Miljøpresset må komme fra folk

Miljøpresset må komme fra folk

For tiden pågår klimatoppmøtet COP26 i Glasgow. I likhet med Greta Thunberg har jeg ikke stort håp om lederskap når det gjelder klimakrisen. Det er ikke lenge siden hun kalte det de politiske ledere kommer med av lovnader for «bla, bla, bla».

På tross av Parisavtalen er verden på full fart i feil retning. Faktum er at verdens utslipp øker og er forventet å stige med 16 prosent innen 2030. Dette er dårlig nytt for planeten og dårlig nytt for oss.

En grunn til at snuoperasjonen går så treigt, er at menneskeheten kan sammenliknes med et tankskip. Den er stor og tung, og når den skal forandre retning så går det veldig treigt.

Et stort problem med politikere er at de sitter en veldig kort periode. Det er sjelden at de kan eller tør foreslå viktige tiltak og ta drastiske avgjørelser for verden og miljøets beste. De har partilinjen og et kommende valg å forholde seg til.

Et stort problem med bedriftsledere, som ønsker å gjøre noe med verden og miljøet, er at de har et viktig moment som stikker kjepper i hjulene – nemlig penger. I de aller fleste tilfeller er det ikke jordens ve og vel som er viktigst, men at aksjeeierne får utbytte.

Forskeren Gus Speth sier at de største miljøproblemene egentlig ikke er tap av biologisk mangfold, sammenbrudd i økosystemet eller klimaendringer, som han først trodde. Han mener de største miljøproblemene er egoisme, grådighet og apati.

Jeg er langt på vei enig, og det vi da kan trenge, er personlig vekst i form av selvutvikling. Vi får ikke noen forandring av samfunnet om vi alle bærer på gammel programmering og ikke er villige til å endre oss. Her kan et sitat fra Mahatma Gandhi være på sin plass; Det er nok i verden til å dekke menneskets behov, men ikke hans grådighet.

En måte å få fortgang i snuoperasjonen er å ta i bruk utallige små båter som kan dra tankskipet i riktig retning. De små båtene er oss og hvis mange nok gjør sitt er det håp.

Jeg er optimist av natur og tross alle de negative nyhetene øyner jeg håp. Vi er nå i en brytningstid hvor gamle systemer og tankegods er i ferd med å bryte sammen, mens nye systemer og nye tanker er i ferd med å bryte gjennom. Det hadde vært flott om mediene vier enda mer oppmerksomhet til alt dette nye og positive som skjer.

Noe annet som også gir meg håp, er at vår forståelse om jorden øker. Vi er i ferd med å gå fra å være ubevisste om våre handlinger til å bli bevisste om at våre handlinger har konsekvenser.

Vi skjønner mer og mer at vi mennesker er helt avhengige av naturen og at vi må stelle pent med planeten vår, Gaia. Vi mennesker er for eksempel avhengige av oksygen som trærne produserer, mens trærne er avhengig av karbondioksid som vi puster ut. Vi lever i symbiose med naturen. Og som David Attenborough sa; Hvis vi tar vare på naturen vil naturen ta vare på oss.

Det hadde vært fantastisk om det kommer gode nyheter fra klimatoppmøtet, men jeg har mine tvil. Jeg har større tro på at forandringer kommer nedenfra. Når vi er mange nok til å dra lasset sammen, blir vi en kraft politikerne og lederne ikke kan ignorere.


Denne artikkelen ble publisert i Bergens Tidende 31.10.2021.

 

En økolandsby reiser seg

En økolandsby reiser seg

På Europas største innlandsøy, Osterøy, reiser Bergen Økologiske Landsby seg. Stedet ligger ved Bruvik en liten times kjøring fra Bergen sentrum. Her disponerer de en tomt på 38 mål som skal ha plass til 39 boliger.

Økolandsbyen vil jobbe for å fremme fellesskap, samarbeid, deling, dyrkning av mat, permakultur, sunne hus og fornybare energiløsninger. Økolandsbyen er et medlemsdrevet prosjekt som integrerer et godt sosialt miljø med en lite ressurskrevende livsstil.

Bruvik ligger på en frodig landskapsstripe langs fjorden og omkranset av majestetiske fjell og mangfoldig natur. Jordsmonnet er godt med et rikt plante- og dyreliv. Jordbruk er en tradisjonell levevei. Bygden har ca. 400 innbyggere.

Landsbyen vil bli en del av lokalsamfunnet på Bruvik hvor dugnadsånd og innsats fra ildsjeler har resultert i blant annet eget grendahus, barneskolebygning, godt vedlikeholdt kirke og nærbutikk. Her er rom for sosiale aktiviteter, idrettslag, båthavn og flotte turmuligheter på fjellet.

Det første huset er i ferd med å reise seg, det samme gjelder grindhuset som bygges på dugnad. Det er et flerfunksjonelt felleshus hvor du kan lære i og av naturen, komme til ulike arrangementer, gå på kurs og dugnader og oppleve naturen og livet i økolandsbyen mens den blir til.

Nærhet mellom arbeid, bolig og fritid er et viktig aspekt ved en økologisk landsby. Stedet vil arbeide for å legge til rette for kontorplasser, næringsvirksomhet og aktiviteter som vil generere arbeid i landsbyen og i nærområdet som Bruvik og Osterøy.

Innen landbruk har de muligheter på jorden som landsbyen disponerer. Økologiske produkter kan omsettes gjennom nærbutikken, spesialbutikker i Bergen eller på Bondens marked, samt til landsbybeboere og lokalbefolkning på Bruvik og Osterøy.

Gode bredbåndsforbindelser legger til rette for hjemmekontorplasser eller i felleshuset for dem som ikke trenger å pendle langt hver dag. Her er tenkt å etablere et miljø innen IT og media. Osterøy og Bruvik er også godt egnet som utgangspunkt for økoturisme.

Visjonen er å bygge en økolandsby med plass til et mangfold av mennesker, boligformer, arbeidsplasser og aktiviteter hvor det kan leves gode liv med omsorg for hverandre og naturen, preget av fellesskap, deling og rettferdig fordeling.

www.bergenokologiskelandsby.no


Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk.

 

Fremtidens boform er sosial og miljøvennlig

Fremtidens boform er sosial og miljøvennlig

ILLUSTRASJON: 3RW ARKITEKTER AS

I dag lever vi som bor i byer for det meste atskilt fra mennesker og natur. Dette får store negative konsekvenser som ensomhet og miljøødeleggelser.

Det høres litt rart ut at vi lever atskilt fra mennesker når byen er full av dem, men det blir jo ofte slik når naboer knapt kjenner hverandre selv om de har bodd der i årevis. I de siste tiårene har vi ikke vært flinke nok med å tilrettelegge for sosialisering når boligprosjektene planlegges, dermed blir mange sittende innendørs og alle skjermene gjør ikke saken bedre.

Etter andre verdenskrig var det boligmangel og boligblokkene poppet opp. Siden det hastet å få bygget rimelige boliger var kanskje ikke tilrettelegging for sosial kontakt det første man tenkte på. Det å ha sosial kontakt er livsnødvendig for et menneske. Hvis ikke babyer blir fysisk berørt risikerer de å dø. Voksne får redusert sin livskvalitet og sine leveår om man har lite kontakt med andre. Vi ser jo også hvor mye det går ut over barn og unge under nedstenging.

Det som mangler i dagens samfunn er en følelse av felleskap og det å bli ivaretatt og sett. I et samfunn hvor man kan kjøpe seg tjenester bygges det heller ikke relasjoner. Det er litt som det kjente utrykket at du kan kjøpe deg sex, men ikke kjærlighet. Du kan betale noen for å utføre et arbeid for deg, men det bygges sjelden langvarige relasjoner på den måten.

I et godt naboskap derimot utfører naboene gjerne en reparasjon, flytter tunge ting eller hjelper hverandre på andre måter uten å forlange noe for det. Dette er med på å skape fellesskap, varme og tillitt. Faktisk er det å ta vare på hverandre grunnleggende for et sivilisert samfunn. Mister man denne egenskapen går samfunnet mer eller mindre i oppløsning slik man ser tendenser til i USA med skremmende økning i fattige og hjemløse.

I gamle dager hadde man klyngetun som Agatunet i Hardanger og Havråtunet på Osterøy. For barna ga det trygghet og noen å være sammen med. For voksne ga det både trygghet, felleskap og hjelp hvis det trengtes. Dette er litt mer utfordrende å få til i en stor by som Bergen, men det er fullt mulig. Flere steder i byen har Bærekraftige Liv etablert seg. Dette er glimrende tiltak som skaper liv, aktivitet, grønne samfunnsløsninger og sosiale sammenkomster i de forskjellige bydelene der de holder til. Nesten som en bygd i byen.

Når det gjelder natur høres det sikkert også rart ut at vi lever atskilt fra naturen når vi er omgitt av så mye av det her i Bergen. Men natur består også av fuglekvitter, dyr og sildrende bekker med fisk i, det består av skog, vann og stillhet. Og for å oppleve dette må man helst bevege seg godt utenfor byen eller til byfjellene.

Når man oppholder seg mye i naturen får man også et forhold til den og respekt for den. Det er også helsebringende å oppholde seg i naturen. Heldigvis har vi jo parker i denne byen og mange flotte plasser med blomster og beplanting. Det hjelper. Her i Bergen er vi jo også heldig stilt fordi vi er omgitt av så mange fjell som bryter litt opp i byens størrelse. Dessuten bor det ikke millioner av mennesker her som hadde medført enda mer støy, forurensning og asfalt.

Vi er også heldige her i byen som har så mange arkitekter, byplanleggere, utbyggere og flere andre som har skjønt hvor viktig det er med sosiale relasjoner og det å leve i samspill med naturen. Det vises i mange av de planlagte prosjektene som kommer i årene fremover. Det er flere man kunne nevnt her når det gjelder nye boligprosjekter, men jeg konsentrer meg om et kalt Montana Mountain Village som skal ligge ovenfor der Ulriksbanen starter. Planen er å lage Bergens mest sosiale og klimavennlige nabolag.

Det skal være et boligkonsept med utstrakt bruk av deling og samarbeid. Her kommer det parsellhage samt små plasser og hager man kan oppholde seg i. Det skal komme butikk, kafé, forsamlingslokale og et sted for coworking. Til og med utendørs kino er det planer om. Det kommer en drøss av miljøvennlige løsninger som solceller på tak, sykkelheis og bildelering.

Tiden for å bygge rene leilighetsbygg uten noe annet begynner å renne ut. Her må man tenke helhetlig slik at beboerne kan trives og blomstre også utenfor sine egne fire vegger. Vi er sosiale vesener og uten kontakt med andre forvitrer vi som mennesker. Det merker vi alle i disse tider med sosial distansering.

For å skape fremtidens mest optimale boform og samfunn er respekt for naturen en selvsagt ting. Samtidig må vi legge mest mulig til rette for at vi tar vare for hverandre. Tilsammen vil dette gi et mer berikende, triveligere og meningsfullt liv. Når vi greier å komme oss til Månen og Mars burde ikke det være en uoverkommelig oppgave.


Denne artikkelen ble publisert i en litt endret utgave i Bergens Tidende 01.04.2021.

 

Avatars sjel – et intervju med James Cameron

Avatars sjel – et intervju med James Cameron

Da filmen Avatar kom på kino i 2009 ble jeg enormt begeistret. På den tiden bodde jeg i Arendal og for å se den i 3D måtte jeg kjøre til Kristiansand som lå litt over en times kjøring unna. Dette gjorde jeg hele fire ganger med bilen full av venner hver gang.

For meg ga filmen dypt inntrykk på mange plan. Den er visuelt slående vakker og har en symbolikk som er treffende. Den viser menneskets jakt på profitt og med det utnytting av naturen og overkjøring av de innfødte på månen Pandora. Den viser natursamfunnet der og deres sammensveiste liv. Det er nydelige scener fra filmen hvor de innfødte naviene sitter i ring og beveger seg i takt mens de holder hverandre. Det spirituelle er høyst tilstede i filmen og får masse oppmerksomhet.

Mye av dette tas opp i podkasten til Marianne Williamson som kan sees på Youtube i to versjoner. En kortversjon på 17 minutter her og en mye lenger på 1 time og 24 minutter her.

Det som foregår i filmen kan relateres til vår egen historie og er noe som Marianne og James Cameron snakker mye om. James Cameron har for øvrig flyttet permanent til New Zealand hovedsakelig på grunn av at han ikke vil bo i USA lenger. Han nevner at landet har en femte del som er opprinnelige urinnvånere og at de lever ganske godt sammen med for det meste hvite innflytterne. De snakker også en del om USA og problemene der og om Canada hvor han vokste opp.

James Camerons kone har for øvrig lest bøkene til Marianne og andre spirituelle forfattere som Eckhart Tolle. I det hele tatt gjennomsyres Avatar filmen av spiritualitet, medmenneskelighet og empati og er noe de gjentatte ganger kommer inn på i podkasten.

Det kommer fire nye Avatar filmer med to års mellomrom hvorav den første filmen har premiere 16. Desember 2022.

OM AVATAR

Avatar er en amerikansk science fiction- og actionfilm fra 2009, skrevet og regissert av James Cameron som også stod bak filmen Titanic og flere andre. Handlingen finner sted i 2154 på Pandora, en fiktiv måne i stjernesystemet Alfa Centauri, der menneskene driver gruvedrift for å utvinne et verdifullt mineral. Kolonistenes ekspansjon truer tilværelsen til na’viene, de innfødte på månen, samt resten av økosystemet på Pandora. Etter relanseringen i Kina nylig har filmen igjen blitt verdens mest innbringende film.


Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk.

 

Paradegaten i Paris blir grønn oase

Paradegaten i Paris blir grønn oase

Den berømte paradegaten i Paris, Champs-Élysées, har fått grønt lys for å omgjøres til en grønn oase de nærmeste årene.

Gaten, som fikk sitt navn fra de greske gudenes Elysion, deres mytiske paradis, er alt annet enn paradisisk i dag. Gaten har blitt byens mest trafikkerte og brukes mest av turister, mens byens egen befolkning stort sett holder seg unna. Det har blitt for mye støy og forurensning. Butikkene er blitt for dyre og eksklusive og området har blitt turistifisert.

Dette er en utvikling som stort sett gjelder over alt. Byene vokser seg større og større og har vel egentlig blitt alt for store med alle sine biler, støy og eksos. Byene har blitt til betong og asfaltørkener hvor naturen er mer eller mindre fraværende. Mennesket har mistet kontakten med naturen. I tillegg til at vi ødelegger naturen når vi skaper byene slik vi gjør det i dag, er det heller ikke bra for mennesket. Dette evige jaget etter stort sett unødvendige materielle ting og tang av dårlig kvalitet skaper også et press på naturen. For de som kjenner til Star Wars er planeten Coruscant et skrekkens eksempel for meg ihvertfall. Hele planeten er en eneste stor by.

I årene som kommer skal mange parkeringsplasser vekk fra området rundt paradegaten i paris og det skal bli færre filer for bilene i gaten. Samtidig skal større områder gjøres mer inkluderende og tilgjengelig for folk i form av bredere fortau og rekreasjons- og parkområder. Det skal også plantes masse trær. Målet er at pariserne skal få tilbake stedet. Området rundt Eiffeltårnet skal også opprustes.

Dette prosjektet er i mine øyne svært viktig fordi det vil sette eksempel for andre steder og byer i verden. Skal jeg være litt spåmann vil jeg si at vi vil få en sterkt økende renessanse for grøntområder og parker i verden, spesielt etter at paradegaten i Paris står ferdig. Man trenger riktignok ikke være spåmann fordi denne prosessen har allerede begynt, men å gjøre kanskje verdens vakreste paradegate enda vakrere er svært symboltungt og vil få fortgang i prosessen andre steder.

Denne omgjøringen av paradegaten i Paris er et ledd i en større forståelse av menneskets forhold til naturen. Å utnytte naturen eller bruke den som søppeldynge får konsekvenser. Det er en gryende bevissthet om at renere luft og vann, samt mer natur og stillhet er bra for oss mennesker, fysisk og psykisk. Vi er også helt avhengig av naturen for å overleve og for å ta vare på den må alt sirkulere.

Det finnes en enda dypere forståelse som amerikaneren Duane Elgin skrev om for noen år siden i en bok som ble oversatt til norsk under tittelen Det levende universet. Den rådende mentalitet i dag blant vitenskapen er at universet består av livløs materie og tomt rom. Dette synet på universet som dødt har ført til uhørt materialisme og globale miljøødeleggelser. Duane hevder universet er levende og kommer med bevis på det fra kosmologi, biologi og fysikk. Han mener dette dramatisk vil forandre vår oppfatning av oss selv, vår plass i kosmos og menneskehetens evolusjonsmessige kurs.

Nå har Duane Elgin kommet ut med en ny bok som faktisk kan lastes ned gratis fra nettet som pdf. Den kalles Choosing Earth og kan lastes ned her:
choosingearth.org/book

Jeg har også laget en plakat inspirert av Duane Elgins bok om det levende universet. Her har jeg satt opp universet som dødt på den ene siden og universet som levende på den andre. Den kan sees på slutten av artikkelen.

Deler av Champs-Élysées som en grønn oase skal stå ferdig til sommer OL i 2024 i Paris. Hele prosjektet skal være ferdig innen 2030. Prosjektet har fått grønt lys og har fått bevilget ca. 2.5 milliarder kroner.

Link til prosjektet på arkitektens hjemmeside:
pca-stream.com

Her er en kort video om planene Paris har for å bli Europas grønneste by:


Denne artikkelen ble publisert i magasinet Mystikk.