Vi kan skape en verden i balanse

Vi kan skape en verden i balanse

av | jul 3, 2026 | Samfunn

Det er åpenbart at verden er i ubalanse. Her presenteres et hundre år gammelt forslag som kan rette opp i dette og som er mer aktuelt enn noen gang.

Rett etter første verdenskrig foreslo den østerrikske filosofen Rudolf Steiner å skape balanse innen det økonomiske, kulturelle og politiske området. Dette ble kalt sosial tredeling (også kalt tregrening).

Ideen hans er at et sunt samfunn må bestå av disse tre nevnte områdene og at ingen av disse skulle dominere over de andre.

Men det er nettopp det som skjer i verden i dag. Vi har noen tydelige eksempler. Vi kan ta for oss to land som nå er i konflikt med hverandre, nemlig USA og Iran. I tillegg er Nord-Korea et spesielt skrekkeksempel på ubalanse.

USA, landet hvor økonomien styrer det meste
I USA dominerer økonomien over det politiske og kulturelle området. Økonomien har infiltrert det politiske systemet. Store selskaper finansierer valgkamper og lobbyister påvirker lovgivning. Kort sagt gir penger makt. Dermed svekkes også demokratiet.

Denne konsentrasjonen av penger og makt har også skapt en ekstrem økonomisk ulikhet, noen som er medvirkende årsak til at Trump, som er en milliardær og farlig populist med fascistiske tendenser har kommet til makten.

I tillegg har økonomien sterk innflytelse over det kulturelle feltet. Media, forskning, religion og utdanning blir i større grad avhengig av finansiering, og dermed indirekte styrt av økonomiske prioriteringer.

Iran, landet med sterk religiøs kontroll
I Iran er det ikke økonomien, men religionen som har fått en dominerende rolle i samfunnet. Det kulturelle området, i form av religiøs autoritet, har i praksis tatt kontroll over både politikk og deler av økonomien.

Her har lover blitt forankret i religiøs tolkning, noe som gir ekstreme utslag, bl.a. for kvinner som kan bli stoppet på gaten av moralpolitiet hvis de ikke har skjult håret sitt.

I et sånt fundamentalistisk religiøst samfunn er også ytringsfriheten svært begrenset.

Nord-Korea, landet hvor staten kontrollerer alt
Så har vi kanskje det tydeligste eksempelet på ubalanse: Nord-Korea.

Her har det politiske området vokst seg altoppslukende. Staten kontrollerer ikke bare lover og rettigheter, men også økonomien og kulturen.

Resultatet er et samfunn uten reell ytringsfrihet, uten uavhengig økonomi og uten kulturell autonomi. Individets frihet er nærmest fraværende.

Dette er det ytterste uttrykket for det Steiner fryktet: en situasjon der et område absorberer de andre og dermed kveler mangfoldet som et sunt samfunn er avhengig av.

Russland er et annet land som beveger seg mer og mer i en lignende retning.

Hvordan ligger vi an i Norge?
Det landet vi best kan sammenlignes med er jo USA. Den utviklingen vi ser der kan vi også se har kommet snikende her til lands.

Det er ingen tvil om at vi har blitt påvirket av dem siden vi lenge har sett opp til den supermakten, men det er det nå slutt med. Det er allikevel viktig å vite om disse tendensene og motarbeide dem.

Den største faren, etter min mening, er om ulikheten får eskalere. Den er allerede altfor stor. Vi har nå hele 479 milliardærer her i landet (tall fra 2025). Det er en økning på 43 fra året før. Samtidig får nå nær 11 000 kutt i uføretrygden. Dette kuttet tilsvarer rundt 71 millioner kroner. Bare en av disse milliardærene kunne med letthet ha dekket dette beløpet og fremdeles ha massevis av penger igjen.

Hvorfor er det så viktig å motarbeide ulikhet? Jeg mener det er mer viktig enn folk er klar over. Vi er vant med at dette er normalen fordi det har vært slik i alle år. Problemet er at det skaper frustrasjon, mistillit og sinne blant befolkningen og det er en av hovedgrunnene til fremveksten av autoritære krefter, slik man nå ser i USA.

Når det gjelder de andre områdene, det kulturelle og politiske, er ikke faren så stor. Etter over 500 år med statskirke ble den skilt fra staten i 2017. Det var på tide. Så religion har mindre innflytelse over staten og slik bør det også være. Vi er heller ikke i nærheten av å ha en stat som overvåker innbyggerne slik man ser i andre land.

Hvordan forebygge slik at vi oppnår balanse?
I en tid der ulikheten øker samtidig som makt og penger konsentreres på færre hender, kan det være verdt å lytte til en stemme fra fortiden.

Når vanskelighetene hoper seg opp velger man ofte såkalte sterke ledere som har enkle populistiske løsninger. Derfor er det å bekjempe ulikhet og utenforskap noe av det viktigste vi kan gjøre for å motvirke dette.

I tillegg kan vi styrke uavhengigheten til utdanning, kunst og forskning. Vi kan beskytte demokratiet mot økonomisk dominans og utvikle en økonomi som i større grad er basert på samarbeid fremfor konkurranse.

Spørsmålet koker egentlig ned til hvilket samfunn vi vil ha. Vil vi ha et hvor egoismen rår og det gjelder å utnytte andre og planeten vår eller vil vi ha et samfunn som viser menneskelig varme hvor vi tar hensyn til hverandre og planeten vi alle er avhengig av?

INFOGRAFIKK

Kapital på avveie: Når spekulasjon svekker demokratiet og solidariteten

Kapital på avveie: Når spekulasjon svekker demokratiet og solidariteten

av | aug 9, 2025 | Medier, Samfunn

Foto: Annika Byrde / NTB

 

Skal vi fortsette å la spekulasjonen herje mens folk faller utenfor og naturen får svi eller skal vi kreve en økonomi som tjener våre medmennesker og planeten?

I tradisjonell økonomisk teori sies det at spekulasjon kan bidra til å gjøre markedene mer effektive. Når aktører kjøper og selger aksjer basert på ny informasjon, bidrar de til at prisene raskt reflekterer underliggende verdier og forventninger.

Spekulanter bidrar også til likviditet. De gjør det lettere for andre å kjøpe og selge aksjer når de måtte ønske. Dette gir markedet smidighet og tiltrekker investeringer. Så langt, så godt.

Men problemet oppstår når vi ser nærmere på hva slags verdiskaping som faktisk finner sted.

For mens aksjespekulanter kan tjene millioner på millisekunder, ofte ved hjelp av algoritmer, robothandel og innsidekunnskap, er det få spor av faktisk verdiskaping. Ingen ny fabrikk bygges. Ingen nye arbeidsplasser oppstår. Ingen teknologi utvikles. Ingen pasienter behandles. Det som skjer, er at penger flyttes fra én aktør til en annen.

Aksjespekulasjon, særlig i stor skala, er i praksis forbeholdt dem som allerede har kapital, teknologi og tilgang til rask informasjon. Det gir en systematisk fordel til finanseliten, som kan tjene enorme beløp nærmest risikofritt. For folk flest er slike muligheter utopiske.

Dette skaper en form for økonomisk aristokrati, der penger avler mer penger, uten reelt arbeid eller samfunnsinnsats. Det gamle idealet om at verdier skapes gjennom produktiv innsats, innovasjon og samfunnsnyttig arbeid, byttes ut med et system der rikdom reproduserer seg selv i lukkede kretser.

Dette fører til økt ulikhet, både økonomisk og sosialt. De som allerede har mest, får mer, mens de som lever på marginene, ser at lønnsarbeid, kreativitet og innsats ikke lenger gir samme avkastning. Hva slags signaler sender vi da til våre unge?

Samtidig som spekulantene handler milliarder på sekunder, står verden overfor kolossale utfordringer: klimaendringer, fattigdom, energikrise, psykisk uhelse og demokratiske tilbakeslag.

Når det gjelder demokratisk tilbakeslag er jeg fristet til å sammenligne med USA som nå er farlig nær å bli et diktatur. Nå skyldes ikke det spekulasjon, men det er visse likheter. I USA har pengestrømmen flyttet seg fra middelklassen til den rike 1 %. Vanlige folk i USA har blitt neglisjert. Dette har medført sinne, frustrasjon og Trump som president.

USA er nå et land under forfall. Trump og hans administrasjon er i ferd med å nedbygge demokratiet og samfunnsinstitusjonene.

Dette er en farlig utvikling som vi skal passe oss for. Derfor er min bønn til de som tjener godt å ta saken i egne hender og gi noe tilbake til samfunnet.

Slik det er nå så strømmer kapitalen dit avkastningen er høyest på kort sikt. Det betyr gjerne boligspekulasjon, spekulasjon i aksjehandel eller kryptovaluta, ikke solenergi i Afrika, psykisk helsehjelp i distriktene eller lavutslippstransport i fattige land. Når finanskapitalens viktigste mål er å tjene mest mulig, raskest mulig, uteblir nødvendige samfunnsinvesteringer.

Mange spekulanter og deres støttespillere hevder at rikdommen de oppnår er fortjent: en belønning for kløkt, timing og risikovilje. Men dette bygger på en illusjon om at alle starter med like muligheter og at markedet er rettferdig. I virkeligheten er finansmarkedet tilpasset dem som allerede er inne.

Det vi trenger er mer satsing på helsetjenester, utdanning, grønn teknologi, bærekraftig matproduksjon, integrering og menneskelig utvikling. Det krever politisk styring, regulering og insentiver.

Det kan for eksempel være: Skatt på finansielle transaksjoner, regulering av algoritmehandel og økt skatt på passive inntekter. Innføring av grunninntekt kan skape mer økonomisk trygghet og forhindre sosial uro. Økt investering i sosialt entreprenørskap, lokale prosjekter og reell innovasjon kan erstatte jakten på kortsiktig gevinst med mer meningsfull verdiskaping.

Aksjespekulasjon er ikke entydig negativ. I visse former kan den smøre markedene og bidra til effektiv kapitalallokering. Men slik spekulasjon praktiseres i dag: dominert av roboter, hedgefond og kortsiktig profittjag, utgjør den i økende grad en trussel mot demokratiet, sosial rettferdighet, økonomisk stabilitet og reell verdiskaping.

Denne artikkelen ble publisert i Dagens Næringsliv 23.07.2025.

Grunninntekt gir alle verdighet, et bedre liv og forhindrer autoritære krefter

Grunninntekt gir alle verdighet, et bedre liv og forhindrer autoritære krefter

av | aug 9, 2025 | Ideer, Medier, Samfunn

Foto: Gorm Kallestad/NTB

 

I en tid der frykten sprer seg, ulikheten og utryggheten øker får autoritære krefter ekstra grobunn. En effektiv medisin mot dette er grunninntekt.

Hvis vi ser på den skremmende utviklingen i USA, som nå dras i en diktatorisk retning, er hovedårsaken til dette grådighet og egoisme som har fått herje over lang tid. Dette har ført til en ekstrem forskjell mellom fattig og rik med frustrasjon, sinne og Trump som resultat.

Når vi vet at ekstrem ulikhet er ødeleggende er løsningen egentlig enkel, man må gjøre det motsatte. Det finnes et utmerket virkemiddel som kan demme opp for disse destruktive kreftene og det er grunninntekt.

Grunninntekt (også kalt borgerlønn) handler om at ingen står uten grunnleggende økonomisk trygghet. Alle får et fast, ubetinget beløp hver måned, nok til å dekke basisbehov. Den gir ingen luksus i seg selv, men den fjerner eksistensiell angst.

Dette skaper et fundament av trygghet som gjør at mennesker kan handle ut fra frihet fremfor frykt. Vi mennesker har grunnleggende behov for trygghet og verdighet og det er en kraft som kan brukes til å skape et mer rettferdig samfunn. Det vil ikke bare gi folk et bedre liv men også muligheten til å realisere seg selv og sine drømmer.

Det er viktig å forstå at grunninntekt er mer enn penger. Det er en kollektiv anerkjennelse av menneskets ukrenkelige verdi, uavhengig av sosial status eller arbeidsevne.

Derfor er det viktig å ikke se grunninntekt som en utgift. Det er en investering i menneskeverd, fellesskap og sosial bærekraft. Og ikke minst er det en motgift mot autoritære og høyreradikale krefter.

Disse kreftene trives når mennesker føler seg truet. De trives når mennesker frykter for egen overlevelse og tap av levebrød, for da søker de trygghet i «sterke» ledere som lover og lyver. De trives i en verden med urettferdig fordeling av ressurser og muligheter.

Disse farlige kreftene nører opp under forestillingen om syndebukker, at noen “tar goder fra oss”. Autoritære krefter lover enkle svar på komplekse problemer, forsterker polariteter, og nærer seg på menneskers sårbarhet.

Grunninntekt minsker behovet for syndebukker og erstatter denne knapphetsmentaliteten med overflodstenkning, der alle har tilgang til det grunnleggende, og der fellesskap blir et reelt alternativ til polarisering.

Dagens stønadssystemer er veldig byråkratisk med et utstrakt bruk av behovsprøving, kontroll og krav om motytelse. Men hvordan skal mennesker kunne skape og tjene samfunnet når de blir plaget av dette og av økonomisk overlevelsesangst? Dette er rett og slett dysfunksjonelt og utdatert, noe som også skaper stress og helseproblemer.

Når dette fjernes, mister frykten makten sin. Ingen trenger å hate en innvandrer, en minoritet eller en “elite” for å forklare hvorfor de selv er fattige. Når økonomisk frykt minsker, mister hatet sin næring.

Finansiering er alltid et tema når det gjelder Grunninntekt. Da er det greit å vite at størstedelen av finansieringen dekkes inn av at mesteparten av dagens ordninger forsvinner. Resten kan dekkes inn ved hjelp av omfordeling og forskjellige skatteordninger, som skatt på alt som er unødvendig og ødeleggende, slik som finanstransaksjoner og forurensning.

Det er også mer enn nok penger å ta av, bare at skjevfordelingen er ekstrem. Samlet formue til de 400 rikeste er på 2139 milliarder (tall fra 2024). Det sier sitt. Vi har også et oljefond som sitter på nesten ti ganger så mye. Ifølge NAV ble det utbetalt 635 milliarder i 2024 hvorav alderspensjon stod for nesten halvparten. Man skal også huske på at disse pengene går tilbake til samfunnet igjen i form av forbruk, service og tjenester osv.

Grunninntekt vil i tillegg løse mange menneskelige problemer, hele 11 av FNs 17 bærekraftsmål vil kunne løftes. Alt dette har jeg nettopp skrevet en bok om. Den er gratis og heter – Grunninntekt veien til et friere liv.

Det vil være store gevinster for samfunnet med en grunninntekt. Ikke bare vil det skape trygghet og tillit, men hatideologier vil miste sitt fotfeste. Det vil frigjøre menneskets potensial i langt større grad enn i dag. Det vil gi mer fritid og et rikere liv. Det vil forebygge helseplager relatert til stress og fattigdom. Og ikke minst, det vil gi verdighet til alle.

Det er vinn vinn for alle parter.

Når mennesker føler seg sett og ivaretatt, reduseres behovet for å søke fellesskap i ekstreme grupper. Dette er viktigere enn noen gang å ha i tankene når fremtidens samfunn skapes. For vi trenger en motvekt til autoritære krefter som nå sprer seg i verden.

Vi her i Norge står foran et stortingsvalg. Mitt råd til folk er derfor å stemme på de partiene som spesielt tenker på de svake i samfunnet. For det er nettopp det som viser om vi er et sivilisert samfunn.

En grunninntekt vil være et kvantesprang i den retning.

Denne artikkelen ble publisert i Dagsavisen 28.07.2025.

De superrike er late, grådige og farlige

De superrike er late, grådige og farlige

av | aug 9, 2025 | Medier, Samfunn

Foto: Heiko Junge

 

Vi liker å tro at de superrike er arbeidsomme, visjonære og verdifulle bidragsytere til samfunnet, men mange av dem er late, forurenser voldsomt og er en fare for samfunnet.

Sykepleiere, lærere og håndverkere må jobbe hardt for hver krone, mens milliardærene ser formuene sine vokse mens de er på ferie. De lever av andres arbeid gjennom arv, eiendom, aksjeutbytte og passiv inntekt.

Når vi verdsetter kapital mer enn innsats og spekulasjon mer enn verdiskaping, da undergraver vi det moralske fundamentet for et rettferdig samfunn.

I tillegg er mange formuer skjult i skatteparadiser for å unngå å bidra til fellesskapet. Hvis ikke dette er grådighet så vet ikke jeg.

Det er provoserende når de superrike bare kan kjøpe seg all verdens tjenester fra andre mennesker og late seg på sine Luksusyachter, luksusboliger og luksusreiser, mens noen hardt arbeidende knapt har råd til ferie og atter andre sliter med å få endene til å møtes.

Vi trenger å ta et oppgjør med myten om den hardtarbeidende milliardæren.

Det stopper ikke der. Ifølge Oxfam står den rikeste 1 % for mer karbonutslipp enn de fattigste 66 %. Luksusyachter, privatfly, flere luksusboliger eller hytter, ekstreme forbruksvaner og overforbruk av ressurser driver klimaendringene.

Samtidig investerer de rikeste ofte i fossilindustri og annen miljøskadelig virksomhet, noe som er farlig for planeten og mennesker.

De rikeste forurenser mest, men rammes minst. De redder ikke verden, men bidrar til å ødelegge den. Dette er en farlig utvikling.

Og nei, de skaper ikke nødvendigvis jobber heller. En av de vanligste unnskyldningene for de superrikes ekstreme rikdom er at de skaper jobber. Men realiteten er at de fleste arbeidsplasser skapes av vanlige bedriftseiere og små og mellomstore virksomheter.

De rikeste investerer der de kan få maksimal avkastning, på bekostning av arbeidsplasser. Ofte kjøper de opp eksisterende selskaper, slanker organisasjoner, outsourcer, kutter lønn og øker utbytte.

Ikke bare blir det lite jobbskaping av dette, men de rikeste flytter også verdier fra arbeidere til eiere, og noen flytter til og med til et annet land for å betale mindre skatt. Dette forteller oss at vi trenger å revurdere hva vi verdsetter og hvem vi beundrer.

Det er på tide å stille spørsmålet: Hvor mye skal én person egentlig kunne eie i en verden med voksende ulikhet og klimaendringer som løper løpsk? Spør du meg så mener jeg vi absolutt bør ha et tak på hvor mye et menneske kan tjene.

Mange av de superrike er smarte og intelligente, men mangler empati. Og uten empati blir samfunnet kynisk og hjerteskjærende. Ulikhet og kynisme er livsfarlig for et samfunn fordi det skaper sinne og frustrasjon. Et land som har ført dette alt for langt er USA. Jeg mener dette er den viktigste grunnen til at de nå beveger seg faretruende nær et diktatur.

De superrikes privilegier er ikke bare en fare for klimaet, men også for demokratiet. De forsterker sosial uro og er pådrivere av autoritære krefter. Det forstår man lettere når vi nå ser hvem som virkelig styrer i Russland og USA. Det er oligarkene, altså de superrike og mektige.

Det vi trenger er et nytt økonomisk paradigme. Ett der verdiskapning handler om å bidra, ikke om å eie. Ett der arbeid, kreativitet og omsorg verdsettes, også økonomisk. Ett der økonomisk gevinst er knyttet til samfunnsnytte, ikke spekulasjon.

Et skritt på veien kan være en mer progressiv beskatning av formue, arv og kapitalinntekter. Et annet kan være innføring av grunninntekt (borgerlønn), som sikrer alle et verdig livsgrunnlag, reduserer fattigdom og styrker helsen og livskvaliteten.

Når en liten gruppe mennesker har ressurser som kunne utryddet all fattigdom og finansiert grønn omstilling, men i stedet investerer i eget forbruk, da står vi midt i en moralsk krise.

Selvfølgelig finnes det unntak blant de superrike, men det er ikke mange av dem.

Den ekstreme rikdommen som nå er akkumulert hos noen få, er ikke et tegn på suksess. Det er et tegn på systemfeil, noe som går alvorlig ut over mennesker og planeten vi bor på.

Dette må vi ta tak i og det er noe vi alle bør tenke over når vi snart skal stemme til høsten.

Denne artikkelen ble publisert i ABCnyheter 3.08.2025.

Vi må slutte å diskriminere de fattige

Vi må slutte å diskriminere de fattige

av | jul 22, 2025 | Medier, Samfunn

Foto: Emilie Holtet / NTB

 

Mange skammer seg over å være fattig, men det som er skammelig, er at vi som et rikt velferdssamfunn lar fattigdommen i samfunnet fortsette.

Vi har skapt et samfunn hvor penger og profitt har blitt viktigst. Det har vist seg å gå katastrofalt ut over våre medmennesker og planeten vi bor på.

Vår vakre planet har blitt skadelidende. Vi har forurenset og ødelagt så mye at vi nå merker konsekvensene med mer ekstremvær og en varmere planet.

At det også går ut over våre medmennesker ser man tydeligst i USA for tiden. Der har grådigheten og profitten skapt et så kynisk samfunn at landet er i ferd med å bryte sammen.

Forskjellen mellom fattig og rik i USA har blitt grotesk. Det florerer av hjemløse og frustrasjonen og sinne over lønninger som ikke strekker til er voldsom. Dette skaper grobunn for farlige populister som Trump som nå er i ferd med å ta landet i en diktatorisk retning.

Men hvem er de fattige? Viste du at J.K. Rowling var alenemor på sosialhjelp mens hun skrev de første kapitlene av Harry Potter på kafeer i Edinburgh? Eller at Charlie Chaplin vokste opp i dyp fattigdom i London med en psykisk syk mor, var hjemløs flere ganger før han ble verdens mest kjente stumfilmstjerne?

Alle mennesker er like mye verd uansett om de er fattige eller rike. Mahatma Gandhi levde som fattig etter eget valg for å vise solidaritet med Indias fattige og for å leve enkelt i tråd med sin filosofi. Han var den som frigjorde India fra det britiske kolonistyre i 1947.

Vi har en tendens til å stigmatisere de fattige, spesielt de som går på sosialhjelp, som knapt får utbetalt nok til å leve av. Det er en form for diskriminering. Men alle har et potensial, slik som Rowling, Chaplin og Gandhi viste. Det kan ikke være sånn at vår verdi kun skal måles i penger. Da har man som samfunn misforstått meningen med livet. Mange er de som har bidratt enormt til samfunnet uten å få betalt, spesielt gjelder dette kvinner.

«Du blir ikke møtt som menneske på Nav. Du møter maktmisbruk. Det systemet som skulle være der for deg når du er i en sårbar situasjon og løfte deg opp, bryter deg ned,» sier Elisabeth Thoresen, leder for AAP-aksjonen og tidligere Nav-ansatt.

Vi skal ikke sparke mennesker når de allerede ligger nede. Det er en kortsiktig feiltenkning som på lang sikt er mer kostbart for enkeltmennesket og samfunnet. De får bare ekstra bekymringer og økt skam, noe som igjen kan føre til utenforskap. De får også større risiko for både fysiske og psykiske helseproblemer, noe som koster samfunnet dyrt.

Ifølge NAVs egne tall ble det i 2023 utbetalt til sammen 9,7 milliarder kr. i sosialhjelp. Dette er småpenger i den store sammenheng. La oss se på noen tall for å sette det på spissen:

  • Bare en eneste ny fregatt (Norge skal kjøpe fem av dem) vil koste rundt 25 milliarder!
  • Fram til og med 2036 skal Norge bruke ufattelige 1624 milliarder på forsvaret.
  • Oljefondet sitter på verdier som er verdt 2000 ganger mer enn sosialhjelpen.
  • De 10 rikeste nordmennene (de er alle menn) sitter på verdier tilsvarende 731 milliarder og kunne betalt sosialhjelp til alle i Norge i mange tiår fremover!

Da er det skremmende og absurd at de som er fattige og som trenger sosialhjelp blir diskriminert og som mistenkeliggjøres for de minste beløp. Hva slags menneskesyn er dette? Det er tydelig at her er det manglende tillitt og ikke minst utdaterte holdninger og myter.

Vi må kunne finne en mer human og tillitsfull modell som løfter folk opp i stedet for å trykke dem ned? Det burde vært en selvfølge at alle mennesker får dekket sine grunnleggende behov uten noen form for betingelser. Det er faktisk en menneskerett (FNs menneskerettighetserklæring fra 1948, i artikkel 25).

Dette kan løses med en grunninntekt (en ubetinget inntekt til alle, og som dekker basisbehov). Det vil redusere et allerede stort byråkratisk Nav hvor mye krefter brukes til skjemavelde og hvor kontrollkultur er utbredt.

Pengene hver enkelt får vil jo gå tilbake til samfunnet igjen. Det vil også frigjøre potensial og kreativitet hos folk når de slipper å bekymre seg. Dessuten ønsker jo alle å bidra med noe. Det vil bli mindre belastning på helsevesenet og folk vil få et bedre liv. De vil føle seg verdsatt. Dette har jeg skrevet om i den helt nye boken (som er gratis) Grunninntekt – veien til et friere liv.

I de siste tiårene har vi begynt å skjønne at planeten vår er en del av oss selv. Det vi gjør mot den slår tilbake på oss selv. Kanskje er det også slik at det vi gjør mot andre mennesker gjør vi også mot oss selv?

Vi vet hvordan det går med et land hvor man ikke tar vare på sine innbyggere, slik som i USA.

Et godt samfunn får man når man slutter å diskriminere mennesker, enten de har en annen hudfarge, er skeiv eller fattig.

Denne artikkelen ble noe forkortet publisert i Dagsavisen 19.07.2025.