En ildsjel for alternativ spiritualitet

En ildsjel for alternativ spiritualitet

Et intervju med Henning Jon Grini, tidligere redaktør av magasinet Ildsjelen

Hva fikk deg interessert i det spirituelle?

Det morsomme er at jeg nylig hadde anledning til å kikke gjennom en del saker og ting som jeg hadde under oppveksten i Bergen. Foruten at jeg leste Sølvpilen, Tarzan, Supermann og mye annet som gutter og ungdommer flest leste på den tiden fant jeg også blader med annet innhold. Eksempelvis fant jeg et hefte kalt Fremtidens Verden fra 1979, da var jeg 12 år. Jeg fant også et blad som het Det Ukjente datert tidlig i 1984. Så allerede da hadde jeg en viss interesse for det jeg holder på med i dag. Kan og nevne at jeg i ungdomsårene leste Project Blue Book som var en serie studier om uidentifiserte flygende objekter.

Det som virkelig fikk fart i min interesse for det spirituelle var filmen Exosisten som jeg så sammen med en del andre i militæret. Den handler om en exorsist som prøver å drive ut en ond ånd fra et barn. Den filmen hadde sterk innvirkning på meg og jeg antar at jeg har vært borti dette i tidligere liv. Jeg hadde i hvert fall mareritt i lang tid etter filmen og en god stund seinere begynte jeg på en søken som varte i flere år. Jeg ville konfrontere denne frykten jeg hadde i meg og ikke minst spørsmålet om det finnes noe liv etter døden? Og jeg fant svar, det var spesielt nær døden opplevelsene jeg studerte. Etter nærmere to års studier av fenomenet overbeviste de meg fullstendig om at livet fortsetter etter den såkalte døden. Jeg skrev en veldig lang artikkel om temaet på den tiden og deler av den ble gjengitt hos magasinet deres (Orakel) tidligere i år.

Du har jobbet med alternativ bevissthet i mange år. Du har vært redaktør av Ildsjelen, skrevet artikler, arrangert seminarer og lignende. Hva er det som driver deg?

Det er helt klart et ønske og driv i meg til å gjøre det jeg kan for å bringe verden videre, spesielt spirituelt. Det bunner i en dyp indre forståelse av at vi er ett med alt og alle. Dette er noe vi alle vet, men som de aller fleste har glemt. Vi er nå i en prosess hvor vi er i ferd med å gjenerindre dette og det tar tid å gå fra glemsel og separasjon til å huske at vi alle er ett og at universets største kraft er kjærligheten. Vi vil komme dit og samfunnet vil speile en slik forståelse før eller siden. Ønske mitt er at det skal gå fortest mulig med minst mulig lidelse for mennesker, dyr og natur.

Jeg har og fra ung alder hatt empati for folk som er annerledes, enten noen har en annen hudfarge eller legning. Jeg kan huske fra ungdomstiden, når jeg så mennesker med en annen hudfarge, som ikke var så vanlig på den tiden, at jeg fikk lyst til å gå bort til dem og være vennlig og hyggelig. Den tendensen kan jeg merke den dag i dag. Det samme gjelder for de som har det vanskelig, som uteliggere for eksempel. Når du virkelig vet hvem de er, fullstendig likeverdig deg og i ett med deg samt har gnisten av det guddommelige i seg, så får du sympati og empati og gjerne et driv og et ønske om å forbedre situasjonen for dem og verden i sin helhet.

Hva er den viktigste innflytelsen på deg? Hvem eller hva har betydd mest for deg? F eks en forfatter, filosof eller lignende.

Da jeg i 1997 leste boken Himmelske Samtaler av Neale Donald Walsch ble jeg bergtatt og følte en sterk resonans med det som ble formidlet. Det gikk rett i hjertet på meg, faktisk vil jeg si det sånn at en sterkere kjærlighetsfølelse ble vekket i meg. Det var og som om glemselen forsvant og større sannheter kom frem i meg. Samtidig bekreftet innholdet i boken det jeg nylig hadde studert om nær døden opplevelser. Walsch har jeg for øvrig invitert til Norge to ganger og har laget en egen webside om hans budskap – www.himmelskesamtaler.no.

Ellers er det mange andre forfattere som har betydd mye for meg. Spesielt vil jeg nevne en her, Per Henrik Gullfoss. Jeg har hatt den glede av å føre mange dype samtaler og vært på turer med ham. Jeg har blitt berørt og fått innsikt av alle hans bøker og artikler opp gjennom årene. Han ligger langt forut for sin tid og jeg håper flere vil kjent med hans filosofi fremover.

Hva tenker du om den alternative bevegelsen i Norge? Har den gått i dvale eller lever den i beste velgående? Og hvilken rolle har media oppi alt dette?

Den lever så absolutt, men selv om den ikke akkurat har gått i dvale, så er den alternative bevegelsen mindre synlig for tiden. Noe av grunnen til dette må vi som fronter det alternative ta litt på vår egen kappe. For eksempel har nok enkelte påberopt seg en kompetanse det ikke er grunnlag for. Hvis man tar et kurs over en helg eller uke er nok det for kort tid til å behandle eller la mennesker konsultere en. Samtidig har man kommet med litt for lette påstander i mange tilfeller, spesielt innen alternativ medisin. Dette skaper et inntrykk av useriøsitet ute i samfunnet. Samtidig har også profitten kommet mer inn i det alternativet, noe som ytterligere kan svekke omdømmet.

Men, svaret er sammensatt, det har mange årsaker. Man hadde en stor forventning til at desember 2012 (Mayakalenderens avslutning) skulle medføre mer synlig forandring i samfunnet, et håp og forventning om en ny og bedre verden. Da kan litt av luften ha gått ut av ballongen (som vi selv hadde blåst opp). Samtidig kan det skyldes større kosmiske innstrømninger som tydeligvis går i bølger. Et synlig eksempel på det er alle de autentiske kornsirklene som dukket opp, spesielt i England, for en del år siden, men som det nå er lite av.

Media er også medvirkende årsak til at det er mer stille for tiden, bortsett fra når det gjelder prinsessen og sjamanen da, men det går mer på sensasjoner og sladder. Det er nesten som om media har en uskreven regel om at man ikke skriver om slike ting som det alternative står for, hvis ikke man ser en mulighet for å latterliggjøre det da. På en måte er det forståelig hvis man ser på den jungelen av meninger, påstander og ikke minst den solide dosen konspirasjoner som florerer og som ikke akkurat gjør saken bedre. Mennesker er lett påvirkelige. Vi står ennå ikke sterkt nok i oss selv til å ikke la oss påvirke så mye. Derfor har media så mye makt, dvs. det er vi som gir dem den makten.

På den annen side er det en kollisjon av virkeligheter hvor vi som regner oss som alternative/ spirituelle stort sett står for et virkelighetssyn hvor vi er mer enn bare kjøtt og blod.

Vi er evige gudommelige sjeler som er her midlertidig for å utforske, vokse og oppleve gleden av å være i en fysisk kropp, og hvor reinkarnasjon og et levende univers er naturlig. Dette kolliderer sterkt med vitenskapen som mener at universet har oppstått tilfeldig og anser mennesket mer som en maskin som ikke vil eksistere lenger etter døden. For tiden er det denne holdningen som for det meste er rådende i media.

Hva mener du er det viktigste å ta tak i dag? F.eks. miljø, politikk, fattigdom, krig eller lignende.

Dette er egentlig et veldig viktig spørsmål. Svaret mitt hadde vært det samme om du hadde stilt spørsmålet for hundrevis av år siden. Miljøproblemer, politiske standpunkter, fattigdom, krig og lignende er bare symptomer på noe som har mye dypere årsaker. Det er klart at problemene i verden, som nå er enorme, må håndteres her og nå, men samtidig vil det ikke bli en varig løsning før vi har gått løs på årsaken.

Det er nok miljøproblemene som haster mest å løse, men på kort og lang sikt er det vår spiritualitet som må utvikles. Det er først når vi får en dypere forståelse av hvem vi er og at det vi gjør mot andre gjør vi også mot oss selv, fordi den andre er oss selv slik jeg ser det, først da vil de store forandringene komme. Da vil også vår empati øke og grunnlaget for en verden vi bare drømmer om vil bli lagt.

På litt lenger sikt tenker jeg, at etter som vår åndelige forståelse ekspanderer, vil religioner miste sin innflytelse mer og mer, mens det å være spirituell vil øke. Å være spirituell eller religiøs er to vidt forskjellige ting. Jeg liker følgende sitat som setter det hele på spissen:

En religiøs person vil gjøre hva han blir fortalt… uansett hva som er rett…
Mens en spirituell person vil gjøre det som er rett… uansett hva han blir fortalt…

Du skriver bøker. Den siste handler om fremtiden og er nettopp utgitt. Hovedpersonene blir på mystisk vis brakt inn i en annen tidsalder. Hva ønsker du å formidle med boka?

Det er ment som en motvekt til alt det dystopiske som fremkommer i filmer og bøker nå for tiden. Det er veldig mange filmer og serier som beskriver en destruktiv og lite hyggelig fremtid hvor mennesket må prøve å overleve i en mer eller mindre ødelagt verden. Det er til en viss grad forståelig. Filmselskapene spiller gjerne på spenning, frykt og drama, og håper dermed at det vil selge så de kan tjene mest mulig. Men dette viser også det kapitalistiske systemet på sitt verste, på den måten at bare man kan tjene penger er det ikke så nøye med hva man formidler og konsekvensene det medfører. Problemet er at det vi fokuserer på er med på å skape virkeligheten vi lever i.

Ser vi for oss en dyster fremtid, ja så er man med på å skape det. Det er her hovedintensjonen med boken min ligger. Jeg ønsker å peke på en annen vei enn den dystopiske.

Mange av de som skaper disse negative fremtidsvisjonene tar utgangspunkt i at mennesket fortsetter på samme vei som nå – også i fremtiden. Da vil det jo gå galt, så sånn sett fremstår disse fremtidsvisjonene som en advarsel. Men, jeg ser annerledes på det. Menneskeheten utvikler seg jo. Vi er på en måte inni en kaosperiode ja, men som kjent –  ut av kaos kommer orden. Denne perioden kan også sammenlignes med en fødsel, som jo kan være dramatisk, men lenger der fremme ligger en ny og hyggeligere verden og venter på oss. Dette kommer ikke av seg selv. Vi trenger positive visjoner som kan forestille denne verden. Vi trenger visjoner om en fremtid hvor vi har løst våre problemer, det være seg miljøproblemer, kriger, ulikhet osv. Og det er akkurat det science fiction boken min prøver på, å vise til at en mer kjærlighetsfull og menneskevennlig verden er mulig.

Du er opptatt av ufoer og bevisstheter som er mer utviklet enn oss. Hvorfor er du opptatt av det? Tror du at vi snart får kontakt?

Interessen for ufoer hadde jeg fra jeg var ganske liten. Her var jeg helt sikkert påvirket av min far, da han var interessert i fenomenet lenge før jeg var født. Senere leste jeg Erich von Dänikens bøker, som så mange andre, og fikk hilse på ham engang da jeg var 20 år. Jeg tror det har vært helt naturlig å se for meg universet fullt av liv. Siden jeg ikke hadde noen religiøs oppvekst var jeg heller ikke indoktrinert i noe spesifikt trossystem. Det gjorde meg mer åpen og undrende. Jeg var tidlig opptatt av fremtiden, kosmos og liv i universet og så og leste det meste av science fiction bøker, filmer og serier jeg kom over.

Samtidig vil jeg med boken min vise at det er begynt å bli normalt med besøk fra andre sivilisasjoner. Som menneskehet er vi ikke klare for et slikt møte ennå, til det er vi ikke utviklet nok etter min mening. Men det er bare et spørsmål om tid og i fremtiden jeg beskriver er vi innlemmet i det kosmiske fellesskap med alle de fordeler det innebærer. Det vil ha umåtelig implikasjoner for samfunnet og verden i sin helhet. Jeg tenker menneskeheten vil foreta et kvantesprang når den tid kommer.

Jeg tenker og at kornsirkler, som jeg har hatt den glede å utforske i England gjennom mange år, er en vennlig og vakker måte å fortelle oss at vi ikke er alene og samtidig en måte å hinte at vi snart får besøk. Det er en forberedelse.

Foto: Steve Alexander

Samtidig kryr det av filmer, også barnefilmer, som tar utgangspunkt i andre bevisstheter. Tidligere i år hadde New York Times en reportasje, som ble behandlet seriøst og som gikk verden rundt, om piloter fra marinen som hadde sett og fanget opp uidentifiserte objekter. En reportasje og video om saken kan sees her:
‘Wow, what is that?’ Navy pilots report unexplained flying objects.

I forbindelse med boken har jeg og lansert en hjemmeside (www.countdown2contact.org) som nettopp har en slik nedtellingsfunksjon. Tanken er at den skal telle ned tiden til vi får kontakt. Det hele er selvfølgelig fiktivt, og ment som et stunt for å skape blest i forhold til et offisielt besøk. Og samtidig viser den at vi neppe får et slikt besøk før menneskeheten har kommet opp på et høyere nivå. Derfor vises på hjemmesiden progresjonen til menneskeheten på forskjellige områder som for eksempel frihet, korrupsjon, ekstrem fattigdom, krig osv.

Du beskriver et fremtidssamfunn i boka. Er du selv optimistisk med tanke på menneskehetens utvikling og evne til å løse problemene som preger oss i dag? Hvordan skal vi løse dem?

Jeg er optimistisk, ellers hadde jeg ikke skrevet boken. Jeg tror ikke man skal se seg blind på alle problemene i verden, men prøve å ha et større overblikk. Ser man historisk på det har fremgangen vær enorm. Det er ingen grunn til å tro at ikke dette vil fortsette og det enda raskere i årene som kommer, selv om det selvfølgelig er humper i veien og kriser og problemer som må løses.

Den bølgen av høyrepopulisme vi ser i verden i dag for eksempel, med Trump i spissen, vil jo ikke vare evig. Den er med på å vekke en bråte mennesker slik at pendelen etter hvert vil snu. Det er også utrolig mye flott som foregår i verden og nye innovasjoner og ideer, men som ikke får den oppmerksomheten det burde. Media har en tendens til å fokusere mest på det sensasjonelle og det som er galt med samfunnet. Det er til en viss grad nødvendig å fokusere på det som ikke fungerer, men igjen, det man fokuserer på forsterkes…

Jeg er som sagt optimistisk, sakte men sikkert siver forandringene inn i mennesket, noen ganger fort, andre ganger sakte, men plutselig fra uventet hold kan ting skje hurtig. I min science fiction bok skriver jeg at våre problemer, som kommer til å øke på fremover, til slutt ble så store at vi kollektivt skjønte at vi var nødt for å gjøre noe. Og da gikk ting fort. Jeg siterer fra boken:

Det måtte en individuell og kollektiv selvutvikling til. Da mange nok hadde skjønt det og begynte å handle på det gikk det fort og massive midler og krefter ble mobilisert. Det hele vokste frem på grasrotnivå som etter hvert fikk med seg det offentlige, næringsliv, organisasjoner, private… you name it… som satt i gang med det ene etter det andre av tiltak som kunne hjelpe til med snuoperasjonen. Vi samarbeidet på en skala menneskeheten knapt hadde sett før. I stedet for å lage masseødeleggelsesvåpen skapte vi massereparasjon og massemobilisering til det beste for mennesker og natur. Dette er ikke bare ordspill, vi byttet fokus helt konkret. Vi sluttet å lage skrekkelige våpen beregnet til å ødelegge. Dette frigjorde enorme ressurser. I stedet kom det en flom av miljøvennlige ideer, oppfinnelser og innovasjoner. Det poppet opp økologiske varer og tjenester overalt. Kreativiteten og inspirasjonen blomstret. Det var da rehabiliteringen og renselsen av jorden skjøt fart. Og da vi i tillegg begynte å ta i bruk roboter til dette arbeidet økte tempoet ytterligere. Men viktigst av alt, vi satt inn massive ressurser på et mentalitetsskifte som skulle forebygge tilsvarende problemer i fremtiden. Vi ble mye flinkere til å gå i dialog og lytte til hverandre generelt, også når det gjaldt religiøse konflikter, og vi ble langt flinkere til å ta vare på hverandre og dele og fordele verdier og ressurser. Tanken kommer jo først. Alt dette gjorde at snuoperasjonen både i den ytre og indre verden gikk fortere enn mange hadde forutsett.

Du har flyttet til Bergen. Hvordan er det alternative miljøet der?

Jeg flyttet tilbake hit for mindre enn et år siden, så jeg trenger litt mer tid på meg til å bli kjent på det område. Bergen er jo en stor by og det skjer veldig mye. For tiden er det to alternativmesser i byen, en på våren og en på høsten. Jeg registrerer på Facebook at det foregår mye på den alternative fronten. Det er stadig yoga og meditasjoner på gang. Det har blitt en del av mainstream. Ellers er det et senter kalt Ametysten som er ganske aktive og som ofte arrangerer kurs, foredrag og mye annet i sitt lokale i sentrum. Det samme gjelder Arhat senteret på Sotra. Spiritualistforeningen har sine arrangementer. Det er ellers masse innen alternativ helse og annet alternativt som foregår i og utenfor Bergen.

Har du planer om å skrive flere bøker?

Ja, jeg har flere bøker på trappene. Den som er mest aktuell nå er en bok om klima og miljø. Den vi ha fokus på dette skiftet vi er i nå, hvor vi er i ferd med å gå fra en fossil verden til en fonybar og dermed mer i tråd med naturens premisser, og for den slags skyld oss mennesker. Litt lenger frem i tid har jeg ønske å å skrive en bok om nær døden opplevelser. Der har det skjedd mye siden jeg første gang skrev om fenomenet. Det ønsker jeg å utdype og samtidig presentere flere av disse fantastiske historiene. I tillegg har jeg planer å skrive en bok om kornsirkler. Den skal være rikt illustrert selvsagt.


Denne artikkelen har stått i magasinet Mystikk.

En politikk basert på kjærlighet

En politikk basert på kjærlighet

Dette århundres tenkning er langt mer holistisk, integrerende og helhetlig, men vår politikk sitter fast i forrige århundres modell av for det meste ekstern orientert tenkning og problemløsning. Dette er grunnen til at vi trenger en holistisk tenker i Det Hvite Hus.

Disse ordene er ikke mine, de stammer fra den amerikanske presidentkandidaten Marianne Williamson. Det er en stund til den amerikanske valgkampen. Det kan allikevel være interessant å se hva som rører seg over dammen på den fronten. Marianne utpeker seg som den rake motsetning til Trump. Hun er nå en av tyve demokratiske presidentkandidater som er kvalifisert til nasjonale debatter hos det demokratiske partiet. Etter den første nasjonale debatten i Miami i juni ble hun den kandidaten folk flest søkte etter på Google.

Marianne er en av de mest kjente spirituelle lærerne i dag og en glimrende og kraftfull taler. Hun har spirituell visdom og en dyp forståelse for politikk, historie og den menneskelige bevissthet. For over 25 år siden ble hun viden kjent da hun skrev boken A Return to Love. Den ble for øvrig den femte mestselgende boken i USA det året den kom ut. Boken ble utgitt på norsk i 1995 under tittelen Tilbake til kjærligheten. Hun har frontet den omfattende boken Et kurs i mirakler og har også undervist i det den står for. Hun har utgitt flere selvhjelpsbøker senere og noen av dem har blitt New York Times bestselgere. Marianne er en relativt kjent person og hun har vært hos Opera flere ganger.

«Vi må adressere de dypere, interne årsakene som har ført oss til nåværende dysfunksjonalitet. Vi trenger en ny kjærlighetsfull og helhetlig politikk som ikke bare kommer fra hodet, men fra hjertet, ikke bare fra intellektuell forståelse, men fra en ekte hengivenhet for andre.» – Marianne

Allerede på 80-tallet startet hun Project Angel Food som har hjulpet flere millioner med mat i USA. Nå har hun entret politikken og hennes siste bok heter da også A Politics of Love: A Handbook for a New American Revolution. Marianne har i mange år vært det man kan kalle en spirituell aktivist. Hun har bl.a. lenge vært pådriver for et nytt departement kalt U.S. Department for Peace. Hennes presidentkampanje og omfattende planer for Amerika finner du her. Et CNN intervju med henne kan sees her.

I denne valgkampen i USA har hun blitt latterliggjort ved flere anledninger, også av reportere. Det er ikke lenger lov å diskriminere andre basert på deres legning, hudfarge eller om de er funksjonshemmet, men det er tydeligvis greit å latterliggjøre dem om de faller inn under kategorien New Age. Dette bunner som regel i manglende forståelse og frykten for å være utenfor «flokken».

Mange hevder og hun er uten politisk erfaring. Til det sier hun at det jo nettopp er de politikerne som har kjørt Amerika i grøften. Videre sier hun at det ikke finnes politiske løsninger til våre dype politiske problemer. Vi trenger moralske og spirituelle løsninger, svar som kommer fra hjertet og sinnet. Det betyr å utvikle vår bevissthet, vårt land og vår verden.

Valget i USA kan ikke sees på som isolert. Selv om det ikke er vi som skal velge hvem som skal sitte i Det Hvite Hus har valget betydning også for oss fordi vi er alle forbundet med og påvirker hverandre. Det ville være fint om den mentaliteten populister som Trump står for ikke sprer seg ytterligere i verden. Her er hva Marianne sier med henvisning til denne type populister som Trump:
«Den mørkeste delen av den menneskelige psyke søker politiske uttrykk i Amerika og ellers i verden. Ingenting annet enn en politikk av kjærlighet kan drive det vekk.»

Marianne sier president Trump har hatt en karriere basert på frykt, mens hun har hatt en karriere basert på kjærlighet. Og det er det som må til for å bekjempe hat og vinne valget.

Videre sier Marianne at Trump er en mester i å manipulere og en stor løgner. For å motvirke dette trengs det en som kan fortelle store sannheter. Det er dette Marianne har prøvd på i sitt virke og som hun nå vil bringe inn i politikken hvor det så sårt trengs. Hun mener selv hun har det som skal til for å håndtere Trump og den kandidaten som har best mulighet for å bekjempe ham.

«De som har søkt indre visdom og spirituell forståelse er de siste menneskene som burde bli sittende utenfor de politiske prosessene, fordi de som ser inn i problemenes egentlige årsak vet bedre enn å bare se til symptomene. Og for de som aner hva som forandrer ens hjerter aner også hva som vil forandre verden.» – Marianne

Trump snakker om symptomene og beveger seg ikke i dybden. Marianne er et helt annet kaliber. Hennes ønske er å gå til roten av problemene, ellers vi de bare dukke opp igjen senere. Hun nevner for eksempel helsevesenet i USA som hun kaller et sykt system og ikke et helse system, hovedsakelig fordi USA har så mange privatiserte helseforetak og en farmasøytisk industri som har fokus på profitt med store menneskelige lidelser som følge. Dette er ikke unikt for helsesystemet i USA, men paralleller kan trekkes innen andre områder også.

Noe av det viktigste hun ønsker å gjennomføre er å få pengene ut av politikken, ja få profitten ut av det meste. Farmasøytindustrien hindrer helsesystemet i å fungere som det skal. Våpenindustrien hindrer fred. Multinasjonale selskaper maksimerer profitten for aksjeeierne noe som hindrer en mer rettferdig fordeling og vern av naturen. Hun er veldig klar over de egentlige årsakene til de dysfunksjonelle systemene.

Som svar til de som mener at det er naivt å tro at kjærlighet er nøkkelen til vår felles fremtid sier hun at det er naivt å tro det motsatte.

Det eneste som kan vinne over frykt er kjærlighet. Vi trenger kjærlighetens politikk, sier Marianne.

 


Denne artikkelen har stått i magasinet Harmoni.

Bør andre bøker stoppes enn bare sjamanens?

Bør andre bøker stoppes enn bare sjamanens?

NB! Durek Verrets bok skal likevel gis ut i Norge, etter at Lille Måne Forlag har kjøpt rettighetene.

Det er problematisk innhold i mange andre bøker, ikke bare boken til prinsessens kjæreste.

Det skal være etiske grunner til at sjamanens bok nå ikke vil utkomme på norsk, men da er det sannelig mange andre bøker man kan stille spørsmål rundt. Bibelen for eksempel.

Den er visstnok verdens mest leste bok. Noe av innholdet i den er direkte diskriminerende og rasistisk. Den er og brutal, slik som serien Game of Thrones som er verdens mest sette. Forresten burde kanskje hele den serien stoppes i samme slengen? De har et fælt språkbruk og viser tortur og bestialitet i bøtter og spann. Allikevel, hvis jeg skulle velge mellom de to så foretrekker jeg Game of Thrones. En del holdninger i Bibelen syntes jeg er verre fordi det får så store konsekvenser.

Det er en kjent sak at det finnes passasjer i Bibelen som stiller homofili i et negativt lys og at kvinner er mindre verdt enn menn. For eksempel står det i Det nye testamentet:
«De gifte kvinner skal underordne seg mennene sine som under Herren selv. For mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode… Liksom kirken underordner seg under Kristus, skal en kvinne underordne seg sin mann i alt.»
Utdraget er fra brevet til efeserne, 5, 22-24.

Vi er etterkommere etter vikinger, hvor kvinner stod sterkt, så slikt biter ikke så mye på oss. På den annen side vet vi nå hvilke undertrykkende konsekvenser dette har medført både her og andre steder opp gjennom tidene og helt frem til i dag.

At Bibelen har tekster som er brutale og nådeløse viser følgende sitat rundt spørsmålet om hva som skal skje med kvinner som har sex før ekteskapet:
«Men dersom beskyldningen er sann, hvis det ikke finnes tegn på at jenten var jomfru, da skal de føre henne ut foran døren til farens hus, og mennene i byen skal steine henne i hjel.»
Utdraget er fra Femte mosebok, 22, 20-21.

Det er forferdelig, trist og skummelt at noen faktisk har tatt dette alvorlig en gang i tiden. Noen slike tilsvarende holdninger finnes fremdeles den dag i dag rundt om i verden, om enn i mindre alvorlig grad heldigvis.

Dette er ikke ment som et angrep på de kristne, bare et kritisk blikk på en gammel bok som hører til i en annen tid og med andre primitive skikker. Jeg er sikker på at det ikke finnes en eneste kristen i Norge i dag som vil være enig i det siste utdraget. Det står også mye bra i Bibelen. Og Jesus snakket om en kjærlighet de fleste selv i dag ikke klarer å etterleve.

Man kunne sikkert funnet en haug av andre bøker man kan stille spørsmål om. Når det gjelder boken til sjamanen Durek Verrett, som jeg ikke har lest, må vi se denne debatten i lys av at det er forskjellige virkelighetsoppfattelser. Så vidt jeg forstår forutsetter sjamanen at det finnes en åndelig verden som vi mennesker kommer fra og skal tilbake til og at vi sannsynligvis har en viss plan med livene våre. Dette kolliderer veldig med et vitenskapelig syn hvor tilfeldigheten rår, naturen er mekanisk og det ikke finnes noe liv etter dette, ei heller noe guddommelig. Men hvem kan med hånden på hjertet være helt sikker på å ha rett?

Det som står skrevet har stor påvirkningskraft. Men hvem skal bestemme hva som er rett? Er det ikke opp til hver enkelt av oss? Trenger vi sensur? Vi er jo i stand til å tenke selv!


Dette innlegget ble trykket i Bergensavisen 10. November 2019. Artikkelen her er oppdatert.

Fra ensomhet til fellesskap

Fra ensomhet til fellesskap

Ensomhet er i ferd med å bli et av vår tids største problemer. Det har betydelige menneskelige og samfunnsmessige kostnader som bare ser ut for å øke. Men det finnes kur mot dette.

Vår moderne velferdsstat har blitt et av de beste i verden, men nye problemer dukker opp som ensomhet og minkende solidaritetsfølelse. Før kunne man også regne med familiens omsorg i alderdommen, det kan man ikke like mye lenger.

I alt for mange tilfeller har det blitt slik at naboer i et leilighetskompleks knapt nok kjenner hverandre eller har kontakt, selv om de bor rett ved siden av. Det har blitt et kaldere samfunn. Hvor har det blitt av solidaritets- og fellesskapsfølelsen?

NRK viste nylig dokumentarfilmen The swedish theory of love. Der kom det frem at Sverige skal være det landet i verden der flest bor – og dør – alene. Jeg vet ikke om det er så veldig mye bedre her i landet. Sverige bestemte på 70-tallet at de skulle gjøre innbyggerne så selvstendige som mulig. Konsekvensene ser vi nå og de ble slettes ikke bra. Ensomhet ble resultatet og kanskje ikke akkurat verdens mest lykkeligste mennesker heller.

Selvstendighet er viktig, men vi er sosiale vesener først og fremst. Og vi er helt avhengige av hverandre. Å tilhøre et fellesskap er veldig viktig og har betydning for både den mentale og fysiske helsen. Å være med i et fellesskap gir også større tilfredshet og lykke.

Slik vi har organisert samfunnet i dag er det alt for mange som føler seg isolert og ensomme, og dette selv om man lever midt i en by. Å ikke tilhøre et fellesskap som bryr seg om en på en eller annen måte eller ikke føler seg sett og ivaretatt skaper helseproblemer. Ja, jeg vil si det så sterkt at ensomhet forgifter kroppen og forkorter levetiden! Man vet at små babyer kan dø om ikke de får fysisk og psykisk kontakt. Mangel på tilsvarende kontakt for voksne kan ha fatale konsekvenser det også i form av depresjon, kortere liv og i verste fall selvmord.

En måte man kan forhindre ensomhet på er nettopp å tilrettelegge for fellesskap. Selv om man bor i en stor by som Bergen kan man skape mange små lokale fellesskap. Et glimrende tiltak er Bærekraftig liv som hadde sitt utspring på Landås og som nå er spredd til mange andre steder i Bergen og resten av Norge. Ikke bare skaper de masse aktiviteter og arrangementer i nærområdene, som Lystgården på Landås, men de er og veldig miljøbevisste.

Å skape fellesskap er veien å gå fremover. Målet må jo være at folk trives mest mulig der de bor. Heldigvis ser det ut for at den tankegangen sprer seg. Her i Bergensområdet finnes det jo allerede prosjekter som har fellesarealer som beboerne kan benytte. Boligsameiet Nesttunvannet Terrasse og det nye bofelleskapet Helgetun i Sædalen er et par av dem.

Jeg mener at de boligprosjektene som bare fokuserer på profitt og som ikke tilrettelegger for deling, sosialisering og fellesskap vil tape på det fremover. Det er viktig å støtte opp under og gi incitamenter til prosjekter som har en mer menneskevennlig tilnærming. Et slikt prosjekt er Grønneviken ved Store Lungegårdsvann. Dette skal være et utstillingsområde for nye og alternative boformer. Det skal ha bærekraftige løsninger og et fokus på deling og fellesskap.

Et annet fremtidsrettet boligprosjekt under planlegging er Zero Village Bergen i Fana. Det er stort og ambisiøst nullutslipp som mål, i tillegg til mange miljø- og fellesskapsløsninger. I navnet ligger ordet landsby og tanken er at de skal produsere mye av maten selv i felleshager og være selvforsynt med energi. De skal ha et sentralt samlingssted kalt Torget med bl.a. kafè, matbutikk og flerfunksjonslokaler. De skal ha delering for elsykler, elbiler, kajakker og verktøy. Et mindre boligprosjekt med noenlunde samme opplegg og som er nærmere realisering er Liaparken i Åsane.

Boligprosjektet Skjoldnes Resort vil, som navnet tilsier, være tilrettelagt for aktiviteter tilsvarende det hoteller har. Prosjektet er ikke like mye tilrettelagt for fellesskap og det blir forbeholdt de som har mye penger og kan kjøpe seg tjenester.

De som kanskje går lengst når det gjelder fellesskap er Bergen Økologiske Landsby på Osterøy. Det er også under planlegging og visjonen deres er følgende: en økolandsby med plass til et mangfold av mennesker, boligformer, arbeidsplasser og aktiviteter hvor vi lever et enkelt liv med omsorg for hverandre og naturen, preget av fellesskap, deling og rettferdig fordeling.

Også innen eldreomsorgen er ting på gang. Nylig hadde BT en reportasje fra Luranetunet i Os. Det er et sykehjem med palmehage og eksotiske vekster, levende fisk og en bar. Jeg tror også bokollektiv og bofellesskap vil få en renessanse. BT har hatt en reportasje fra Vindmøllebakken som er Stavangers første bærekraftige bofellesskap. Og tidligere i år hadde BT en reportasje fra det lille bokollektivet på Nordnes.

Poenget er å tenke livskvalitet og da er fellesskap nøkkelen. Det handler om å ta vare på hverandre. Det handler om å skape et varmere, triveligere og lykkeligere samfunn.

Også trenger vi kanskje opplæring i å skape fellesskap og lære å bli mer sosiale igjen! Kanskje vi skulle spørre noen italienere om råd? Kanskje vi skal sitte litt mindre foran TVen og PCen? Og legge vekk mobilen i perioder, de menneskene vi har rundt oss her og nå er viktigere, f.eks. levende mennesker vi kan se, prate, berøre og le med. Vi kan ta initiativ til å besøke eller invitere naboer og våre nye landsmenn og kvinner, de trenger jo å bli inkludert. Det kan være berikende for alle parter. Kjenner du noen eller ser du noen som kan være alene og ensomme så kanskje du skulle ta kontakt?

Fellesskap er det som skaper grobunn for et varmere samfunn hvor man tar vare på hverandre. Fremtiden er å skape levende små felleskap og planlegge for det i kommende boligprosjekter.


Dette innlegget, i redigert form, ble trykket i Bergens Tidende 4. August 2019 og kan sees her.

På tide med borgerlønn

På tide med borgerlønn

Forestill deg hvilken kreativ kraft en borgerlønn eller grunninntekt ville kunne utløse! Det å slippe å bruke kolossale ressurser på å bekymre seg for grunnleggende nødvendigheter frigjør enorm kreativitet og tid som også ville komme hele menneskeheten til gode!

Det burde vært en menneskerett og en selvfølge at ethvert menneske på denne kloden fikk dekket sine grunnleggende behov. En garantert grunninntekt eller borgerlønn som det også er blitt kalt hadde løst mye av dette. Og faktisk så står det i FNs menneskerettighetserklæring fra 1948, i artikkel 25! Men med så mange andre menneskerettigheter blir de ikke alltid fulgt. Ideen om borgerlønn er gammel, men det er først nå at ideen virkelig begynner å få gjennomslag.

Med grunninntekt menes at alle innbyggere gis et fast beløp i måneden som skal dekke de grunnleggende behovene som mat, klær og et sted å bo helt uten betingelser. Vi har allerede innført grunninntekt for noen i dag. Alle pensjonister får penger av staten uansett om de har jobbet eller ikke. Mange andre ordninger i velferdsstaten er en slags grunninntekt slik som arbeidsledighetstrygd, sosialstøtte og uføretrygd. Men forskjellen er at det her blir stilt betingelser. Hvis for eksempel en sosialmottaker har en liten jobb i tillegg blir vedkommende fratatt penger omtrent tilsvarende det de tjener. Dette virker demotiverende på det å komme seg ut i jobb. Det er også en del stigmatisering og nedverdigelse rundt noen av disse ordningene som vil forsvinne ved innføring av en grunninntekt siden den gis uten betingelser og til alle.

Roboter, kunstig intelligens, automatisering og annen teknologi har allerede gjort og vil gjøre, ikke bare ufaglærte, men også mange høyt skolerte mennesker overflødig. Vi må derfor tenke nytt og annerledes. Forsøk med grunninntekt viser at man ikke blir lat av en grunninntekt slik noen tror. Det er faktisk det motsatte som skjer. Frykt og bekymring for å greie seg økonomisk blir erstattet med kreativitet og livsglede. Det vil og oppleves lettere for folk å jobbe med det de har lyst til samtidig som det skaper grobunn for gründere. De færreste vil være fornøyd med en grunninntekt som jo bare dekker basisbehovene. Faktisk ligger det i menneskets natur å uttrykke seg selv og ønske å bidra til samfunnet, så det fleste vil jobbe i tillegg, i hvert fall når de får mye større mulighet til å jobbe med det de har lyst til.

For å få gjennomslag i samfunnet for grunninntekt trenger vi å få et nytt syn på oss selv. Slik det er i dag gjennomsyres samfunnet av dualismetenkning, hvilket gjør at menneskene sees på som atskilt fra hverandre. Dette gjør at eldre mennesker kan dø ensomme og forlatte i sine egne hjem, at det finnes uteliggere osv.. Ja, selv klimaproblemene skyldes i stor grad at vi ser på oss selv som atskilt fra naturen.
Men menneskeheten er i ferd med å våkne. Vi har så smått begynt å forstå at ting henger sammen. Vi er kanskje ikke så atskilt som vi først hadde trodd likevel. Sett fra et åndelig ståsted er vi alle forbundet med alt. En god trening er å se på ethvert menneske som en del av din familie. Ja, alle mennesker på hele kloden må sees på som en stor familie. For det er en realitet, vi har bare glemt det.

Se på den neste uteliggeren du ser som en del av din familie. Trekker man slektstrådene langt nok tilbake i tid er i bunn og grunn alle i slekt med hverandre, men vi tenker ikke over det. Den uteliggeren du ser neste gang kan ha hatt en tøff barndom, han kan ha opplevd traumer i en eller annen form. Vi vet ikke forhistorien. Det kunne vært oss hvis vi ble utsatt for tilsvarende prøvelser og betingelser. Ved å se uteliggeren i et slikt perspektiv vil våre holdninger endres og vi vil kunne se vedkommende med større omtanke og empati.

Jesus sa en gang følgende: «Det du gjør mot andre gjør du også mot deg selv». Dette fordi du og den andre er ett! Den andre er også deg! Vi er som cellene i Guds kropp. Det burde derfor være en selvfølge å tilby alle mennesker grunnleggende rettigheter som for eksempel mat, rent vann, klær, et sted å bo og helseomsorg – noe en grunninntekt ville bidra mye til. Dette vil være enormt frigjørende.

Tenk hvilken kreativ kraft og potensial en grunninntekt ville utløse! Det å slippe å bruke store unødvendige ressurser på å bekymre seg for grunnleggende livsnødvendigheter frigjør enorm kreativitet og tid som kommer samfunnet til gode. Man kan lettere velge hva slags jobb man vil ta og dermed jobbe mer med det man har lyst til og som føles meningsfylt. Å hjelpe andre og bidra med frivillig arbeid ville øke i omfang. Man vil gjøre seg mindre avhengig av lange arbeidsdager og det vil bli mindre belastning på helsevesenet. Det blir mer tid til å leve!

Man skal og huske på at pengene som gis i form av grunninntekt jo blir pløyd tilbake til samfunnet. Det vil sirkulere. Dessuten burde aspekter som er vanskelig å måle rent økonomisk tas med i betraktning, som større livsglede og en sterkere følelse av å være verdifull. Et annet eksempel er at mange foreldre vi få mer tid til barna, som i alt for mange tilfeller ser for lite til dem fordi de må jobbe så mye for å klare seg økonomisk. Det er positivt for barna, for foreldrene og for samfunnet.

Grunninntekt vil være et tiltak som faktisk finansierer seg selv. Forsøk med grunninntekt fra bl.a. Dauphin i Canada viser en positiv helseeffekt hvor antall sykehusbesøk falt og mentale problemer minket. Samtidig gikk kriminaliteten ned. Ja, selv barnas prestasjoner på skolen ble bedre.

En grunninntekt kan forhindre høyreradikale krefter ifølge Sven Egil Omdal og Ingeborg Eliassen som er forfattere til den ferske boken Borgerlønn – ideen som endrer spillet. Kanskje er det noe i det? Det er veldig mange mennesker som ikke har vært med på velstandsøkningen (den økonomiske ulikheten er faktisk økende i mange land), noe som mange mener har medført frustrasjon og sinne mot politikerne og systemet rundt om i verden. Jeg tror ikke man skal utelukke at dette kan ha vært medvirkende årsak til at Thrump kom til makten i USA og at Brexit vant i Storbritannia.

Mange i dag, selv i rike Norge, bekymrer seg for hvordan de skal greie seg. Det er mange titusener som blir betegnet som fattige her i landet. Ytterliggere mange, mange flere greier seg fint, men de har arbeid de mistrives i.

Hvis man mistrives i sin jobb, hva slags liv er det? Hvis derimot alle fikk en garantert grunninntekt hadde man ikke trengt å ta på seg arbeid man ikke trives i og som «knebler» sjelen! Frykten for elementære ting – som en fast grunninntekt hadde dekket – ville blitt eliminert og gleden ville blomstre blant folk mye mer enn i dag. Hvis du ville ønske deg noe mer (som større hus, bedre bil eller en båt, hytte etc.) må du arbeide, noe de aller fleste ville velge å gjøre. Men man står da mye friere til å velge hva slags jobb. Man ville ikke være så avhengig av lange arbeidsdager heller. På den annen side ville folk ha mye mer glede over jobbene sine. Dagens store selvsentrerte selskaper ville gradvis miste sin makt. I fremtiden vil det til slutt bare eksistere selskaper som har lært å vise samfunnsansvar og lært å behandle mennesker og natur med respekt.

I 2019 i Oslo ble det arrangert en konferanse om grunninntekt/borgerlønn hvor både professor Thomas Hylland Eriksen og professor Kalle Moene var med i paneldebatter. Konferansen kalte seg UBI Nordic 2019 Vision for a Brighter Future og var det største i sitt slag i Europa.

Fra foajeen på Chateau Neuf.

Når man setter seg inn i denne ideen skjønner man etter hvert hvor omfattende og viktig dette vil være for verden. Et eksempel på det er innlegget til Hilde Latour på konferansen. Denne videoen er på 8 minutter og viser at en grunninntekt vil ha dyptgående innflytelse på de 17 bærekraftsmål til FN som man håper kan innfris innen 2030. Ifølge henne vil en grunninntekt mer eller mindre løse hele 11 av bærekraftsmålene! Foredraget kan sees her:

Det er mer enn nok av alt til alle. Det er også nok av penger i verden. Det gjelder bare å omfordele. Bare våpen- og krigsindustrien kunne dekket alt og vel så det! Eller vi kan ta kløften mellom de rike og de fattige som er absurde og svimlende i dag. Det er anslått de 26 rikeste i verden eier like mye som den fattigste halvparten av verdens befolkning tilsammen, ifølge en fersk Oxfam-rapport. Eller ta det norske oljefondet som nå har passert 9000 milliarder norske kroner. For å sette det på spissen hadde bare dette beløpet skaffet alle barn som ikke allerede har det i verden, nok mat, grunnlegende helsetilbud, rent vann og grunnleggende utdanning i mange år. Det i seg selv hadde utløst enorm potensial i barna og forhindret befolkningsvekst, spesielt i Afrika og mye annet positivt. Det er litt ubegripelig at vi kan ha så lite samvittighet, empati og forståelse til ikke å omfordele. Men slik går det i en verden hvor menneskene blir sett på som atskilt fra hverandre.

For de som vil ha en kort innføring i grunninntekt anbefales TED foredraget til Rutger Bregman. Han har og skrevet en bok som er oversatt til norsk. Den heter Utopia for realister. Oversatt til norsk (av meg) er også TED foredraget hans om grunninntekt som heter: fattigdom er ikke mangel på karakter, det er mangel på penger. Den kan sees her:

Det er mange muligheter man kan finansiere en grunninntekt på. Her er noen forslag:
• Ved å omfordele skattesystemet og eksisterende trygdeordninger.
• Ved å minske byråkratiet, noe en grunninntekt vil bidra mye til.
• Innføre skatt på forurensning og skatt på forbruk, spesielt luksusvarer.
• Kvitte oss med skatteparadiser og begrense muligheten for korrupsjon.
• Ha et tak på hvor mange millioner man kan tjene (en omvendt versjon av minstelønn).
• Via kommunale og statlige tilskudd og private donasjoner.
• Innføre en slags robotskatt når mennesker blir overflødig.

Tenk på alle de Michelangeloene som finnes der ute i verden og som bare venter på å blomstre! Mange ville etablere sine egne prosjekter. Kunst og håndverk ville igjen blomstre. Og tenk på kvaliteten av det som da ville bli laget og produsert, når glede, entusiasme og kjærlighet igjen står i høysetet!

Verdens problemer er så langt fra uløselige. I prosessen av å etablere en ny bevissthet må holdninger endres og gamle utdaterte vaner brytes og nye innføres. Det er så mange fordeler med en grunninntekt at det er forunderlig at man ikke har innført det for lengst. Som nevnt vil det minske byråkratiet og kriminaliteten vil avta for å nevne noe. En mer rettferdig fordeling av godene vil også forebygge hat, terrorisme og krig.

Det er ikke et spørsmål om en garantert grunninntekt vil bli innført, men om når. Og når det en gang blir innført vil vi se en forløsning av kreativitet uten sidestykke, spesielt hos dem som blir «holdt nede» av systemet slik mange blir i dag. Det vil være med på å fjerne fattigdom og utjevne forskjeller.

Alt i universet henger nøye sammen. Alt på jordkloden henger også nøye sammen og er ugjenkallelig avhengig og sammenflettet med hverandre. All styrelse og all politikk må ha denne sannheten som utgangspunkt. Alle lover må rotfestes i dette. Så enkelt er det slik jeg ser det.

En grunninntekt vil gi tillit og stadfeste at vi alle har verdi og vil komme til å heve menneskeheten til et nytt nivå! En viktig bivirkning av grunninntekt, vil være lykkeligere mennesker!


Det er et hav av informasjon om grunninntekt eller borgerlønn på Internett.
Her er et par norske sider:
https://www.grunninntekt.no
http://www.borgerlonn.no
Og en internasjonal side:
https://basicincome.org/
Når det gjelder Facebook et det veldig mye. Her er en norsk:
https://www.facebook.com/BorgerlonnBienNorge/


NB! Denne artikkelen har blitt publisert i Bergens Tidende og magasinet Harmoni. Versjonen ovenfor er fra Harmoni da den er mer omfattende. Link til Bergens Tidende sin versjon fra 3. April 2019 og kan sees her.