Slik kan Norge løse verdens problemer

Slik kan Norge løse verdens problemer

Vi i Norge kan selvsagt ikke løse all verdens problemer, men vi kan samle løsningene og spre dem til verden. Dermed kan vi bli et knutepunkt og på få problemene løst raskere.

Det er ikke mange som er klar over det, men nesten ethvert problem er allerede løst. Slik det er nå blir glimrende løsninger på noen av menneskehetens største problemer funnet hele tiden, men få kjenner til dem fordi informasjonen er så fragmentert.

Resultatet er at vi kontinuerlig må «finne opp hjulet» på nytt helt unødvendig fra sted til sted, over hele verden. Dette er ineffektivt, tungvint og medfører at samfunnsutviklingen går tregere.

Det finnes i dag ikke noe stort, dynamisk og omfattende globalt senter for løsninger noe sted i verden. Med tanke på alle de alvorlige problemene vi mennesker står ovenfor et det rart at det ikke allerede er etablert.

Mange vet sikkert at Finland har et av verdens beste utdanningssystemer, men det er ikke sikkert at alle vet at Singapore har løst sitt avfallsproblem eller at det finnes en bakterie som spiser klimagasser eller at vi har funnet metoder som kan hente rent vann ut av luft.

Ideen ble første gang lagt frem av Barbara Marx Hubbard på Democratic National Convention i USA i 1984. Hun antydet at vi trenger en ny sosial funksjon som kan «lete etter, kartlegge, forbinde og bekjentgjøre det som fungerer i USA og i verden».

Jeg tror ikke man var moden for en slik ide på den tiden i USA og selv i dag er det vanskelig å få saker gjennom i Kongressen og Senatet når de er så polariserte. Norden derimot har et av de mest stabile og velfungerende samfunn i verden. Vi har sterke institusjoner og tilliten til våre politikere er ganske høy.

Vi har resursene og kapasiteten til å etablere et slik fremtidsrettet senter. Faktisk er det som regnes som størst i dag dansk og heter The Global Opportunity Explorer. Vi har noe lignende i Norge som heter The Explorer. Disse samarbeider og tar for seg bærekraftige løsninger spesielt rettet mot bedrifter. Dette er flotte tiltak, men er ikke i nærheten av hva som er mulig å få til.

I et større og mer omfattende senter er det helt nødvendig å inkludere alle aspekter av menneskelivet siden alt hører sammen og påvirker hverandre. Samspillet mellom menneske og natur er svært kompleks, noe pandemien og klimaendringene har vist oss. Samtidig har vi så mange andre utfordringer at vi trenger å løfte hele menneskeheten. Et Globalt Løsningssenter av dette kaliber ville også fått fortgang i å oppnå FNs bærekraftsmål.

Ikke bare vil et slikt senter skape flere hundre viktige og interessante arbeidsplasser i Norge, men det vil også bli en viktig bidragsyter til å løse verdens problemer ved å finne og koordinere løsninger og spre dem videre ut i verden.

Dette vil akselerere utviklingen mot fornybarsamfunnet og ikke minst mot et mer empatisk og vennligere samfunn hvor vi tar bedre vare på hverandre og naturen. Jo raskere vi greier denne overgangen jo mindre smertefull vil den være for mennesker og natur.

Hvis vi greier å bygge oljeplattformer for titalls milliarder, må vi kunne greie å opprette et Globalt Løsningssenter som er atskillig rimeligere og mye bedre for verden. En ganske liten bit av Oljefondets avkastning kan for eksempel finansiere dette. Eller at staten, næringslivet og private går sammen om en finansieringsløsning.

Vi kan ikke ha økonomisk profitt i tankene med alt vi gjør. Det er et indiansk ordtak som sier følgende; «Først når det siste treet er hogd ned, den siste elven forgiftet og den siste fisken er død, vil mennesket oppdage at de ikke kan spise penger».

Dette ordtaket viser til gårsdagens og delvis nåtidens mentalitet hvor konkurranse, materialisme og profitt er det som råder på bekostning av mennesker og natur. Morgendagen verden må fokusere på andre og mer bærekraftige prinsipper som sirkulær økonomi, samarbeid og deling.

Et Globalt Løsningssenteret vil nettopp stimulere til dette ved å samle og finne løsninger på våre lokale, nasjonale og globale problemer innen alle aspekter av menneskelivet og gjøre dem tilgjengelig i størst mulig grad til flest mulig og fortest mulig.

Et slikt senter vil spare samfunnet for enorme kostnader, da det vil forkorte læringskurven, forebygge problemer og fremskynde samfunnsutviklingen. Bare pandemien har påført verdensøkonomien tilsvarende ti oljefond og enorme menneskelige lidelser.

Oljeeventyret startet rett utenfor vår stuedør. Det har gitt enorm velstand til oss, men dessverre skapt problemer for naturen og andre mennesker rundt om i verden fordi vi har bidratt til den globale oppvarmingen med vår utvinning av olje og gass.

Ved å plassere et Globalt Løsningssenter i Oslo eller Bergen, eventuelt i en annen by, vil vi kunne bøte på dette ved å gi noe svært viktig, nytenkende og fremtidsrettet tilbake til verdenssamfunnet.

I år er det nøyaktig 50 år siden Norge som det første land i verden opprettet et Klima- og miljødepartement. Kanskje Norge igjen kan bli først og vise vei ved å opprette er slikt senter?


Denne artikkelen ble publisert i Nettavisen 19.02.2022.

 

Bergen og andre byer bør få Klimahus

Bergen og andre byer bør få Klimahus

Foto: Mimsy Møller

Sommeren 2020 åpnet Kronprins Haakon Klimahuset i Oslo som en av de første i verden og eneste i Norden. Bergen som landets nest største by og en sentral og viktig aktør innen klima og miljø bør også få et. Dette er også noe man bør vurdere å etablere i andre norske byer.

Koronapandemien har kostet verden tilsvarende ti norske oljefond. Det er så mange tusen milliarder at man kan bli svimmel. Enda verre er all den lidelse og død det har påført enormt mange mennesker.

Nå ser det ut for at pandemien går mot slutten, men det gjør ikke forurensning og klimaendringer forårsaket av menneskelig påvirkning. Tvert imot, det vil fortsette med økt styrke og er en større trussel mot menneskeheten og livet på jorden. Gudene vet hvor mye det vi koste oss i fremtiden!

Det beste vi kan gjøre er å forebygge. Når det gjelder klima og miljø trenger vi å bli informert. Vi trenger å bli opplyst og forstå verden og samspillet i naturen bedre. Vi trenger også en historisk innsikt i hvorfor vi har forurenset og utnyttet naturen så vi ikke gjentar det.

Klimahus plassert rundt om i Norge kan være utmerkede moderne lærings- og opplevelsessentre som kan gi unge og voksne en dypere forståelse av vår innvirkning på naturen og ikke minst hvordan vi kan skape en fornybar og forurensningsfri verden hvor respekt for naturen råder. Dette er bare noe et slikt senter kan brukes til.

Siden jeg bor i Bergen og kjenner forholdene her best har jeg tatt denne byen som utgangspunkt for et klimahus. Her har jeg også et forslag til plassering. Selvfølgelig er det andre byer i Norge som sitter med utmerket kompetanse og resurser innen dette området så ha meg unnskyldt for at fokuset i denne kronikken hovedsakelig dreier seg om Bergen.

I Bergen har vi VilVite som er et vitensenter innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi. Vi har Akvariet som tar for seg livet i havet. Ja vi har både Litteraturhus og Kulturhus og andre flotte steder, men vi mangler et sted som kan formidle klima og miljørelaterte saker, noe mange regner som vår tids største utfordring.

Klimahuset i Oslo gjør nettopp det. Klimahuset er en del av Naturhistorisk museum på Tøyen. Universitetet i Oslo drifter bygget og på deres nettsted står det følgende:

Klimahuset formidler forskningsbasert kunnskap om jordens klima og klimaendringer. Huset er et møtested for utveksling av kunnskap om klimautfordringene. Formidlingen retter seg særlig mot barn og ungdom.

Bygget gir rom for forskningsbaserte utstillinger, foredrag, filmer, debatter og opplevelser knyttet til klima og klimaendringer. Gjennom aktiv formidling, sanselige opplevelser, og et verksted hvor publikum kan utforske løsninger på relevante klimaspørsmål, skal utstillingene engasjere publikum og stimulere til holdningsendringer.

Ikke bare det. For bare et halvt år siden åpnet de også Klimahagen. Det er en opplevelseshage anlagt i området rundt Klimahuset. Klimahagen byr på kunnskap om vær- og klimafenomener gjennom aktiviteter og kunstneriske installasjoner.

I Bergen har man nå en unik mulighet for plassering. Siden Akvariet om noen få år skal flytte kan det være et utmerket sted for et klimahus. Alt ligger til rette for det. Stedet er allerede innarbeidet som et opplevelsessenter for hele familien gjennom 60 år. Det har et relativt nytt amfiteater ute og en kinosal inne. Dette er glimrende utgangspunkt for å arrangere samtaler, foredrag og debatter rundt klima- og miljøspørsmål.

Det har større arealer enn Klimahuset i Oslo, men det betyr også større muligheter. Her kan man ha spennende utstillinger og innovative og interaktive installasjoner. Barn og ungdom kan få tilfredsstilt sin nysgjerrighet og utforskertrang. Bedrifter kan vise sine innovative og miljøvennlige løsninger. Alt dette kan gi håp og inspirasjon til selv å bidra til en bedre verden.

Et stort pluss vil også være at man slipper å bygge nytt da det er billigere og mer miljøvennlig å rehabilitere. Dessuten har man Nordnesparken og sjøen rett utenfor, noe som gir utmerkede muligheter for å ta dette i bruk som en del av klimahuset.

Jeg tenker at her må Universitetet i Bergen kjenne sin besøkelsestid. Klimahuset i Oslo fikk sterk drahjelp fra investor Jens Ulltveit-Moe som finansierte det meste. Han er også initiativtaker til klimafestivalen Varmere Våtere Villere som går av stabelen her i byen i mars.

I Bergen er vi heller ikke ukjent med private gaver. En finansieringsløsning med Universitetet, Bergen kommune, næringslivet og private vil gi mulighet for realisering. Og som Akvariet kan også Klimahuset organiseres som en stiftelse. Selvsagt kan man vurdere andre muligheter for plassering, det viktigste er jo at det blir noe av.

Vi må ha langsiktige perspektiver i tankene. Et klimahus i Bergen og andre steder i Norge kan bli moderne lærings- og opplevelsessentre som formidler forståelse om planeten vår og klimaendringene. Det kan gi oss viktig innsikt om sammenhenger og konsekvenser og hvilken rolle vi mennesker spiller oppi alt dette.

Klimahus plassert rundt om i Norge er en fremtidsrettet idé som vil være med på å forebygge problemer og fremskynde utviklingen mot et fornybart og bærekraftig samfunn. Her kan det også presenteres nye ideer og innovasjoner og med det gi håp om en bedre verden.


Denne artikkelen ble publisert i Khrono 22.02.2022.

 

ET BREV FRA GAIA: Kjære mennesker – vil dere ta bedre vare på meg?

ET BREV FRA GAIA: Kjære mennesker – vil dere ta bedre vare på meg?

© Dreamstime

Vi vet at vi mennesker påfører jorden ødeleggelser med store klimaproblemer som følge. Hvis jorden kunne snakke ville det ikke vært interessant å høre hennes mening? Her er hva jeg forestiller meg.

Kjære dere mennesker som bor oppå min store runde kropp, vil dere være så snill å behandle meg litt bedre?

Det virker som om dere har glemt hvem jeg er. Før i tiden tok mange av deres urfolk godt vare på meg. I dag har jeg vansker med å puste fordi dere hogger ned lungene mine og bruker mitt hav som søppeldynge. Jeg blir syk og får feber av dette.

Hvis dere tar bedre vare på meg, skal jeg ta bedre vare på dere. Derfor har jeg en bønn til dere mennesker. Vil dere slutte å røyke? Disse store pipene deres er ikke bra for meg, akkurat som disse små pipene ikke er bra for dere siden det gjør dere syke og korter ned livene deres. Jeg blir varmere av det og alt som lever på meg blir syk av all den giften som slippes ut. Noen av artene mine forsvinner faktisk for godt. Det er veldig trist.

I stedet for å forbruke de fossile dyre- og planterestene mine er jeg glad dere heller har begynt å ta i bruk varmen fra himmelen og varmen inni meg. Det er fint at dere også har tatt i bruk den ulende vinden og det sildrende vannet. Selv om dette er bedre for oss alle har det noen ulemper. Derfor lurer jeg på, har dere forsket nok på magnetenes veldige kraft? Den gir uendelig tilgang på energi og har ingen bivirkninger.

Kjære mennesker, jeg tilgir dere uten videre det dere har gjort mot meg fordi dere ikke viste bedre før. Dere forstod ikke at dette også rammet dere selv. Jeg blir syk og feberen jeg får gjør at jeg må kompensere og da blir det mer flommer og flammer.

Før i tiden levde dere tettere på meg. I dag bor mange av dere i klynger som er så store og høye at mange knapt vet hva natur og stillhet er for noe. Kanskje er det derfor dere har glemt hvem jeg er?

Og hvorfor ikke besøke meg mer? Dere kan bade i mine små vann og store hav. Dere kan gli nedover meg når jeg er dekket av det hvite pulveret. Dere kan kjenne på duften av mine vakre blomster og være vitne til en bie som henter nektar. Dere kan nyte utsikten, meditere og kjenne på den fredfulle stillheten. Jeg har mye å by på og jeg vil gjerne vise det fram.

Kjære mennesker, ser dere ikke likheten mellom oss? Jeg er mer levende enn dere tror. Det er ikke uten grunn jeg blir kalt Moder jord eller Gaia. Deres blodårer er som mine elver. Dere puster inn og ut, jeg har mine årstider som kommer og går. Det dere puster ut lever mine trær av. Ja selv trærne mine med sine røtter ligner på deres lunger. Vi lever og ånder sammen.

Er jeg ikke vakker, med mine brusende elver, levende koraller, imponerende landskap, trolske skoger og nydelige solnedganger? Er det ikke vakkert med sommerfuglen som flakser av sted, nattergalen som synger så fint og hvalene som svømmer så majestetisk? Er ikke dette verdt å ta vare på? Hvis ikke min vakre natur berører deres hjerter har dere blitt kalde og ufølsomme. Hvis ikke min veldige kraft gjør dere ydmyke har dere mistet respekten for meg.

Kjære mennesker, jeg vil gjerne at dere skal ha det fint hos meg. Jeg har rett og slett blitt glad i dere. Det kiler når deres små føtter beveger seg på bakken og dere skaper liv og røre oppå meg. Jeg elsker å høre latteren deres. Jeg fryder meg når dere er glade, men jeg kjenner også sorgen deres når tårer faller på bakken. Jeg ville kjedet meg uten dere.

Jeg vil at dere skal bruke meg, ikke misbruke meg. Jeg vil dere skal dra nytte av meg, ikke utnytte meg. Dere har misbrukt og utnyttet meg og alt som lever her lenge nok nå. Det er på tide å våkne.

Og for å få dere våkne må jeg av og til si ifra. Mine stormer, flommer og flammer er noen av mine tilbakemeldinger. Dere får sykdommer og pandemier når dere behandler mine dyr dårlig. Og jeg lurer på, må dere absolutt spise dem?

Jeg vil fortsette med enda sterkere tilbakemeldinger til jeg blir hørt og dere forandrer dere. For det kommer dere ikke utenom, men forandring er en god ting, for det handler om vekst.

Kjære mennesker, jeg er opphav til alt liv og jeg har rikelig av alt og nok til alle. Derfor kan jeg ikke skjønne hvorfor dere ikke fordeler mine goder bedre? Da hadde dere fått kontroll på befolkningsveksten og verden deres ville blitt så mye hyggeligere for dere alle. Hvis noen tar for mye, er det andre som får for lite. Jeg gjør ikke forskjell på noe eller noen.

I min verden foregår alt i sykluser og alt brukes på nytt. Jeg viste ikke engang hva søppel var for noe før dere kom inn i bildet. Kanskje dere skulle studere meg og alt som lever hos meg litt grundigere?

Jeg har eksistert mye lenger enn dere som teller livene i noen få år, jeg teller dem i mange millioner. Dere er mye mer avhengig av meg enn jeg av dere. Faktisk er jeg ikke avhengig av dere i det hele tatt, men samtidig ville livet blitt tomt og ensomt uten dere. Vit at jeg ser på dere som nydelige intelligente skapninger som har et enormt potensial. Dere har bare levd så kort tid oppå meg og er ennå så unge og uansvarlige.

Vi kan skape en fantastisk fremtid sammen hvor vi begge blomstrer, men da må alle gjøre sitt. Jeg vet det er mulig for jeg har også sett alt det gode dere gjør mot andre og alt det geniale og vakre dere er i stand til å skape. Så ja, jeg har troen på dere herlige mennesker! Har dere troen på meg?


Denne artikkelen ble publisert i Dagsavisen 4.1.2022.

 

Religioner trenger oppdatering

Religioner trenger oppdatering

Apper på en smartmobil må oppdateres for at de skal henge med i tiden. Hvorfor kan ikke religioner gjøre det samme?

Som regel må det et press til fra samfunnet for at de skal endre seg. Kvinners og homofiles rettigheter innen kirken er eksempler på det.

Hvis vi ser historisk på det må vi regne med at menneskene på den tiden kristendommen ble formet var mindre opplyste og mer uvitende. Det var vanskelig å motbevise falske fakta når de aller fleste var analfabeter, og aviser, tv og internett ikke fantes. Vi må også regne med at det ikke var færre maktmennesker på den tiden.

Er det ikke da logisk at dette må ha satt sitt preg på samfunnet og ikke minst utformingen av Bibelen, spesielt når vi finner en sint, sjalu og straffende Gud i Det gamle testamentet? Det høres veldig kontrollerende og fryktbasert ut. Det høres også mistenkelig ut som en veldig menneskelig Gud. Det blir ikke bedre av at Gud konsekvent blir nevnt som en mann. Det spørs om ikke det er vi mennesker som på mange måter har skapt Gud i vårt bilde.

Man kan også spørre seg om en god del har blitt utelatt fra Bibelen. Kan reinkarnasjon ha blitt utelatt fordi det ble en trussel mot kirken? Kristendommen spilte jo mye på frykt, skyld og skam. De som trodde på reinkarnasjon trengte jo ikke å bli styrt av dette nettopp fordi man fikk nye sjanser med nye liv.

Det er ikke slik at religioner har monopol på vår åndelighet. Selv regner jeg meg ikke som religiøs, men heller som spirituell og da er man fri til å tenke, erfare, utforske og bestemme selv over sitt eget livssyn og stadig ha muligheten til å forandre og ekspandere det. Den åndelige forståelsen har dermed blitt oppgradert, bare ikke så mye via religioner.

Det er en grunn til at færre og færre går i kirken, den henger dessverre alt for mye etter i samfunnsutviklingen. De aller fleste mennesker i Norge dag har forlatt gammel utdatert overtro takket være vitenskapen. Fornuftige mennesker tror ikke lenger at helvete eksisterer eller at det er skamfullt med sex og nakenhet. Empatiske mennesker har for lengst skjønt at steining og andre umenneskelige straffemetoder ikke hører hjemme i vår tid. Nå er det stort sett bare kristne som tror at vi er født syndige og selv der er det noen som tviler.

Det vi tror på har enorm innvirkning på våre individuelle liv og samfunnet i sin helhet. Derfor er det så viktig at vi gransker og stiller spørsmål rundt det vi tror på og spesielt religioner bør gjøre det fordi de har milliarder av tilhengere og en teologi hvor mye har gått ut på dato.

Professor Hans Rosling og Gapminder Foundation var kjent verden rundt for sine foredrag om at stort sett alle satt på gammel og utdatert informasjon. Han fant ut at selv en sjimpanse ville ha svart bedre. Den ville nemlig hatt 50 % sjanse til å svare riktig på et ja eller nei spørsmål angående nyere globale utviklingstendenser som for eksempel hva forventet levealder er eller hvor mange som har tilgang til elektrisitet nå i forhold til før.

Det var neppe bedre før! En gang trodde man jorden var sentrum av solsystemet og man ble straffet og bannlyst av kirken om man trodde noe annet. Selv om små forandringer og oppdateringer på det religiøse området går treigt, så skjer det i hvert fall noe også der. Det er for eksempel mindre svovelpredikanter nå, og det man trodde var hekser før i tiden var visst ikke det likevel.

Den teknologiske og menneskelige utviklingen de siste par hundre år har vært enorm. De som ikke har fulgt helt med i svingene er hovedsakelig våre religioner. Samtidig skal man ikke undervurdere alt det gode de også gjør og alle de flotte menneskene som følger disse religionene, men de bør være flinkere til å våge å stille spørsmål rundt deres egen religions doktriner. En oppdatering hadde vært svært bra for dem og svært bra for oss andre.

 


Denne artikkelen ble publisert i Nettavisen 11.05.2021.

 

Fremtidens boform er sosial og miljøvennlig

Fremtidens boform er sosial og miljøvennlig

ILLUSTRASJON: 3RW ARKITEKTER AS

I dag lever vi som bor i byer for det meste atskilt fra mennesker og natur. Dette får store negative konsekvenser som ensomhet og miljøødeleggelser.

Det høres litt rart ut at vi lever atskilt fra mennesker når byen er full av dem, men det blir jo ofte slik når naboer knapt kjenner hverandre selv om de har bodd der i årevis. I de siste tiårene har vi ikke vært flinke nok med å tilrettelegge for sosialisering når boligprosjektene planlegges, dermed blir mange sittende innendørs og alle skjermene gjør ikke saken bedre.

Etter andre verdenskrig var det boligmangel og boligblokkene poppet opp. Siden det hastet å få bygget rimelige boliger var kanskje ikke tilrettelegging for sosial kontakt det første man tenkte på. Det å ha sosial kontakt er livsnødvendig for et menneske. Hvis ikke babyer blir fysisk berørt risikerer de å dø. Voksne får redusert sin livskvalitet og sine leveår om man har lite kontakt med andre. Vi ser jo også hvor mye det går ut over barn og unge under nedstenging.

Det som mangler i dagens samfunn er en følelse av felleskap og det å bli ivaretatt og sett. I et samfunn hvor man kan kjøpe seg tjenester bygges det heller ikke relasjoner. Det er litt som det kjente utrykket at du kan kjøpe deg sex, men ikke kjærlighet. Du kan betale noen for å utføre et arbeid for deg, men det bygges sjelden langvarige relasjoner på den måten.

I et godt naboskap derimot utfører naboene gjerne en reparasjon, flytter tunge ting eller hjelper hverandre på andre måter uten å forlange noe for det. Dette er med på å skape fellesskap, varme og tillitt. Faktisk er det å ta vare på hverandre grunnleggende for et sivilisert samfunn. Mister man denne egenskapen går samfunnet mer eller mindre i oppløsning slik man ser tendenser til i USA med skremmende økning i fattige og hjemløse.

I gamle dager hadde man klyngetun som Agatunet i Hardanger og Havråtunet på Osterøy. For barna ga det trygghet og noen å være sammen med. For voksne ga det både trygghet, felleskap og hjelp hvis det trengtes. Dette er litt mer utfordrende å få til i en stor by som Bergen, men det er fullt mulig. Flere steder i byen har Bærekraftige Liv etablert seg. Dette er glimrende tiltak som skaper liv, aktivitet, grønne samfunnsløsninger og sosiale sammenkomster i de forskjellige bydelene der de holder til. Nesten som en bygd i byen.

Når det gjelder natur høres det sikkert også rart ut at vi lever atskilt fra naturen når vi er omgitt av så mye av det her i Bergen. Men natur består også av fuglekvitter, dyr og sildrende bekker med fisk i, det består av skog, vann og stillhet. Og for å oppleve dette må man helst bevege seg godt utenfor byen eller til byfjellene.

Når man oppholder seg mye i naturen får man også et forhold til den og respekt for den. Det er også helsebringende å oppholde seg i naturen. Heldigvis har vi jo parker i denne byen og mange flotte plasser med blomster og beplanting. Det hjelper. Her i Bergen er vi jo også heldig stilt fordi vi er omgitt av så mange fjell som bryter litt opp i byens størrelse. Dessuten bor det ikke millioner av mennesker her som hadde medført enda mer støy, forurensning og asfalt.

Vi er også heldige her i byen som har så mange arkitekter, byplanleggere, utbyggere og flere andre som har skjønt hvor viktig det er med sosiale relasjoner og det å leve i samspill med naturen. Det vises i mange av de planlagte prosjektene som kommer i årene fremover. Det er flere man kunne nevnt her når det gjelder nye boligprosjekter, men jeg konsentrer meg om et kalt Montana Mountain Village som skal ligge ovenfor der Ulriksbanen starter. Planen er å lage Bergens mest sosiale og klimavennlige nabolag.

Det skal være et boligkonsept med utstrakt bruk av deling og samarbeid. Her kommer det parsellhage samt små plasser og hager man kan oppholde seg i. Det skal komme butikk, kafé, forsamlingslokale og et sted for coworking. Til og med utendørs kino er det planer om. Det kommer en drøss av miljøvennlige løsninger som solceller på tak, sykkelheis og bildelering.

Tiden for å bygge rene leilighetsbygg uten noe annet begynner å renne ut. Her må man tenke helhetlig slik at beboerne kan trives og blomstre også utenfor sine egne fire vegger. Vi er sosiale vesener og uten kontakt med andre forvitrer vi som mennesker. Det merker vi alle i disse tider med sosial distansering.

For å skape fremtidens mest optimale boform og samfunn er respekt for naturen en selvsagt ting. Samtidig må vi legge mest mulig til rette for at vi tar vare for hverandre. Tilsammen vil dette gi et mer berikende, triveligere og meningsfullt liv. Når vi greier å komme oss til Månen og Mars burde ikke det være en uoverkommelig oppgave.


Denne artikkelen ble publisert i en litt endret utgave i Bergens Tidende 01.04.2021.