Grunninntekt gir alle verdighet, et bedre liv og forhindrer autoritære krefter

Grunninntekt gir alle verdighet, et bedre liv og forhindrer autoritære krefter

av | aug 9, 2025 | Ideer, Medier, Samfunn

Foto: Gorm Kallestad/NTB

 

I en tid der frykten sprer seg, ulikheten og utryggheten øker får autoritære krefter ekstra grobunn. En effektiv medisin mot dette er grunninntekt.

Hvis vi ser på den skremmende utviklingen i USA, som nå dras i en diktatorisk retning, er hovedårsaken til dette grådighet og egoisme som har fått herje over lang tid. Dette har ført til en ekstrem forskjell mellom fattig og rik med frustrasjon, sinne og Trump som resultat.

Når vi vet at ekstrem ulikhet er ødeleggende er løsningen egentlig enkel, man må gjøre det motsatte. Det finnes et utmerket virkemiddel som kan demme opp for disse destruktive kreftene og det er grunninntekt.

Grunninntekt (også kalt borgerlønn) handler om at ingen står uten grunnleggende økonomisk trygghet. Alle får et fast, ubetinget beløp hver måned, nok til å dekke basisbehov. Den gir ingen luksus i seg selv, men den fjerner eksistensiell angst.

Dette skaper et fundament av trygghet som gjør at mennesker kan handle ut fra frihet fremfor frykt. Vi mennesker har grunnleggende behov for trygghet og verdighet og det er en kraft som kan brukes til å skape et mer rettferdig samfunn. Det vil ikke bare gi folk et bedre liv men også muligheten til å realisere seg selv og sine drømmer.

Det er viktig å forstå at grunninntekt er mer enn penger. Det er en kollektiv anerkjennelse av menneskets ukrenkelige verdi, uavhengig av sosial status eller arbeidsevne.

Derfor er det viktig å ikke se grunninntekt som en utgift. Det er en investering i menneskeverd, fellesskap og sosial bærekraft. Og ikke minst er det en motgift mot autoritære og høyreradikale krefter.

Disse kreftene trives når mennesker føler seg truet. De trives når mennesker frykter for egen overlevelse og tap av levebrød, for da søker de trygghet i «sterke» ledere som lover og lyver. De trives i en verden med urettferdig fordeling av ressurser og muligheter.

Disse farlige kreftene nører opp under forestillingen om syndebukker, at noen “tar goder fra oss”. Autoritære krefter lover enkle svar på komplekse problemer, forsterker polariteter, og nærer seg på menneskers sårbarhet.

Grunninntekt minsker behovet for syndebukker og erstatter denne knapphetsmentaliteten med overflodstenkning, der alle har tilgang til det grunnleggende, og der fellesskap blir et reelt alternativ til polarisering.

Dagens stønadssystemer er veldig byråkratisk med et utstrakt bruk av behovsprøving, kontroll og krav om motytelse. Men hvordan skal mennesker kunne skape og tjene samfunnet når de blir plaget av dette og av økonomisk overlevelsesangst? Dette er rett og slett dysfunksjonelt og utdatert, noe som også skaper stress og helseproblemer.

Når dette fjernes, mister frykten makten sin. Ingen trenger å hate en innvandrer, en minoritet eller en “elite” for å forklare hvorfor de selv er fattige. Når økonomisk frykt minsker, mister hatet sin næring.

Finansiering er alltid et tema når det gjelder Grunninntekt. Da er det greit å vite at størstedelen av finansieringen dekkes inn av at mesteparten av dagens ordninger forsvinner. Resten kan dekkes inn ved hjelp av omfordeling og forskjellige skatteordninger, som skatt på alt som er unødvendig og ødeleggende, slik som finanstransaksjoner og forurensning.

Det er også mer enn nok penger å ta av, bare at skjevfordelingen er ekstrem. Samlet formue til de 400 rikeste er på 2139 milliarder (tall fra 2024). Det sier sitt. Vi har også et oljefond som sitter på nesten ti ganger så mye. Ifølge NAV ble det utbetalt 635 milliarder i 2024 hvorav alderspensjon stod for nesten halvparten. Man skal også huske på at disse pengene går tilbake til samfunnet igjen i form av forbruk, service og tjenester osv.

Grunninntekt vil i tillegg løse mange menneskelige problemer, hele 11 av FNs 17 bærekraftsmål vil kunne løftes. Alt dette har jeg nettopp skrevet en bok om. Den er gratis og heter – Grunninntekt veien til et friere liv.

Det vil være store gevinster for samfunnet med en grunninntekt. Ikke bare vil det skape trygghet og tillit, men hatideologier vil miste sitt fotfeste. Det vil frigjøre menneskets potensial i langt større grad enn i dag. Det vil gi mer fritid og et rikere liv. Det vil forebygge helseplager relatert til stress og fattigdom. Og ikke minst, det vil gi verdighet til alle.

Det er vinn vinn for alle parter.

Når mennesker føler seg sett og ivaretatt, reduseres behovet for å søke fellesskap i ekstreme grupper. Dette er viktigere enn noen gang å ha i tankene når fremtidens samfunn skapes. For vi trenger en motvekt til autoritære krefter som nå sprer seg i verden.

Vi her i Norge står foran et stortingsvalg. Mitt råd til folk er derfor å stemme på de partiene som spesielt tenker på de svake i samfunnet. For det er nettopp det som viser om vi er et sivilisert samfunn.

En grunninntekt vil være et kvantesprang i den retning.

Denne artikkelen ble publisert i Dagsavisen 28.07.2025.

Vi kan bli kvitt terror med utdanning

Vi kan bli kvitt terror med utdanning

av | jul 22, 2025 | Samfunn

«Du kan drepe en terrorist med våpen, men du kan drepe terrorisme med utdanning.» Disse ordene kommer fra Malala Yousafzai, som fikk Nobels fredspris i 2014.

Terrorister kommer ikke ut av det blå. Det gjaldt også den norske terroristen som utførte terroraksjonene i Oslo og Utøya 22. juli 2011. Terror kan skyldes utenforskap, fanatisme (spesielt innen religion), urettferdighet og undertrykkelse. Det som er felles er at noen ikke har blitt hørt, sett eller forstått.

Problemet er at vold bare avler vold. Man har et forvrengt verdensbilde om man tror at det å drepe andre mennesker kan løse problemer. Det er dette man må gjøre noe med, ellers blir det bare symptombehandling. Den virkelige årsaken er derfor dysfunksjonelle verdisyn som skaper disse forvrengte verdensbildene.

At det finnes terrorister er bare et symptom på at noe er galt.

Det interessante er at verdiene våre er det som egentlig ligger bak og styrer. Selv de partiene vi stemmer på bestemmes utfra våre verdier. Greit å bli minnet om i et valgår.

Det nytter ikke å nedkjempe terroristene så lenge det grunnleggende problemet ikke er løst. Da oppstår det bare nye. Det vi egentlig må gjøre noe med er å jobbe med våre verdier.

Derfor har jeg nylig skrevet bøkene Verdirevolusjonen, en for voksne og en for ungdom (de er gratis). De viser hvordan indre verdier er drivkraften bak ytre endring. Og indre verdier lærer man hovedsakelig i barndommen og ungdomsårene. Derfor er utdanning så viktig.

Historien viser hvor galt det går når man ikke tar tak i årsaken. Etter terroren i New York i 2001, hvor nesten 3000 mennesker ble drept, ville amerikanerne ta al-Qaida og Osama Bin laden som man mente stod bak. Man kan derfor spørre seg hvor mye hevntanker som egentlig drev krigen i Afghanistan i 2001 og invasjonen av Irak i 2003?

Er hevn en verdi vi ønsker å stå for eller lære våre barn opp i?

Ifølge FN-SAMBANDET vokste IS fram som en reaksjon på at USA, Storbritannia og deres allierte invaderte Irak i 2003. Dette viser at hevn ikke er veien å gå og noe som bare gjør ting verre.

USA var heller ikke villig til å gå dypere inn på om det fantes noen sammenheng mellom terroraksjonen og amerikanernes egen oppførsel. Det er ikke til å komme forbi at USA til dels har oppført seg tvilsomt rundt om i verden. Dette har skapt frustrasjon, sinne og hat mot USA. Da burde man ikke bli overrasket over at det før eller siden ville komme reaksjoner.

Israel gjør den samme feilen i dag. Etter det grusomme terrorangrepet på Israel høsten 2023 har de bare vært ute etter å ta Hamas. Her virker det også som om hevn er et av motivene. Selvfølgelig kom ikke Hamas sitt forferdelig angrep på Israel ut av intet. Palestinerne i Gaza har i mange tiår blitt behandlet som undermennesker, innesperret på en liten plass.

Israels reaksjon er utenfor fatteevne. Hvordan kan et folk som opplevde Holocaust behandle andre på en så umenneskelig måte med å bombe dem sønder og sammen? Det er verre enn terror, det er folkemord. Det er også ufattelig at verdenssamfunnet ikke greier å stoppe dette. Skjønner man ikke at dette bare vil skape mer hat og fremtidige terrorister?

Denne onde sirkelen kan brytes med utdanning. Men selv her kan det gå galt.

Indoktrinering av en bestemt retning eller religion er en farlig vei å gå. Spesielt hvis de lærer at deres tro er den eneste rette. Det er slik fundamentalister oppstår. Vi skaper heller ikke en bedre verden ved å spre frykt, skyld, skam og hat i små barnesinn, noe mange barn dessverre ennå lærer rundt om i verden. Da vil bare historien gjenta seg.

Derfor er den beste medisin mot terrorisme og et forvrengt verdenssyn å oppdra våre barn i så kjærlige, forståelsesfulle og tålmodige omgivelser som mulig. Vi må lære våre barn å respektere andres måter å se verden på og at alle er likeverdige uansett kjønn, farge og kultur.

Hvis de også kan lære mer om etikk, kjærlighet, fellesskap og ansvar vil vi få et mer empatisk samfunn. Dette burde vi hatt mer av i skolene overalt, fordi det vil også forhindre mobbing og utenforskap.

Det vil knapt bli vold og terror når vi skaper glade og livskraftige samfunn hvor mennesker ikke må kjempe for basale materielle ting. Hvis vi også kan skape samfunn hvor mennesket blir sett og akseptert, hvor det er minst mulig forskjeller mellom folk og vi bryr oss om hverandre og tar vare på alle, inkludert jorden vi lever på, er vi på god vei.

Dette er selvfølgelig et langsiktig arbeid og vi må begynne med å utdanne barna våre, men gevinsten er enorm. Et empatisk samfunn skaper sunne verdier og er oppskriften som skal til for å bli kvitt terror og ikke minst krig, slik at vi endelig kan oppleve fred.

Fremtiden er lysere enn vi tror

Fremtiden er lysere enn vi tror

av | des 21, 2024 | Medier, Samfunn

Det er veldig forståelig at man mister håp og fremtidstro i en tid med krig, store klimaendringer og demokratier under press. Men det er ikke så mørkt som det kan se ut.

Nylig falt en diktator i Syria for eksempel, noe som gir håp om en bedre fremtid for landet og for Midtøsten.

Vi vet at kriser gir muligheter for vekst. Disse krisene er katalysatorer. Det viser historien med all tydelighet. Vi som har levd en stund vet hvordan en personlig krise har fått oss til å vokse. Det er ikke noe annerledes med storsamfunnet.

Etter andre verdenskrig ble for eksempel den tapende part inkludert i Marshallplanen (Vest-Tyskland), bl.a. for at ikke hat og sinne igjen fikk grobunn. Dessuten ble FN og forløperen til EU, Kull og stålunionen dannet.

De store miljø- og klimautfordringene driver også utviklingen fremover. For det første har vi nå omsider forstått at vår påvirkning medfører global oppvarming, klimaendringer og ødelegging av biomangfoldet. For det andre får det oss til å tenke nytt, være kreative og jobbe for å finne nye løsninger som kan begrense våre utslipp, og finne nye måter å beskytte naturen på og være miljøvennlige.

Hvis man ser enda lenger tilbake i tid var livet mye tøffere enn nå. Det var sult, det var langt oftere kriger, og det var mye sykdommer. Levealderen var kort og de sanitære forholdene elendige. De aller fleste av oss her i Norge i dag lever som grever i forhold.

Hvis man prøver å se litt inn i fremtiden er det naturlig å tenke seg at utviklingen ikke stopper opp og at det stadig vil bli bedre og bedre. Riktignok vil vi av og til ta et skritt frem og to tilbake, noe jeg føler skjer i dag, men dette er bare midlertidig.

Det er greit å vite at vi alltid går mot noe bedre, selv om det betyr motstand, noen hindringer og omveier innimellom. I tillegg dukker det opp nye utfordringer som klimaendringene eller gamle som kriger.

For tiden pågår det nettopp to store kriger som får mye oppmerksomhet. Krig er utdatert og nesten alltid satt i gang av menn. Men nå vet vi at kvinner er på full fart inn i styre og stell og det vil på sikt være en buffer mot krig. Det er også håp om at krigen i Ukraina og i Midtøsten vil ta slutt i 2025 og at det i etterkant vil bli et oppgjør som kan forhindre fremtidige kriger.

Jeg tror noe av det viktigste menneskeheten kan fokusere på fremover er å se alle mennesker som en stor familie. At vi ikke gjør det i dag er grunnlaget for så mange konflikter, kriger og splittelse. Fører du slektskapet lenger og lenger tilbake er vi jo alle forbundet.

Klimaendringene kjenner ingen landegrenser, noe som også har vist oss at vi må stå sammen som en menneskehet, en stor familie for å løse disse utfordringene.

Jeg sier ikke at tiden fremover blir lett, og selvfølgelig har vi ingen garanti her i livet. På den annen side har jeg tro på menneskeheten, men en lysere fremtid kommer ikke av seg selv, vi må alle bidra på vår måte.

Her er noen tips som kan framskynde utviklingen og få fremtiden til å se litt lysere ut:

Tre tips spesielt til våre politikere:
Reduser ulikhet mest mulig.
Hvorfor? For det første skaper ulikhet uro og er dermed med på å skape grobunn for uønskede og ekstreme populistiske krefter. Jeg mener dette er hovedgrunnen til at Trump igjen blir president i USA. For det andre er det en trussel mot demokratiet. For det tredje er fattigdom en særdeles unødvendig sløsing med menneskelige ressurser.

Ikke ha økonomi som fremste mål.
Hvorfor? Når kortsiktig økonomisk profitt trumfer alt, lider både mennesker og jorden. Vi trenger politikere som tenker langsiktig.

Bruk mer ressurser på det å skape fred.
Slik det er nå brukes det enorme pengesummer på våpen og forsvar, men bare smuler på fred og forebygging.

Et lite tips til Media:
Konstruktiv journalistikk er mer viktig enn noen gang før. Bruk også mer tid på de gode nyhetene og det som kan bringe verden fremover.  Spørsmålet er hvilken ulv vi vil mate. Og i disse utfordrende tider trenger vi å bli minnet om lyspunktene og bli inspirert.

Noen tips til de som er fortvilet over situasjonen i verden:
Jeg anbefaler å besøke Gapminder, som viser at det står bedre til med verden enn vi tror, og Fix The News som tar for seg gode nyheter fra hele verden. Jeg anbefaler også boken Folk flest er gode av Rutger Bregman. Den viser at mennesket er bedre enn sitt rykte.

Å glede andre er den beste medisin
Alle kan vi gjøre noe og kanskje det beste vi kan gjøre er å være et godt og empatisk medmenneske. Ikke bare rundt jul, men hele året gjennom. Å glede andre mennesker er meningsfullt og skaper ringvirkninger langt utover de vi berører.

Nå er vi inne i den mørkeste tiden av året, men vi vet også at dagene blir lysere fremover. Da er det greit å ha i mente at verdens tilstand også blir lysere, bare at det tar litt tid. Og at vi alle kan hjelpe den litt på vei.

Denne artikkelen ble publisert i TV2 16.12.2024.

Bildet i denne artikkelen er et AI generert bilde som jeg har fått laget. Du finner flere her.

Tenker vi ikke langt, kommer vi til kort

Tenker vi ikke langt, kommer vi til kort

av | mai 17, 2024 | Medier, Samfunn

Samfunnet i dag har en lei tendens til å tenke kortsiktig. Hvis vi greier å ha et langsiktig fokus og satse mer på forebygging vil vi få bedre helse, forhindre kriger, begrense klimaendringene og minske ulikhet.

Det sier seg selv at dette er veien å gå for å spare oss selv og samfunnet for enorme kostnader og ikke minst lidelser.

God helse
De aller fleste voksne vet godt at det er lurt å planlegge og tenke litt fremover, problemet er mer det av vi lett faller for fristelsen, for eksempel til å kjøpe noe godteri, som vi egentlig vet ikke er så sunt. Her og nå har det kanskje ikke så mye å si for helsen, men i det lange løp har det konsekvenser.

I en kronikk hevder noen leger at av 100 kroner brukt på helse går 97 kroner til reparasjon mens kun 3 kroner går til forebygging. Poenget deres er at legene må tidligere på banen med råd og forebygging og ikke vente til symptomene kommer. For det viser seg at 80 % av våre sykdommer skyldes livsstil.

Å skape fred
Hvis man skal forebygge krig er det ikke den beste strategien å bruke enorme mengder penger på våpen og avskrekking slik regjeringen legger opp til med ytterligere 600 milliarder på forsvaret de nærmeste tolv år. Dette er drevet av frykt, men da er det greit å minne om at Nato er langt sterkere enn Russland.

Hvis vi bare tenker kortsiktig ender vi opp med en mengde våpen og kampklare soldater uten å ha blitt noe særlig klokere. Jeg har ikke hørt noe om ekstra satsing på fredsarbeid. Hva med å opprette et Fredsdepartement? Poenget er at dette får forsvinnende lite ressurser i forhold. Hvor er logikken i det?

Den beste strategien for å forhindre krig og skape fred er å tenke langsiktig ved å fokusere på forebygging, i dette tilfelle utdanning, fredsarbeid, dialog og konflikthåndtering.

Den norske komikeren Anne-Kat. Hærland sa en gang følgende:
– I en verden som prioriterer forsvar foran utdanning, sitter vi igjen med smarte bomber og dumme unger.

Begrens klimaendringene
Når det gjelder klimaendringene gjelder det å få fortgang i omstillingen til en fossilfri verden. Det satses ikke nok og det går for sakte. Over 99 % av norske Equinor sin energiproduksjon kommer fra olje og gass, mens kun 0,13 % er fornybar. Dette er ikke smart av tre grunner:

  1. Det er dårlige nyheter for miljøet.
  2. Det satses på en bransje som uansett skal fases ut.
  3. Det hindrer utviklingen mot fornybarsamfunnet, fordi alt for mange kloke hoder brukes på fossil energi.

Se heller til Danmark og deres energiselskap Ørsted som er mye mer ambisiøs med sin fornybarsatsing.

Det er hyggelig at Bergen i begynnelsen av mai i år hadde rekordhøye temperaturer med nesten 25 varmegrader, men det har en bakside. Problemet er at varmerekordene ryker både her og der. 2023 var det varmeste året på 100 000 år. Det verste er at klimautslippene fremdeles øker. Og Norge går baklengs inn i fremtiden med å tildele hele 62 nye oljelisenser.

Den farlige ulikheten
Økende ulikhet, som mange samfunn opplever, er en farlig trend fordi det skaper ustabilitet. Norge er et av de bedre land på dette området, selv om også vi har store forskjeller og fattigdom. Andre land har det blitt mye verre, som i USA.

De økende forskjellene der fører til konflikter, økende fattigdom og hjemløse, enormt mange som sliter for å klare seg, og en levealder som minker. Dette gir grobunn til uønskede krefter som igjen kan frembringe personer vi ikke ønsker skal komme til makten, som høyreekstreme Trump i USA. Han har vært en viktig grunn til så mye splittelse og polarisering at det til og med i disse dager går en Hollywoodfilm på kino med tittelen Civil War (borgerkrig).

Hva er fellesnevneren for alle disse nevnte problemene? Det åpenbare er kortsiktig tenkning som medfører at økonomiske motiver går foran menneskelige hensyn og bevaring av naturen. Problemet er at dårlige kortsiktige beslutninger, enten i politikken eller styrerommene, før eller siden kommer tilbake for å hjemsøke oss. Det merker vi alle med klimaendringene som herjer med ekstreme hetebølger, nye nedbørsmønstre og hyppigere tørkeperioder og flomkatastrofer.

Vi trenger å vri samfunnet over på en langsiktig tankegang hvor mennesker, naturen, planeten og alt som lever på den må komme først. Hvis ikke kommer det til å bli ekstremt kostbart, både økonomisk og menneskelig.

Heldigvis finnes det de som tenker langsiktig. Faktisk ble det i fjor startet et senter som kaller seg Langsikt. Det er en politisk uavhengig tankesmie og et av deres slagord er politikk som ser lenger. Dette initiativet fortjener virkelig applaus.

Tenk hvilken verden vi hadde fått om faren for krig ikke lenger var til stede, hvor fattigdom var sterkt redusert og vi har fått stoppet utslippene. Vi ville fått renere luft, bedre helse og tryggere og gladere mennesker.

Med en massiv satsing på langsiktig tenkning og forebygging vil vi alle blitt vinnere.

Denne artikkelen ble publisert i Bergens Tidende 16.05.2024.