Vi kan bli kvitt terror med utdanning

Vi kan bli kvitt terror med utdanning

av | jul 22, 2025 | Samfunn

«Du kan drepe en terrorist med våpen, men du kan drepe terrorisme med utdanning.» Disse ordene kommer fra Malala Yousafzai, som fikk Nobels fredspris i 2014.

Terrorister kommer ikke ut av det blå. Det gjaldt også den norske terroristen som utførte terroraksjonene i Oslo og Utøya 22. juli 2011. Terror kan skyldes utenforskap, fanatisme (spesielt innen religion), urettferdighet og undertrykkelse. Det som er felles er at noen ikke har blitt hørt, sett eller forstått.

Problemet er at vold bare avler vold. Man har et forvrengt verdensbilde om man tror at det å drepe andre mennesker kan løse problemer. Det er dette man må gjøre noe med, ellers blir det bare symptombehandling. Den virkelige årsaken er derfor dysfunksjonelle verdisyn som skaper disse forvrengte verdensbildene.

At det finnes terrorister er bare et symptom på at noe er galt.

Det interessante er at verdiene våre er det som egentlig ligger bak og styrer. Selv de partiene vi stemmer på bestemmes utfra våre verdier. Greit å bli minnet om i et valgår.

Det nytter ikke å nedkjempe terroristene så lenge det grunnleggende problemet ikke er løst. Da oppstår det bare nye. Det vi egentlig må gjøre noe med er å jobbe med våre verdier.

Derfor har jeg nylig skrevet bøkene Verdirevolusjonen, en for voksne og en for ungdom (de er gratis). De viser hvordan indre verdier er drivkraften bak ytre endring. Og indre verdier lærer man hovedsakelig i barndommen og ungdomsårene. Derfor er utdanning så viktig.

Historien viser hvor galt det går når man ikke tar tak i årsaken. Etter terroren i New York i 2001, hvor nesten 3000 mennesker ble drept, ville amerikanerne ta al-Qaida og Osama Bin laden som man mente stod bak. Man kan derfor spørre seg hvor mye hevntanker som egentlig drev krigen i Afghanistan i 2001 og invasjonen av Irak i 2003?

Er hevn en verdi vi ønsker å stå for eller lære våre barn opp i?

Ifølge FN-SAMBANDET vokste IS fram som en reaksjon på at USA, Storbritannia og deres allierte invaderte Irak i 2003. Dette viser at hevn ikke er veien å gå og noe som bare gjør ting verre.

USA var heller ikke villig til å gå dypere inn på om det fantes noen sammenheng mellom terroraksjonen og amerikanernes egen oppførsel. Det er ikke til å komme forbi at USA til dels har oppført seg tvilsomt rundt om i verden. Dette har skapt frustrasjon, sinne og hat mot USA. Da burde man ikke bli overrasket over at det før eller siden ville komme reaksjoner.

Israel gjør den samme feilen i dag. Etter det grusomme terrorangrepet på Israel høsten 2023 har de bare vært ute etter å ta Hamas. Her virker det også som om hevn er et av motivene. Selvfølgelig kom ikke Hamas sitt forferdelig angrep på Israel ut av intet. Palestinerne i Gaza har i mange tiår blitt behandlet som undermennesker, innesperret på en liten plass.

Israels reaksjon er utenfor fatteevne. Hvordan kan et folk som opplevde Holocaust behandle andre på en så umenneskelig måte med å bombe dem sønder og sammen? Det er verre enn terror, det er folkemord. Det er også ufattelig at verdenssamfunnet ikke greier å stoppe dette. Skjønner man ikke at dette bare vil skape mer hat og fremtidige terrorister?

Denne onde sirkelen kan brytes med utdanning. Men selv her kan det gå galt.

Indoktrinering av en bestemt retning eller religion er en farlig vei å gå. Spesielt hvis de lærer at deres tro er den eneste rette. Det er slik fundamentalister oppstår. Vi skaper heller ikke en bedre verden ved å spre frykt, skyld, skam og hat i små barnesinn, noe mange barn dessverre ennå lærer rundt om i verden. Da vil bare historien gjenta seg.

Derfor er den beste medisin mot terrorisme og et forvrengt verdenssyn å oppdra våre barn i så kjærlige, forståelsesfulle og tålmodige omgivelser som mulig. Vi må lære våre barn å respektere andres måter å se verden på og at alle er likeverdige uansett kjønn, farge og kultur.

Hvis de også kan lære mer om etikk, kjærlighet, fellesskap og ansvar vil vi få et mer empatisk samfunn. Dette burde vi hatt mer av i skolene overalt, fordi det vil også forhindre mobbing og utenforskap.

Det vil knapt bli vold og terror når vi skaper glade og livskraftige samfunn hvor mennesker ikke må kjempe for basale materielle ting. Hvis vi også kan skape samfunn hvor mennesket blir sett og akseptert, hvor det er minst mulig forskjeller mellom folk og vi bryr oss om hverandre og tar vare på alle, inkludert jorden vi lever på, er vi på god vei.

Dette er selvfølgelig et langsiktig arbeid og vi må begynne med å utdanne barna våre, men gevinsten er enorm. Et empatisk samfunn skaper sunne verdier og er oppskriften som skal til for å bli kvitt terror og ikke minst krig, slik at vi endelig kan oppleve fred.

Håp i en autoritær tid

Håp i en autoritær tid

av | jul 22, 2025 | Medier, Samfunn

Det er ikke til å tro at USA, landet som før har vært et symbol på frihet, nå skremmende fort beveger seg i en autoritær retning.

Det blir ikke mindre skremmende av at det som nå skjer i USA smitter over til andre land, men heldigvis våkner nå motkrefter til live.

I USA er det nå sterke krefter som jobber for å motvirke de autoritære kreftene som utspiller seg. Vanlige folk og selv republikanere protesterer, politikere samler store folkemasser, professorer ytrer seg, Universiteter gir motstand, musikere og skuespillere står frem osv..

Dette er kjempegode nyheter. Det viktige er at det mobiliseres, og når folk står frem inspirerer det også andre til å være modige. Dette er ikke en tid for å gå stille i dørene. Jeg har selv nylig utgitt en gratis liten bok og en på engelsk om hvordan man kan stoppe slike krefter.

Men hvorfor har det egentlig gått så galt med USA? Veldig kort fortalt er det grådigheten, kynismen og egoismen som har fått herje mer og mer de siste tiårene. Det er selvfølgelig flere momenter, men etter min mening er dette den desidert viktigste grunnen.

Dette har medført et land i forfall, med mye bekymring, fattigdom og håpløshet blant store deler av befolkningen. Da er folket et lettere bytte for autoritære krefter. Eller for å sitere Hannah Arendt, «Når empati dør ut er det et av de tidligste og mest avslørende tegnene på en kultur som er i ferd med å bli barbarisk.»

Vi kan også finne historiske paralleller. Tyskland etter første verdenskrig merket spesielt godt til den store depresjonen, noe som medførte økt arbeidsledighet, sult og lidelse for et folk som allerede slett mye fra før som den tapende part etter krigen. Dette var en viktig grunn til at nazipartiet, med Hitler i spissen, kom til makten i 1930.

Da er det store spørsmålet hvordan vi kan forhindre slik i fremtiden? Svaret er på en måte åpenlyst. Det handler om å gjøre det motsatte av det USA har gjort de siste tiårene. I stedet for grådighet, kynisme og egoisme er det å være raus, kjærlig og empatisk oppskriften på et godt samfunn for alle.

Og det er dette som er poenget, det må gjelde for alle. Vi kan ikke lenger ha det slik at noen er styrtrike, mens andre knapt eier nålen i veggen. Det sies at man kan måle hvor langt et samfunn har kommet med hvor godt man tar vare på de svakeste.

Det er et tankekors at mye rikdom har blitt skapt på bekostning av mennesker og natur. Noen har blitt rike på olje, gass og laks, andre har blitt rike på å spekulere i penger eller strøm, mens atter andre har blitt rike på våpen og krig. Dette viser at vi trenger å omdefinere hva som er viktig her i livet. Og vi trenger å gå vekk fra en kortsiktig mentalitet til en langsiktig tenkemåte som tar vare på mennesker og natur. Vi trenger en verdirevolusjon.

Det kanskje viktigste av alt er å forstå at vi er mye mer forbundet og avhengige av naturen og andre mennesker enn vi tror.

Fysikeren Albert Einstein hevdet at mennesket opplever seg selv som separert fra resten, og han kalte det «en slags optisk illusjon av bevisstheten.» Videre sa han at «Denne illusjonen er som et fengsel for oss, som begrenser oss til våre personlige ønsker og hengivenhet for noen få nærmeste. Vår oppgave må være å frigjøre oss fra dette fengselet ved å utvide vår sirkel av medfølelse til å omfatte alle levende skapninger og hele naturen i dens skjønnhet.»

Dette har vi ikke vært flinke nok til. Før i tiden tok man ikke hensyn til naturen i særlig grad, noe vi nå ser konsekvensene av i form av klimaendringer. Det samme gjelder for mennesker. Vi tok ikke særlig hensyn der heller. Resultatet ser vi bl.a. nå i USA.

Hvor skal vi så finne håp i en sjelløs verden som ser ut for å ha gått av hengslene? Kunsten er å ta litt pause fra alle nyhetene om verdens elendighet. Media har en tendens til å fokusere på de dårlige nyhetene og ikke minst det sensasjonelle.

Men folk flest er gode og det skjer en hel masse positivt som går under radaren. Det finnes også en mengde gode ideer som kunne fått forgang i utviklingen. Selv har jeg skrevet om dette for litt siden i en gratis bok som tar for seg 50 løsninger for fremtiden.

Akkurat nå ser det ut for at samfunnsutviklingen går tilbake. Derfor trenger vi også å se litt lenger frem i tid og fra et høyere perspektiv. Som globalt samfunn har vi nå tatt et skritt tilbake, men så plutselig tar vi to skritt frem igjen.

USA vil høyst sannsynlig velge en demokrat om få år (og kanskje en kvinne) som igjen er mer vennlig innstilt til oss i Europa og som kan innføre mer dypgående reformer som kommer den neglisjerte befolkningen der til gode.

Det er snart valg i Norge, men vi vil ikke få et autoritært styre her. Vi er faktisk ledende i verden når det kommer til pressefrihet og demokrati, folk er mer opplyste og vi tar mye bedre vare på innbyggerne våre enn i USA.

Før så vi opp til USA, nå er tiden kommet for at de ser opp til oss.

Verden er nå i en overgangsfase. Den gode nyheten er at vi vokser og lærer av vanskeligheter og kriser. Akkurat nå må vi bare gjennom litt turbulens først.

Vi vet at etter kriser kommer vekst. Vi lærer, noen ganger den harde veien, at vi må ta mye bedre vare på naturen og andre mennesker.

Det gir håp om et rausere og mer empatisk samfunn i tiden som kommer.

Denne artikkelen ble publisert i ABCnyheter 12.07.2025.

Vi må slutte å diskriminere de fattige

Vi må slutte å diskriminere de fattige

av | jul 22, 2025 | Medier, Samfunn

Foto: Emilie Holtet / NTB

 

Mange skammer seg over å være fattig, men det som er skammelig, er at vi som et rikt velferdssamfunn lar fattigdommen i samfunnet fortsette.

Vi har skapt et samfunn hvor penger og profitt har blitt viktigst. Det har vist seg å gå katastrofalt ut over våre medmennesker og planeten vi bor på.

Vår vakre planet har blitt skadelidende. Vi har forurenset og ødelagt så mye at vi nå merker konsekvensene med mer ekstremvær og en varmere planet.

At det også går ut over våre medmennesker ser man tydeligst i USA for tiden. Der har grådigheten og profitten skapt et så kynisk samfunn at landet er i ferd med å bryte sammen.

Forskjellen mellom fattig og rik i USA har blitt grotesk. Det florerer av hjemløse og frustrasjonen og sinne over lønninger som ikke strekker til er voldsom. Dette skaper grobunn for farlige populister som Trump som nå er i ferd med å ta landet i en diktatorisk retning.

Men hvem er de fattige? Viste du at J.K. Rowling var alenemor på sosialhjelp mens hun skrev de første kapitlene av Harry Potter på kafeer i Edinburgh? Eller at Charlie Chaplin vokste opp i dyp fattigdom i London med en psykisk syk mor, var hjemløs flere ganger før han ble verdens mest kjente stumfilmstjerne?

Alle mennesker er like mye verd uansett om de er fattige eller rike. Mahatma Gandhi levde som fattig etter eget valg for å vise solidaritet med Indias fattige og for å leve enkelt i tråd med sin filosofi. Han var den som frigjorde India fra det britiske kolonistyre i 1947.

Vi har en tendens til å stigmatisere de fattige, spesielt de som går på sosialhjelp, som knapt får utbetalt nok til å leve av. Det er en form for diskriminering. Men alle har et potensial, slik som Rowling, Chaplin og Gandhi viste. Det kan ikke være sånn at vår verdi kun skal måles i penger. Da har man som samfunn misforstått meningen med livet. Mange er de som har bidratt enormt til samfunnet uten å få betalt, spesielt gjelder dette kvinner.

«Du blir ikke møtt som menneske på Nav. Du møter maktmisbruk. Det systemet som skulle være der for deg når du er i en sårbar situasjon og løfte deg opp, bryter deg ned,» sier Elisabeth Thoresen, leder for AAP-aksjonen og tidligere Nav-ansatt.

Vi skal ikke sparke mennesker når de allerede ligger nede. Det er en kortsiktig feiltenkning som på lang sikt er mer kostbart for enkeltmennesket og samfunnet. De får bare ekstra bekymringer og økt skam, noe som igjen kan føre til utenforskap. De får også større risiko for både fysiske og psykiske helseproblemer, noe som koster samfunnet dyrt.

Ifølge NAVs egne tall ble det i 2023 utbetalt til sammen 9,7 milliarder kr. i sosialhjelp. Dette er småpenger i den store sammenheng. La oss se på noen tall for å sette det på spissen:

  • Bare en eneste ny fregatt (Norge skal kjøpe fem av dem) vil koste rundt 25 milliarder!
  • Fram til og med 2036 skal Norge bruke ufattelige 1624 milliarder på forsvaret.
  • Oljefondet sitter på verdier som er verdt 2000 ganger mer enn sosialhjelpen.
  • De 10 rikeste nordmennene (de er alle menn) sitter på verdier tilsvarende 731 milliarder og kunne betalt sosialhjelp til alle i Norge i mange tiår fremover!

Da er det skremmende og absurd at de som er fattige og som trenger sosialhjelp blir diskriminert og som mistenkeliggjøres for de minste beløp. Hva slags menneskesyn er dette? Det er tydelig at her er det manglende tillitt og ikke minst utdaterte holdninger og myter.

Vi må kunne finne en mer human og tillitsfull modell som løfter folk opp i stedet for å trykke dem ned? Det burde vært en selvfølge at alle mennesker får dekket sine grunnleggende behov uten noen form for betingelser. Det er faktisk en menneskerett (FNs menneskerettighetserklæring fra 1948, i artikkel 25).

Dette kan løses med en grunninntekt (en ubetinget inntekt til alle, og som dekker basisbehov). Det vil redusere et allerede stort byråkratisk Nav hvor mye krefter brukes til skjemavelde og hvor kontrollkultur er utbredt.

Pengene hver enkelt får vil jo gå tilbake til samfunnet igjen. Det vil også frigjøre potensial og kreativitet hos folk når de slipper å bekymre seg. Dessuten ønsker jo alle å bidra med noe. Det vil bli mindre belastning på helsevesenet og folk vil få et bedre liv. De vil føle seg verdsatt. Dette har jeg skrevet om i den helt nye boken (som er gratis) Grunninntekt – veien til et friere liv.

I de siste tiårene har vi begynt å skjønne at planeten vår er en del av oss selv. Det vi gjør mot den slår tilbake på oss selv. Kanskje er det også slik at det vi gjør mot andre mennesker gjør vi også mot oss selv?

Vi vet hvordan det går med et land hvor man ikke tar vare på sine innbyggere, slik som i USA.

Et godt samfunn får man når man slutter å diskriminere mennesker, enten de har en annen hudfarge, er skeiv eller fattig.

Denne artikkelen ble noe forkortet publisert i Dagsavisen 19.07.2025.

Kristne verdier er ikke de eneste verdiene

Kristne verdier er ikke de eneste verdiene

av | jul 6, 2025 | Medier, Spiritualitet

© Illustrasjonsfoto Gorm Kallestad / NTB

 

Kristendommen har ikke enerett på formingen av samfunnets og enkeltmenneskets verdier.

Ifølge kronikken som stod i Fædrelandsvennen den 18. juni hevder Roy Pedersen at det er de kristne verdiene som nå holder på å visne, og med det et påfølgende forfall av samfunnet.

Jeg ser ganske annerledes på det. Det som visner, gir forresten grunnlag for nytt liv. Kanskje tiden nettopp er moden for noe nytt å tre frem?

Forfatteren unnlater dessuten å nevne alt det ubehagelige som kristendommen har påført mennesker opp gjennom historien. Her er det nok å ta av, det er bare å nevne synd og skam. Vi har også skeive som har fått gjennomgått og kvinner som ikke har fått tale i forsamlinger osv…

Er dette verdier kristendommen syntes er ok? Hva slags verdier påfører vi våre barn når vi hevder at de er født syndige. Det er tull og skaper bare problemer for dem senere i livet.

Det fantes faktisk mennesker i Norge før kristendommen kom også. Hvis vi ser på vikingene så hadde kvinnene der en sterkere posisjon i samfunnet enn det kristendommen kan vise til. Dessuten, var det ikke så at jakten på «hekser» (som ofte var de kloke kvinnene) var noe de kristne også var innblandet i? I tillegg hadde man inkvisisjonen, som ikke akkurat var en koselig gjeng korgutter.

Å plassere verdienes opphav i én enkelt religion risikerer å ekskludere store deler av samfunnet som ikke identifiserer seg med kristendommen.

Hva med de som ikke er religiøse, hva med ateister, humanister og mennesker fra andre religioner? Jeg kjenner mange som ikke bekjenner seg til noen religion og de har verdier som er basert på høy etikk og som er kjærlige og varme personer.

Allikevel kan jeg kjenne meg igjen i det Roy skriver og være til dels enig. Samfunnet av i dag har blitt sjelløst, noe jeg selv har tatt opp i kronikken Vi har blitt et sjelløst samfunn.

At det har blitt slik må faktisk religioner og kristendommen delvis ta på sin kappe. Det har vært mange myter, dogmer og regler der som tilhører en annen tid og som mennesker av i dag ikke lenger vil se på som akseptable eller som troverdig, som troen på at det finnes en djevel og et helvete. Det er vi mennesker selv som roter det til, noe vi ser tragiske eksempler på i Midtøsten i disse dager.

Vitenskapen har avkreftet mange myter og overtro, som at jorden ble til for noen få tusen år siden. Mennesket har blitt mer opplyst og det er en viktig grunn til at kristendommen har mistet sin innflytelse.

Men at det er noe mer er jeg selv overbevist om, noe alle de som har opplevd en nær-døden opplevelse kan bekrefte, men man trenger ikke å bekjenne seg til en religion av den grunn.

Kristendommen har heller ikke monopol på viktige etiske ord. Jeg er ganske sikker på at tilgivelse var noe som eksisterte før kristendommen kom inn i bildet. Det må kunne gå an å diskutere etikk uten en teologisk ramme, og som inkluderer alle uavhengig av bakgrunn.

Kristne verdier på sitt beste har spilt en viktig rolle i Norges historie. Men i dag har vi et behov for en bredere forankring hvor de samme idealene som barmhjertighet, nestekjærlighet og tilgivelse uttrykkes av alle, på tvers av tros- og livssyn.

Vi kan ikke ha det slik at en bestemt religion skal bestemme og definere våre verdier, det kan fort bli litt diktatorisk, slik det har blitt i Iran hvor det islamske prestestyret har makten.

Sekularisering betyr at alle, uansett tro, kan møtes på likere grunnlag. Det er mye bedre med en blomstereng full av unike blomster enn av en eng som bare består av en type. Variasjon og mangfold er viktig og et gode.

Jeg er helt overbevist om at vi lever videre etterpå og at vi får nye liv, men jeg følger ingen religion eller retning. Jeg regner meg heller som spirituell. Samtidig har jeg sans for vitenskapen som stadig gjør nye oppdagelser og som fornyer seg hvis gamle teorier ikke holder mål. Her nærmer også vitenskapen seg det åndelige med sin kvantefysikk og kvantemekanikk. Kanskje dette er det nye som trer frem?

Verdier er det som former samfunnet vårt. Verdiene våre er også det som former politikken. Derfor er de så viktige. Ja, så viktig er de at jeg nettopp har utgitt to gratis bøker under navnet Verdirevolusjonen (for voksne og ungdom), som tar for seg dette store temaet.

Men igjen er det viktig å gjenta at verdier ikke er noe som en enkelt religion har monopol på. Verdiene har vi mennesker innebygd i oss selv. Vi har også alle en intuisjon som hjelper oss å navigere i livet. Vi får også ny innsikt og forståelse via dette livet (og i andre liv slik jeg ser det), noe som ofte endrer våre verdier og får oss til å vokse som menneske og sjel.

Sakte, men sikkert endres også menneskeheten til det bedre, selv om man noen ganger tar et skritt tilbake slik jeg føler vi har gjort nå.

Vi får håpe at vi lærer av våre feil og får oppgradert våre verdier slik at vi snart tar to skritt frem igjen.

Denne artikkelen ble trykket i Fædrelandsvennen den 24.06.2025.

Frykten for krig er overdreven

Frykten for krig er overdreven

av | mai 30, 2025 | Medier, Samfunn

© Kevin Lamarque / Reuters​

 

Nå investeres det i det vide og breie i våpen og forsvar. I bunnen ligger det en frykt for krig med Russland, men denne frykten har kommet helt ut av proporsjoner.

En stormannsgal diktator som Putin må stoppes, fordi det er styrke og makt som gjelder i hans verden, men Putin er gammel og lever ikke evig, dessuten faller alle diktatorer før eller siden.

Russland er ikke så sterk lenger. De prøvde å ta hele Ukraina for tre år siden da invasjonen startet, men det har de langt ifra klart, selv om Ukraina er et mye mindre land og har lang færre innbyggere. De okkuperer nå nesten 20 % av Ukraina, og har kun greid å erobre små landarealer (mindre enn 1 %) de siste to årene.

Moralen blant russiske soldater er svak, i motsetning til de ukrainske. Det russiske våpenet og utstyret er for det meste gammelt og utdatert (og nå er mye ødelagt), det samme gjelder deres kommandostruktur. Ukraina har fått mer moderne våpen fra Vesten og er flinke til å bruke droner.

Nå nærmer Russland seg et tap på til sammen 1 million soldater som enten er drept eller såret. Et forferdelig tall. Store deler av Russland er også fattig, og det er mye derfra de rekrutterer sine soldater. Levealderen er kort i Russland og folketallet synkende.

Russland er ikke i stand til å angripe andre land nå. Hadde de prøvd seg måtte de ta styrker fra fronten, noe som da hadde gitt Ukraina gode muligheter for å gjenerobre landområder.

Man skal heller ikke undervurdere den motstanden Russland har møtt fra Vesten, som sanksjoner og våpenstøtte. Og hvorfor skulle de angripe et Natoland, siden NATO nå er langt sterkere. Krigen mot Ukraina er en katastrofe for Russland. De har garantert fått seg en lærepenge. Russland er svake uansett hvor mye Putin prøver å motbevise dette.

NATO (uten USA) består av 31 land med en samlet befolkning på omtrent 636 millioner, mot Russlands rundt 145 millioner. Det samlede bruttonasjonalproduktet (BNP) for NATO-landene (uten USA) er på omtrent 28,5 billioner dollar, mens det for Russlands vedkommende er på omtrent 2 billioner dollar, altså 14 ganger mindre. Selv om Russland har gått over til en krigsøkonomi er deres forsvarsutgifter tre ganger mindre enn Natos (uten USA).

Russland i dag er ikke det samme som Sovjetunionen av i går. De er ikke i stand til å måle seg med NATO (uten USA), som nå ruster kraftig opp.

Putin driver et fryktregime, men det er mange i befolkningen, spesielt de unge som ikke er begeistret for krigen, bare at de ikke sier det høyt. De som snakker høyt risikerer å bli fengslet, slik Vladimir Kara Murza ble, men som ble sluppet fri i en fangeutveksling i fjor.

Verdens stormakter styres i dag av gamle menn med en gammeldags maskulin og utdatert tenkemåte, men virkelig styrke ligger ikke i frykt, makt og antall våpen. Når folket har vært underlagt et fryktregime lenge nok hjelper det ikke hvor mange soldater og våpen de har, noe Østblokkens sammenbrudd fra 1989 til 1991 er et bevis på.

Det som er bekymringsfullt med dagens utvikling og mentalitet er det ensidige fokuset på sikkerhet, våpen og forsvar. Dette har dessverre en smitteeffekt. Det vi hadde hatt godt av nå var å ha to tanker i hodet samtidig.

Det er nesten ubegripelig at vi ikke tenker mer langsiktig og fokuserer på forebygging. Det er langt mer viktig og fremtidsrettet å styrke fredsarbeid og fredskultur enn å satse alt på våpenkortet. Det er også absurd å tenke på at mesteparten av disse enorme summene som nå skal gå til våpen og forsvar går på bekostning av langt viktigere samfunnsoppgaver og en planet som skriker etter å bli tatt vare på.

Bare en ny fregatt kan komme til å koste nærmere 30 milliarder norske kroner. Og Norge skal snart bestille fem av dem! Har noen tenkt på hvor sårbare de er for droneangrep? Er det virkelig nødvendig med fem? Tenk på alt det fredsarbeidet som kunne vært gjort for summen av en eneste fregatt? Man kunne for eksempel opprette et fredsdepartement.

Trump kan bare sitte i fire år og etter det vil det høyst sannsynlig komme en ny og mer forutsigbar og Europavennlig president igjen.

At Europa nå for tiden ikke kan støtte seg til USA vil bare gjøre Europa mer sammensveiset. Gamle bånd mellom land forsterkes, som den nye og omfattende forsvarsavtalen mellom Norge og Storbritannia. Nå snakkes det også om å danne en ny Nordisk union og nylig var det også et toppmøte med lederne i Joint Expeditionary Force (JEF) i Oslo.

Dette kommer til å gå seg til, men for Guds skyld, bruke penger på forebygging og fredsarbeid også!

Denne artikkelen ble trykket i Stavanger Aftenblad 26.05.2025.