I dag er det solsnu og vi går mot lysere tider. Og er det noe vi trenger nå så er det litt oppmuntring. 2020 har vært et tøft år, med pandemiens og Trumps herjinger.
Slagordet til koronapandemien har vært «alt blir bra». Dette er et godt slagord, men når man er midt oppi en krise og omtåket av problemer, ser man ikke så klart. Vi kan med fordel ha et lengre perspektiv på ting.
Ordet krise stammer fra gresk og betyr egentlig muligheter for vekst. En krise er tøff mens den pågår, men på lengre sikt har den potensial til å endre oss. Pandemien har gitt oss mer tid til refleksjon, og jorden har fått en liten pustepause. Det er bra i en tid hvor alt er så hektisk.
Hvis vi bare stresser rundt, går vi glipp av livet slik der er ment å leves.
Jeg håper at ikke alt går tilbake til normalen når dette er over, for normalen har nettopp vært problemet. Kanskje denne pandemien har lært oss å stå sammen og hjelpe hverandre mer? Vi ser klarere hvilke samfunnsfunksjoner som er viktige. Kanskje vi kan forbedre dem ytterligere?
Under nedstengingen rundt om i verden tidligere i år fikk vi se dyr vandre rundt i gatene, og vi fikk klarere luft og renere vann. Dette har vært en tankevekker, og kanskje den innsikten kan være med på å akselerere det grønne skiftet i tiden fremover?
Noe av det beste som nå er i ferd med å skje, er at vi blir kvitt Trump som president i USA. Dette er et stort og viktig lyspunkt for hele verden. Jeg aksepterer selvsagt at andre kan ha en annen oppfatning, men jeg sliter med å forstå hvordan man, spesielt kristne, kan gå god for denne mannen som har løyet godt over 20.000 ganger i sin presidentperiode.
Står det ikke vitterlig i de ti bud at man ikke skal lyve? Denne umodne og selvsentrerte mannen er direkte farlig for verden. Heldigvis kommer det nå nye mennesker som skal styre verdens mektigste land, med Joe Biden ved roret. Det betyr at koronapandemien blir tatt langt mer seriøst. Det betyr også at det blir mer fart i å løse klimakrisen.
Vi kan også se frem til vaksinene mot korona, som vil komme for fullt i 2021, og en bedre forståelse av pandemien og hvordan vi skal håndtere den.
Selvsagt vil det oppstå kriser og problemer også i årene fremover, men vi mennesker lærer mer og mer for hver gang. Disse krisene og problemene er dermed noe som driver vår sivilisasjon fremover.
For bare noen hundre år siden var livet mye tøffere enn nå. Det var sult, det var kriger, og det var sykdommer. Levealderen var kort og de sanitære forholdene elendige – hvis du ikke var en greve eller konge, da.
Tross alt kunne det vært mye verre. Min mor, som fremdeles lever, har opplevd andre verdenskrig. Dette vi opplever nå, er ikke i nærheten av krigens grusomheter. Og hvis man ser hvordan enkelte land har håndtert koronapandemien, kan vi kanskje være glade for at vi bor i Norge, med høy tillit i befolkningen, god økonomi, et robust helsevesen og veldrevne samfunnsinstitusjoner.
Vår forståelse og nivå på bevissthet var ikke spesielt høyt heller. Selv på midten av 1800-tallet ble forslaget fra legen Semmelweis om at leger burde vaske hendene før kvinner skulle føde, mottatt av massiv motstand. Også i dag er det kollisjoner mellom gamle, utdaterte holdninger og nye.
Et eksempel her er en fossil mentalitet som kolliderer med det grønne og fornybare tankesettet. Det er greit å vite at vi alltid går mot noe bedre, selv om det betyr motstand, noen hindringer og omveier innimellom.
Vi mennesker er våre egne verste fiender, men vi er også den beste kuren. Så for å motvirke splittelse og polarisering, må vi stå sammen, lytte til hverandre og gå i dialog. Og vi må vise omtanke og hjelpe hverandre.
Det er et tankekors at det på verdensbasis har dødd cirka 1,6 millioner mennesker av koronapandemien, mens man antar at det dør dobbelt så mange små barn av sult hvert år, der medisinen rett og slett er mat.
Vi handler massivt nå, vedrørende pandemien, fordi det berører oss selv og ikke noen langt vekke. Vi trenger å forstå hverandre bedre og bli sett, enten man bor i Bergen eller på den andre siden av kloden.
Derfor er det egentlig empati som er den beste medisinen for oss mennesker. Julen er en fin tid å tenke på andre. Hvis du er godt stilt økonomisk, kan du kanskje gi noe til dem som trenger det, enten de er fjern eller nær? Har du god tid, kan du kanskje ta kontakt med noen du kjenner som er ensom?
Det vil komme en tid hvor det igjen vil bli yrende liv i de bergenske gater og hvor idretten og kulturlivet blomstrer. Det vil komme en tid hvor vi igjen kan klemme og besøke hverandre så mye vi vil. I mellomtiden: Ta godt vare på hverandre!
Riktig god jul og godt nytt år, folkens!
Denne artikkelen ble publisert i Bergens Tidende 21.12.2020.