Et intervju med Henning Jon Grini, tidligere redaktør av magasinet Ildsjelen
Hva fikk deg interessert i det spirituelle?
Det morsomme er at jeg nylig hadde anledning til å kikke gjennom en del saker og ting som jeg hadde under oppveksten i Bergen. Foruten at jeg leste Sølvpilen, Tarzan, Supermann og mye annet som gutter og ungdommer flest leste på den tiden fant jeg også blader med annet innhold. Eksempelvis fant jeg et hefte kalt Fremtidens Verden fra 1979, da var jeg 12 år. Jeg fant også et blad som het Det Ukjente datert tidlig i 1984. Så allerede da hadde jeg en viss interesse for det jeg holder på med i dag. Kan og nevne at jeg i ungdomsårene leste Project Blue Book som var en serie studier om uidentifiserte flygende objekter.
Det som virkelig fikk fart i min interesse for det spirituelle var filmen Exosisten som jeg så sammen med en del andre i militæret. Den handler om en exorsist som prøver å drive ut en ond ånd fra et barn. Den filmen hadde sterk innvirkning på meg og jeg antar at jeg har vært borti dette i tidligere liv. Jeg hadde i hvert fall mareritt i lang tid etter filmen og en god stund seinere begynte jeg på en søken som varte i flere år. Jeg ville konfrontere denne frykten jeg hadde i meg og ikke minst spørsmålet om det finnes noe liv etter døden? Og jeg fant svar, det var spesielt nær døden opplevelsene jeg studerte. Etter nærmere to års studier av fenomenet overbeviste de meg fullstendig om at livet fortsetter etter den såkalte døden. Jeg skrev en veldig lang artikkel om temaet på den tiden og deler av den ble gjengitt hos magasinet deres (Orakel) tidligere i år.
Du har jobbet med alternativ bevissthet i mange år. Du har vært redaktør av Ildsjelen, skrevet artikler, arrangert seminarer og lignende. Hva er det som driver deg?
Det er helt klart et ønske og driv i meg til å gjøre det jeg kan for å bringe verden videre, spesielt spirituelt. Det bunner i en dyp indre forståelse av at vi er ett med alt og alle. Dette er noe vi alle vet, men som de aller fleste har glemt. Vi er nå i en prosess hvor vi er i ferd med å gjenerindre dette og det tar tid å gå fra glemsel og separasjon til å huske at vi alle er ett og at universets største kraft er kjærligheten. Vi vil komme dit og samfunnet vil speile en slik forståelse før eller siden. Ønske mitt er at det skal gå fortest mulig med minst mulig lidelse for mennesker, dyr og natur.
Jeg har og fra ung alder hatt empati for folk som er annerledes, enten noen har en annen hudfarge eller legning. Jeg kan huske fra ungdomstiden, når jeg så mennesker med en annen hudfarge, som ikke var så vanlig på den tiden, at jeg fikk lyst til å gå bort til dem og være vennlig og hyggelig. Den tendensen kan jeg merke den dag i dag. Det samme gjelder for de som har det vanskelig, som uteliggere for eksempel. Når du virkelig vet hvem de er, fullstendig likeverdig deg og i ett med deg samt har gnisten av det guddommelige i seg, så får du sympati og empati og gjerne et driv og et ønske om å forbedre situasjonen for dem og verden i sin helhet.
Hva er den viktigste innflytelsen på deg? Hvem eller hva har betydd mest for deg? F eks en forfatter, filosof eller lignende.
Da jeg i 1997 leste boken Himmelske Samtaler av Neale Donald Walsch ble jeg bergtatt og følte en sterk resonans med det som ble formidlet. Det gikk rett i hjertet på meg, faktisk vil jeg si det sånn at en sterkere kjærlighetsfølelse ble vekket i meg. Det var og som om glemselen forsvant og større sannheter kom frem i meg. Samtidig bekreftet innholdet i boken det jeg nylig hadde studert om nær døden opplevelser. Walsch har jeg for øvrig invitert til Norge to ganger og har laget en egen webside om hans budskap – www.himmelskesamtaler.no.
Ellers er det mange andre forfattere som har betydd mye for meg. Spesielt vil jeg nevne en her, Per Henrik Gullfoss. Jeg har hatt den glede av å føre mange dype samtaler og vært på turer med ham. Jeg har blitt berørt og fått innsikt av alle hans bøker og artikler opp gjennom årene. Han ligger langt forut for sin tid og jeg håper flere vil kjent med hans filosofi fremover.
Hva tenker du om den alternative bevegelsen i Norge? Har den gått i dvale eller lever den i beste velgående? Og hvilken rolle har media oppi alt dette?
Den lever så absolutt, men selv om den ikke akkurat har gått i dvale, så er den alternative bevegelsen mindre synlig for tiden. Noe av grunnen til dette må vi som fronter det alternative ta litt på vår egen kappe. For eksempel har nok enkelte påberopt seg en kompetanse det ikke er grunnlag for. Hvis man tar et kurs over en helg eller uke er nok det for kort tid til å behandle eller la mennesker konsultere en. Samtidig har man kommet med litt for lette påstander i mange tilfeller, spesielt innen alternativ medisin. Dette skaper et inntrykk av useriøsitet ute i samfunnet. Samtidig har også profitten kommet mer inn i det alternativet, noe som ytterligere kan svekke omdømmet.
Men, svaret er sammensatt, det har mange årsaker. Man hadde en stor forventning til at desember 2012 (Mayakalenderens avslutning) skulle medføre mer synlig forandring i samfunnet, et håp og forventning om en ny og bedre verden. Da kan litt av luften ha gått ut av ballongen (som vi selv hadde blåst opp). Samtidig kan det skyldes større kosmiske innstrømninger som tydeligvis går i bølger. Et synlig eksempel på det er alle de autentiske kornsirklene som dukket opp, spesielt i England, for en del år siden, men som det nå er lite av.
Media er også medvirkende årsak til at det er mer stille for tiden, bortsett fra når det gjelder prinsessen og sjamanen da, men det går mer på sensasjoner og sladder. Det er nesten som om media har en uskreven regel om at man ikke skriver om slike ting som det alternative står for, hvis ikke man ser en mulighet for å latterliggjøre det da. På en måte er det forståelig hvis man ser på den jungelen av meninger, påstander og ikke minst den solide dosen konspirasjoner som florerer og som ikke akkurat gjør saken bedre. Mennesker er lett påvirkelige. Vi står ennå ikke sterkt nok i oss selv til å ikke la oss påvirke så mye. Derfor har media så mye makt, dvs. det er vi som gir dem den makten.
På den annen side er det en kollisjon av virkeligheter hvor vi som regner oss som alternative/ spirituelle stort sett står for et virkelighetssyn hvor vi er mer enn bare kjøtt og blod.
Vi er evige gudommelige sjeler som er her midlertidig for å utforske, vokse og oppleve gleden av å være i en fysisk kropp, og hvor reinkarnasjon og et levende univers er naturlig. Dette kolliderer sterkt med vitenskapen som mener at universet har oppstått tilfeldig og anser mennesket mer som en maskin som ikke vil eksistere lenger etter døden. For tiden er det denne holdningen som for det meste er rådende i media.
Hva mener du er det viktigste å ta tak i dag? F.eks. miljø, politikk, fattigdom, krig eller lignende.
Dette er egentlig et veldig viktig spørsmål. Svaret mitt hadde vært det samme om du hadde stilt spørsmålet for hundrevis av år siden. Miljøproblemer, politiske standpunkter, fattigdom, krig og lignende er bare symptomer på noe som har mye dypere årsaker. Det er klart at problemene i verden, som nå er enorme, må håndteres her og nå, men samtidig vil det ikke bli en varig løsning før vi har gått løs på årsaken.
Det er nok miljøproblemene som haster mest å løse, men på kort og lang sikt er det vår spiritualitet som må utvikles. Det er først når vi får en dypere forståelse av hvem vi er og at det vi gjør mot andre gjør vi også mot oss selv, fordi den andre er oss selv slik jeg ser det, først da vil de store forandringene komme. Da vil også vår empati øke og grunnlaget for en verden vi bare drømmer om vil bli lagt.
På litt lenger sikt tenker jeg, at etter som vår åndelige forståelse ekspanderer, vil religioner miste sin innflytelse mer og mer, mens det å være spirituell vil øke. Å være spirituell eller religiøs er to vidt forskjellige ting. Jeg liker følgende sitat som setter det hele på spissen:
En religiøs person vil gjøre hva han blir fortalt… uansett hva som er rett…
Mens en spirituell person vil gjøre det som er rett… uansett hva han blir fortalt…
Du skriver bøker. Den siste handler om fremtiden og er nettopp utgitt. Hovedpersonene blir på mystisk vis brakt inn i en annen tidsalder. Hva ønsker du å formidle med boka?
Det er ment som en motvekt til alt det dystopiske som fremkommer i filmer og bøker nå for tiden. Det er veldig mange filmer og serier som beskriver en destruktiv og lite hyggelig fremtid hvor mennesket må prøve å overleve i en mer eller mindre ødelagt verden. Det er til en viss grad forståelig. Filmselskapene spiller gjerne på spenning, frykt og drama, og håper dermed at det vil selge så de kan tjene mest mulig. Men dette viser også det kapitalistiske systemet på sitt verste, på den måten at bare man kan tjene penger er det ikke så nøye med hva man formidler og konsekvensene det medfører. Problemet er at det vi fokuserer på er med på å skape virkeligheten vi lever i.
Ser vi for oss en dyster fremtid, ja så er man med på å skape det. Det er her hovedintensjonen med boken min ligger. Jeg ønsker å peke på en annen vei enn den dystopiske.
Mange av de som skaper disse negative fremtidsvisjonene tar utgangspunkt i at mennesket fortsetter på samme vei som nå – også i fremtiden. Da vil det jo gå galt, så sånn sett fremstår disse fremtidsvisjonene som en advarsel. Men, jeg ser annerledes på det. Menneskeheten utvikler seg jo. Vi er på en måte inni en kaosperiode ja, men som kjent – ut av kaos kommer orden. Denne perioden kan også sammenlignes med en fødsel, som jo kan være dramatisk, men lenger der fremme ligger en ny og hyggeligere verden og venter på oss. Dette kommer ikke av seg selv. Vi trenger positive visjoner som kan forestille denne verden. Vi trenger visjoner om en fremtid hvor vi har løst våre problemer, det være seg miljøproblemer, kriger, ulikhet osv. Og det er akkurat det science fiction boken min prøver på, å vise til at en mer kjærlighetsfull og menneskevennlig verden er mulig.
Du er opptatt av ufoer og bevisstheter som er mer utviklet enn oss. Hvorfor er du opptatt av det? Tror du at vi snart får kontakt?
Interessen for ufoer hadde jeg fra jeg var ganske liten. Her var jeg helt sikkert påvirket av min far, da han var interessert i fenomenet lenge før jeg var født. Senere leste jeg Erich von Dänikens bøker, som så mange andre, og fikk hilse på ham engang da jeg var 20 år. Jeg tror det har vært helt naturlig å se for meg universet fullt av liv. Siden jeg ikke hadde noen religiøs oppvekst var jeg heller ikke indoktrinert i noe spesifikt trossystem. Det gjorde meg mer åpen og undrende. Jeg var tidlig opptatt av fremtiden, kosmos og liv i universet og så og leste det meste av science fiction bøker, filmer og serier jeg kom over.
Samtidig vil jeg med boken min vise at det er begynt å bli normalt med besøk fra andre sivilisasjoner. Som menneskehet er vi ikke klare for et slikt møte ennå, til det er vi ikke utviklet nok etter min mening. Men det er bare et spørsmål om tid og i fremtiden jeg beskriver er vi innlemmet i det kosmiske fellesskap med alle de fordeler det innebærer. Det vil ha umåtelig implikasjoner for samfunnet og verden i sin helhet. Jeg tenker menneskeheten vil foreta et kvantesprang når den tid kommer.
Jeg tenker og at kornsirkler, som jeg har hatt den glede å utforske i England gjennom mange år, er en vennlig og vakker måte å fortelle oss at vi ikke er alene og samtidig en måte å hinte at vi snart får besøk. Det er en forberedelse.
Foto: Steve Alexander
Samtidig kryr det av filmer, også barnefilmer, som tar utgangspunkt i andre bevisstheter. Tidligere i år hadde New York Times en reportasje, som ble behandlet seriøst og som gikk verden rundt, om piloter fra marinen som hadde sett og fanget opp uidentifiserte objekter. En reportasje og video om saken kan sees her:
‘Wow, what is that?’ Navy pilots report unexplained flying objects.
I forbindelse med boken har jeg og lansert en hjemmeside (www.countdown2contact.org) som nettopp har en slik nedtellingsfunksjon. Tanken er at den skal telle ned tiden til vi får kontakt. Det hele er selvfølgelig fiktivt, og ment som et stunt for å skape blest i forhold til et offisielt besøk. Og samtidig viser den at vi neppe får et slikt besøk før menneskeheten har kommet opp på et høyere nivå. Derfor vises på hjemmesiden progresjonen til menneskeheten på forskjellige områder som for eksempel frihet, korrupsjon, ekstrem fattigdom, krig osv.
Du beskriver et fremtidssamfunn i boka. Er du selv optimistisk med tanke på menneskehetens utvikling og evne til å løse problemene som preger oss i dag? Hvordan skal vi løse dem?
Jeg er optimistisk, ellers hadde jeg ikke skrevet boken. Jeg tror ikke man skal se seg blind på alle problemene i verden, men prøve å ha et større overblikk. Ser man historisk på det har fremgangen vær enorm. Det er ingen grunn til å tro at ikke dette vil fortsette og det enda raskere i årene som kommer, selv om det selvfølgelig er humper i veien og kriser og problemer som må løses.
Den bølgen av høyrepopulisme vi ser i verden i dag for eksempel, med Trump i spissen, vil jo ikke vare evig. Den er med på å vekke en bråte mennesker slik at pendelen etter hvert vil snu. Det er også utrolig mye flott som foregår i verden og nye innovasjoner og ideer, men som ikke får den oppmerksomheten det burde. Media har en tendens til å fokusere mest på det sensasjonelle og det som er galt med samfunnet. Det er til en viss grad nødvendig å fokusere på det som ikke fungerer, men igjen, det man fokuserer på forsterkes…
Jeg er som sagt optimistisk, sakte men sikkert siver forandringene inn i mennesket, noen ganger fort, andre ganger sakte, men plutselig fra uventet hold kan ting skje hurtig. I min science fiction bok skriver jeg at våre problemer, som kommer til å øke på fremover, til slutt ble så store at vi kollektivt skjønte at vi var nødt for å gjøre noe. Og da gikk ting fort. Jeg siterer fra boken:
Det måtte en individuell og kollektiv selvutvikling til. Da mange nok hadde skjønt det og begynte å handle på det gikk det fort og massive midler og krefter ble mobilisert. Det hele vokste frem på grasrotnivå som etter hvert fikk med seg det offentlige, næringsliv, organisasjoner, private… you name it… som satt i gang med det ene etter det andre av tiltak som kunne hjelpe til med snuoperasjonen. Vi samarbeidet på en skala menneskeheten knapt hadde sett før. I stedet for å lage masseødeleggelsesvåpen skapte vi massereparasjon og massemobilisering til det beste for mennesker og natur. Dette er ikke bare ordspill, vi byttet fokus helt konkret. Vi sluttet å lage skrekkelige våpen beregnet til å ødelegge. Dette frigjorde enorme ressurser. I stedet kom det en flom av miljøvennlige ideer, oppfinnelser og innovasjoner. Det poppet opp økologiske varer og tjenester overalt. Kreativiteten og inspirasjonen blomstret. Det var da rehabiliteringen og renselsen av jorden skjøt fart. Og da vi i tillegg begynte å ta i bruk roboter til dette arbeidet økte tempoet ytterligere. Men viktigst av alt, vi satt inn massive ressurser på et mentalitetsskifte som skulle forebygge tilsvarende problemer i fremtiden. Vi ble mye flinkere til å gå i dialog og lytte til hverandre generelt, også når det gjaldt religiøse konflikter, og vi ble langt flinkere til å ta vare på hverandre og dele og fordele verdier og ressurser. Tanken kommer jo først. Alt dette gjorde at snuoperasjonen både i den ytre og indre verden gikk fortere enn mange hadde forutsett.
Du har flyttet til Bergen. Hvordan er det alternative miljøet der?
Jeg flyttet tilbake hit for mindre enn et år siden, så jeg trenger litt mer tid på meg til å bli kjent på det område. Bergen er jo en stor by og det skjer veldig mye. For tiden er det to alternativmesser i byen, en på våren og en på høsten. Jeg registrerer på Facebook at det foregår mye på den alternative fronten. Det er stadig yoga og meditasjoner på gang. Det har blitt en del av mainstream. Ellers er det et senter kalt Ametysten som er ganske aktive og som ofte arrangerer kurs, foredrag og mye annet i sitt lokale i sentrum. Det samme gjelder Arhat senteret på Sotra. Spiritualistforeningen har sine arrangementer. Det er ellers masse innen alternativ helse og annet alternativt som foregår i og utenfor Bergen.
Har du planer om å skrive flere bøker?
Ja, jeg har flere bøker på trappene. Den som er mest aktuell nå er en bok om nær døden opplevelser. Der har det skjedd mye siden jeg første gang skrev om fenomenet. Det ønsker jeg å utdype og samtidig presentere flere av disse fantastiske historiene. I tillegg har jeg planer å skrive en bok om kornsirkler. Den skal være rikt illustrert selvsagt. Litt lenger frem i tid har jeg et ønske å å skrive en bok om klima og miljø. Den vi ha fokus på dette skiftet vi er i nå, hvor vi er i ferd med å gå fra en fossil verden til en fonybar og dermed mer i tråd med naturens premisser, og for den slags skyld oss mennesker.
Denne artikkelen har stått i magasinet Mystikk.