I dag 7. desember settes et verdensomspennende fokus på de hjemløses situasjon. The World’s Big Sleep Out foregår i over 60 byer verden over.
Som eneste by i Norge arrangerer vi dette i Bergen. Vi har hjemløse her og, faktisk flere hundre viser offisielle tall.
Skuespillere som Will Smith og Helen Mirren er med på å fronte prosjektet. Målet er å samle inn 50 millioner dollar som skal kunne hjelpe ca. 1 million hjemløse.
Og problemet er stort og økende. I Europa er det nå hele 4 millioner hjemløse og mye av årsaken er ikke lenger bare fattigdom, rusproblematikk og mentale problemer. Den økonomiske krisen, som startet i 2009 førte til mer kynisme i form av strengere innvandringspolitikk, midlertidige og utrygge jobbkontrakter samt dyrere boliger og leieforhold. Nå har det også blitt vanlig at selv de som har jobb sliter. Lønnen strekker ikke til og veien fra fattigdom til hjemløshet er kort.
I USA er det offisielle tallet mer enn en halv million hjemløse, men ifølge en artikkel i The Guardian er tallet nærmere 2 millioner. På verdensbasis er det minst 100 millioner som regnes som hjemløse, hvorav mye skyldes kriger, naturkatastrofer og ekstrem fattigdom. Tallet kan være langt høyere avhengig av definisjon.
Her i Bergen satt Raftoprisen nå i høst søkelyset på hjemløse i form av flyktninger fra Syria som nå lever i flyktningeleirer i Libanon. Den libanesisk menneskerettighetsforkjemperen Rouba Mhaissen fikk prisen for sitt arbeid for syriske flyktninger. Det lille landet hadde færre innbyggere enn Norge, men huser nå hele 1.5 millioner flyktninger i tillegg. Noe å tenke på sett i forhold til de få vi tar imot her i landet og hvor rike vi er.
Men tilbake til Norge og Bergen. Den gode nyheten er at det har blitt færre av dem de seneste årene. I 1996 var det registrert 754 hjemløse her i byen, mens det i 2016 var registrert 486. Det er selvfølgelig 486 for mye, men Bergen kommune og frivillige organisasjoner skal ha honnør for å ha redusert antallet som antakelig er enda mindre i dag. Heldigvis er det svært få som sover ute, de fleste får tilbud om et midlertidig sted å sove.
Jeg vil fremme en ide som kan være med på å løse situasjonen for de hjemløse både her og internasjonalt: Tilby de hjemløse permanent bosted uten betingelser, deretter et tilbud om helhetlig hjelp og oppfølging. Denne modellen er blitt kalt Housing First. Tanken er, som navnet tilsier, at boligen kommer først og at det er en menneskerett å ha et sted å bo. Undersøkelser i USA viser at dette fungerer. 85 % blir boende i sine boliger, og rusmiddelmisbruk og kriminalitet reduseres samtidig som livskvaliteten øker. 19 norske kommuner er nå i gang med egne prosjekter hvorav Bergen står for et av dem.
Finland gjorde noe lignende og har klart å redusere hjemløsheten med 40 % i løpet av et tiår. I tillegg til å tilby et permanent sted å bo subsidierer de husleien for vanskeligstilte, noe som virker forebyggende. Å sove på gaten eksisterer nesten ikke lenger i Finland. Det har vist seg billigere å tilby et sted å bo enn å ha de hjemløse sovende ute.
Denne løsningen som Housing First representerer minner også om borgerlønn hvor man gir et fast beløp i måneden, også dette betingelsesløst, til å dekke de grunnleggende behov som mat, klær og et sted å bo. Ifølge Hilde Latour, som nylig gjestet Bergen og holdt foredrag, vil en slik ordning være med på å løse hele 11 av FNs 17 bærekraftsmål.
For eksempel vil mål 1. Utrydde fattigdom og mål 2. Utrydde sult nærmest løses over natten med en slik ordning. Det samme gjelder mål 10. Mindre ulikhet som vil bli sterkt redusert. En slik ordning ville hjulpet de fattige og hjemløse enormt og de ville sluppet å bli stemplet og sett ned på.
May Britt Abinda er initiativtakeren til den frivillige hjelpeorganisasjonen Kveldsvakten, som to ganger i uken stiller med mat og drikke, klær og hygieneartikler til hjemløse og rusavhengige utenfor Straxhuset på Damsgård.
– Det er mange ulike årsaker til at folk havner i en slik situasjon sier Abinda til studentavisen Brostein. Noen har blitt misbrukt, andre har vokst opp i et rusmiljø, og mange selvmedisinerer som følge av skade eller lidelser. Noen opplever samlivsbrudd og mister kontrollen over alkoholforbruket. Mister du jobben og NAV svikter, blir boligen med i dragsuget. Så lite skal til, så er du der.
Jeg tenker våre holdninger rundt hjemløse og fattige bør snus. Forfatteren av Harry Potter bøkene, J.K. Rowling var arbeidsløs og levde utelukkende på sosialhjelp da hun skrev den første boken i serien. Det ligger uante muligheter i mennesket uavhengig av lommebok.
Gi de hjemløse mulighet til å reise seg igjen og få et verdig liv! La oss vekke livsgleden og potensialet deres. De er mennesker akkurat som oss. Forestill deg neste gang du ser en hjemløs at det er en del av din familie. Trekker man slektstrådene langt nok tilbake i tid er jo alle i slekt med hverandre. Hvordan hadde ikke verden sett ut om vi alle hadde sett hverandre som én familie og handlet deretter?
Som menneskehet må vi kunne gjøre det bedre. At vi ikke har råd til å hjelpe hjemløse er bare tull! Som nasjon har vi absurde summer på bok i Oljefondet. Det er snakk om astronomiske 10 000 milliarder kroner og allikevel har vi hjemløse? Dette minner om Onkel Skrue som hadde enormt med penger og knapt ville dele! Kanskje han sparte til pensjonen?
Det er meningsfullt å hjelpe andre. For de som ønsker å gi en gave til de hjemløse via The World’s Big Sleep Out her i Bergen vil 50 % gå til Kveldsvakten og 50 % til en internasjonal organisasjon. Ønsker du å gi direkte til andre er Rouba Mhaissen og hennes organisasjon Sawa et utmerket alternativ.
La oss i disse juletider strekke ut hånden til de hjemløse her i Bergen slik at vi en dag ikke bare kan skryte av en vakker by hvor hjemløshet ikke eksisterer, men også masse flotte mennesker med store hjerter!
Dette innlegget, i redigert form, ble trykket i Bergens Tidende 26. Desember 2019 og kan sees her.