Fra ensomhet til fellesskap

Fra ensomhet til fellesskap

Ensomhet er i ferd med å bli et av vår tids største problemer. Det har betydelige menneskelige og samfunnsmessige kostnader som bare ser ut for å øke. Men det finnes kur mot dette.

Vår moderne velferdsstat har blitt et av de beste i verden, men nye problemer dukker opp som ensomhet og minkende solidaritetsfølelse. Før kunne man også regne med familiens omsorg i alderdommen, det kan man ikke like mye lenger.

I alt for mange tilfeller har det blitt slik at naboer i et leilighetskompleks knapt nok kjenner hverandre eller har kontakt, selv om de bor rett ved siden av. Det har blitt et kaldere samfunn. Hvor har det blitt av solidaritets- og fellesskapsfølelsen?

NRK viste nylig dokumentarfilmen The swedish theory of love. Der kom det frem at Sverige skal være det landet i verden der flest bor – og dør – alene. Jeg vet ikke om det er så veldig mye bedre her i landet. Sverige bestemte på 70-tallet at de skulle gjøre innbyggerne så selvstendige som mulig. Konsekvensene ser vi nå og de ble slettes ikke bra. Ensomhet ble resultatet og kanskje ikke akkurat verdens mest lykkeligste mennesker heller.

Selvstendighet er viktig, men vi er sosiale vesener først og fremst. Og vi er helt avhengige av hverandre. Å tilhøre et fellesskap er veldig viktig og har betydning for både den mentale og fysiske helsen. Å være med i et fellesskap gir også større tilfredshet og lykke.

Slik vi har organisert samfunnet i dag er det alt for mange som føler seg isolert og ensomme, og dette selv om man lever midt i en by. Å ikke tilhøre et fellesskap som bryr seg om en på en eller annen måte eller ikke føler seg sett og ivaretatt skaper helseproblemer. Ja, jeg vil si det så sterkt at ensomhet forgifter kroppen og forkorter levetiden! Man vet at små babyer kan dø om ikke de får fysisk og psykisk kontakt. Mangel på tilsvarende kontakt for voksne kan ha fatale konsekvenser det også i form av depresjon, kortere liv og i verste fall selvmord.

En måte man kan forhindre ensomhet på er nettopp å tilrettelegge for fellesskap. Selv om man bor i en stor by som Bergen kan man skape mange små lokale fellesskap. Et glimrende tiltak er Bærekraftig liv som hadde sitt utspring på Landås og som nå er spredd til mange andre steder i Bergen og resten av Norge. Ikke bare skaper de masse aktiviteter og arrangementer i nærområdene, som Lystgården på Landås, men de er og veldig miljøbevisste.

Å skape fellesskap er veien å gå fremover. Målet må jo være at folk trives mest mulig der de bor. Heldigvis ser det ut for at den tankegangen sprer seg. Her i Bergensområdet finnes det jo allerede prosjekter som har fellesarealer som beboerne kan benytte. Boligsameiet Nesttunvannet Terrasse og det nye bofelleskapet Helgetun i Sædalen er et par av dem.

Jeg mener at de boligprosjektene som bare fokuserer på profitt og som ikke tilrettelegger for deling, sosialisering og fellesskap vil tape på det fremover. Det er viktig å støtte opp under og gi incitamenter til prosjekter som har en mer menneskevennlig tilnærming. Et slikt prosjekt er Grønneviken ved Store Lungegårdsvann. Dette skal være et utstillingsområde for nye og alternative boformer. Det skal ha bærekraftige løsninger og et fokus på deling og fellesskap.

Et annet fremtidsrettet boligprosjekt under planlegging er Zero Village Bergen i Fana. Det er stort og ambisiøst nullutslipp som mål, i tillegg til mange miljø- og fellesskapsløsninger. I navnet ligger ordet landsby og tanken er at de skal produsere mye av maten selv i felleshager og være selvforsynt med energi. De skal ha et sentralt samlingssted kalt Torget med bl.a. kafè, matbutikk og flerfunksjonslokaler. De skal ha delering for elsykler, elbiler, kajakker og verktøy. Et mindre boligprosjekt med noenlunde samme opplegg og som er nærmere realisering er Liaparken i Åsane.

Boligprosjektet Skjoldnes Resort vil, som navnet tilsier, være tilrettelagt for aktiviteter tilsvarende det hoteller har. Prosjektet er ikke like mye tilrettelagt for fellesskap og det blir forbeholdt de som har mye penger og kan kjøpe seg tjenester.

De som kanskje går lengst når det gjelder fellesskap er Bergen Økologiske Landsby på Osterøy. Det er også under planlegging og visjonen deres er følgende: en økolandsby med plass til et mangfold av mennesker, boligformer, arbeidsplasser og aktiviteter hvor vi lever et enkelt liv med omsorg for hverandre og naturen, preget av fellesskap, deling og rettferdig fordeling.

Også innen eldreomsorgen er ting på gang. Nylig hadde BT en reportasje fra Luranetunet i Os. Det er et sykehjem med palmehage og eksotiske vekster, levende fisk og en bar. Jeg tror også bokollektiv og bofellesskap vil få en renessanse. BT har hatt en reportasje fra Vindmøllebakken som er Stavangers første bærekraftige bofellesskap. Og tidligere i år hadde BT en reportasje fra det lille bokollektivet på Nordnes.

Poenget er å tenke livskvalitet og da er fellesskap nøkkelen. Det handler om å ta vare på hverandre. Det handler om å skape et varmere, triveligere og lykkeligere samfunn.

Også trenger vi kanskje opplæring i å skape fellesskap og lære å bli mer sosiale igjen! Kanskje vi skulle spørre noen italienere om råd? Kanskje vi skal sitte litt mindre foran TVen og PCen? Og legge vekk mobilen i perioder, de menneskene vi har rundt oss her og nå er viktigere, f.eks. levende mennesker vi kan se, prate, berøre og le med. Vi kan ta initiativ til å besøke eller invitere naboer og våre nye landsmenn og kvinner, de trenger jo å bli inkludert. Det kan være berikende for alle parter. Kjenner du noen eller ser du noen som kan være alene og ensomme så kanskje du skulle ta kontakt?

Fellesskap er det som skaper grobunn for et varmere samfunn hvor man tar vare på hverandre. Fremtiden er å skape levende små felleskap og planlegge for det i kommende boligprosjekter.


Dette innlegget, i redigert form, ble trykket i Bergens Tidende 4. August 2019 og kan sees her.

På tide med borgerlønn

På tide med borgerlønn

Forestill deg hvilken kreativ kraft en borgerlønn eller grunninntekt ville kunne utløse! Det å slippe å bruke kolossale ressurser på å bekymre seg for grunnleggende nødvendigheter frigjør enorm kreativitet og tid som også ville komme hele menneskeheten til gode!

Det burde vært en menneskerett og en selvfølge at ethvert menneske på denne kloden fikk dekket sine grunnleggende behov. En garantert grunninntekt eller borgerlønn som det også er blitt kalt hadde løst mye av dette. Og faktisk så står det i FNs menneskerettighetserklæring fra 1948, i artikkel 25! Men med så mange andre menneskerettigheter blir de ikke alltid fulgt. Ideen om borgerlønn er gammel, men det er først nå at ideen virkelig begynner å få gjennomslag.

Med grunninntekt menes at alle innbyggere gis et fast beløp i måneden som skal dekke de grunnleggende behovene som mat, klær og et sted å bo helt uten betingelser. Vi har allerede innført grunninntekt for noen i dag. Alle pensjonister får penger av staten uansett om de har jobbet eller ikke. Mange andre ordninger i velferdsstaten er en slags grunninntekt slik som arbeidsledighetstrygd, sosialstøtte og uføretrygd. Men forskjellen er at det her blir stilt betingelser. Hvis for eksempel en sosialmottaker har en liten jobb i tillegg blir vedkommende fratatt penger omtrent tilsvarende det de tjener. Dette virker demotiverende på det å komme seg ut i jobb. Det er også en del stigmatisering og nedverdigelse rundt noen av disse ordningene som vil forsvinne ved innføring av en grunninntekt siden den gis uten betingelser og til alle.

Roboter, kunstig intelligens, automatisering og annen teknologi har allerede gjort og vil gjøre, ikke bare ufaglærte, men også mange høyt skolerte mennesker overflødig. Vi må derfor tenke nytt og annerledes. Forsøk med grunninntekt viser at man ikke blir lat av en grunninntekt slik noen tror. Det er faktisk det motsatte som skjer. Frykt og bekymring for å greie seg økonomisk blir erstattet med kreativitet og livsglede. Det vil og oppleves lettere for folk å jobbe med det de har lyst til samtidig som det skaper grobunn for gründere. De færreste vil være fornøyd med en grunninntekt som jo bare dekker basisbehovene. Faktisk ligger det i menneskets natur å uttrykke seg selv og ønske å bidra til samfunnet, så det fleste vil jobbe i tillegg, i hvert fall når de får mye større mulighet til å jobbe med det de har lyst til.

For å få gjennomslag i samfunnet for grunninntekt trenger vi å få et nytt syn på oss selv. Slik det er i dag gjennomsyres samfunnet av dualismetenkning, hvilket gjør at menneskene sees på som atskilt fra hverandre. Dette gjør at eldre mennesker kan dø ensomme og forlatte i sine egne hjem, at det finnes uteliggere osv.. Ja, selv klimaproblemene skyldes i stor grad at vi ser på oss selv som atskilt fra naturen.
Men menneskeheten er i ferd med å våkne. Vi har så smått begynt å forstå at ting henger sammen. Vi er kanskje ikke så atskilt som vi først hadde trodd likevel. Sett fra et åndelig ståsted er vi alle forbundet med alt. En god trening er å se på ethvert menneske som en del av din familie. Ja, alle mennesker på hele kloden må sees på som en stor familie. For det er en realitet, vi har bare glemt det.

Se på den neste uteliggeren du ser som en del av din familie. Trekker man slektstrådene langt nok tilbake i tid er i bunn og grunn alle i slekt med hverandre, men vi tenker ikke over det. Den uteliggeren du ser neste gang kan ha hatt en tøff barndom, han kan ha opplevd traumer i en eller annen form. Vi vet ikke forhistorien. Det kunne vært oss hvis vi ble utsatt for tilsvarende prøvelser og betingelser. Ved å se uteliggeren i et slikt perspektiv vil våre holdninger endres og vi vil kunne se vedkommende med større omtanke og empati.

Jesus sa en gang følgende: «Det du gjør mot andre gjør du også mot deg selv». Dette fordi du og den andre er ett! Den andre er også deg! Vi er som cellene i Guds kropp. Det burde derfor være en selvfølge å tilby alle mennesker grunnleggende rettigheter som for eksempel mat, rent vann, klær, et sted å bo og helseomsorg – noe en grunninntekt ville bidra mye til. Dette vil være enormt frigjørende.

Tenk hvilken kreativ kraft og potensial en grunninntekt ville utløse! Det å slippe å bruke store unødvendige ressurser på å bekymre seg for grunnleggende livsnødvendigheter frigjør enorm kreativitet og tid som kommer samfunnet til gode. Man kan lettere velge hva slags jobb man vil ta og dermed jobbe mer med det man har lyst til og som føles meningsfylt. Å hjelpe andre og bidra med frivillig arbeid ville øke i omfang. Man vil gjøre seg mindre avhengig av lange arbeidsdager og det vil bli mindre belastning på helsevesenet. Det blir mer tid til å leve!

Man skal og huske på at pengene som gis i form av grunninntekt jo blir pløyd tilbake til samfunnet. Det vil sirkulere. Dessuten burde aspekter som er vanskelig å måle rent økonomisk tas med i betraktning, som større livsglede og en sterkere følelse av å være verdifull. Et annet eksempel er at mange foreldre vi få mer tid til barna, som i alt for mange tilfeller ser for lite til dem fordi de må jobbe så mye for å klare seg økonomisk. Det er positivt for barna, for foreldrene og for samfunnet.

Grunninntekt vil være et tiltak som faktisk finansierer seg selv. Forsøk med grunninntekt fra bl.a. Dauphin i Canada viser en positiv helseeffekt hvor antall sykehusbesøk falt og mentale problemer minket. Samtidig gikk kriminaliteten ned. Ja, selv barnas prestasjoner på skolen ble bedre.

En grunninntekt kan forhindre høyreradikale krefter ifølge Sven Egil Omdal og Ingeborg Eliassen som er forfattere til den ferske boken Borgerlønn – ideen som endrer spillet. Kanskje er det noe i det? Det er veldig mange mennesker som ikke har vært med på velstandsøkningen (den økonomiske ulikheten er faktisk økende i mange land), noe som mange mener har medført frustrasjon og sinne mot politikerne og systemet rundt om i verden. Jeg tror ikke man skal utelukke at dette kan ha vært medvirkende årsak til at Thrump kom til makten i USA og at Brexit vant i Storbritannia.

Mange i dag, selv i rike Norge, bekymrer seg for hvordan de skal greie seg. Det er mange titusener som blir betegnet som fattige her i landet. Ytterliggere mange, mange flere greier seg fint, men de har arbeid de mistrives i.

Hvis man mistrives i sin jobb, hva slags liv er det? Hvis derimot alle fikk en garantert grunninntekt hadde man ikke trengt å ta på seg arbeid man ikke trives i og som «knebler» sjelen! Frykten for elementære ting – som en fast grunninntekt hadde dekket – ville blitt eliminert og gleden ville blomstre blant folk mye mer enn i dag. Hvis du ville ønske deg noe mer (som større hus, bedre bil eller en båt, hytte etc.) må du arbeide, noe de aller fleste ville velge å gjøre. Men man står da mye friere til å velge hva slags jobb. Man ville ikke være så avhengig av lange arbeidsdager heller. På den annen side ville folk ha mye mer glede over jobbene sine. Dagens store selvsentrerte selskaper ville gradvis miste sin makt. I fremtiden vil det til slutt bare eksistere selskaper som har lært å vise samfunnsansvar og lært å behandle mennesker og natur med respekt.

I 2019 i Oslo ble det arrangert en konferanse om grunninntekt/borgerlønn hvor både professor Thomas Hylland Eriksen og professor Kalle Moene var med i paneldebatter. Konferansen kalte seg UBI Nordic 2019 Vision for a Brighter Future og var det største i sitt slag i Europa.

Fra foajeen på Chateau Neuf.

Når man setter seg inn i denne ideen skjønner man etter hvert hvor omfattende og viktig dette vil være for verden. Et eksempel på det er innlegget til Hilde Latour på konferansen. Denne videoen er på 8 minutter og viser at en grunninntekt vil ha dyptgående innflytelse på de 17 bærekraftsmål til FN som man håper kan innfris innen 2030. Ifølge henne vil en grunninntekt mer eller mindre løse hele 11 av bærekraftsmålene! Foredraget kan sees her:

Det er mer enn nok av alt til alle. Det er også nok av penger i verden. Det gjelder bare å omfordele. Bare våpen- og krigsindustrien kunne dekket alt og vel så det! Eller vi kan ta kløften mellom de rike og de fattige som er absurde og svimlende i dag. Det er anslått de 26 rikeste i verden eier like mye som den fattigste halvparten av verdens befolkning tilsammen, ifølge en fersk Oxfam-rapport. Eller ta det norske oljefondet som nå har passert 9000 milliarder norske kroner. For å sette det på spissen hadde bare dette beløpet skaffet alle barn som ikke allerede har det i verden, nok mat, grunnlegende helsetilbud, rent vann og grunnleggende utdanning i mange år. Det i seg selv hadde utløst enorm potensial i barna og forhindret befolkningsvekst, spesielt i Afrika og mye annet positivt. Det er litt ubegripelig at vi kan ha så lite samvittighet, empati og forståelse til ikke å omfordele. Men slik går det i en verden hvor menneskene blir sett på som atskilt fra hverandre.

For de som vil ha en kort innføring i grunninntekt anbefales TED foredraget til Rutger Bregman. Han har og skrevet en bok som er oversatt til norsk. Den heter Utopia for realister. Oversatt til norsk (av meg) er også TED foredraget hans om grunninntekt som heter: fattigdom er ikke mangel på karakter, det er mangel på penger. Den kan sees her:

Det er mange muligheter man kan finansiere en grunninntekt på. Her er noen forslag:
• Ved å omfordele skattesystemet og eksisterende trygdeordninger.
• Ved å minske byråkratiet, noe en grunninntekt vil bidra mye til.
• Innføre skatt på forurensning og skatt på forbruk, spesielt luksusvarer.
• Kvitte oss med skatteparadiser og begrense muligheten for korrupsjon.
• Ha et tak på hvor mange millioner man kan tjene (en omvendt versjon av minstelønn).
• Via kommunale og statlige tilskudd og private donasjoner.
• Innføre en slags robotskatt når mennesker blir overflødig.

Tenk på alle de Michelangeloene som finnes der ute i verden og som bare venter på å blomstre! Mange ville etablere sine egne prosjekter. Kunst og håndverk ville igjen blomstre. Og tenk på kvaliteten av det som da ville bli laget og produsert, når glede, entusiasme og kjærlighet igjen står i høysetet!

Verdens problemer er så langt fra uløselige. I prosessen av å etablere en ny bevissthet må holdninger endres og gamle utdaterte vaner brytes og nye innføres. Det er så mange fordeler med en grunninntekt at det er forunderlig at man ikke har innført det for lengst. Som nevnt vil det minske byråkratiet og kriminaliteten vil avta for å nevne noe. En mer rettferdig fordeling av godene vil også forebygge hat, terrorisme og krig.

Det er ikke et spørsmål om en garantert grunninntekt vil bli innført, men om når. Og når det en gang blir innført vil vi se en forløsning av kreativitet uten sidestykke, spesielt hos dem som blir «holdt nede» av systemet slik mange blir i dag. Det vil være med på å fjerne fattigdom og utjevne forskjeller.

Alt i universet henger nøye sammen. Alt på jordkloden henger også nøye sammen og er ugjenkallelig avhengig og sammenflettet med hverandre. All styrelse og all politikk må ha denne sannheten som utgangspunkt. Alle lover må rotfestes i dette. Så enkelt er det slik jeg ser det.

En grunninntekt vil gi tillit og stadfeste at vi alle har verdi og vil komme til å heve menneskeheten til et nytt nivå! En viktig bivirkning av grunninntekt, vil være lykkeligere mennesker!


Det er et hav av informasjon om grunninntekt eller borgerlønn på Internett.
Her er et par norske sider:
https://www.grunninntekt.no
http://www.borgerlonn.no
Og en internasjonal side:
https://basicincome.org/
Når det gjelder Facebook et det veldig mye. Her er en norsk:
https://www.facebook.com/BorgerlonnBienNorge/


NB! Denne artikkelen har blitt publisert i Bergens Tidende og magasinet Harmoni. Versjonen ovenfor er fra Harmoni da den er mer omfattende. Link til Bergens Tidende sin versjon fra 3. April 2019 og kan sees her.

 

Et løsningssenter vil få fart på utviklingen

Et løsningssenter vil få fart på utviklingen

Verden opplever nå enorme kriser og problemer som berører oss alle. Samtidig finnes det løsninger der ute som hadde fått fortgang i prosessen mot et mer bærekraftig samfunn for alle.

Miljøproblemene har blitt betydelig forverret rundt om i verden og det vil bare øke fremover. Vi oppfører oss fremdeles som uansvarlige tenåringer som slenger søppel rundt forbi.

Til vår unnskyldning forstod vi ikke alltid konsekvensene av hva vi gjorde før, men det gjør vi mer nå. Bevisstheten rundt miljøproblemene f. eks. har blitt atskillig større. Dette har vært helt nødvendig, men nå bør man skifte fokus.

Vi vet nemlig at plast er et gigantisk problem og at fossile energikilder forurenser, vi vet at isbreer smelter og at havet stiger. Vi bør ikke slutte å informere om dette, men begynne å fokusere mer på løsningene, innovasjonene, det som virker og bringer verden fremover.

Aldri før i menneskets historie har det vært viktigere å stimulere og mobilisere til samarbeid, nytenkning, innovasjon og forskning som nå. Og dette bør definitivt koordineres bedre. Slik det er nå er det ikke systematisert og samlet.

Dette har Kjell Inge Røkke skjønt. I oktober i år vil hans Ocean Data Platform stå ferdig. Det finnes mye data om havet, men intet altomfattende sted hvor dette er samlet og gjort tilgjengelig.

Et Løsningssenter i offentlig regi vil fungere på lignende måte, bare i mye større skala. Dets funksjon vil være å samle og finne løsninger og innovasjoner på våre lokale, nasjonale og globale miljøproblemer og gjøre dem tilgjengelig i størst mulig grad til flest mulig. Dette vil være en svært viktig bidragsyter til et bærekraftig samfunn og hjelp til å reparere skadene vi har påført jorden.

Samtidig bør et slikt løsningssenter fokusere på mer enn bare miljøet. Alle aspekter av menneskelivet må med slik som vitenskap, økonomi, utdanning, spiritualitet, styresett, media, helse, justis, relasjoner, infrastruktur og kunst. Da vil vi ikke bare akselerere utviklingen mot fornybarsamfunnet, men også mot et friskere, mer empatisk, varmere og vennligere samfunn for alle.

Det mange ikke er klar over er at vi allerede har løst de fleste av verdens problemer, men veldig få kjenner til dem, nettopp fordi det er så fragmentert. Dette gjør at vi må finne opp hjulet på nytt helt unødvendig.

© Barbara Marx Hubbard

Klimaendringer, forurensning, tap av natur og utryddelsen av liv akselererer med urovekkende fart som den nye rapporten fra FNs naturpanel så tydelig viser. Men ideer, innovasjoner og oppfinnelser som kan få oss hurtigst mulig mot et mer bærekraftig samfunn akselererer også.

Et slikt Løsningssenter vil bidra til å gjøre dette kjent og samtidig vil det gi optimisme og håp til mange om at vi vil lykkes med omstillingen. Fokuset vil endres fra å se problemer til å se løsninger. Og det vi fokuserer på forsterkes. Det vil også inspirere og engasjere mange til å være med på å bidra til en positiv fremtid for oss selv og kommende generasjoner.

Norge har vært priviligert med olje og gass som har gitt oss enorm velstand, men det har også gitt oss problemer i form av forurensning verden over. Og som vi vet kjenner ikke forurensning landegrenser.

Hvis vi greier å bygge oljeplattformer for milliarder, må vi kunne greie å opprette et Løsningssenter som verken forurenser eller koster noe særlig i forhold, og som i tillegg kommer oss selv og hele verden til gode.

Det finnes eksisterende prosjekter allerede, slik som Nordic Solutions to Global Challenges og The Global Opportunity Explorer. Sistnevnte holder til i Danmark og tar for seg bærekraftige løsninger og skal være verdens største. Dette er flotte tiltak, men er ikke i nærheten av hva som er mulig å få til.

Et omfattende, dynamisk og slagkraftig Løsningssenter vil spare samfunnet for enorme kostnader, da det er atskillig billigere å forebygge enn å reparere. Og jo hurtigere overgangen skjer jo mindre smertefull vil den være for mennesker og natur.

Det er alvorlige tider vi står ovenfor, vi trenger å brette opp ermene, tenke helhetlig og stå sammen om å bevare kloden vår. Da kan vi ikke tviholde på patenter og konkurrere hele tiden. Vi kan i hvert fall ikke ha profitten som høyeste mål mens planeten er i ferd med å gå dukken.

I alt for lang tid har vi utnyttet mennesker og natur med kortsiktig profitt som fokus uten å ta ansvar. Vi vet i dag at denne type kortsiktig tenkning slår tilbake på oss selv før eller siden.

Norge er et velfungerende demokratisk samfunn som tar vare på de svake i motsetning til mange andre. Norge er et foregangsland på mange andre områder, som utbredelsen av elbiler, elferger og hybridskip og nå snart elfly.

La verden få enda en grunn til å se til oss. Vi har blitt ufattelig rike av oljen. La oss gi noe tilbake. Opprett hele verdens løsningssenter, et Global Solution Center!

Denne artikkelen ble skrevet sommeren 2019 og er ikke publisert noen steder. Artikkelen er inspirert av Barbara Marx Hubbard og hennes Peace Room og Wheel of Cocreation.

Er ditt verdensbilde oppdatert eller utdatert?

Er ditt verdensbilde oppdatert eller utdatert?

Om hvordan du kan gjøre det bedre enn en sjimpanse i en verden i stadig forandring.

 

Mitt verdensbilde var utdatert og jeg innrømmer det. Etter å ha testet meg selv basert på mange av spørsmålene utarbeidet av Hans Rosling og Gapminder Foundation fant jeg ut at en sjimpanse ville ha svart bedre. Den ville nemlig hatt 50 % sjanse til å svare riktig på et ja eller nei spørsmål angående globale utviklingstendenser som økonomi, helse, energi, utdanning, styresett osv. Spørsmål kan være hva forventet levealder er, om andel av ekstremt fattige har økt eller minket, om kriger og terrorisme har økt eller minket, hvor mange som har tilgang til elektrisitet osv.

Bilde av Thomas Lersch

Utdatert informasjon

Jeg har tydeligvis sittet på mye gammel og utdatert informasjon opparbeidet meg fra skolen (som neppe er helt oppdatert den heller) og opp gjennom årenes løp.

Nå viser det seg at jeg ikke er alene med å svare dårligere enn en sjimpanse. Faktisk svarer de fleste dårligere enten de er høyt skolerte eller ikke. Det er ikke så rart at man sitter på utdatert info. Utviklingen har vært enorm de siste 200 årene, for ikke å snakke om de siste 20 årene siden utviklingen stadig går fortere og det ikke alltid er lett å følge med i svingene.

Utdatert verdenssyn

Det er ikke bare det at vi sitter på gammel informasjon, men mange kan ha fastlåste, rigide og gammeldagse holdninger og syn på verden. Noen kan ha blitt indoktrinert og feilinformert i barndommen. I tillegg er det nok mange som har forutinntatte holdninger og ideer som kanskje ikke stemmer overens med dagens realitet lenger. Alt dette bidrar dermed til å opprettholde og skape uvitenhet og problemer. Er det noe som er helt sikkert her i verden så er det at ting er i bevegelse og endring hele tiden. Verden står ikke stille og det bør ikke vi gjøre heller.

 

Skjevt mediebilde

Media må også påta seg sin del av ansvaret. Mediebildet som fremstilles, spesielt av tabloidpressen, er gjerne slik at det fokuseres på sensasjonelle saker, kriser, elendighet og ting som ikke har så mye betydning. På den måten går man glipp av viktigere saker og det som virkelig betyr noe, samtidig går alt for mye positivt og det som bringer oss videre under radaren. Dermed er media med på å holde folk i uvitenhet og opprettholder et skjevt verdensbilde hvor verden fremstår som verre enn den er. Dette var også noe Hans Rosling poengterte. Hadde det ikke vært fint om media viet mer plass til det positive, nye ideer, oppfinnelser og innovasjoner som rører seg i verden og som kan komme oss og fremtidige generasjoner til nytte? Men heldigvis har vi jo muligheten i dag til selv å velge hva vi vil fokusere på, og det mer enn noen gang før. Tilsvarende går menneskeheten, ifølge Barbara Marx Hubbard, fra å være ubevisste i våre valg til nå å bli mer og mer bevisste på våre valg og konsekvensene det medfører.

 

Det går bedre med verden enn det folk flest tror

I fjor kom boken Factfullness (foreligger på norsk under samme tittel) som Hans Rosling og hans sønn og kone jobbet med helt til det siste før han døde i 2017. Boken tar i likhet med Gapminder et oppgjør med et foreldet verdensbilde samtidig som de viser til viktigheten av å bruke og henvise til oppdatert fakta, derav bokens tittel.

Som eksempel forklares det at forventet levealder i hele verden har økt fra kun 31 år på 1800 tallet til 72 år i dag. Andel ekstremt fattige har minket fra 34 % i 1993 til 8 % i 2018. Barnedødeligheten har vært nedadgående lenge og noen land som før ble betegnet som lite utviklet (Bangladesh f.eks.) overlever nå barn i langt større grad. De får litt mer barn enn oss her i Norge dvs. litt over 2 barn i gjennomsnitt (Norge litt under), mens de i 1970 fikk hele 7 barn.

NB! Artikkelen fortsetter under bildene.

Statestikken fra Gapminder nedenfor viser hvordan levealderen (vertikal graf) og inntekten (horisontal graf) har økt betydelig over hele verden siden 1800 tallet. Boblene viser størrelsen på landene med Kina og India som de største. Fargene representerer verdensdeler, gul – Europa, rød – Asia, grønn – Amerika, turkis – Afrika.

 

Problemer er ikke bare et onde

Det at så mange tar feil når det gjelder verdens tilstand er ikke uten betydning, fordi med gammel info er det dermed større risiko for å ta feile beslutninger eller foreta feilprioriteringer med konsekvenser for både samfunnet og enkeltindivider.

Det kan virke som om verdens tilstand er verre nå enn før, men det skyldes at vi er blitt langt flere mennesker og dermed setter større fotavtrykk og at våre kriser og problemer er blitt atskillig mer synlig via media og Internett. Ja, det er på mange måter mye kriser i verden og problemene ser ut til å være uendelige. Men som kjent, etter kaos kommer orden. Mye av dagens problemer og kriser har dysfunksjonelle årsaker. Det gamle må bryte sammen for at noe nytt skal kunne oppstå. Derfor skal man ikke se svart på alle våre problemer og kriser fordi de er med på å sparke i gang nye løsninger. Og en ny tid krever nye løsninger. Vi trenger nye løsninger på alle områder. Aldri før har det poppet opp nye innovasjoner og nyvinninger som bringer verden fremover som nå. Mye av dette skyldes nettopp at man ønsker å forbedre og løse ting på en ny måte fordi man ser at det gamle ikke fungerer lenger.

Sett ut fra et spirituelt ståsted er vi ikke den første sivilisasjonen som går gjennom en slik kritisk fase som nå. Det er jo en form for fødsel og fødselshjelperne er mange, både i denne verden og andre verdener. Vi er ikke alene for å si det sånn.

 

Faren ved utdaterte ideologier og livssyn

Hvis det er så at de fleste mennesker har foreldet informasjon og fakta om global statistikk, noe som beviselig er tilfelle ifølge Gapminder, vil ikke det også gjelde på andre områder i livet? Som vårt livssyn for eksempel? I så tilfelle har vi en jobb å gjøre, for et utdatert verdensbilde på det religiøse, ideologiske og vitenskapelige området har langt større betydning og konsekvenser enn hvordan verdens tilstand er som vises via fakta og statistikk. En gang trodde man jorden var sentrum av solsystemet og man ble straffet og bannlyst av kirken om man trodde noe annet. Ja mange korstog har blitt satt i gang for å kvitte seg med annerledes tenkende mennesker med ufattelig lidelse som resultat.

Selv om forandringer og oppdateringer på det religiøse området går treigt så går verden fremover også her. Kvinner kan nå være prester og biskoper i den norske kirke. Det er mindre svovelpredikanter, helvete er avskaffet, hekser var visst ikke hekser likevel og homofile får lov å gifte seg, bare for å nevne noe.

Og så har vi konspirasjoner som så mange har kastet seg på. Disse teoriene burde vel helst falle inn under kategorien Fake News. Her kan fakta være til stor hjelp. Når man påstår at jorden er flat finnes det mer enn nok fakta til å bevise det motsatte, spørsmålet er vel om man er mottakelig for det.

Konsekvensene av et feiloppfattet og forvreng verdenssyn kan få katastrofale følger. Noe ideologier som nazismen er et skrekkelig eksempel på. Dette viser hvor viktig det er å se på seg selv og sine egne holdninger og kanskje gjøre noe med dem. Det har alt å si hva som rører seg oppe i sinnet vårt. I den sammenheng kan det være lurt å stille eksistensielle spørsmål. Hvem er vi egentlig? Hva er det som betyr noe? Kan det viktigste vi mennesker befatter oss med ha noe med kjærlighet og empati å gjøre? Her må det mer til enn fakta, men akkurat som fakta bør oppdateres, bør ikke minst vårt verdenssyn oppdateres eller i det minste vurderes på nytt. En rettesnor kan være hva som er til det beste for andre, for verden og for helheten? Og kanskje ikke glemme seg selv oppi det hele.

 

Oppdatering er nøkkelordet

Jeg tenker at for å få alt dette til er man avhengig av at vi oppdaterer oss, lærer noe nytt og utvikler oss. Det sies at noe gammelt må vike for å få plass til det nye. Det er logikk i dette, vi vet jo at når det kommer oppdateringer til smartmobilen gjør det mobilen bedre og det åpnes for nye funksjoner. Slik er det også med oss mennesker, vi trenger og å oppdatere oss. Hvis ikke blir vi hengende etter, vi blir utmanøvrert, utdatert og vi følger ikke med i utviklingen.

Når vi fjerner gamle utdaterte fakta og holdninger og oppdaterer oss får vi nyere fakta, mer kunnskap og større innsikt og visdom som kommer både oss selv og samfunnet til gode. Og ikke minst vil vi greie oss bedre enn en sjimpanse!

 

Tips til endringer

Det er mye man kan gjøre for å oppdatere og utvikle seg. Å oppdatere seg på fakta er viktig, men det er mye annet som kan være vel så viktig for sin egen utvikling. Her er noen eksempler:

Gjør noe uventet og nytt så man ikke gror fast. Ta fri fra jobben og gjør noe du alltid har drømt om. Le så du griner eller gråt og bli kvitt forløste traumer. Sett deg inn i og gjerne oppsøk andre mennesker og kulturer. Ta pause og gå innover, mediter. Bruk kroppen. Utfør Yoga i skogen så alle alvene og nissene har noe å snakke om… Praktiser åpenhet, ærlighet og ikke minst kjærlighet. Kvitt deg med gammelt grums som henger igjen fra barndommen. Tilgi. Tren deg opp til å se det beste i andre og til å se kjærligheten i andre. Dette gjelder deg selv og for du kan ikke gi av deg selv uten at du har det i deg. Hjelp noen. Smil, elsk og spre glede.

 

Verden er blitt bedre og livet er blitt bedre

Summa summarum så går verden fremover. Som Hans Rosling skriver i boken sin, uansett hvilket land du bor i er levevilkårene og livet generelt blitt bedre når man sammenlignet med hvordan det var for 200 år siden. Man kan knapt forestille seg hvordan det vil bli 200 år frem i tid. Utsiktene er formidable, vi har mulighetene til å skape en fantastisk fremtid. Kriger, som det allerede nå er langt færre av vil garantert være en saga blott. Vi vil ha eliminert fattigdom og sikkert mange sykdommer i tillegg. Vi vil og høyst sannsynlig jobbe mindre og ha mer fritid. Selv klimaproblemene er jeg sikker på at vi vil greie å løse på litt lenger sikt.

På kortere sikt har vi de 17 bærekraftsmålene til FN (fn.no), som har som mål å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Disse målene kan lettere oppnås om vi samarbeider heller enn bygger murer, at vi er inkluderende heller enn å se på oss selv som separate. For vi er jo alle i samme båt, er vi ikke? Vi er faktisk alle ett, kanskje den dypeste sannhet av dem alle.

 

Et varmere samfunn

Mitt forslag i denne tid er å oppdatere oss slik Hans Rosling var forkjemper for, med fakta, så vi kan møte fremtiden med løftet hode uten at sjimpansene ler av oss. Ja, verden blir bedre selv om vi innimellom opplever tilbakeslag og humper (les Thrumper). På den annen side oppstår nye utfordringer og problemer. Det kan være alt fra genmanipulering, overdreven bruk av teknologi som mobilbruk og annen skjermbruk, kjernekraft, nye masseødeleggelsesvåpen, ensomhet, klimaendringer osv.

Ja, dette handler mye om å oppdatere oss, men for å løse våre problemer og skape et bedre og varmere samfunn er det ikke nok å bare oppdatere seg på fakta. Vi må også tenke, revurdere og handle nytt og annerledes. Vi kan ikke fortsette på samme måte når vi ser at det bærer utfor stupet. Dit vil vi ende om vi fortsetter med å utnytte og la profitt gå på bekostning av mennesker og natur. Ja verden blir bedre, men måten vi har gjort det på har ikke alltid vært spesielt bærekraftig.

Her er noen eksempler på hva som må endres, etter min mening, for at vi skal kunne oppnå et varmere, bedre og mer bærekraftig samfunn for alle:

 

  • Mer samarbeid og mindre konkurranse
  • Mer deling og mindre materialisme
  • Mer inkludering og mindre isolasjon
  • Mer empati og mindre likegyldighet
  • Mer indre verdier og mindre ytre
  • Mer kjærlighet og mindre frykt

 

Når det gjelder all denne nye teknologien som flommer over oss og roboter som overtar må jo utgangspunktet for det være at det skal hjelpe oss mennesker slik at vi kan få mer tid til å leve. Frigjøre tid slik maskiner frigjorde muskelkraft i sin tid. Og helst leve et liv fullt av kjærlighet og glede! Alt dette krever at vi utvikler og fornyer oss som mennesker. Kort sagt kreves det at vi går fra et kortsiktig egoistisk meg og mitt samfunn til et langsiktig empatisk vi og vårt samfunn.

Og vi vil vel behandle andre slik vi selv vil bli behandlet? For vi er ikke så forskjellige når det kommer til stykket. Hele menneskeheten er en eneste stor familie, vi har bare ikke helt oppdaget det ennå. Et oppdatert verdensbilde på denne måten gir gode forutsetninger for et varmere og mer kjærlighetsfull verden. Der har jeg lyst å leve, hva med deg?

 

Bilde av David Shankbone

Hans Rosling

(født 27. juli 1948 i Uppsala, død 7. februar 2017 samme sted) var en svensk lege og professor i internasjonal helse ved Institutt for folkehelsevitenskap ved Karolinska Institutet. Han var særlig kjent for å ha grunnlagt stiftelsen Gapminder og for sine foredrag hvor han formidler innsikter om global utvikling i helsetilstand, økonomi og miljø gjennom kreative metoder for visualisering av statistikk.

www.gapminder.org

Kilde: Wikipedia

 

 


Denne artikkelen har stått i magasinet Harmoni.

Hvordan kan media best hjelpe verden?

Hvordan kan media best hjelpe verden?

Media har et enormt og viktig ansvar. Spørsmålet er om media forvalter dette ansvaret på best mulig måte? Jeg mener media burde endre litt på sine prioriteringer og sitt fokus.

Hva man fokuserer på forsterkes. Trump kom ikke til makten i USA sånn uten videre. Han fikk meget god drahjelp av media. Det var selvsagt andre momenter som spilte inn, men det er ikke til å komme forbi at media nærmest kastet seg over enhver uttalelse Trump twitret.

Det finnes så utrolig mye mer interessant og viktig å prioritere enn det den mannen klarer å lire av seg. Det gjelder her på berget også. Av og til når jeg ser Dagsrevyen skulle jeg tro det var Drapsrevyen jeg så på! Jeg skjønner at man må dekke slike saker, men trenger det å være så svære og overdrevne oppslag? Negativitet avler bare mer negativitet, men det motsatte er også tilfelle. Derfor, hvor blir det av de gode sakene og løsningene? Hvor blir det av de gode ideene og innovasjonene?

Det er fint og absolutt viktig å fokusere på urett og skjevheter og til en viss grad på ulykker og annen elendighet. Men, for å låne et slagord fra Folkeaksjonen mot mer bompenger; NOK ER NOK! Det er for mye fokus på problemer, kriser og ikke minst på ubetydelige og intetsigende saker. Jeg tror mange har fått en overdose!

Vi har store problemer og det er mye kriser i verden, det er det ikke tvil om. Det er heller ikke tvil om at dette må det fokus på. Vi trenger informasjon om problemene vi står ovenfor og vi trenger å få avdekket misbruk, utnytting og alt annet galt. Vi må vite om og forstå problemene og utfordringene før vi kan løse dem, helt klart.

På den annen side begynner folk å bli ganske informerte. Når det gjelder miljøet vet vi at plast er et gigantisk problem, vi vet at fossile energikilder forurenser, vi vet at isbreer smelter og at havet stiger. Det er kanskje på tide å skifte fokus? Ikke slutte å informere om dette, men begynne å fokusere mer på løsningene, innovasjonene og det som virker og bringer verden fremover.

Kort sagt, jeg tror media trenger et paradigmeskifte. Hvorfor? Jo fordi løsninger og positivitet genererer håp og optimisme. Hvis vi bare fokuserer på all elendighet blir folk lett motløse, apatiske, deprimerte, frustrerte og irriterte. Og som den svenske statistikeren Hans Rosling sa, det skaper et feilt bilde av verden. I beste fall kan det vekke folk og gjøre dem engasjerte.

Å vise til løsninger og fremheve gode eksempler vekker også engasjement og det er smittsomt. Se bare på den unge svenske klimaaktivisten Greta Thunberg og hvordan hennes engasjement har spredd seg. Å fremheve det positive bidrar også til inspirasjon og optimisme, samt håp om at vi skal løse våre problemer, at verden er et godt sted og at menneskene egentlig er gode.

Faktisk er det slik at vi har løst veldig mange av verdens problemer allerede, men veldig få kjenner til dem fordi det er så fragmentert. Dette gjør at vi må finne opp hjulet på nytt og på nytt helt unødvendig. Det finnes allerede geniale løsninger der ute. Dette vet du kanskje ikke om…

Slik verden er nå trenger vi noe nytt og positivt å strekke oss etter, noe som løfter og bringer håp. Det er utrolig mye positivt, viktig, engasjerende og kreativt som foregår og som hadde fortjent mye mer oppmerksomhet.

Jeg har et forslag. Norge var det første land i verden som opprettet et Klima- og miljødepartement i 1972. Hva med at Norge igjen ligger i forkant og oppretter et Løsningsdepartement?

Aldri har det vært viktigere å stimulere til samarbeid, nytenkning, innovasjoner og forskning som nå, og vi må bli flinkere til å planlegge langsiktig og dele de løsningene vi kommer frem til uten hele tiden tenke patenter, konkurranse og profitt. Som Al Gore sa da han henviste til en vekt med profitten på den ene vektskålen og jordkloden på den andre, hva om vi ikke har noen jord…?

Hvis løsninger og innovasjoner, spesielt innen miljøet, blir samlet og gjort tilgjengelig for et stort publikum kan overgangen til fornybarsamfunnet gå mye raskere. Og det vil være langt billigere enn å reparere seinere og langt mindre smertefullt for mennesker og natur.

Men offentlige demokratiske prosesser har en tendens til å gå litt treigt. Hva om Media City Bergen oppretter et lite kontor som formidler lokale, nasjonale og globale innovative løsninger med spesiell fokus på miljøet? Jeg skulle absolutt tro at både bedrifter, kommunen, fylket og staten ville støtte opp om et slikt prosjekt som er både meningsfylt, samfunnsnyttig og gir masse goodwill.

Vi trenger fortgang i prosessen og omstillingen fra en fossilavhengig verden til fornybarsamfunnet. Media trenger også å omstille seg fra et problemfokus til et mer løsningsorientert fokus.

For å få dette til må vi bli flinkere til å se andres problemer og utfordringer som våre. Klimaproblemene skiller ikke mellom land. Vi er mer knyttet sammen og avhengig av hverandre enn det vi kanskje er klar over.

Å informere hverandre om alle de gode ideene og løsningene som finnes vil spre optimisme som ringer i vannet. Det kommer menneskene, miljøet og hele verden til gode.


Dette innlegget ble trykket i Bergens Tidende 9. Mai 2019 og kan sees her.

Det er deilig å være dansk i Danmark!

Det er deilig å være dansk i Danmark!

Det sies at man kan se hvor langt et samfunn har kommet ut ifra hvordan man behandler de svakeste i samfunnet. Sett i forhold til resten av verden ligger vi i Norden godt an på den skalaen.

Antakelig har vi det beste sosialøkonomiske system i verden. Her i Norge  er vi jo vant til godene samfunnet vårt tilbyr. Når det er sagt er min og mange andres erfaring at systemet langt ifra er perfekt. Vi har mye mer å gå på. Men for en amerikaner som ikke har et system som oss i Norden, men et mer eller mindre brutalt kapitalistisk system for de som faller utenfor, er det interessant å se hva han sier. For det er mange som faller utenfor.

Neale Donald Walsch, som er kjent som forfatteren av bøkene Himmelske Samtaler besøkte Danmark for noen år siden. På mange måter er jo Danmark ganske lik Norge når det gjelder sosialøkonomi.

Selv om det har gått noen år siden han besøkte Danmark og beskrev hvordan han opplevde forholdene der er tilstanden i USA blitt verre! I los Angeles (englenes by) er det i 2019 hele 36 000 hjemløse. Så det han skriver er i høyeste grad fremdeles aktuelt.

Vår politikk er vår åndelighet demonstrert hevder Neale Donald Walsch. Det tror jeg han har helt rett i.

Nedenfor følger hans «rapport».

 


 

Et vennlig land

Torsdag, 6 oktober, 2005

Saken er, jeg elsker å være hvor enn jeg er. Det er sannheten. Det er noe å elske uansett hvor.

Som for eksempel Danmark… hvor dette skrives.

Dette er et eventyrlig flott sted. Noen ganger tror jeg dette må være den mest normale og fornuftige stat i hele Europa. Skattene er høye her… men tilbudene som er tilgjengelig for innbyggerne er ekstraordinære. Dette kan være et av de beste eksemplene på kloden når det gjelder en ny spirituell styringsstruktur. Jeg innrømmer å ikke vite nok om det, i dybden, til å komme med en slik påstand, men på overflaten elsker jeg alt det jeg hører.

Her er hva jeg hører…

Det finnes ikke tonnevis på tonnevis av veldig veldig rike mennesker her. Det er fordi jo mer penger du tjener, jo høyere blir skatteprosenten. De har en gradvis økende inntektsskatt her, slik vi har i USA — bare at prosentene er høyere, blir jeg fortalt. Hvis du tjener over ca. 350 000 nkr i året i Danmark, vil du for hver krone over 350 000 skattlegges med 60 % eller mer. Det kan gå så høyt som 70 % hvis man tjener veldig mye.

Nå, noen vil kanskje si det å arbeide hardt for å skape en enorm rikdom ikke ville være verdt det hvis du bare fikk beholde 30 % av din inntekt (og mange sier dette i Danmark). Og det er de som argumenterer videre, at slik tung skattebyrde er en klamp om foten for folks tiltakslyst, engasjement og i deres personlige næringsvirksomhet – som igjen hemmer produksjonen. Likevel observerer andre at Danmark har en av de sunneste økonomiene i hele Europa! Så, hvordan forklarer du det?

Den lyse siden av dette bildet her er at mens det ikke er tonnevis på tonnevis av veldig veldig rike mennesker her, er det heller ikke mengder av veldig veldig ekstremt fattige. Ynkelig og ussel fattigdom er ikke en vanlig tilstand her. Det er vanskelig å finne. Folk her, blir jeg fortalt, har en følelse av forholdsvis likeverd. Ikke mange er enormt velstående, ikke mange er skrekkelig fattig. Og det finnes en enorm middelklasse.

Med andre ord, omtrent alle er komfortable og gjør det godt og er tilfredse med livet. Resultatet er at det er forholdsvis lite sosial uro og sosial konflikt i Danmark. Voldelig kriminalitet er ganske lav i forhold til andre steder, og landsbygda har en fredelig vibrasjon som er merkbar. Selv byene er vennlige. Jeg er i Århus når jeg skriver dette, det er midt på dagen, og det er stille som i en kirke utenfor.

 

Fredag, 7 oktober 2005

Jeg snakket i går om Danmark og måten dette landet styres. Jeg har nå snakket med flere mennesker siden jeg skrev dette i går. Alle er de enige om at ”utjevningen” av samfunnet, med få utrolig rike mennesker og få utrolig fattige mennesker, har befridd hele samfunnet fra bitterheten som hjemsøker andre steder hvor der er et økende gap mellom de som har og de som ikke har.

Skjønnheten og underet i dette systemet er at med den enorme hovedandelen av befolkningen, trygt plassert i middelklassen, kan mer tid bli tilbrakt med andre sysler enn det vanlige gjøremålet å skaffe seg materielle goder, og den stressende kraftanstrengelsen der er å finne personlig og familiær sikkerhet. Fokuset kan bli plassert på andre gjøremål slik som å øke familiebåndene, realisere seg selv, søke personlig utvikling og spirituell forståelse.

Alle her vet at de vil bli tatt hånd om hvis en kritisk situasjon eller vanskelig utfordring møter dem i deres liv. I Danmark har menneskene forpliktet seg til å ta vare på dem selv OG hverandre. Det er vidunderlig perfekt. Det er rikelig med muligheter for individer til å ”komme seg frem,” og rikelig med sikkerhet for alle innbyggerne under harde tider. Det føles som en vidunderlig middelvei, å tilby det beste fra sosialismen og det beste fra kapitalismen.

Andre systemer ser ut som om de noen ganger har veldig lite å tilby de som møter harde tider, unntatt det veldedighetsorganisasjoner kan skaffe til veie. Jeg elsker dette systemet her, og jeg vil lære mer om det.

Men jeg kan se hva som ligger under dette, det er menneskene her. De har en filosofi som er bemerkelsesverdig forskjellig fra mye ellers i verden. Det grunnleggende livssynet her er at i et utviklet samfunn tar mennesker vare på hverandre. Ikke bare gjennom veldedighet, slik som reaksjonen var i USA etter orkanen Katrina, men hele året gjennom, hver dag, dag inn og dag ut, gjennom regjeringens programmer som tilbyr TOTAL HELSEOMSORG og ARBEIDSLEDIGHETSTRYGD og andre sosiale goder.

INGEN her behøver å BEKYMRE SEG FOR Å BESØKE EN DOKTOR, ELLER HVORDAN DE SKAL KUNNE KLARE Å HA RÅD TIL EN OPERASJON, eller hvordan de skal klare å SKAFFE MAT PÅ BORDET etter å bli oppsagt på jobb.

Dette er et veldig spesielt sted, og jeg lurer på om danskene har fanget essensen av menneskenes drøm og faktisk satt det i system. Det er i hvert fall et fredelig land, såpass kan jeg fortelle deg.


Denne artikkelen ble trykket i magasinet Ildsjelen. Artikkelen er oppdatert.