FNs 17 bærekraftsmålene er selvfølgelig kjempefine, men de sier ingenting om de dypereliggende årsakene til problemene.

De vil ha mindre ulikhet, men da er spørsmålet, hvorfor er det ulikhet? De vil ha likestilling mellom kjønnene, men hvorfor har vi ikke fått det helt til? De vil ha fred, men hvorfor er det krig og det til og med her i Europa? De vil utrydde sult, men hvorfor sulter mennesker i dag og hvorfor har vi ikke eliminert det for lengst?

Vi vil kunne løse bærekraftsmålene mye fortere om vi viste hvorfor de oppstod i utgangspunktet, for da kan vi ta tak i roten til problemene og ikke bare bekjempe symptomene.

Hva er fellesnevneren her? Jo, det er verdisynet til oss mennesker som har forårsaket problemene vi opplever nå. Dette bør vi gjøre noe med da alt for mange rundt om i verden har et verdisyn som er utdatert. En ny forståelse og nye innsikter er helt nødvendige ingredienser for at det skal bli forandring og utvikling i vårt verdisyn. Vi som har et spirituelt ståsted skjønner denne tankegangen bedre enn de fleste.

Hvis vi tar kvinners manglende likestilling opp gjennom tiden som eksempel bunner dette i et trangsynt foreldet religiøst verdisyn. Dette har heldigvis mistet mye av grepet i vår vestlige verden og vi har fått et nytt verdisyn som sier at kvinner og menn skal ha like rettigheter og muligheter innen alle vesentlige livsområder.

Det utdaterte trangsynte religiøse verdisynet har infiltrert samfunnet og det har mye av skylden for dagens enorme utfordringer og problemer. Det er bare å se på hvordan annerledes tenkende, og mennesker med en annen seksuell legning enn heterofile, lider og har lidd opp gjennom historien.

Dette trangsynte religiøse verdisynet trenger å bli korrigert og utfordret i større grad. Nå skal ikke dette få all skylden, det er flere momenter inne i bildet. Det er ingen tvil om at vi mennesker har oppført oss kynisk mot andre mennesker og mot naturen. Vi har hensynsløst utnyttet dem og vår egoisme og grådighet har vært uten grenser. I tillegg har vår uvitenhet spilt en vesentlig rolle.

Problemene i verden i dag er komplekse, og det finnes ingen kvikk fix. Selv FNs 17 bærekraftsmål, som bl.a. har som mål å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030, ser slettes ikke ut for å nå disse målene innen den tid.

FNs bærekraftsmål har også et mål som handler om økonomisk vekst. Dette burde aldri vært en del av målene når vi vet at nettopp dette er en del av problemet i en verden med begrensede ressurser.

Derfor er det viktigere enn noen gang å ta et oppgjør mot alt gammelt utdatert gufs fra fortiden. Samtidig bør vi danne oss et nytt verdisyn som er mer på lag med naturen og oss mennesker, siden det er verdisynet som former våre liv og samfunnet vårt. Dette er en utfordrende oppgave som sikkert mange av oss som er spirituelle har opplevd. Eller for å si det som Ibsen i skuespillet Vildanden: «Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar du lykken fra han med det samme». Å utfordre mennesker og samfunn kommer heller ikke uten motstand.

Det burde vært selvsagt at vi behandler naturen med respekt og ser på den som hellig. Det bør vi også gjøre med våre medmennesker, dyr og alt annet. Jeg kan heller ikke skjønne hvorfor vi i vår tid fremdeles har ekstrem fattigdom. Ja selv her i Norge, et av verdens rikeste land, har vi mange fattige, faktisk én av ti. Hva sier det om vårt verdisyn?

De som har mye, bør bli langt flinkere til å dele med de som har lite. Den voksende ulikheten er blitt håreisende stor og er et enormt hinder for utviklingen. I en helt fersk rapport fra Oxfam, «Survival of the Richest», skriver de at de aller rikeste har blitt dramatisk mye rikere de siste årene og at bedriftenes fortjeneste har nådd rekordhøyder, noe som har ført til en eksplosjon av ulikhet. Hvorfor har ikke de blitt skattlagt mye mer? Nå har selv rike mennesker begynt å gjøre opprør og ber om at de må bli skattet mer!

De fleste mennesker vet egentlig ikke hvor skoen trykker. De har ikke en dypere innsikt i problemets natur. De skjønner ikke helt hva årsakene bunner i. Eller for å si det som forskeren Gus Speth, som bl.a. har vært rådgiver for de amerikanske presidentene Jimmy Carter og Bill Clinton;

Jeg pleide å tro at de største miljøproblemene var tap av biologisk mangfold, sammenbrudd i økosystemet og klimaendringer. Jeg trodde at tretti år med god vitenskap kunne løse disse problemene.

Jeg tok feil.

De største miljøproblemene er egoisme, grådighet og apati, og for å håndtere disse trenger vi en kulturell og spirituell transformasjon. Og vi forskere vet ikke hvordan vi skal gjøre det.

Det samme mener den amerikanske spirituelle forfatteren Neale Donald Walsch, som er kjent for bøkene Himmelske Samtaler. Han sier at problemene vi mennesker sliter med er spirituelle av natur. Og den spirituelle innsikten som mangler er at vi er forbundet med og ett med alt og alle. Når den innsikten faller på plass, vil problemene løse seg.

I mellomtiden kan vi bli flinkere til å tenke langsiktig og forebygge. Hvorfor har vi for eksempel ikke allerede opprettet et fredsdepartement? Hvorfor er det ikke flere som er vegetarianere, når vi vet det er bra for helsen vår, bra for kloden og ikke minst for dyrene? Hvorfor har vi ikke vært flinkere til å lytte til vitenskapen som har advart om utslipp og klimaendringer i årtier?

Skal vi få løst våre enorme problemer bør vi begynne med barna, slik at de får en utdannelse som reflekterer det nye verdisynet. De bør forstå at vi er forbundet med naturen. Vi er avhengige av oksygenet som trærne produserer, mens trærne er avhengige av karbondioksidet som vi puster ut. De bør forstå at alle mennesker er like mye verd og at alt liv har en verdi som ikke kan måles i penger. De bør forstå at også vi er forbundet med hverandre, det som skjer med mennesker et sted påvirker andre et annet sted. Dette ser man tydelig når det gjelder krigen i Ukraina.

FNs siste bærekraftsmål handler om å samarbeide for å nå målene. Her har vi stort forbedringspotensial. Vi bør bli langt flinkere til å dele ideer, løsninger og ressurser landene imellom. Når det gjelder økonomi burde Norge, som har tjent enormt på krigen i Ukraina, dele mye mer. I skrivende stund nærmer Oljefondet seg 14 000 milliarder. Bare for å sette det i perspektiv så eier Oljefondet like mye som de fattigste 2.5 milliarder.

Jeg har absolutt tro på at vi skal nå FNs bærekraftsmål, det er bare et spørsmål om tid, og jo før jo bedre. Men alt dette kommer ikke av seg selv. Og det er vanskeligere å nå målene når FNs bærekraftsmål bare skraper på overflaten. Vi bør ta tak i dem på en måte som berører årsakene, og da er det verdisynet vårt vi bør gjøre noe med.

Vi har mye å rydde opp i, både ute i verden, men mest inne i våre sinn.

Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk april 2023.