Bergen og andre byer bør få Klimahus

Bergen og andre byer bør få Klimahus

Foto: Mimsy Møller

Sommeren 2020 åpnet Kronprins Haakon Klimahuset i Oslo som en av de første i verden og eneste i Norden. Bergen som landets nest største by og en sentral og viktig aktør innen klima og miljø bør også få et. Dette er også noe man bør vurdere å etablere i andre norske byer.

Koronapandemien har kostet verden tilsvarende ti norske oljefond. Det er så mange tusen milliarder at man kan bli svimmel. Enda verre er all den lidelse og død det har påført enormt mange mennesker.

Nå ser det ut for at pandemien går mot slutten, men det gjør ikke forurensning og klimaendringer forårsaket av menneskelig påvirkning. Tvert imot, det vil fortsette med økt styrke og er en større trussel mot menneskeheten og livet på jorden. Gudene vet hvor mye det vi koste oss i fremtiden!

Det beste vi kan gjøre er å forebygge. Når det gjelder klima og miljø trenger vi å bli informert. Vi trenger å bli opplyst og forstå verden og samspillet i naturen bedre. Vi trenger også en historisk innsikt i hvorfor vi har forurenset og utnyttet naturen så vi ikke gjentar det.

Klimahus plassert rundt om i Norge kan være utmerkede moderne lærings- og opplevelsessentre som kan gi unge og voksne en dypere forståelse av vår innvirkning på naturen og ikke minst hvordan vi kan skape en fornybar og forurensningsfri verden hvor respekt for naturen råder. Dette er bare noe et slikt senter kan brukes til.

Siden jeg bor i Bergen og kjenner forholdene her best har jeg tatt denne byen som utgangspunkt for et klimahus. Her har jeg også et forslag til plassering. Selvfølgelig er det andre byer i Norge som sitter med utmerket kompetanse og resurser innen dette området så ha meg unnskyldt for at fokuset i denne kronikken hovedsakelig dreier seg om Bergen.

I Bergen har vi VilVite som er et vitensenter innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi. Vi har Akvariet som tar for seg livet i havet. Ja vi har både Litteraturhus og Kulturhus og andre flotte steder, men vi mangler et sted som kan formidle klima og miljørelaterte saker, noe mange regner som vår tids største utfordring.

Klimahuset i Oslo gjør nettopp det. Klimahuset er en del av Naturhistorisk museum på Tøyen. Universitetet i Oslo drifter bygget og på deres nettsted står det følgende:

Klimahuset formidler forskningsbasert kunnskap om jordens klima og klimaendringer. Huset er et møtested for utveksling av kunnskap om klimautfordringene. Formidlingen retter seg særlig mot barn og ungdom.

Bygget gir rom for forskningsbaserte utstillinger, foredrag, filmer, debatter og opplevelser knyttet til klima og klimaendringer. Gjennom aktiv formidling, sanselige opplevelser, og et verksted hvor publikum kan utforske løsninger på relevante klimaspørsmål, skal utstillingene engasjere publikum og stimulere til holdningsendringer.

Ikke bare det. For bare et halvt år siden åpnet de også Klimahagen. Det er en opplevelseshage anlagt i området rundt Klimahuset. Klimahagen byr på kunnskap om vær- og klimafenomener gjennom aktiviteter og kunstneriske installasjoner.

I Bergen har man nå en unik mulighet for plassering. Siden Akvariet om noen få år skal flytte kan det være et utmerket sted for et klimahus. Alt ligger til rette for det. Stedet er allerede innarbeidet som et opplevelsessenter for hele familien gjennom 60 år. Det har et relativt nytt amfiteater ute og en kinosal inne. Dette er glimrende utgangspunkt for å arrangere samtaler, foredrag og debatter rundt klima- og miljøspørsmål.

Det har større arealer enn Klimahuset i Oslo, men det betyr også større muligheter. Her kan man ha spennende utstillinger og innovative og interaktive installasjoner. Barn og ungdom kan få tilfredsstilt sin nysgjerrighet og utforskertrang. Bedrifter kan vise sine innovative og miljøvennlige løsninger. Alt dette kan gi håp og inspirasjon til selv å bidra til en bedre verden.

Et stort pluss vil også være at man slipper å bygge nytt da det er billigere og mer miljøvennlig å rehabilitere. Dessuten har man Nordnesparken og sjøen rett utenfor, noe som gir utmerkede muligheter for å ta dette i bruk som en del av klimahuset.

Jeg tenker at her må Universitetet i Bergen kjenne sin besøkelsestid. Klimahuset i Oslo fikk sterk drahjelp fra investor Jens Ulltveit-Moe som finansierte det meste. Han er også initiativtaker til klimafestivalen Varmere Våtere Villere som går av stabelen her i byen i mars.

I Bergen er vi heller ikke ukjent med private gaver. En finansieringsløsning med Universitetet, Bergen kommune, næringslivet og private vil gi mulighet for realisering. Og som Akvariet kan også Klimahuset organiseres som en stiftelse. Selvsagt kan man vurdere andre muligheter for plassering, det viktigste er jo at det blir noe av.

Vi må ha langsiktige perspektiver i tankene. Et klimahus i Bergen og andre steder i Norge kan bli moderne lærings- og opplevelsessentre som formidler forståelse om planeten vår og klimaendringene. Det kan gi oss viktig innsikt om sammenhenger og konsekvenser og hvilken rolle vi mennesker spiller oppi alt dette.

Klimahus plassert rundt om i Norge er en fremtidsrettet idé som vil være med på å forebygge problemer og fremskynde utviklingen mot et fornybart og bærekraftig samfunn. Her kan det også presenteres nye ideer og innovasjoner og med det gi håp om en bedre verden.


Denne artikkelen ble publisert i Khrono 22.02.2022.

 

ET BREV FRA GAIA: Kjære mennesker – vil dere ta bedre vare på meg?

ET BREV FRA GAIA: Kjære mennesker – vil dere ta bedre vare på meg?

Kjære mennesker – vil dere ta bedre vare på meg?

Vi vet at vi mennesker påfører jorden ødeleggelser med store klimaproblemer som følge. Hvis jorden kunne snakke ville det ikke vært interessant å høre hennes mening? Her er hva jeg forestiller meg.

Kjære dere mennesker som bor oppå min store runde kropp, vil dere være så snill å behandle meg litt bedre?

Det virker som om dere har glemt hvem jeg er. Før i tiden tok mange av deres urfolk godt vare på meg. I dag har jeg vansker med å puste fordi dere hogger ned lungene mine og bruker mitt hav som søppeldynge. Jeg blir syk og får feber av dette.

Hvis dere tar bedre vare på meg, skal jeg ta bedre vare på dere. Derfor har jeg en bønn til dere mennesker. Vil dere slutte å røyke? Disse store pipene deres er ikke bra for meg, akkurat som disse små pipene ikke er bra for dere siden det gjør dere syke og korter ned livene deres. Jeg blir varmere av det og alt som lever på meg blir syk av all den giften som slippes ut. Noen av artene mine forsvinner faktisk for godt. Det er veldig trist.

I stedet for å forbruke de fossile dyre- og planterestene mine er jeg glad dere heller har begynt å ta i bruk varmen fra himmelen og varmen inni meg. Det er fint at dere også har tatt i bruk den ulende vinden og det sildrende vannet. Selv om dette er bedre for oss alle har det noen ulemper. Derfor lurer jeg på, har dere forsket nok på magnetenes veldige kraft? Den gir uendelig tilgang på energi og har ingen bivirkninger.

Kjære mennesker, jeg tilgir dere uten videre det dere har gjort mot meg fordi dere ikke viste bedre før. Dere forstod ikke at dette også rammet dere selv. Jeg blir syk og feberen jeg får gjør at jeg må kompensere og da blir det mer flommer og flammer.

Før i tiden levde dere tettere på meg. I dag bor mange av dere i klynger som er så store og høye at mange knapt vet hva natur og stillhet er for noe. Kanskje er det derfor dere har glemt hvem jeg er?

Og hvorfor ikke besøke meg mer? Dere kan bade i mine små vann og store hav. Dere kan gli nedover meg når jeg er dekket av det hvite pulveret. Dere kan kjenne på duften av mine vakre blomster og være vitne til en bie som henter nektar. Dere kan nyte utsikten, meditere og kjenne på den fredfulle stillheten. Jeg har mye å by på og jeg vil gjerne vise det fram.

Kjære mennesker, ser dere ikke likheten mellom oss? Jeg er mer levende enn dere tror. Det er ikke uten grunn jeg blir kalt Moder jord eller Gaia. Deres blodårer er som mine elver. Dere puster inn og ut, jeg har mine årstider som kommer og går. Det dere puster ut lever mine trær av. Ja selv trærne mine med sine røtter ligner på deres lunger. Vi lever og ånder sammen.

Er jeg ikke vakker, med mine brusende elver, levende koraller, imponerende landskap, trolske skoger og nydelige solnedganger? Er det ikke vakkert med sommerfuglen som flakser av sted, nattergalen som synger så fint og hvalene som svømmer så majestetisk? Er ikke dette verdt å ta vare på? Hvis ikke min vakre natur berører deres hjerter har dere blitt kalde og ufølsomme. Hvis ikke min veldige kraft gjør dere ydmyke har dere mistet respekten for meg.

Kjære mennesker, jeg vil gjerne at dere skal ha det fint hos meg. Jeg har rett og slett blitt glad i dere. Det kiler når deres små føtter beveger seg på bakken og dere skaper liv og røre oppå meg. Jeg elsker å høre latteren deres. Jeg fryder meg når dere er glade, men jeg kjenner også sorgen deres når tårer faller på bakken. Jeg ville kjedet meg uten dere.

Jeg vil at dere skal bruke meg, ikke misbruke meg. Jeg vil dere skal dra nytte av meg, ikke utnytte meg. Dere har misbrukt og utnyttet meg og alt som lever her lenge nok nå. Det er på tide å våkne.

Og for å få dere våkne må jeg av og til si ifra. Mine stormer, flommer og flammer er noen av mine tilbakemeldinger. Dere får sykdommer og pandemier når dere behandler mine dyr dårlig. Og jeg lurer på, må dere absolutt spise dem?

Jeg vil fortsette med enda sterkere tilbakemeldinger til jeg blir hørt og dere forandrer dere. For det kommer dere ikke utenom, men forandring er en god ting, for det handler om vekst.

Kjære mennesker, jeg er opphav til alt liv og jeg har rikelig av alt og nok til alle. Derfor kan jeg ikke skjønne hvorfor dere ikke fordeler mine goder bedre? Da hadde dere fått kontroll på befolkningsveksten og verden deres ville blitt så mye hyggeligere for dere alle. Hvis noen tar for mye, er det andre som får for lite. Jeg gjør ikke forskjell på noe eller noen.

I min verden foregår alt i sykluser og alt brukes på nytt. Jeg viste ikke engang hva søppel var for noe før dere kom inn i bildet. Kanskje dere skulle studere meg og alt som lever hos meg litt grundigere?

Jeg har eksistert mye lenger enn dere som teller livene i noen få år, jeg teller dem i mange millioner. Dere er mye mer avhengig av meg enn jeg av dere. Faktisk er jeg ikke avhengig av dere i det hele tatt, men samtidig ville livet blitt tomt og ensomt uten dere. Vit at jeg ser på dere som nydelige intelligente skapninger som har et enormt potensial. Dere har bare levd så kort tid oppå meg og er ennå så unge og uansvarlige.

Vi kan skape en fantastisk fremtid sammen hvor vi begge blomstrer, men da må alle gjøre sitt. Jeg vet det er mulig for jeg har også sett alt det gode dere gjør mot andre og alt det geniale og vakre dere er i stand til å skape. Så ja, jeg har troen på dere herlige mennesker! Har dere troen på meg?


Denne artikkelen ble publisert i Dagsavisen 4.1.2022.

 

Miljøpresset må komme fra folk

Miljøpresset må komme fra folk

For tiden pågår klimatoppmøtet COP26 i Glasgow. I likhet med Greta Thunberg har jeg ikke stort håp om lederskap når det gjelder klimakrisen. Det er ikke lenge siden hun kalte det de politiske ledere kommer med av lovnader for «bla, bla, bla».

På tross av Parisavtalen er verden på full fart i feil retning. Faktum er at verdens utslipp øker og er forventet å stige med 16 prosent innen 2030. Dette er dårlig nytt for planeten og dårlig nytt for oss.

En grunn til at snuoperasjonen går så treigt, er at menneskeheten kan sammenliknes med et tankskip. Den er stor og tung, og når den skal forandre retning så går det veldig treigt.

Et stort problem med politikere er at de sitter en veldig kort periode. Det er sjelden at de kan eller tør foreslå viktige tiltak og ta drastiske avgjørelser for verden og miljøets beste. De har partilinjen og et kommende valg å forholde seg til.

Et stort problem med bedriftsledere, som ønsker å gjøre noe med verden og miljøet, er at de har et viktig moment som stikker kjepper i hjulene – nemlig penger. I de aller fleste tilfeller er det ikke jordens ve og vel som er viktigst, men at aksjeeierne får utbytte.

Forskeren Gus Speth sier at de største miljøproblemene egentlig ikke er tap av biologisk mangfold, sammenbrudd i økosystemet eller klimaendringer, som han først trodde. Han mener de største miljøproblemene er egoisme, grådighet og apati.

Jeg er langt på vei enig, og det vi da kan trenge, er personlig vekst i form av selvutvikling. Vi får ikke noen forandring av samfunnet om vi alle bærer på gammel programmering og ikke er villige til å endre oss. Her kan et sitat fra Mahatma Gandhi være på sin plass; Det er nok i verden til å dekke menneskets behov, men ikke hans grådighet.

En måte å få fortgang i snuoperasjonen er å ta i bruk utallige små båter som kan dra tankskipet i riktig retning. De små båtene er oss og hvis mange nok gjør sitt er det håp.

Jeg er optimist av natur og tross alle de negative nyhetene øyner jeg håp. Vi er nå i en brytningstid hvor gamle systemer og tankegods er i ferd med å bryte sammen, mens nye systemer og nye tanker er i ferd med å bryte gjennom. Det hadde vært flott om mediene vier enda mer oppmerksomhet til alt dette nye og positive som skjer.

Noe annet som også gir meg håp, er at vår forståelse om jorden øker. Vi er i ferd med å gå fra å være ubevisste om våre handlinger til å bli bevisste om at våre handlinger har konsekvenser.

Vi skjønner mer og mer at vi mennesker er helt avhengige av naturen og at vi må stelle pent med planeten vår, Gaia. Vi mennesker er for eksempel avhengige av oksygen som trærne produserer, mens trærne er avhengig av karbondioksid som vi puster ut. Vi lever i symbiose med naturen. Og som David Attenborough sa; Hvis vi tar vare på naturen vil naturen ta vare på oss.

Det hadde vært fantastisk om det kommer gode nyheter fra klimatoppmøtet, men jeg har mine tvil. Jeg har større tro på at forandringer kommer nedenfra. Når vi er mange nok til å dra lasset sammen, blir vi en kraft politikerne og lederne ikke kan ignorere.


Denne artikkelen ble publisert i Bergens Tidende 31.10.2021.

 

Bergen kan bli en oase

Bergen kan bli en oase

For at vi mennesker skal blomstre trenger vi å ha det vakkert rundt oss. Derfor er det så viktig å bevare de grøntområdene som finnes og skape flere av dem. Grønne lunger, åpne plasser, blomster og parker er essensielt for at vi skal trives i en by.

Bare ta Paris. Der skal den berømte paradegaten Champs-Élysées, omgjøres til en grønn oase de nærmeste årene. Gaten er i dag sterkt trafikkert med alt det medfører av støy og forurensning. Flere og flere skjønner nå at naturen er essensiell for oss mennesker.

Når det gjelder den nye bydelen på Dokken syntes jeg det er kommet gode forslag til utforming, spesielt de som har med kanaler, park, badestrand og store friareal langs strandkanten.

Det jeg savner er intime småhus ala de som befinner seg på Nordnes. Da kan vi skape noe unikt og noe som er nærmere Bergens sjel. Og helst noe som småbarnsfamilier ha råd til å bo i. De større byggene bør plasseres inn mot midten, kanskje med unntak av Akvariet, Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet.

Det som skal bygges skal stå i generasjoner. Da må man bygge noe som er fint og som skaper liv. Dokken bør bli en levende, vakker og intim bydel og ikke fylles opp av massive firkantede bygg på utbyggernes premisser. Det er ikke det turistene eller byen befolkning kommer for å se. Da er det greit å ha Bryggen i minne. Den flotte trehusbebyggelsen ble i sin tid foreslått revet for å gi plass til store kolosser. Dokken bør ikke få for mange av dem.

Vi trenger å ha det vakkert rundt oss, det berører og gir en god følelse. Arkitekturopprøret har oppstått fordi man mener alt for mange bygg i dag er styggere enn det man bygde før. At det har blitt slik sier noe om samfunnet og hva vi prioriterer. Det evinnelige jaget etter mer profitt er ingen god utvikling, hverken for mennesker eller natur. Da blir også grøntarealer, det estetiske og det vakre nedprioritert. Det er en kortsiktig tankegang som får langsiktige negative konsekvenser.

Det skjer heldigvis mye nytt og positivt også. Jeg spaserte på Nordnes her om dagen og til min glede oppdaget jeg at det var plantet store jordbærplanter der. I de siste par årene er det faktisk plantet ut mange frukttrær og bærbusker rundt om i sentrum også, og det samme er gjort i bydelene. Herlig sier jeg. Kanskje Bergen er i ferd med å bli en edens hage?

Når det gjelder fortettingen langs bybanen bør man tenke annerledes. Hvor skal småbarnsfamiliene bo når det bare bygges dyre leiligheter? Kanskje man kan se til København hvor Naturbyen skal etableres utenfor sentrum? I stedet for tradisjonelle forstadsområder er planen å ha små sirkelrunde tun som skaper fellesskap, samtidig som de vil gjenskape naturen og skogen som var der.

Dette med å ha det vakkert rundt seg er kanskje mer betydningsfullt enn vi er klar over. Vi søker jo alle etter det, både i oss selv og andre, i musikk og kunst, i hager og i kjærlighet. Samtidig er det helsebringende og balsam for sjelen. Hvis ikke vi finner dette blir livet tomt og meningsløst.

Nå som stadig flere globalt bor i byer er det ekstra viktig å skape det vakkert rundt seg og ta vare på innbyggerne. Verden har nå så mye utfordringer og problemer at vi mennesker trenger å ha gode eksempler og forbilder. Her kan Bergen vise vei.

Bergen har mye vakkert å vise frem. Og vi er heldig stilt fra naturens side. Det er en grunn til at turister strømmer på fra hele verden. Nå er det ikke så mange turister riktignok, men de vil komme tilbake og da gjelder det å skape en enda vakrere by, også for vår egen del.

Vi trenger mer enn noen gang å omgi oss med det som er vakkert. Da føler vi oss mer levende og livet mer meningsfullt. Å skape det vakkert rundt seg er ikke en utgiftspost, men en investering for fremtiden.
 


Denne artikkelen ble publisert i Bergensavisen 13.06.2021.

 

En økolandsby reiser seg

En økolandsby reiser seg

På Europas største innlandsøy, Osterøy, reiser Bergen Økologiske Landsby seg. Stedet ligger ved Bruvik en liten times kjøring fra Bergen sentrum. Her disponerer de en tomt på 38 mål som skal ha plass til 39 boliger.

Økolandsbyen vil jobbe for å fremme fellesskap, samarbeid, deling, dyrkning av mat, permakultur, sunne hus og fornybare energiløsninger. Økolandsbyen er et medlemsdrevet prosjekt som integrerer et godt sosialt miljø med en lite ressurskrevende livsstil.

Bruvik ligger på en frodig landskapsstripe langs fjorden og omkranset av majestetiske fjell og mangfoldig natur. Jordsmonnet er godt med et rikt plante- og dyreliv. Jordbruk er en tradisjonell levevei. Bygden har ca. 400 innbyggere.

Landsbyen vil bli en del av lokalsamfunnet på Bruvik hvor dugnadsånd og innsats fra ildsjeler har resultert i blant annet eget grendahus, barneskolebygning, godt vedlikeholdt kirke og nærbutikk. Her er rom for sosiale aktiviteter, idrettslag, båthavn og flotte turmuligheter på fjellet.

Det første huset er i ferd med å reise seg, det samme gjelder grindhuset som bygges på dugnad. Det er et flerfunksjonelt felleshus hvor du kan lære i og av naturen, komme til ulike arrangementer, gå på kurs og dugnader og oppleve naturen og livet i økolandsbyen mens den blir til.

Nærhet mellom arbeid, bolig og fritid er et viktig aspekt ved en økologisk landsby. Stedet vil arbeide for å legge til rette for kontorplasser, næringsvirksomhet og aktiviteter som vil generere arbeid i landsbyen og i nærområdet som Bruvik og Osterøy.

Innen landbruk har de muligheter på jorden som landsbyen disponerer. Økologiske produkter kan omsettes gjennom nærbutikken, spesialbutikker i Bergen eller på Bondens marked, samt til landsbybeboere og lokalbefolkning på Bruvik og Osterøy.

Gode bredbåndsforbindelser legger til rette for hjemmekontorplasser eller i felleshuset for dem som ikke trenger å pendle langt hver dag. Her er tenkt å etablere et miljø innen IT og media. Osterøy og Bruvik er også godt egnet som utgangspunkt for økoturisme.

Visjonen er å bygge en økolandsby med plass til et mangfold av mennesker, boligformer, arbeidsplasser og aktiviteter hvor det kan leves gode liv med omsorg for hverandre og naturen, preget av fellesskap, deling og rettferdig fordeling.

www.bergenokologiskelandsby.no


Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk.