Håp i en autoritær tid

Håp i en autoritær tid

av | jul 22, 2025 | Medier, Samfunn

Det er ikke til å tro at USA, landet som før har vært et symbol på frihet, nå skremmende fort beveger seg i en autoritær retning.

Det blir ikke mindre skremmende av at det som nå skjer i USA smitter over til andre land, men heldigvis våkner nå motkrefter til live.

I USA er det nå sterke krefter som jobber for å motvirke de autoritære kreftene som utspiller seg. Vanlige folk og selv republikanere protesterer, politikere samler store folkemasser, professorer ytrer seg, Universiteter gir motstand, musikere og skuespillere står frem osv..

Dette er kjempegode nyheter. Det viktige er at det mobiliseres, og når folk står frem inspirerer det også andre til å være modige. Dette er ikke en tid for å gå stille i dørene. Jeg har selv nylig utgitt en gratis liten bok og en på engelsk om hvordan man kan stoppe slike krefter.

Men hvorfor har det egentlig gått så galt med USA? Veldig kort fortalt er det grådigheten, kynismen og egoismen som har fått herje mer og mer de siste tiårene. Det er selvfølgelig flere momenter, men etter min mening er dette den desidert viktigste grunnen.

Dette har medført et land i forfall, med mye bekymring, fattigdom og håpløshet blant store deler av befolkningen. Da er folket et lettere bytte for autoritære krefter. Eller for å sitere Hannah Arendt, «Når empati dør ut er det et av de tidligste og mest avslørende tegnene på en kultur som er i ferd med å bli barbarisk.»

Vi kan også finne historiske paralleller. Tyskland etter første verdenskrig merket spesielt godt til den store depresjonen, noe som medførte økt arbeidsledighet, sult og lidelse for et folk som allerede slett mye fra før som den tapende part etter krigen. Dette var en viktig grunn til at nazipartiet, med Hitler i spissen, kom til makten i 1930.

Da er det store spørsmålet hvordan vi kan forhindre slik i fremtiden? Svaret er på en måte åpenlyst. Det handler om å gjøre det motsatte av det USA har gjort de siste tiårene. I stedet for grådighet, kynisme og egoisme er det å være raus, kjærlig og empatisk oppskriften på et godt samfunn for alle.

Og det er dette som er poenget, det må gjelde for alle. Vi kan ikke lenger ha det slik at noen er styrtrike, mens andre knapt eier nålen i veggen. Det sies at man kan måle hvor langt et samfunn har kommet med hvor godt man tar vare på de svakeste.

Det er et tankekors at mye rikdom har blitt skapt på bekostning av mennesker og natur. Noen har blitt rike på olje, gass og laks, andre har blitt rike på å spekulere i penger eller strøm, mens atter andre har blitt rike på våpen og krig. Dette viser at vi trenger å omdefinere hva som er viktig her i livet. Og vi trenger å gå vekk fra en kortsiktig mentalitet til en langsiktig tenkemåte som tar vare på mennesker og natur. Vi trenger en verdirevolusjon.

Det kanskje viktigste av alt er å forstå at vi er mye mer forbundet og avhengige av naturen og andre mennesker enn vi tror.

Fysikeren Albert Einstein hevdet at mennesket opplever seg selv som separert fra resten, og han kalte det «en slags optisk illusjon av bevisstheten.» Videre sa han at «Denne illusjonen er som et fengsel for oss, som begrenser oss til våre personlige ønsker og hengivenhet for noen få nærmeste. Vår oppgave må være å frigjøre oss fra dette fengselet ved å utvide vår sirkel av medfølelse til å omfatte alle levende skapninger og hele naturen i dens skjønnhet.»

Dette har vi ikke vært flinke nok til. Før i tiden tok man ikke hensyn til naturen i særlig grad, noe vi nå ser konsekvensene av i form av klimaendringer. Det samme gjelder for mennesker. Vi tok ikke særlig hensyn der heller. Resultatet ser vi bl.a. nå i USA.

Hvor skal vi så finne håp i en sjelløs verden som ser ut for å ha gått av hengslene? Kunsten er å ta litt pause fra alle nyhetene om verdens elendighet. Media har en tendens til å fokusere på de dårlige nyhetene og ikke minst det sensasjonelle.

Men folk flest er gode og det skjer en hel masse positivt som går under radaren. Det finnes også en mengde gode ideer som kunne fått forgang i utviklingen. Selv har jeg skrevet om dette for litt siden i en gratis bok som tar for seg 50 løsninger for fremtiden.

Akkurat nå ser det ut for at samfunnsutviklingen går tilbake. Derfor trenger vi også å se litt lenger frem i tid og fra et høyere perspektiv. Som globalt samfunn har vi nå tatt et skritt tilbake, men så plutselig tar vi to skritt frem igjen.

USA vil høyst sannsynlig velge en demokrat om få år (og kanskje en kvinne) som igjen er mer vennlig innstilt til oss i Europa og som kan innføre mer dypgående reformer som kommer den neglisjerte befolkningen der til gode.

Det er snart valg i Norge, men vi vil ikke få et autoritært styre her. Vi er faktisk ledende i verden når det kommer til pressefrihet og demokrati, folk er mer opplyste og vi tar mye bedre vare på innbyggerne våre enn i USA.

Før så vi opp til USA, nå er tiden kommet for at de ser opp til oss.

Verden er nå i en overgangsfase. Den gode nyheten er at vi vokser og lærer av vanskeligheter og kriser. Akkurat nå må vi bare gjennom litt turbulens først.

Vi vet at etter kriser kommer vekst. Vi lærer, noen ganger den harde veien, at vi må ta mye bedre vare på naturen og andre mennesker.

Det gir håp om et rausere og mer empatisk samfunn i tiden som kommer.

Denne artikkelen ble publisert i ABCnyheter 12.07.2025.

Hva fører til populistiske meninger og hvordan bli kvitt det?

Hva fører til populistiske meninger og hvordan bli kvitt det?

av | mai 15, 2024 | Medier, Samfunn

© Stavanger Aftenblad (fotomontasje)

 

Det er skumle tider vi lever i med fremvekst av populistiske ledere og autoritære regimer. For å bli kvitt slike krefter, som fører til diktaturer, må vi forstå hvorfor de skapes.

Øyvind Østerud, som er professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO), mener at nedgangen i demokratisk styresett ofte skyldes økonomiske tilbakeslag.

– Det blir gjerne mer misnøye, mer polarisering. Myndighetene strammer gjerne litt til fordi det er mer uro, så økonomiske kriser er en viktig del av forklaringen på tilbakegangen i demokratisk styresett.

Norge er et lyspunkt i en for tiden dyster verden. Vi er rangert som nummer en når det gjelder demokratisk utvikling. Ikke bare det, vi er også nummer en når det gjelder pressefrihet.

Vi har et sosialdemokrati med blandingsøkonomi som basis, dvs. en blanding av kapitalisme og sosialisme. Selv om det ikke er perfekt, har vi grunn til å være stolte, men det viser også hvor viktig det er å forsvare frihet og bekjempe fattigdom og ulikhet.

Rudolf Steiner mente at det var tre områder i samfunnet som burde vektlegges likt for at samfunnet skulle være velutviklet og harmonisk, nemlig økonomi, politikk og kultur.

Disse tre områdene bør bli gitt lik viktighet og uavhengighet mente han, ellers kan det medføre menneskelig lidelse, og som vi nå også har erfart, ødelagt natur. Først da vil vi få et sivilisert samfunn. Ingen av disse tre områdene burde dominere over de andre. Problemet er at det er nettopp det som har skjedd over store deler av verden.

I USA har det økonomiske området dominans over det kulturelle og det politiske området.
Mange i Kongressen og Senatet i USA får store summer av selskaper, noe som medfører en svært usunn påvirkningen på politikken deres. Det har medført en uverdig skjevfordeling og nedbryting av samfunnet.

I Russland dominerer politikken over det kulturelle og det økonomiske området.
Russland med Putin i spissen styrer nå landet med jernhånd og frykt. Det har nå blitt et diktatur. Hans forvridde gammeldagse ideologi og kynisme har medført indoktrinering av befolkningen og en forferdelig angrepskrig mot Ukraina.

I Afghanistan er det kulturen (i form av religion) som dominerer over det økonomiske og politiske området.
Landet burde aldri vært styrt av det religiøse Taliban hvor spesielt kvinner bli undertrykt og skadelidende.

Kristendommen hadde før i tiden sterk innflytelse på politikken i Vesten. Det å skille stat og kirke her i Norge har vært et fremskritt, fordi en bestemt religion med sine dogmer og regler, aldri bør sitte ved makten. På den annen side har Norge nå blitt et sjelløst samfunn, på dette området står vi ikke så sterkt da vi har kastet ut barnet med badevannet.

De mest fremtredende ideologiene her i vesten har vært kommunismen og kapitalismen. Det største problemet er ikke ideologiene i seg selv, men at maktsyke, grådige og egoistiske mennesker styrer. Verken makt eller penger bør være den drivende kraften.

For å være leder av et land bør man ha høy etikk. Det er her det egentlige problemet ligger. Alt for mange ledere er rett og slett ikke modne nok. Det gjelder både sosialistiske og kapitalistiske land, eller andre land med andre ideologier.

I vanskelige tider søker man gjerne mot sterke ledere som har enkle løsninger. Problemet er ofte at de fører en populistisk politikk som helst legger skylden på andre, som for eksempel utlendinger, men de er en fantastisk resurs med riktig integrering.

Vi trenger kloke voksne ledere som viser empati, har respekt og viser toleranse. Vi trenger ledere som viser nestekjærlighet og hvor folk blir sett og forstått.

I tillegg trengs det et opplyst folk, noe som krever oppdragelse og utdannelse som lærer våre barn grunnleggende menneskelige verdier. Og de trenger å lære å respektere andres kulturer og meninger fordi det forhindrer polarisering og mobbing. Vi trenger å forene, ikke splitte folk slik høyreekstreme Donald Trump har gjort i USA. Nå går til og med en Hollywoodfilm med tittelen Civil War på kino, så ille har polariseringen blitt der at de lager film om et delt USA som fører til borgerkrig.

Trøsten er at diktaturer og vanstyrte regimer før eller siden faller slik det gjorde i Øst-Tyskland og hele det gamle kommunistiske Sovjetunionen. Menneskets natur er sterk og vanskelig å bryte ned, spesielt når man står sammen. Til slutt gjør folket opprør når kjærligheten og omtanken mangler, urettferdigheten regjerer og friheten innskrenkes.

Norge og Norden generelt er kanskje den regionen i verden som er nærmest Steiner sine idealer som de mest velfungerende samfunn på jorden. Vi er blant de som er mest fritt og solidarisk.

Det viser at frie samfunn med lite ulikhet og utenforskap, som tar hensyn og viser menneskelig varme er den beste medisin mot populistiske meninger og et diktatorisk samfunn.

Denne artikkelen ble trykket i Stavanger Aftenblad 14.05.2024.