelig krig i Ukraina som er satt i gang av en gammel mann, Putin, som domineres av et gammelt utdatert tankesett.

Hvis man har mye makt og tankesettet er fryktbasert og domineres av hat, nasjonalisme og kontroll bærer det som regel galt av sted som historien har vist mang en gang. Hvis man i tillegg har mye arroganse og lite empati kan det gå riktig ille, hvilket det nå også gjør.

Vi må ta et solid sprang mot en ny virkelighet basert på et nytt tankesett. Det nytter ikke med små skritt lenger. Her må det handling til som monner. Pandemien har tvunget mennesket til å tenke nytt og handle rast. Det samme gjelder krigen i Ukraina.

På lang sikt er det bare et virkemiddel som vil fungere og det er at vi får et nytt tankesett hvor kjærlighet og empati for mennesket og natur kommer først. Og for å få dette til må vi jobbe med oss selv. Vi må avinstallere gammel mental programvare og installere ny.

Det er så mye vi mennesker må ta tak i før vi kan skape en fredelig, hyggelig og vakker verden – for alle. Vi tenker kortsiktig, vi konkurrerer for mye, vi har alt for sterkt fokus på materialisme og profittjaget gjennomsyrer samfunnet mer og mer, bare for å nevne noe. Kort sagt lever vi i et polarisert egosamfunn som påfører mennesker, dyr og natur unødvendig lidelse.

EN NY VERDEN KREVER ET NYTT TANKESETT
Noe må gjøres for å stoppe galskapen. Jeg har satt sammen noen vesentlige områder hvor vi bør skifte fokus. Dette har jeg illustrert med den vedlagte plakaten. Når dette nye tankesettet gjennomsyrer samfunnet vil det meste falle på plass.

Artikkelen fortsetter under plakaten.

Den observante leser legger kanskje merke til at plakaten inneholder mye blått og gult. Dette er fargene til det ukrainske flagget. Selv om plakaten ble laget i fjor lenge før krigen har den dermed en symbolsk forbindelse med det som skjer nå. Det er det gamle som ønsker å bekjempe det nye. Ukraina kjemper for frihet, åpenhet og demokrati, mens Putin i Russland ønsker å tvinge Ukraina til å gå tilbake til den gamle fryktbaserte verden.

I Ukraina har dette dessverre resultert i det verste vi mennesker kan stelle i stand mot hverandre, nemlig krig. Men krig får også frem det beste i oss. Det ser vi med all den omtanken, rausheten og solidariteten vi viser mot dem som blir rammet.

GAIA OG MENNESKET MOT EN LYSERE FREMTID
Jeg har skrevet en hel bok om den gamle verdens sammenbrudd og det nye som er i ferd med å bryte gjennom. Den heter Gaia og mennesket mot en lysere fremtid og kan lastes ned helt gratis her:
https://www.gaiamessen.no/gaiamessen/om-messen/#Gaiabok

Boken har et optimistisk syn på fremtiden. Det er ikke uten grunn. Vi har tilsynelatende uoverkommelige problemer. Vi har nettopp hatt en pandemi. Vi har nå den verste krigen i Europa siden andre verdenskrig. Vi har økende ulikhet og eskalerende klimaendringer og tap av biomangfoldet osv..

Da er det greit å ha i bakhodet at kriser er med på å drive verden fremover. Kriser fører til at vi forandrer oss. Det gjelder på det personlige plan som i det kollektive. Det er samme prinsipp som gjelder på mikroplan som på makroplan.

Hadde det ikke vært for klimaendringene forårsaket av menneskelig påvirkning hadde vi fortsatt som før med vår forurensning og rasering av naturen. Nå er det en stor oppvåkning mot større bevissthet om oss selv og planeten vi lever på. Det vi gjør mot naturen gjør vi også mot oss selv. Dette fører oss mot fornybarsamfunnet og en sirkulær tankegang i alt vi gjør. Alt i naturen og universet går jo i sykluser.

Både klimaendringene og pandemien viser oss at menneskeheten er forbundet. Krigen i Ukraina påvirker oss alle på ulike plan også. Vi er knyttet sammen på tvers av landegrenser. Vi er egentlig en stor familie og vi bør behandle alle som det. Fremtiden ligger nettopp i det å behandle den neste som deg selv. En empatisk verden er fremtiden.

Vi er midt i en overgang fra den gamle verden til den nye. Det menneskeheten gjennomgår nå er voksesmerter og da er det om å gjøre å få denne overgangen så skånsom som mulig.

Det ligger en fantastisk fremtid og venter på oss, men den kommer ikke av seg selv.

Vi må ta spranget!

MENNESKETS FORVANDLING LIGNER SOMMERFUGLENS

MENNESKETS FORVANDLING LIGNER SOMMERFUGLENS

av | mar 20, 2022 | Miljø, Samfunn, Selvutvikling

Krig er rett og slett horribelt. Hva vi mennesker kan finne på å gjøre mot oss selv er ubeskrivelig. I tillegg herjer vi med naturen.

Men samtidig skal vi ikke dømme oss selv for hardt. De aller fleste mennesker er gode. Det vi ser nå er den gamle «fossile» tidsalder og mentalitet som kolliderer med det nye. Det gamle kjemper for sitt verdensbilde, noe som gjør det utfordrende å presentere nytt fordi det gamle ofte motarbeider og føler seg truet.

Denne prosessen kan til en hvis grad sammenlignes med en larves forvandling til en sommerfugl. Vi er nå i kokongens fase. Dette har jeg illustrert med plakaten under.

Artikkelen fortsetter under plakaten.

 

Futuristen Barbara Marx Hubbard utdypet denne transformasjonen fra larve til sommerfugl. Hun mener det er flere paralleller enn ved første øyekast. Før larven blir en sommerfugl bærer den i seg «imaginære celler» hvor potensiale for og informasjon om fremtidens sommerfugl er tilstede. Under puppestadiet merker de eksisterende cellene disse nye cellene og prøver å beholde status quo ved å bekjempe dem. I menneskets verden skjer tilsvarende ved at det etablerte gjerne tviholder på det gamle systemet. I noen tilfeller med drastiske virkemidler som drapet på John F. Kennedy og Martin Luther King jr. og nå i vår tid krigen i Ukraina. På et tidspunkt blir disse cellene sterke og mange nok til å transformere larven og utvikle den til neste nivå, som jo er sommerfuglen.

Selv om det er tunge og vanskelige tider nå så er det lys i tunellen. De «nye cellene» blir sterkere og sterkere. Man kan også se på kriser og problemer som katalysatorer som får oss til å utvikle oss videre.

Historisk sett har menneskehetens utvikling gått fra å være ubevisst til å være mer og mer bevisst. Når det gjelder vår påvirkning og forurensning av naturen har vi nå stort sett forstått at det medfører global oppvarming, klimaendringer og ødelegging av biomangfoldet. Vi trenger å endre vårt levesett, det er utdatert og ikke bærekraftig. Enten må vi forandre oss til en «sommerfugl» eller så står vi i fare for å utrydde oss selv.

Opp gjennom tidene har vi mennesker vært lite empatiske ovenfor andres lidelser. Selv om dette på mange måter også gjelder i dag er det en utvikling på gang også her. Krigen i Ukraina får massiv motstand fra verdenssamfunnet. Samtidig viser mennesket under denne krigen stor grad av empati og omtanke for de som er rammet. Dette er gode nyheter oppi all elendigheten. Media har et sterkt fokus på lidelsene folk gjennomgår og det rører oss. Krig er utdatert og nesten alltid satt i gang av menn. Nå er det mange flere kvinner i styre og stell enn det som var før, og det trengs.

Pandemien og klimaendringene kjenner ingen landegrenser, noe som har vist oss at vi må stå sammen som en menneskehet, en stor familie. Vi skjønner nå mye mer at det vi gjør mot naturen og andre mennesker gjør vi også mot oss selv. Denne mentaliteten om at vi er atskilt fra hverandre er egentlig en illusjon og er det som dypest sett skaper så store problemer. Spirituelt sett kommer vi fra samme kilde. Vi er en del av denne kilden og alle andre er en del av den også. At vi er atskilt er en av vår tids største illusjoner. Dypest sett er vi ett med alt og alle. Når dette siver inn i menneskeheten vil kriger være utenkelig og omtanke og empati for alle og enhver bli den nye normalen.

Menneskeheten gjennomgår nå en fødsel og som vi vet kan en fødsel være krevende og utfallet usikkert, noe vi nå merker. Som barnet i mors mage kan ikke den lille babyen vokse lenger der den er nå. Den har blitt for stor og er nødt for å komme ut. Slik er det med mennesket også. Vår måte å leve på har vokst på en slik måte at jorden snart ikke takler det lenger. Vi er snart 8 milliarder mennesker og forbruker mer enn kloden tåler.

Jeg er optimist, vi skal nok komme ut av denne kokongen helskinnet.

Sommerfuglen er innen rekkevidde!

Slik kan Norge løse verdens problemer

Slik kan Norge løse verdens problemer

av | feb 27, 2022 | Ideer, Medier, Miljø, Samfunn

​Vi i Norge kan selvsagt ikke løse all verdens problemer, men vi kan samle løsningene og spre dem til verden. Dermed kan vi bli et knutepunkt og på få problemene løst raskere.

Det er ikke mange som er klar over det, men nesten ethvert problem er allerede løst. Slik det er nå blir glimrende løsninger på noen av menneskehetens største problemer funnet hele tiden, men få kjenner til dem fordi informasjonen er så fragmentert.

Resultatet er at vi kontinuerlig må «finne opp hjulet» på nytt helt unødvendig fra sted til sted, over hele verden. Dette er ineffektivt, tungvint og medfører at samfunnsutviklingen går tregere.

Det finnes i dag ikke noe stort, dynamisk og omfattende globalt senter for løsninger noe sted i verden. Med tanke på alle de alvorlige problemene vi mennesker står ovenfor et det rart at det ikke allerede er etablert.

Mange vet sikkert at Finland har et av verdens beste utdanningssystemer, men det er ikke sikkert at alle vet at Singapore har løst sitt avfallsproblem eller at det finnes en bakterie som spiser klimagasser eller at vi har funnet metoder som kan hente rent vann ut av luft.

Ideen ble første gang lagt frem av Barbara Marx Hubbard på Democratic National Convention i USA i 1984. Hun antydet at vi trenger en ny sosial funksjon som kan «lete etter, kartlegge, forbinde og bekjentgjøre det som fungerer i USA og i verden».

Jeg tror ikke man var moden for en slik ide på den tiden i USA og selv i dag er det vanskelig å få saker gjennom i Kongressen og Senatet når de er så polariserte. Norden derimot har et av de mest stabile og velfungerende samfunn i verden. Vi har sterke institusjoner og tilliten til våre politikere er ganske høy.

Vi har resursene og kapasiteten til å etablere et slik fremtidsrettet senter. Faktisk er det som regnes som størst i dag dansk og heter The Global Opportunity Explorer. Vi har noe lignende i Norge som heter The Explorer. Disse samarbeider og tar for seg bærekraftige løsninger spesielt rettet mot bedrifter. Dette er flotte tiltak, men er ikke i nærheten av hva som er mulig å få til.

I et større og mer omfattende senter er det helt nødvendig å inkludere alle aspekter av menneskelivet siden alt hører sammen og påvirker hverandre. Samspillet mellom menneske og natur er svært kompleks, noe pandemien og klimaendringene har vist oss. Samtidig har vi så mange andre utfordringer at vi trenger å løfte hele menneskeheten. Et Globalt Løsningssenter av dette kaliber ville også fått fortgang i å oppnå FNs bærekraftsmål.

Ikke bare vil et slikt senter skape flere hundre viktige og interessante arbeidsplasser i Norge, men det vil også bli en viktig bidragsyter til å løse verdens problemer ved å finne og koordinere løsninger og spre dem videre ut i verden.

Dette vil akselerere utviklingen mot fornybarsamfunnet og ikke minst mot et mer empatisk og vennligere samfunn hvor vi tar bedre vare på hverandre og naturen. Jo raskere vi greier denne overgangen jo mindre smertefull vil den være for mennesker og natur.

Hvis vi greier å bygge oljeplattformer for titalls milliarder, må vi kunne greie å opprette et Globalt Løsningssenter som er atskillig rimeligere og mye bedre for verden. En ganske liten bit av Oljefondets avkastning kan for eksempel finansiere dette. Eller at staten, næringslivet og private går sammen om en finansieringsløsning.

Vi kan ikke ha økonomisk profitt i tankene med alt vi gjør. Det er et indiansk ordtak som sier følgende; «Først når det siste treet er hogd ned, den siste elven forgiftet og den siste fisken er død, vil mennesket oppdage at de ikke kan spise penger».

Dette ordtaket viser til gårsdagens og delvis nåtidens mentalitet hvor konkurranse, materialisme og profitt er det som råder på bekostning av mennesker og natur. Morgendagen verden må fokusere på andre og mer bærekraftige prinsipper som sirkulær økonomi, samarbeid og deling.

Et Globalt Løsningssenteret vil nettopp stimulere til dette ved å samle og finne løsninger på våre lokale, nasjonale og globale problemer innen alle aspekter av menneskelivet og gjøre dem tilgjengelig i størst mulig grad til flest mulig og fortest mulig.

Et slikt senter vil spare samfunnet for enorme kostnader, da det vil forkorte læringskurven, forebygge problemer og fremskynde samfunnsutviklingen. Bare pandemien har påført verdensøkonomien tilsvarende ti oljefond og enorme menneskelige lidelser.

Oljeeventyret startet rett utenfor vår stuedør. Det har gitt enorm velstand til oss, men dessverre skapt problemer for naturen og andre mennesker rundt om i verden fordi vi har bidratt til den globale oppvarmingen med vår utvinning av olje og gass.

Ved å plassere et Globalt Løsningssenter i Oslo eller Bergen, eventuelt i en annen by, vil vi kunne bøte på dette ved å gi noe svært viktig, nytenkende og fremtidsrettet tilbake til verdenssamfunnet.

I år er det nøyaktig 50 år siden Norge som det første land i verden opprettet et Klima- og miljødepartement. Kanskje Norge igjen kan bli først og vise vei ved å opprette er slikt senter?

Denne artikkelen ble publisert i Nettavisen 19.02.2022.

 

Bergen og andre byer bør få Klimahus

Bergen og andre byer bør få Klimahus

av | feb 27, 2022 | Ideer, Medier, Miljø, Samfunn

Foto: Mimsy Møller

​Sommeren 2020 åpnet Kronprins Haakon Klimahuset i Oslo som en av de første i verden og eneste i Norden. Bergen som landets nest største by og en sentral og viktig aktør innen klima og miljø bør også få et. Dette er også noe man bør vurdere å etablere i andre norske byer.

Koronapandemien har kostet verden tilsvarende ti norske oljefond. Det er så mange tusen milliarder at man kan bli svimmel. Enda verre er all den lidelse og død det har påført enormt mange mennesker.

Nå ser det ut for at pandemien går mot slutten, men det gjør ikke forurensning og klimaendringer forårsaket av menneskelig påvirkning. Tvert imot, det vil fortsette med økt styrke og er en større trussel mot menneskeheten og livet på jorden. Gudene vet hvor mye det vi koste oss i fremtiden!

Det beste vi kan gjøre er å forebygge. Når det gjelder klima og miljø trenger vi å bli informert. Vi trenger å bli opplyst og forstå verden og samspillet i naturen bedre. Vi trenger også en historisk innsikt i hvorfor vi har forurenset og utnyttet naturen så vi ikke gjentar det.

Klimahus plassert rundt om i Norge kan være utmerkede moderne lærings- og opplevelsessentre som kan gi unge og voksne en dypere forståelse av vår innvirkning på naturen og ikke minst hvordan vi kan skape en fornybar og forurensningsfri verden hvor respekt for naturen råder. Dette er bare noe et slikt senter kan brukes til.

Siden jeg bor i Bergen og kjenner forholdene her best har jeg tatt denne byen som utgangspunkt for et klimahus. Her har jeg også et forslag til plassering. Selvfølgelig er det andre byer i Norge som sitter med utmerket kompetanse og resurser innen dette området så ha meg unnskyldt for at fokuset i denne kronikken hovedsakelig dreier seg om Bergen.

I Bergen har vi VilVite som er et vitensenter innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi. Vi har Akvariet som tar for seg livet i havet. Ja vi har både Litteraturhus og Kulturhus og andre flotte steder, men vi mangler et sted som kan formidle klima og miljørelaterte saker, noe mange regner som vår tids største utfordring.

Klimahuset i Oslo gjør nettopp det. Klimahuset er en del av Naturhistorisk museum på Tøyen. Universitetet i Oslo drifter bygget og på deres nettsted står det følgende:

Klimahuset formidler forskningsbasert kunnskap om jordens klima og klimaendringer. Huset er et møtested for utveksling av kunnskap om klimautfordringene. Formidlingen retter seg særlig mot barn og ungdom.

Bygget gir rom for forskningsbaserte utstillinger, foredrag, filmer, debatter og opplevelser knyttet til klima og klimaendringer. Gjennom aktiv formidling, sanselige opplevelser, og et verksted hvor publikum kan utforske løsninger på relevante klimaspørsmål, skal utstillingene engasjere publikum og stimulere til holdningsendringer.

Ikke bare det. For bare et halvt år siden åpnet de også Klimahagen. Det er en opplevelseshage anlagt i området rundt Klimahuset. Klimahagen byr på kunnskap om vær- og klimafenomener gjennom aktiviteter og kunstneriske installasjoner.

I Bergen har man nå en unik mulighet for plassering. Siden Akvariet om noen få år skal flytte kan det være et utmerket sted for et klimahus. Alt ligger til rette for det. Stedet er allerede innarbeidet som et opplevelsessenter for hele familien gjennom 60 år. Det har et relativt nytt amfiteater ute og en kinosal inne. Dette er glimrende utgangspunkt for å arrangere samtaler, foredrag og debatter rundt klima- og miljøspørsmål.

Det har større arealer enn Klimahuset i Oslo, men det betyr også større muligheter. Her kan man ha spennende utstillinger og innovative og interaktive installasjoner. Barn og ungdom kan få tilfredsstilt sin nysgjerrighet og utforskertrang. Bedrifter kan vise sine innovative og miljøvennlige løsninger. Alt dette kan gi håp og inspirasjon til selv å bidra til en bedre verden.

Et stort pluss vil også være at man slipper å bygge nytt da det er billigere og mer miljøvennlig å rehabilitere. Dessuten har man Nordnesparken og sjøen rett utenfor, noe som gir utmerkede muligheter for å ta dette i bruk som en del av klimahuset.

Jeg tenker at her må Universitetet i Bergen kjenne sin besøkelsestid. Klimahuset i Oslo fikk sterk drahjelp fra investor Jens Ulltveit-Moe som finansierte det meste. Han er også initiativtaker til klimafestivalen Varmere Våtere Villere som går av stabelen her i byen i mars.

I Bergen er vi heller ikke ukjent med private gaver. En finansieringsløsning med Universitetet, Bergen kommune, næringslivet og private vil gi mulighet for realisering. Og som Akvariet kan også Klimahuset organiseres som en stiftelse. Selvsagt kan man vurdere andre muligheter for plassering, det viktigste er jo at det blir noe av.

Vi må ha langsiktige perspektiver i tankene. Et klimahus i Bergen og andre steder i Norge kan bli moderne lærings- og opplevelsessentre som formidler forståelse om planeten vår og klimaendringene. Det kan gi oss viktig innsikt om sammenhenger og konsekvenser og hvilken rolle vi mennesker spiller oppi alt dette.

Klimahus plassert rundt om i Norge er en fremtidsrettet idé som vil være med på å forebygge problemer og fremskynde utviklingen mot et fornybart og bærekraftig samfunn. Her kan det også presenteres nye ideer og innovasjoner og med det gi håp om en bedre verden.

Denne artikkelen ble publisert i Khrono 22.02.2022.

 

ET BREV FRA GAIA: Kjære mennesker – vil dere ta bedre vare på meg?

ET BREV FRA GAIA: Kjære mennesker – vil dere ta bedre vare på meg?

av | feb 27, 2022 | Medier, Miljø, Samfunn

© Dreamstime

​

Vi vet at vi mennesker påfører jorden ødeleggelser med store klimaproblemer som følge. Hvis jorden kunne snakke ville det ikke vært interessant å høre hennes mening? Her er hva jeg forestiller meg.

Kjære dere mennesker som bor oppå min store runde kropp, vil dere være så snill å behandle meg litt bedre?

Det virker som om dere har glemt hvem jeg er. Før i tiden tok mange av deres urfolk godt vare på meg. I dag har jeg vansker med å puste fordi dere hogger ned lungene mine og bruker mitt hav som søppeldynge. Jeg blir syk og får feber av dette.

Hvis dere tar bedre vare på meg, skal jeg ta bedre vare på dere. Derfor har jeg en bønn til dere mennesker. Vil dere slutte å røyke? Disse store pipene deres er ikke bra for meg, akkurat som disse små pipene ikke er bra for dere siden det gjør dere syke og korter ned livene deres. Jeg blir varmere av det og alt som lever på meg blir syk av all den giften som slippes ut. Noen av artene mine forsvinner faktisk for godt. Det er veldig trist.

I stedet for å forbruke de fossile dyre- og planterestene mine er jeg glad dere heller har begynt å ta i bruk varmen fra himmelen og varmen inni meg. Det er fint at dere også har tatt i bruk den ulende vinden og det sildrende vannet. Selv om dette er bedre for oss alle har det noen ulemper. Derfor lurer jeg på, har dere forsket nok på magnetenes veldige kraft? Den gir uendelig tilgang på energi og har ingen bivirkninger.

Kjære mennesker, jeg tilgir dere uten videre det dere har gjort mot meg fordi dere ikke viste bedre før. Dere forstod ikke at dette også rammet dere selv. Jeg blir syk og feberen jeg får gjør at jeg må kompensere og da blir det mer flommer og flammer.

Før i tiden levde dere tettere på meg. I dag bor mange av dere i klynger som er så store og høye at mange knapt vet hva natur og stillhet er for noe. Kanskje er det derfor dere har glemt hvem jeg er?

Og hvorfor ikke besøke meg mer? Dere kan bade i mine små vann og store hav. Dere kan gli nedover meg når jeg er dekket av det hvite pulveret. Dere kan kjenne på duften av mine vakre blomster og være vitne til en bie som henter nektar. Dere kan nyte utsikten, meditere og kjenne på den fredfulle stillheten. Jeg har mye å by på og jeg vil gjerne vise det fram.

Kjære mennesker, ser dere ikke likheten mellom oss? Jeg er mer levende enn dere tror. Det er ikke uten grunn jeg blir kalt Moder jord eller Gaia. Deres blodårer er som mine elver. Dere puster inn og ut, jeg har mine årstider som kommer og går. Det dere puster ut lever mine trær av. Ja selv trærne mine med sine røtter ligner på deres lunger. Vi lever og ånder sammen.

Er jeg ikke vakker, med mine brusende elver, levende koraller, imponerende landskap, trolske skoger og nydelige solnedganger? Er det ikke vakkert med sommerfuglen som flakser av sted, nattergalen som synger så fint og hvalene som svømmer så majestetisk? Er ikke dette verdt å ta vare på? Hvis ikke min vakre natur berører deres hjerter har dere blitt kalde og ufølsomme. Hvis ikke min veldige kraft gjør dere ydmyke har dere mistet respekten for meg.

Kjære mennesker, jeg vil gjerne at dere skal ha det fint hos meg. Jeg har rett og slett blitt glad i dere. Det kiler når deres små føtter beveger seg på bakken og dere skaper liv og røre oppå meg. Jeg elsker å høre latteren deres. Jeg fryder meg når dere er glade, men jeg kjenner også sorgen deres når tårer faller på bakken. Jeg ville kjedet meg uten dere.

Jeg vil at dere skal bruke meg, ikke misbruke meg. Jeg vil dere skal dra nytte av meg, ikke utnytte meg. Dere har misbrukt og utnyttet meg og alt som lever her lenge nok nå. Det er på tide å våkne.

Og for å få dere våkne må jeg av og til si ifra. Mine stormer, flommer og flammer er noen av mine tilbakemeldinger. Dere får sykdommer og pandemier når dere behandler mine dyr dårlig. Og jeg lurer på, må dere absolutt spise dem?

Jeg vil fortsette med enda sterkere tilbakemeldinger til jeg blir hørt og dere forandrer dere. For det kommer dere ikke utenom, men forandring er en god ting, for det handler om vekst.

Kjære mennesker, jeg er opphav til alt liv og jeg har rikelig av alt og nok til alle. Derfor kan jeg ikke skjønne hvorfor dere ikke fordeler mine goder bedre? Da hadde dere fått kontroll på befolkningsveksten og verden deres ville blitt så mye hyggeligere for dere alle. Hvis noen tar for mye, er det andre som får for lite. Jeg gjør ikke forskjell på noe eller noen.

I min verden foregår alt i sykluser og alt brukes på nytt. Jeg viste ikke engang hva søppel var for noe før dere kom inn i bildet. Kanskje dere skulle studere meg og alt som lever hos meg litt grundigere?

Jeg har eksistert mye lenger enn dere som teller livene i noen få år, jeg teller dem i mange millioner. Dere er mye mer avhengig av meg enn jeg av dere. Faktisk er jeg ikke avhengig av dere i det hele tatt, men samtidig ville livet blitt tomt og ensomt uten dere. Vit at jeg ser på dere som nydelige intelligente skapninger som har et enormt potensial. Dere har bare levd så kort tid oppå meg og er ennå så unge og uansvarlige.

Vi kan skape en fantastisk fremtid sammen hvor vi begge blomstrer, men da må alle gjøre sitt. Jeg vet det er mulig for jeg har også sett alt det gode dere gjør mot andre og alt det geniale og vakre dere er i stand til å skape. Så ja, jeg har troen på dere herlige mennesker! Har dere troen på meg?

Denne artikkelen ble publisert i Dagsavisen 4.1.2022.

 

Miljøpresset må komme fra folk

Miljøpresset må komme fra folk

av | nov 1, 2021 | Medier, Miljø, Samfunn

For tiden pågår klimatoppmøtet COP26 i Glasgow. I likhet med Greta Thunberg har jeg ikke stort håp om lederskap når det gjelder klimakrisen. Det er ikke lenge siden hun kalte det de politiske ledere kommer med av lovnader for «bla, bla, bla».

På tross av Parisavtalen er verden på full fart i feil retning. Faktum er at verdens utslipp øker og er forventet å stige med 16 prosent innen 2030. Dette er dårlig nytt for planeten og dårlig nytt for oss.

En grunn til at snuoperasjonen går så treigt, er at menneskeheten kan sammenliknes med et tankskip. Den er stor og tung, og når den skal forandre retning så går det veldig treigt.

Et stort problem med politikere er at de sitter en veldig kort periode. Det er sjelden at de kan eller tør foreslå viktige tiltak og ta drastiske avgjørelser for verden og miljøets beste. De har partilinjen og et kommende valg å forholde seg til.

Et stort problem med bedriftsledere, som ønsker å gjøre noe med verden og miljøet, er at de har et viktig moment som stikker kjepper i hjulene – nemlig penger. I de aller fleste tilfeller er det ikke jordens ve og vel som er viktigst, men at aksjeeierne får utbytte.

Forskeren Gus Speth sier at de største miljøproblemene egentlig ikke er tap av biologisk mangfold, sammenbrudd i økosystemet eller klimaendringer, som han først trodde. Han mener de største miljøproblemene er egoisme, grådighet og apati.

Jeg er langt på vei enig, og det vi da kan trenge, er personlig vekst i form av selvutvikling. Vi får ikke noen forandring av samfunnet om vi alle bærer på gammel programmering og ikke er villige til å endre oss. Her kan et sitat fra Mahatma Gandhi være på sin plass; Det er nok i verden til å dekke menneskets behov, men ikke hans grådighet.

En måte å få fortgang i snuoperasjonen er å ta i bruk utallige små båter som kan dra tankskipet i riktig retning. De små båtene er oss og hvis mange nok gjør sitt er det håp.

Jeg er optimist av natur og tross alle de negative nyhetene øyner jeg håp. Vi er nå i en brytningstid hvor gamle systemer og tankegods er i ferd med å bryte sammen, mens nye systemer og nye tanker er i ferd med å bryte gjennom. Det hadde vært flott om mediene vier enda mer oppmerksomhet til alt dette nye og positive som skjer.

Noe annet som også gir meg håp, er at vår forståelse om jorden øker. Vi er i ferd med å gå fra å være ubevisste om våre handlinger til å bli bevisste om at våre handlinger har konsekvenser.

Vi skjønner mer og mer at vi mennesker er helt avhengige av naturen og at vi må stelle pent med planeten vår, Gaia. Vi mennesker er for eksempel avhengige av oksygen som trærne produserer, mens trærne er avhengig av karbondioksid som vi puster ut. Vi lever i symbiose med naturen. Og som David Attenborough sa; Hvis vi tar vare på naturen vil naturen ta vare på oss.

Det hadde vært fantastisk om det kommer gode nyheter fra klimatoppmøtet, men jeg har mine tvil. Jeg har større tro på at forandringer kommer nedenfra. Når vi er mange nok til å dra lasset sammen, blir vi en kraft politikerne og lederne ikke kan ignorere.

Denne artikkelen ble publisert i Bergens Tidende 31.10.2021.