Rom for fred

Rom for fred

av | jun 30, 2024 | Ideer, Samfunn

Fredsminister i juni 2024
 
(IKFF – Internasjonal kvinneliga for fred og frihet)

«Først når vi oppnår indre fred er ytre fred mulig»

Som nyvalgt fredminister var denne tittelen en uvant uttalelse. Kan du utdype?

Det betyr ikke annet enn at det er vanskelig å skape fred i verden hvis mennesker har mye frustrasjon, sinne og traumer i seg. Det er først når man ser bedring i dette at fred er mulig i den ytre verden. Å skape fred i verden er et langsiktig prosjekt, hvor alle menneskers behov bør bli dekket skal vi få det til.

Et fredsdepartement er et stort skritt i riktig retning, men bare en del av løsningen, for det løser ikke de underliggende problemene.

Men, hvordan kan man skape en bedring på lang sikt?

Det bør forebygges mer. Først og fremst bør man begynne med barna. Det er store utfordringer i skolen i dag, bl.a. med mobbing. Dessuten bør fokuset endres, det er for mye prøver og karakterer. Dette skaper en konkurransementalitet med vinnere og tapere.

Dessuten bør man ikke proppe dem full av fakta og kunnskap, men heller trekke ut alt det skapende og kreative som de har inni seg. Barna lærer også alt for lite om det viktigste i livet. Hvorfor lærer man ikke mer om grunnleggende menneskelige verdier, som kjærlighet, ærlighet, ansvar, toleranse, respekt og empati? Det er dette som skaper fred på lang sikt.

Men det er også andre ting man kan gjøre, som å opprette et fredsrom.

Fredsrom? Hva mener du med det?

Tenk deg at dagens forsvarsdepartementer holder øye med konfliktområder. Her er tanken å gjøre det motsatte. Et fredsrom vil i stedet holde øyet med løsninger.

Dette skal være sentre for samling og deling av løsninger på våre lokale, nasjonale og globale problemer, innen alle aspekter av menneskelivet, og gjøre dem tilgjengelig i størst mulig grad til flest mulig og fortest mulig. Det er viktig å tenke helhetlig, da alt innvirker på alt. Det hadde også fått fortgang i FNs bærekraftsmål.

Hver enkelt land kan ha sine egne slike fredsrom hvor man deler sine løsninger med andre. Dette skal ikke være noen små bortgjemte sentre, men kraftfulle og dynamiske. Og som vi vet, penger er det nok av, det handler bare om vilje og omfordeling.

Dette er opprinnelig en amerikansk ide utarbeidet av Barbara Marx Hubbard.

Men det er også andre ting man kan gjøre, som å forene verden.

Dette høres ikke akkurat enkelt ut å forene verden?

Det er helt riktig, men man kan se til løsninger som allerede fungerer, og som jo er tanken bak «fredsrommet».

Ta USA som eksempel (at landet har påført andre land store problemer er ikke relevant i denne sammenheng). De organiserte seg i en sammenslutning av frie stater, og lykkes i å forene dem i en gruppe hvor hver og en er underlagt en sentral myndighet. Det har fungert i rundt 250 år og de har vært svært mektige i denne perioden.

Denne løsningen kan bli overført til verden i sin helhet ved å etablere en verdensunion. Som vi vet så fungerer ikke FN godt nok i dag. I stedet kunne man opprette en mektig verdensdomstol som kan løse internasjonale diskusjoner, og en fredsbevarende styrke som kan håndheve lovene våre.

Hver nasjon kunne ha sitt eget fredsbevarende politi, mens de nasjonale armeer skulle oppløses og overføres til denne felles fredsbevarende styrken som skulle tjene den store gruppen av stater, akkurat som USAs stater sender hær og marine til en felles statlig forsvarsstyrke.

Disse fredsbevarende styrkene skal garantere at ingen nasjon lenger kan gå til angrep på en annen, uansett hvor mektig og innflytelsesrik de er. Dessuten kan de settes inn når det skjer store naturkatastrofer.

Kriger kommer og går, og det må vi få en slutt på. Derfor er det er viktig at vi forebygger og tenker langsiktig.

Denne artikkelen ble publisert hos  Internasjonal kvinneliga for fred og frihet 30.06.2024.

Tenker vi ikke langt, kommer vi til kort

Tenker vi ikke langt, kommer vi til kort

av | mai 17, 2024 | Medier, Samfunn

Samfunnet i dag har en lei tendens til å tenke kortsiktig. Hvis vi greier å ha et langsiktig fokus og satse mer på forebygging vil vi få bedre helse, forhindre kriger, begrense klimaendringene og minske ulikhet.

Det sier seg selv at dette er veien å gå for å spare oss selv og samfunnet for enorme kostnader og ikke minst lidelser.

God helse
De aller fleste voksne vet godt at det er lurt å planlegge og tenke litt fremover, problemet er mer det av vi lett faller for fristelsen, for eksempel til å kjøpe noe godteri, som vi egentlig vet ikke er så sunt. Her og nå har det kanskje ikke så mye å si for helsen, men i det lange løp har det konsekvenser.

I en kronikk hevder noen leger at av 100 kroner brukt på helse går 97 kroner til reparasjon mens kun 3 kroner går til forebygging. Poenget deres er at legene må tidligere på banen med råd og forebygging og ikke vente til symptomene kommer. For det viser seg at 80 % av våre sykdommer skyldes livsstil.

Å skape fred
Hvis man skal forebygge krig er det ikke den beste strategien å bruke enorme mengder penger på våpen og avskrekking slik regjeringen legger opp til med ytterligere 600 milliarder på forsvaret de nærmeste tolv år. Dette er drevet av frykt, men da er det greit å minne om at Nato er langt sterkere enn Russland.

Hvis vi bare tenker kortsiktig ender vi opp med en mengde våpen og kampklare soldater uten å ha blitt noe særlig klokere. Jeg har ikke hørt noe om ekstra satsing på fredsarbeid. Hva med å opprette et Fredsdepartement? Poenget er at dette får forsvinnende lite ressurser i forhold. Hvor er logikken i det?

Den beste strategien for å forhindre krig og skape fred er å tenke langsiktig ved å fokusere på forebygging, i dette tilfelle utdanning, fredsarbeid, dialog og konflikthåndtering.

Den norske komikeren Anne-Kat. Hærland sa en gang følgende:
– I en verden som prioriterer forsvar foran utdanning, sitter vi igjen med smarte bomber og dumme unger.

Begrens klimaendringene
Når det gjelder klimaendringene gjelder det å få fortgang i omstillingen til en fossilfri verden. Det satses ikke nok og det går for sakte. Over 99 % av norske Equinor sin energiproduksjon kommer fra olje og gass, mens kun 0,13 % er fornybar. Dette er ikke smart av tre grunner:

  1. Det er dårlige nyheter for miljøet.
  2. Det satses på en bransje som uansett skal fases ut.
  3. Det hindrer utviklingen mot fornybarsamfunnet, fordi alt for mange kloke hoder brukes på fossil energi.

Se heller til Danmark og deres energiselskap Ørsted som er mye mer ambisiøs med sin fornybarsatsing.

Det er hyggelig at Bergen i begynnelsen av mai i år hadde rekordhøye temperaturer med nesten 25 varmegrader, men det har en bakside. Problemet er at varmerekordene ryker både her og der. 2023 var det varmeste året på 100 000 år. Det verste er at klimautslippene fremdeles øker. Og Norge går baklengs inn i fremtiden med å tildele hele 62 nye oljelisenser.

Den farlige ulikheten
Økende ulikhet, som mange samfunn opplever, er en farlig trend fordi det skaper ustabilitet. Norge er et av de bedre land på dette området, selv om også vi har store forskjeller og fattigdom. Andre land har det blitt mye verre, som i USA.

De økende forskjellene der fører til konflikter, økende fattigdom og hjemløse, enormt mange som sliter for å klare seg, og en levealder som minker. Dette gir grobunn til uønskede krefter som igjen kan frembringe personer vi ikke ønsker skal komme til makten, som høyreekstreme Trump i USA. Han har vært en viktig grunn til så mye splittelse og polarisering at det til og med i disse dager går en Hollywoodfilm på kino med tittelen Civil War (borgerkrig).

Hva er fellesnevneren for alle disse nevnte problemene? Det åpenbare er kortsiktig tenkning som medfører at økonomiske motiver går foran menneskelige hensyn og bevaring av naturen. Problemet er at dårlige kortsiktige beslutninger, enten i politikken eller styrerommene, før eller siden kommer tilbake for å hjemsøke oss. Det merker vi alle med klimaendringene som herjer med ekstreme hetebølger, nye nedbørsmønstre og hyppigere tørkeperioder og flomkatastrofer.

Vi trenger å vri samfunnet over på en langsiktig tankegang hvor mennesker, naturen, planeten og alt som lever på den må komme først. Hvis ikke kommer det til å bli ekstremt kostbart, både økonomisk og menneskelig.

Heldigvis finnes det de som tenker langsiktig. Faktisk ble det i fjor startet et senter som kaller seg Langsikt. Det er en politisk uavhengig tankesmie og et av deres slagord er politikk som ser lenger. Dette initiativet fortjener virkelig applaus.

Tenk hvilken verden vi hadde fått om faren for krig ikke lenger var til stede, hvor fattigdom var sterkt redusert og vi har fått stoppet utslippene. Vi ville fått renere luft, bedre helse og tryggere og gladere mennesker.

Med en massiv satsing på langsiktig tenkning og forebygging vil vi alle blitt vinnere.

Denne artikkelen ble publisert i Bergens Tidende 16.05.2024.

Hva fører til populistiske meninger og hvordan bli kvitt det?

Hva fører til populistiske meninger og hvordan bli kvitt det?

av | mai 15, 2024 | Medier, Samfunn

© Stavanger Aftenblad (fotomontasje)

 

Det er skumle tider vi lever i med fremvekst av populistiske ledere og autoritære regimer. For å bli kvitt slike krefter, som fører til diktaturer, må vi forstå hvorfor de skapes.

Øyvind Østerud, som er professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO), mener at nedgangen i demokratisk styresett ofte skyldes økonomiske tilbakeslag.

– Det blir gjerne mer misnøye, mer polarisering. Myndighetene strammer gjerne litt til fordi det er mer uro, så økonomiske kriser er en viktig del av forklaringen på tilbakegangen i demokratisk styresett.

Norge er et lyspunkt i en for tiden dyster verden. Vi er rangert som nummer en når det gjelder demokratisk utvikling. Ikke bare det, vi er også nummer en når det gjelder pressefrihet.

Vi har et sosialdemokrati med blandingsøkonomi som basis, dvs. en blanding av kapitalisme og sosialisme. Selv om det ikke er perfekt, har vi grunn til å være stolte, men det viser også hvor viktig det er å forsvare frihet og bekjempe fattigdom og ulikhet.

Rudolf Steiner mente at det var tre områder i samfunnet som burde vektlegges likt for at samfunnet skulle være velutviklet og harmonisk, nemlig økonomi, politikk og kultur.

Disse tre områdene bør bli gitt lik viktighet og uavhengighet mente han, ellers kan det medføre menneskelig lidelse, og som vi nå også har erfart, ødelagt natur. Først da vil vi få et sivilisert samfunn. Ingen av disse tre områdene burde dominere over de andre. Problemet er at det er nettopp det som har skjedd over store deler av verden.

I USA har det økonomiske området dominans over det kulturelle og det politiske området.
Mange i Kongressen og Senatet i USA får store summer av selskaper, noe som medfører en svært usunn påvirkningen på politikken deres. Det har medført en uverdig skjevfordeling og nedbryting av samfunnet.

I Russland dominerer politikken over det kulturelle og det økonomiske området.
Russland med Putin i spissen styrer nå landet med jernhånd og frykt. Det har nå blitt et diktatur. Hans forvridde gammeldagse ideologi og kynisme har medført indoktrinering av befolkningen og en forferdelig angrepskrig mot Ukraina.

I Afghanistan er det kulturen (i form av religion) som dominerer over det økonomiske og politiske området.
Landet burde aldri vært styrt av det religiøse Taliban hvor spesielt kvinner bli undertrykt og skadelidende.

Kristendommen hadde før i tiden sterk innflytelse på politikken i Vesten. Det å skille stat og kirke her i Norge har vært et fremskritt, fordi en bestemt religion med sine dogmer og regler, aldri bør sitte ved makten. På den annen side har Norge nå blitt et sjelløst samfunn, på dette området står vi ikke så sterkt da vi har kastet ut barnet med badevannet.

De mest fremtredende ideologiene her i vesten har vært kommunismen og kapitalismen. Det største problemet er ikke ideologiene i seg selv, men at maktsyke, grådige og egoistiske mennesker styrer. Verken makt eller penger bør være den drivende kraften.

For å være leder av et land bør man ha høy etikk. Det er her det egentlige problemet ligger. Alt for mange ledere er rett og slett ikke modne nok. Det gjelder både sosialistiske og kapitalistiske land, eller andre land med andre ideologier.

I vanskelige tider søker man gjerne mot sterke ledere som har enkle løsninger. Problemet er ofte at de fører en populistisk politikk som helst legger skylden på andre, som for eksempel utlendinger, men de er en fantastisk resurs med riktig integrering.

Vi trenger kloke voksne ledere som viser empati, har respekt og viser toleranse. Vi trenger ledere som viser nestekjærlighet og hvor folk blir sett og forstått.

I tillegg trengs det et opplyst folk, noe som krever oppdragelse og utdannelse som lærer våre barn grunnleggende menneskelige verdier. Og de trenger å lære å respektere andres kulturer og meninger fordi det forhindrer polarisering og mobbing. Vi trenger å forene, ikke splitte folk slik høyreekstreme Donald Trump har gjort i USA. Nå går til og med en Hollywoodfilm med tittelen Civil War på kino, så ille har polariseringen blitt der at de lager film om et delt USA som fører til borgerkrig.

Trøsten er at diktaturer og vanstyrte regimer før eller siden faller slik det gjorde i Øst-Tyskland og hele det gamle kommunistiske Sovjetunionen. Menneskets natur er sterk og vanskelig å bryte ned, spesielt når man står sammen. Til slutt gjør folket opprør når kjærligheten og omtanken mangler, urettferdigheten regjerer og friheten innskrenkes.

Norge og Norden generelt er kanskje den regionen i verden som er nærmest Steiner sine idealer som de mest velfungerende samfunn på jorden. Vi er blant de som er mest fritt og solidarisk.

Det viser at frie samfunn med lite ulikhet og utenforskap, som tar hensyn og viser menneskelig varme er den beste medisin mot populistiske meninger og et diktatorisk samfunn.

Denne artikkelen ble trykket i Stavanger Aftenblad 14.05.2024.

Kan pressen redde verden?

Kan pressen redde verden?

av | apr 17, 2024 | Medier, Samfunn

Pressen er blitt mer tabloidisert. Det kan ha medvirket til at en skruppelløs, fascistisk president kom til makten i USA.

«Den fjerde statsmakt» skal være den som passer på, graver og kritiserer når det har foregått urett, spesielt av maktmennesker. Den skal i hvert fall ikke være en medløper for de samme kreftene. Pressen skal representere seriøsitet, men økende tabloidisering gir forflatning og fordumming.

Verden har så mange utfordringer og problemer, alt fra kriger og klimaendringer til økende ulikhet og polarisering. Derfor er det viktigere enn noen gang å snu denne trenden. Pressen har best mulighet for å føre verden inn på rett spor, fordi den kan styre hva samfunnet fokuserer på. Det vi gir oppmerksomhet til, forsterkes.

Det trengs en presse som løfter, inspirerer og opplyser. Her er hva jeg mener er de viktigste utfordringene med dagens mediebilde – og hva som kan gjøres med det.

Mater feil ulv

«Jeg tror jeg har sett flere kameraer enn noe annet menneske i historien», forteller Donald Trump til Bob Woodward i boken «Rage». «Jeg får det gratis.» Dette står i NRKs analyse fra 2020, «Mediene er Trumps medspillere». Der kommer det også frem at daværende statsminister Erna Solberg (H) fikk lavere pressedekning enn Trump.

Hvordan er det mulig at Trump fikk desidert mest dekning i Norge de fire årene han regjerte? Dette er en mann som beviselig har løyet minst 22.000 ganger.

Det er sikkert fristende for pressen å bruke sensasjonelle sitater fra Trump. Det kan godt hende det gir høy klikkrate, som igjen genererer mer salg og dermed profitt. Men det er en kortsiktig tankegang som har langsiktige negative konsekvenser.

Problemet er at Trump henvender seg til det lavere aspekt i mennesket og skaper splittelse og polaritet blant folk. Pressen må lære seg å motstå fristelsen.

Samtidig skal vi ikke legge all skyld på journalister og redaktører. Alle vi som leser, har også et ansvar. Vi må stå imot vår egen hang til å mate feil ulv. Og hvis pressen gjør det samme, kan vi få bukt med problemet og verden slipper å slite med fire nye år med Trump.

Ensidig fokus

Et annet område hvor pressen mater feil ulv, er det enorme fokuset på opprusting, forsvar og våpen. Jeg forstår at man frykter Russland, men der har de mer enn nok med å håndtere krigen i Ukraina. De har ingen sjanse mot Nato, som er langt sterkere.

Klart en diktator som Vladimir Putin må stoppes, men det får da være grenser for ensidig vinkling. Det går an å ha to tanker i hodet samtidig. Hvor blir det av stemmer som fokuserer på fredsmegling, forsoning, dialog og forebygging?

For kostnaden av ett eneste nytt kampfly til 1,74 milliarder kroner pr. fly (som Norge har bestilt 52 av) kunne vi ha etablert et fredsdepartement. Det burde vært gjort for lengst. Det må satses langt mer på forebygging slik at fremtidige konflikter og kriger kan forhindres.

For mye styrt av profitt

En annen stor utfordring er pressens jakt på profitt, noe som har sammenheng med den økende tabloidiseringen. Aviser og magasiner må selge, og TV-kanaler og strømmetjenester skal ha noe å leve av. Men må det gå på bekostning av mennesket og planeten vi lever på?

I en verden som er i ferd med å gå av hengslene, er enda mer useriøst, overfladisk og intetsigende stoff det siste vi trenger å fôre befolkningen med.

Dette er en uheldig og skadelig utvikling.

Et eksempel er paparazzifotografenes jakt på prinsesse Diana, som medvirket til hennes tidlige død. Ekstra skadelig blir det når jakten på profitt gir for mye plass til uønskede negative krefter. Det kan være autoritære og populistiske strømninger som utfordrer demokratiet, slik dem Trump representerer.

Profittjaget er uheldig også fordi kjendiser og influensere slipper altfor lett til uten nødvendigvis å ha noe særlig viktig og konstruktivt å komme med.

Det er et stort problem hvis antall klikk, seertall og lesere er alt som teller. Hvis alt som strømmes, publiseres og utgis, skal ha ett kriterium – nemlig mest mulig salg – vil flere feile ulver bli matet. Til slutt vil det true vår egen eksistens.

Risikoen er at dystopiene får rett og vi må emigrere til en annen planet fordi vi har skakkjørt vår egen.

Pressens fokus kan redde verden

Det er mange dyktige og flinke mennesker i pressen. Hvis de kan få bruke sine talenter til å fokusere på det som virkelig betyr noe, det som fremmer det beste i mennesket, det som er oppbyggende og positivt, er mye gjort.

Utrolig mye positivt, engasjerende og kreativt foregår rundt om i verden. Nydelig musikk skapes, herlig kultur sprenger grenser og forener folk. Det finnes geniale løsninger som kan bringe verden videre. Alt dette hadde fortjent mer oppmerksomhet.

Det burde skapes incentiver og opprettes et stort fond som støtter journalistikk rettet mot dette. Mediehus kan selv forplikte seg til å rette fokuset dit og satse mer på konstruktiv journalistikk.

Jeg ønsker meg en presse som setter mennesket og planeten først, som kan føre oss trygt og sikkert på veien mot en bedre fremtid.

Denne artikkelen ble publisert i Aftenposten 8.04.2024.

Er rike onkler egentlig gavmilde?

Er rike onkler egentlig gavmilde?

av | apr 17, 2024 | Medier, Samfunn

Vi har alle hørt om dem, filantroper som gir penger til gode formål, men jeg stiller spørsmål ved disse formålene og motivene for denne gavmildheten.

Har noen lagt merke til hva pengene egentlig går til? De går for det meste til det jeg vil kalle symptomer, som bekjempelse av fattigdom. De går aldri til det som kan endre selve systemet, slik at vi for fremtiden unngår mest mulig fattigdom.

Dette fordi de rike gjerne vil beholde systemet slik det er fordi det favoriserer dem selv. De er ikke interessert i å endre noe som fratar dem goder eller utligner ulikhet.

Det er klart at det finnes oppriktig velmenende rike mennesker i inn og utland som gir av hjerte, spesielt MacKenzie Scott i USA, men jeg er redd det er unntaksvis. Det ser man lett med de rike her i Norge som flytter til Sveits for å unngå mest mulig skatt. Det er ikke samfunnet de tenker mest på, det er seg selv.

Derfor kan det være interessant å se litt på denne såkalte gavmildheten blant mange filantroper. Hva er deres intensjoner med å gi?

Kan det være at ved å gi så fremstiller de seg selv som rause og at de bryr seg?

Kan det være at mye av det de gir går til det de selv brenner for og som ikke nødvendigvis har noe særlig samfunnsnytte?

Kan det være at det er litt lettere å gi når de vet at en god del kan trekkes fra på skatten?

Når det gjelder skatten kan de rike sno seg ved hjelp av advokater og regnskapsførere som finner smutthull og fratrekk slik at de betaler langt mindre i skatt enn folk flest. De kan også overføre sine verdier og gevinster til sine barn for derved å unngå skatt.

Mange filantroper har også fått sine enorme formuer på tvilsomme måter. De kan ha underbetalt sine arbeiderne, eller ved å utnytte naturen på det groveste, som å rasere bunnen av sjøen eller ved å la millioner av fisk i merder lide og dø. Eller hva med dem som har blitt ustyrtelig rike av å drive business med olje, som nå viser seg å ikke være så bra lenger. Ved å fremstå som filantroper kan de pynte på dette dårlige image.

En viktig ting man skal være klar over er at økende konsentrasjon av rikdom og større ulikhet er et mer alvorlig problem enn noen gang før. Jeg tror ikke det er mange som skjønner hvor ødeleggende og farlig denne utviklingen er.

En ting er at samfunnet forfaller fordi det blir færre ressurser til alle viktige samfunnsoppgaver. Det er ille nok, men enda verre er faren det utgjør for demokratiet, noe som kan medføre vidtfavnende og destruktive konsekvenser i verden. Dette ser man for eksempel i Russland hvor oligarkene styrer med Putin i spissen.

I USA er det vanskelig å bli president uten at du har enorme ressurser. Makt og penger er sammenvevd som aldri før, med stor fare for at en rik skruppelløs og kynisk maktperson igjen vil innta Det Hvite Hus. Det hadde neppe vært mulig om USA hadde vært flinkere til å omfordele den enorme skjevheten mellom rike og fattige, fordi det skaper enorm frustrasjon, sinne og hat mot systemet.

Ingen har personlig bruk for hundrevis av millioner kroner, for ikke å snakke om milliarder. Hva skal man med en diger yacht eller en hytte med syv soverom og bad? Er det for å vise seg frem? Jeg sliter med å forstå pengebruken i en verden som desperat ønsker å bekjempe sult, fattigdom, klimakrise, kriger og annen elendighet. Selv i rike Norge øker andelen barnefamilier som har benyttet seg av matutdeling betydelig.

Det er flott at filantroper gir av sin rikdom, og det blir heldigvis flere av dem, men det er lett å gi når du har mye penger. Har du mye penger er det også lettere å skaffe seg mer. Denne muligheten har ikke de fattige. Har du lite penger, er det også vanskelig å komme seg ut av det. Dette er en enorm sløsing med menneskelige ressurser.

Vi kan ikke ha det slik at enorme pengesummer skal forvaltes av enkeltpersoner og deres interesser. Bare de siste tiårene har for eksempel rike norske onkler brukt 3,5 milliarder på sine fotballklubber! Hvis fellesskapet hadde fått bestemme tror jeg de hadde prioritert annerledes. På den annen side skal vi ikke glemme de som gir til gode samfunnsnyttige formål som Trond Mohn og Jens Ulltveit-Moe.

Tiden er overmoden for å distribuere rikdom mer rettferdig slik ledende tenkere som Thomas Piketty hevder i sin bok, en kort historie om likhet. Han foreslå bl.a. redistribusjon av arv og å innføre borgerlønn slik professor Kalle Moene også foreslår og hvor en variant av dette nå skal utprøves i Trondheim. Videre bør man kreve en global skatt for de rikeste og innføre en exit skatt som regjeringen foreslår, bare for å nevne noe.

Filantropene kommer ikke til å redde verden, da de ikke er interessert i å endre systemet. Det må kraftige og modige politiske beslutninger og virkemidler til. Og det er vi, folket, som velger disse politikerne som til syvende og sist bestemmer.

Denne artikkelen ble publisert i Dagbladet 22.03.2024.

Vi har blitt et sjelløst samfunn

Vi har blitt et sjelløst samfunn

av | feb 20, 2024 | Medier, Samfunn, Spiritualitet

FOTO: 20TH CENTURY STUDIOS

 

Livet burde bestå av mer glede, latter, kjærlighet og raushet, men dette opplever alt for mange alt for lite av i dag.

Små barn er lekne og nysgjerrig på livet, de er fulle av livsglede og kjærlighet. Voksenlivet derimot har blitt en kamp for alt for mange mennesker med bekymringer, ensomhet, likegyldighet og tomhet. Det har kort og godt blitt sjelløst.

Og det er nettopp det som mangler – sjel. I en verden full av meningsløshet, kriger og problemer er det derfor ikke rart at folk flykter inn i filmenes og serienes verden.

Sett bort fra alt det intetsigende som presenteres der, er sjelen høyst til stede. Det ser man i verdens mest kjente filmer, som i Star Wars (jedimestrene som hjelper de levende etter sin død), Ringenes Herre (Gandalf som forklarer hva som skjer etter døden) og Avatar (Eywa og sjelenes tre). I det store Harry Potter universet flyr gjenferd stadig rundt i Galtvorts korridorer og Harry selv møter sine døde foreldre.

I den virkelige verden derimot er det som om sjelen ikke eksisterer, i hvert fall her i Norge og store deler av den vestlige verden. På en måte har dette vært bra, fordi vitenskapen og rasjonalitet har gjennomskuet mye av all den dysfunksjonelle religiøse overtroen.

Men, noe nytt er på gang. Nå er en ny forståelse rundt det åndelige i ferd med å gjenoppstå, men i en mer moden versjon, uavhengig av religion. Dette er viktig å forstå fordi det kommer til å ha en enorm positiv innvirkning på samfunnet i tiden fremover. Hvis det får slippe til.

Vi trenger en motvekt til dagens gud, som på mange måter har blitt redusert til penger og profitt. Dansen rundt gullkalven har nådd episke proporsjoner, noe Store norske leksikon definerer som åndløs dyrkelse av materielle goder.

Problemet er at det fører galt av sted hvis det får for stor innflytelse. Dette har skjedd i USA, som nå er under forfall med økende fattigdom og hjemløse, enormt mange som sliter for å klare seg, og en levealder som minker. Selv rike amerikanere ber nå om å bli skattet mer, bl.a. fordi de ser at frustrerte amerikanere gir grobunn for populister som Trump.

Jakten på profitt har fått overkjøre både mennesker og natur i alt for lang tid. Kynismen og grådigheten brer om seg. Man bryr seg mindre og mindre om andre og vi er slettes ikke immune i Norge heller med 100.000 barn som vokser opp i fattigdom i et land som er ekstremt rik.

Dette kan bare skje i samfunn som har glemt hvem de er. Alt for få i dagens stressede verden har tid til refleksjon og indre arbeid. Vi vet verken hvem vi er eller hvorfor vi er her på jorden.

Religioner har på mange måter feilet, de skulle bringe menneskeheten nærmere det guddommelig, men i stedet har de i alt for mange tilfeller gjort det motsatte. Vitenskapen har bragt fremskritt til menneskeheten, men de har samtidig redusert menneske og natur til deler og forkastet alt som ikke kan måles og veies. Det er ikke rart at menneskeheten sliter!

Men, dette er en del av vår vekstprosess. Religioner endrer seg sakte, men sikkert. Vitenskapen endrer seg enda fortere, noe kvantefysikken viser. Her nærmer vitenskapen seg spiritualiteten fordi det viser at universet ikke er så forutsigbart og mekanisk som først antatt. Og så har du kvantesammenfiltring som viser at to partikler ser ut til å være knyttet sammen på tvers av tid og rom.

Universitetet i Bergen og Holbergprisen skal ha ros for å ha invitert Rupert Sheldrake som en av tre debattanter under Holbergdebatten som foregikk 2. desember i fjor og som nå er sett over en million ganger på YouTube. Han representerer dette nye synet på mennesket som noe mer enn bare kjøtt og blod. Skal vi som samfunn komme videre er det viktig å lytte til andre som tenker utenfor boksen.

Vi trenger å gjenfinne vår sjel og vårt spirituelle opphav. Vi kan ikke lenger oppføre oss som separate individer som stort sett bare er ute etter å mele sin egen kake. Sannheten om oss er helt motsatt, vi er dypt forbundet med hverandre. Vi er intet mindre enn guddommelige sjeler, noe vi har glemt, men som vi stadig blir påminnet via filmer og andre medier. Det samme forteller alle de utallige som har hatt en nær døden-opplevelse.

Samfunnet bryter sammen og forvitrer rundt om i verden fordi vi har glemt at vi er forbundet og at vi er en del av et større hele, noe som også innbefatter kloden vår. Ødeleggelse og forurensning av natur skyldes nettopp at vi ser oss hevet over og atskilt fra naturen. Denne separasjonen fører også til et dysfunksjonelt menneskelig samfunn.

Mange har følt det meningsfullt å være der for andre mennesker, nettopp fordi vi dypest sett er knyttet sammen, uavhengig om vi er i familie eller ei. Da forstår man bedre utsagnet; «det vi gjør mot andre gjør vi også mot oss selv», fordi vi er de andre og de oss.

Dette er dyp spirituell innsikt som vil bli viktig og essensielt for menneskeheten å gjenerindre, forstå og integrere i årene og årtiene som kommer.

Greier vi det står vi foran et langt rikere, rausere og varmere samfunn enn det vi har i dag. Da vil vi igjen kunne oppleve mer glede, latter, kjærlighet og raushet.

Denne artikkelen ble trykket i Bergens Tidende 19.02.2024.