På tide med borgerlønn

På tide med borgerlønn

av | aug 24, 2019 | Ideer, Medier, Samfunn

Forestill deg hvilken kreativ kraft en borgerlønn eller grunninntekt ville kunne utløse! Det å slippe å bruke kolossale ressurser på å bekymre seg for grunnleggende nødvendigheter frigjør enorm kreativitet og tid som også ville komme hele menneskeheten til gode!

Det burde vært en menneskerett og en selvfølge at ethvert menneske på denne kloden fikk dekket sine grunnleggende behov. En garantert grunninntekt eller borgerlønn som det også er blitt kalt hadde løst mye av dette. Og faktisk så står det i FNs menneskerettighetserklæring fra 1948, i artikkel 25! Men med så mange andre menneskerettigheter blir de ikke alltid fulgt. Ideen om borgerlønn er gammel, men det er først nå at ideen virkelig begynner å få gjennomslag.

Med grunninntekt menes at alle innbyggere gis et fast beløp i måneden som skal dekke de grunnleggende behovene som mat, klær og et sted å bo helt uten betingelser. Vi har allerede innført grunninntekt for noen i dag. Alle pensjonister får penger av staten uansett om de har jobbet eller ikke. Mange andre ordninger i velferdsstaten er en slags grunninntekt slik som arbeidsledighetstrygd, sosialstøtte og uføretrygd. Men forskjellen er at det her blir stilt betingelser. Hvis for eksempel en sosialmottaker har en liten jobb i tillegg blir vedkommende fratatt penger omtrent tilsvarende det de tjener. Dette virker demotiverende på det å komme seg ut i jobb. Det er også en del stigmatisering og nedverdigelse rundt noen av disse ordningene som vil forsvinne ved innføring av en grunninntekt siden den gis uten betingelser og til alle.

Roboter, kunstig intelligens, automatisering og annen teknologi har allerede gjort og vil gjøre, ikke bare ufaglærte, men også mange høyt skolerte mennesker overflødig. Vi må derfor tenke nytt og annerledes. Forsøk med grunninntekt viser at man ikke blir lat av en grunninntekt slik noen tror. Det er faktisk det motsatte som skjer. Frykt og bekymring for å greie seg økonomisk blir erstattet med kreativitet og livsglede. Det vil og oppleves lettere for folk å jobbe med det de har lyst til samtidig som det skaper grobunn for gründere. De færreste vil være fornøyd med en grunninntekt som jo bare dekker basisbehovene. Faktisk ligger det i menneskets natur å uttrykke seg selv og ønske å bidra til samfunnet, så det fleste vil jobbe i tillegg, i hvert fall når de får mye større mulighet til å jobbe med det de har lyst til.

For å få gjennomslag i samfunnet for grunninntekt trenger vi å få et nytt syn på oss selv. Slik det er i dag gjennomsyres samfunnet av dualismetenkning, hvilket gjør at menneskene sees på som atskilt fra hverandre. Dette gjør at eldre mennesker kan dø ensomme og forlatte i sine egne hjem, at det finnes uteliggere osv.. Ja, selv klimaproblemene skyldes i stor grad at vi ser på oss selv som atskilt fra naturen.
Men menneskeheten er i ferd med å våkne. Vi har så smått begynt å forstå at ting henger sammen. Vi er kanskje ikke så atskilt som vi først hadde trodd likevel. Sett fra et åndelig ståsted er vi alle forbundet med alt. En god trening er å se på ethvert menneske som en del av din familie. Ja, alle mennesker på hele kloden må sees på som en stor familie. For det er en realitet, vi har bare glemt det.

Se på den neste uteliggeren du ser som en del av din familie. Trekker man slektstrådene langt nok tilbake i tid er i bunn og grunn alle i slekt med hverandre, men vi tenker ikke over det. Den uteliggeren du ser neste gang kan ha hatt en tøff barndom, han kan ha opplevd traumer i en eller annen form. Vi vet ikke forhistorien. Det kunne vært oss hvis vi ble utsatt for tilsvarende prøvelser og betingelser. Ved å se uteliggeren i et slikt perspektiv vil våre holdninger endres og vi vil kunne se vedkommende med større omtanke og empati.

Jesus sa en gang følgende: «Det du gjør mot andre gjør du også mot deg selv». Dette fordi du og den andre er ett! Den andre er også deg! Vi er som cellene i Guds kropp. Det burde derfor være en selvfølge å tilby alle mennesker grunnleggende rettigheter som for eksempel mat, rent vann, klær, et sted å bo og helseomsorg – noe en grunninntekt ville bidra mye til. Dette vil være enormt frigjørende.

Tenk hvilken kreativ kraft og potensial en grunninntekt ville utløse! Det å slippe å bruke store unødvendige ressurser på å bekymre seg for grunnleggende livsnødvendigheter frigjør enorm kreativitet og tid som kommer samfunnet til gode. Man kan lettere velge hva slags jobb man vil ta og dermed jobbe mer med det man har lyst til og som føles meningsfylt. Å hjelpe andre og bidra med frivillig arbeid ville øke i omfang. Man vil gjøre seg mindre avhengig av lange arbeidsdager og det vil bli mindre belastning på helsevesenet. Det blir mer tid til å leve!

Man skal og huske på at pengene som gis i form av grunninntekt jo blir pløyd tilbake til samfunnet. Det vil sirkulere. Dessuten burde aspekter som er vanskelig å måle rent økonomisk tas med i betraktning, som større livsglede og en sterkere følelse av å være verdifull. Et annet eksempel er at mange foreldre vi få mer tid til barna, som i alt for mange tilfeller ser for lite til dem fordi de må jobbe så mye for å klare seg økonomisk. Det er positivt for barna, for foreldrene og for samfunnet.

Grunninntekt vil være et tiltak som faktisk finansierer seg selv. Forsøk med grunninntekt fra bl.a. Dauphin i Canada viser en positiv helseeffekt hvor antall sykehusbesøk falt og mentale problemer minket. Samtidig gikk kriminaliteten ned. Ja, selv barnas prestasjoner på skolen ble bedre.

En grunninntekt kan forhindre høyreradikale krefter ifølge Sven Egil Omdal og Ingeborg Eliassen som er forfattere til den ferske boken Borgerlønn – ideen som endrer spillet. Kanskje er det noe i det? Det er veldig mange mennesker som ikke har vært med på velstandsøkningen (den økonomiske ulikheten er faktisk økende i mange land), noe som mange mener har medført frustrasjon og sinne mot politikerne og systemet rundt om i verden. Jeg tror ikke man skal utelukke at dette kan ha vært medvirkende årsak til at Thrump kom til makten i USA og at Brexit vant i Storbritannia.

Mange i dag, selv i rike Norge, bekymrer seg for hvordan de skal greie seg. Det er mange titusener som blir betegnet som fattige her i landet. Ytterliggere mange, mange flere greier seg fint, men de har arbeid de mistrives i.

Hvis man mistrives i sin jobb, hva slags liv er det? Hvis derimot alle fikk en garantert grunninntekt hadde man ikke trengt å ta på seg arbeid man ikke trives i og som «knebler» sjelen! Eller det ville hindret enormt mange kvinner i å selge kroppen sin til prostitusjon. Frykten for elementære ting – som en fast grunninntekt hadde dekket – ville blitt eliminert og gleden ville blomstre blant folk mye mer enn i dag. Hvis du ville ønske deg noe mer (som større hus, bedre bil eller en båt, hytte etc.) må du arbeide, noe de aller fleste ville velge å gjøre. Men man står da mye friere til å velge hva slags jobb. Man ville ikke være så avhengig av lange arbeidsdager heller. På den annen side ville folk ha mye mer glede over jobbene sine. Dagens store selvsentrerte selskaper ville gradvis miste sin makt. I fremtiden vil det til slutt bare eksistere selskaper som har lært å vise samfunnsansvar og lært å behandle mennesker og natur med respekt.

I 2019 i Oslo ble det arrangert en konferanse om grunninntekt/borgerlønn hvor både professor Thomas Hylland Eriksen og professor Kalle Moene var med i paneldebatter. Konferansen kalte seg UBI Nordic 2019 Vision for a Brighter Future og var det største i sitt slag i Europa.

Fra foajeen på Chateau Neuf.

Når man setter seg inn i denne ideen skjønner man etter hvert hvor omfattende og viktig dette vil være for verden. Et eksempel på det er innlegget til Hilde Latour på konferansen. Denne videoen er på 8 minutter og viser at en grunninntekt vil ha dyptgående innflytelse på de 17 bærekraftsmål til FN som man håper kan innfris innen 2030. Ifølge henne vil en grunninntekt mer eller mindre løse hele 11 av bærekraftsmålene! Foredraget kan sees her:

Det er mer enn nok av alt til alle. Det er også nok av penger i verden. Det gjelder bare å omfordele. Bare våpen- og krigsindustrien kunne dekket alt og vel så det! Eller vi kan ta kløften mellom de rike og de fattige som er absurde og svimlende i dag. Det er anslått de 26 rikeste i verden eier like mye som den fattigste halvparten av verdens befolkning tilsammen, ifølge en fersk Oxfam-rapport. Eller ta det norske oljefondet som nå har passert 9000 milliarder norske kroner. For å sette det på spissen hadde bare dette beløpet skaffet alle barn som ikke allerede har det i verden, nok mat, grunnlegende helsetilbud, rent vann og grunnleggende utdanning i mange år. Det i seg selv hadde utløst enorm potensial i barna og forhindret befolkningsvekst, spesielt i Afrika og mye annet positivt. Det er litt ubegripelig at vi kan ha så lite samvittighet, empati og forståelse til ikke å omfordele. Men slik går det i en verden hvor menneskene blir sett på som atskilt fra hverandre.

For de som vil ha en kort innføring i grunninntekt anbefales TED foredraget til Rutger Bregman. Han har og skrevet en bok som er oversatt til norsk. Den heter Utopia for realister. Oversatt til norsk (av meg) er også TED foredraget hans om grunninntekt som heter: fattigdom er ikke mangel på karakter, det er mangel på penger. Den kan sees her:

Det er mange muligheter man kan finansiere en grunninntekt på. Her er noen forslag:
• Ved å omfordele skattesystemet og eksisterende trygdeordninger.
• Ved å minske byråkratiet, noe en grunninntekt vil bidra mye til.
• Innføre skatt på forurensning og skatt på forbruk, spesielt luksusvarer.
• Kvitte oss med skatteparadiser og begrense muligheten for korrupsjon.
• Ha et tak på hvor mange millioner man kan tjene (en omvendt versjon av minstelønn).
• Via kommunale og statlige tilskudd og private donasjoner.
• Innføre en slags robotskatt når mennesker blir overflødig.

Tenk på alle de Michelangeloene som finnes der ute i verden og som bare venter på å blomstre! Mange ville etablere sine egne prosjekter. Kunst og håndverk ville igjen blomstre. Og tenk på kvaliteten av det som da ville bli laget og produsert, når glede, entusiasme og kjærlighet igjen står i høysetet!

Verdens problemer er så langt fra uløselige. I prosessen av å etablere en ny bevissthet må holdninger endres og gamle utdaterte vaner brytes og nye innføres. Det er så mange fordeler med en grunninntekt at det er forunderlig at man ikke har innført det for lengst. Som nevnt vil det minske byråkratiet og kriminaliteten vil avta for å nevne noe. En mer rettferdig fordeling av godene vil også forebygge hat, terrorisme og krig.

Det er ikke et spørsmål om en garantert grunninntekt vil bli innført, men om når. Og når det en gang blir innført vil vi se en forløsning av kreativitet uten sidestykke, spesielt hos dem som blir «holdt nede» av systemet slik mange blir i dag. Det vil være med på å fjerne fattigdom og utjevne forskjeller.

Alt i universet henger nøye sammen. Alt på jordkloden henger også nøye sammen og er ugjenkallelig avhengig og sammenflettet med hverandre. All styrelse og all politikk må ha denne sannheten som utgangspunkt. Alle lover må rotfestes i dette. Så enkelt er det slik jeg ser det.

En grunninntekt vil gi tillit og stadfeste at vi alle har verdi og vil komme til å heve menneskeheten til et nytt nivå! En viktig bivirkning av grunninntekt, vil være lykkeligere mennesker!

Det er et hav av informasjon om grunninntekt eller borgerlønn på Internett.
Her er et par norske sider:
https://www.grunninntekt.no
http://www.borgerlonn.no
Og en internasjonal side:
https://basicincome.org/
Når det gjelder Facebook et det veldig mye. Her er en norsk:
https://www.facebook.com/BorgerlonnBienNorge/

NB! Denne artikkelen har blitt publisert i Bergens Tidende og magasinet Harmoni. Versjonen ovenfor er fra Harmoni da den er mer omfattende. Link til Bergens Tidende sin versjon fra 3. April 2019 og kan sees her.

 

Deling er fremtiden!

Deling er fremtiden!

av | jul 2, 2019 | Ideer, Medier, Samfunn

Jeg tror de fleste nå har innsett at vi ikke kan fortsette å forbruke langt inn i himmelen. En økonomi basert på vekst er ikke bare utdatert, men og farlig for planeten og for oss som lever her. Dette ble godt forklart nylig i kommentaren Bare noen penger i BT av Anne Rokkan. For planeten er konsekvensen av stadig vekst ødelagt natur og forurensning. For mennesker betyr det klimaendringer og større ulikhet, med alle de problemene det medfølger.

En måte vi hurtig kan løse mange av våre problemer er ved å dele i stedet for å eie. Deling er bedre for miljøet og mer rettferdig. Ved å benytte oss av delingsprinsippet vil flere få tilgang til ressursene, samtidig som vi ikke trenger å lage så mye. Det er det man kaller en vinn vinn situasjon.

Ta bilen for eksempel. Du trenger egentlig ikke å eie en bil, men bare ha tilgang til en. Biler står stille hele 96,8 % av tiden, noe som er svært lite effektivt og miljøvennlig. Ved at flere deler på en bil kan utnyttelsesgraden bli langt større. Det finnes ordninger på dette slik som Nabobil og samkjøring. Vi har også Bildeleringen her i Bergen hvor folk og bedrifter betaler for tiden og lengden de bruker de litt over 200 bilene som er tilgjengelig. Dette er flotte tiltak som vi trenger mer av, men det viser også at det ofte tar tid før gode ideer slår gjennom. Bildeleringen for eksempel ble startet opp i 1996, det er nesten en generasjon siden.

Går det an å få litt fart på tingene? I Oslo åpnet VY en helt ny bildeleordning i januar i år kalt Din bybil. De har kjøpt inn 250 elbiler som hovedsakelig skal brukes i bykjernen, stort sett innenfor ring 3. I april i år nådde de hele 10 000 brukere. Tilsvarende ordning i København har 400 biler tilgjengelig og 30 000 brukere. VY vurderer samme ordning i andre byer. 100 elbiler her i Bergen kunne jo vært en begynnelse? Hvis ikke Vy gjør det kan kanskje Bergen kommune i samarbeid med Bildeleringen lage noe tilsvarende? Uansett vil bildeling bety færre biler, mindre plassbehov og mindre klimagassutslipp.

Det er mange andre måter å dele på. BOB skal starte salget av sitt boligprosjekt kalt Liaparken i Åsane rett over sommeren. Det er basert på delingsøkonomi og skal for eksempel ha to små leiligheter til disposisjon for beboerne. Da trenger de ikke lenger ha et ekstra rom i leiligheten sin, men kan heller benytte seg av disse to når de får overnattingsbesøk. Ellers skal prosjektet ha felles ølbryggeri, fullt utrustet snekkerverksted, forsamlingslokale med kjøkken, drivhus med urtehage, tilgang til kajakker og el-sykler, biltilhengere og egen bildelingsordning.

Vi må kvitte oss med bruk og kast samfunnet, det er forkastelig, rett og slett. Det er sløsing med ressurser og veldig uheldig for klimaet at alle skal eie så mye. Materielt sett er det overflod her i landet, men det vi snakker om her handler ikke om at vi skal gå ned i levestandard, bare dele på tingene. Jorden kommer ikke til å tåle om alle skal ha like mange ting som oss. Det er vi rike her i nord som må vise vei og være et godt eksempel for resten av verden.

En annen sak… det å eie ting er ikke det som skaper varig lykke her i livet. Det tror jeg de fleste, i hvert fall litt opp i årene har forstått. Det er det sosiale, det å ta vare på hverandre som betyr noe og det er her deling kommer inn. Deling er mer sosialt og det skaper fellesskap. Og ikke minst er det mer rettferdig og miljøvennlig.

Dette innlegget ble trykket i Bergens Tidende 19. Juni 2019 og kan sees her.

Kan en verdensunion sikre fred?

Kan en verdensunion sikre fred?

av | jun 28, 2019 | Ideer, Samfunn, Spiritualitet

Å skape fred i hele verden ligger nok et stykke frem i tid. Ser man bort fra de siste årene så viser statistikk at det gradvis har blitt færre kriger i verden. Å sikre permanent fred over hele verden er utrolig viktig da kriger medfører så enorme konsekvenser. De etterlater kolossale lidelser og ødeleggelser, samt at man overhodet ikke tar hensyn til naturen. Himmelske Samtaler bok 2 (utgitt i 1997, på norsk i 1999) av Neale Donald Walsch kommer det forslag til hvordan vi kan skape fred i verden. Dette forslaget, som er utførlig presentert i boken, kan det være vært å ta en titt på. Jeg har forsøkt å lage et sammendrag. I Himmelske samtaler trilogien fører forfatteren Walsch en samtale med en høyere vis kilde, det mennesket kaller Gud. Som bakgrunn og fundament for fred sier denne gudsstemmen:

Det er på tide verden holder opp å narre seg selv og våkner opp og innser at menneskehetens eneste problem er mangel på kjærlighet.
Kjærlighet avler toleranse, toleranse avler fred. Intoleranse fører til krig og ser med likegyldighet på utålelige forhold.
Kjærlighet kan ikke være likegyldig. Den vet ikke hva det er.
Den raskeste vei til kjærlighet og omsorg for hele menneskeheten, er å begynne å se på menneskeheten som en familie.
Den raskeste veien til å se hele menneskeheten som en familie, er å slutte å isolere seg. Hver nasjonal stat som i dag til sammen utgjør jorden, må forenes.

Denne løsningen finnes allerede i dag i følge denne gudsstemmen, bare i mindre skala. Så det handler om å overføre denne løsningen til også å omfatte hele Jorden. Dette eksperimentet heter Amerikas Forente Stater. USA var den første som organiserte seg i en sammenslutning av frie stater, og lykkes i å forene dem i en gruppe hvor hver og en er underlagt en sentral myndighet. Vi har FN, men i følge denne gudsstemmen er den uten makt og styrke og det må i så tilfelle en fullstendig reorganisering til hvis den skal fungere. Det vil være, om ikke umulig, så i hvert fall vanskelig og tungt.

Disse amerikanske statene har ikke vært i krig med hverandre på godt over 200 år (med unntak av den amerikanske borgerkrigen som handlet om avskaffelse av slaveriet og som var en konflikt mellom Nordstatene og Sørstatene). En av grunnene til at EU ble opprettet var nettopp for å forhindre fremtidige kriger, da Europa hadde vært plaget med utallige kriger opp gjennom århundrene. Selv om det var motstand mot å forene de amerikanske statene i begynnelsen, bl.a. fordi statene trodde de ville miste sin individuelle suverenitet, viste det seg at det ikke skjedde. Statene ble tvert imot sterkere bl.a. fordi forsvaret ble sterkt redusert og pengene kunne brukes til andre formål.

Det er ikke uten grunn at USA har blitt den rikeste og mektigste nasjon i verden. Det viser kanskje at en union er en styrke? Poenget er å overføre et system som har fungert i over 200 år. Her er det viktig å presisere at det snakkes om hvordan USA har organisert seg internt. Hva USA har gjort eksternt er en helt annen sak. Verken EU eller Amerikas Forente Stater er perfekte, langt derifra, de har mislykkes på mange områder, men systemene har forhindret kriger landene seg imellom.

Nestekjærligheten smuldret opp
Selv om USA langt fra er perfekt er det det beste forsøket som er i gang. Disse amerikanske statene var bygget på en nasjon «under Gud, ukrenkelig, udelelig, med frihet og rettferdighet for alle». Om dette sier gudsstemmen:

Begrepet «under Gud, ukrenkelig», betyr akkurat det – de uttrykker den universelle sannheten om forening; Enhet: en matriks som er veldig vanskelig å ødelegge. Men matriksen er svekket.

Det som har skjedd, ifølge gudsstemmen, er at betydningen av individuelt ansvar etter hvert har fått betydningen «hver man sørger for seg». Dette sier gudsstemmen mer om:

Den opprinnelige betydningen av individuelt ansvar, den som den amerikanske visjon og drøm ble bygget på, fant sin dypeste mening og sitt høyeste uttrykk i det som kalles nestekjærlighet.
Det som gjorde Amerika enestående, var ikke at hver mann kjempet for selv å overleve, men at hver og en tok ansvar for at alle skulle overleve.
Amerika var en nasjon som ikke vendte ryggen til den som sultet, som aldri ville si nei til den trengende, som ville åpne sine dører for den slitne og hjemløse og dele sin overflod med verden.
Men da Amerika ble stor, ble amerikanerne grådige. Ikke alle, men mange. Og etter hvert som tiden gikk stadig flere.
Da amerikanerne oppdaget hvor godt det var mulig å ha det, søkte de etter å få det enda bedre. Men det var bare en måte å få det bedre, og bedre, og bedre på. Noen måtte få det verre, og verre og verre.
Da grådigheten erstattet storheten i den amerikanske mentalitet, ble det mindre rom for medlidenhet for de dårligste stilte.

Denne gudsstemmen sier så at Amerikas grunnleggende ideal, nestekjærligheten, smuldret opp og at de ser ut til å ha mistet sin visjon. I tillegg ble amerikanerne arrogante på det internasjonale plan. Amerika hjalp andre når det tjente Amerika (dvs. den amerikanske maktstrukturen og dens rike elite). En ny verdensunion må etableres på et nytt grunnlag basert på en høyere forståelse, mer slik USAs opprinnelige grunnlov snakket om. Gudsstemmen sier:

Amerika og verden for øvrig, kan bare fungere når hver og en er villig til å være ansvarlig for alle som en Helhet.

Og da er vi tilbake til det som ble sagt i begynnelsen av denne artikkelen. Vi må utvide vårt syn på familien til å omfatte hele menneskeheten. En verdensunion må kunne garantere to ting i følge gudsstemmen:

1. Oppfyllelse av grunnleggende behov.
2. Muligheten for å komme videre.

For å kunne oppnå dette må det skje ved to forandringer i følge gudsstemmen. Det ene innenfor det politiske system og så i vår åndelige utvikling.

 

Politisk løsning (kortsiktig løsning):

Her er hva som foreslås av gudsstemmen:

På veien mot et forenet verdensstyre må det innlemmes en mektig verdensdomstol som kan løse internasjonale diskusjoner, og en fredsbevarende styrke som kan håndheve lovene dere har valgt å styres etter.
Verdensregjeringen skal bestå av en Nasjonenes kongress – med to representanter fra hvert land i verden – og en Folkeforsamling – med representasjon i forhold til nasjonens innbyggertall.
Den samme maktbalansen (som USA har) burde inngå i en ny verdenskonstitusjon. Og på samme måte skulle det være en utøvende, en lovgivende og en dømmende makt.
Hver nasjon skulle ha sitt eget fredsbevarende politi, mens de nasjonale armeer skulle oppløses og overføres til den felles fredsbevarende styrken som skulle tjene den store gruppen av stater som nå skal hete nasjon – akkurat som USAs stater sender hær og marine til en felles statlig forsvarsstyrke.
Nasjoner skulle forbeholde seg retten til å danne og tilkalle sin egen hær på et øyeblikks varsel, akkurat som USAs delstater har sin konstitusjonelle rett til å ha egne styrker.

Videre sier denne gudsstemmen følgende når det gjelder de fredsbevarende styrkene:

Det vil alltid være uenighet mellom nasjoner, for uenighet er bare et tegn – og et sunt tegn – på individualitet. Voldelige løsninger på uenighet er imidlertid et tegn på stor umodenhet.
Fredsbevarende styrker skal garantere at ingen nasjon – uansett hvor mektig og innflytelsesrik – aldri mer kan gå til angrep på en annen.
Likevel må man forstå at det fremdeles kan finnes aggresjon på Jorden. Det kan bli nødvendig at de fredsbevarende styrkene må bruke noe makt for å få andre til å la det være.

Når det gjelder verdens ressurser skal det nye verdenssamfunnet og statene der ha en like stor del av verdens ressurser i forhold til størrelsen. Det handler også om en omfordeling av ressursene. Slik det er i dag brukes enorme summer på forsvarssystemer og angrepsvåpen i de enkelte land. Mye av disse våpnene er beregnet på masseødeleggelse. Disse pengene kan sterkt reduseres og omdisponeres til andre formål. I følge Stockholm International Peace Research Institute brukte verden 1 747 milliarder dollar på militære formål i 2013. Det er mer enn to norske oljefond til sammen eller nesten 30 millioner norske kroner hvert minutt. Pga. ustabilitet rundt om i verden er disse utgiftene dessverre økende. Som en oppsummering av fordelene med å etablere en verdensunion sier gudsstemmen at dette vil:

1. Få slutt på all krig mellom nasjoner, og få slutt på drap som løsning på diskusjoner.
2. Få en slutt på fattigdom, hungersnød og at de rike skor seg ved masseutnyttelse av mennesker.
3. Få en slutt på de systematiske miljøødeleggelsene på Jorden.
4. Få en slutt på den endeløse kampen for større, bedre og mer.
5. En mulighet – i likhet – for alle mennesker til å nå den høyeste form for selverkjennelse.
6. Få en slutt på alle restriksjoner og diskriminering som holder mennesker nede – enten det gjelder hus, arbeidsplass, eller i det politiske system, eller i personlige seksuelle forhold.

Skjær i sjøen
Men det er flere skjær i sjøen for å få til en verdensunion. Det største hinderet er kanskje gapet mellom de fattige og de rike landene og forskjellen generelt mellom fattige og rike mennesker. De rike og mektige vil tviholde på sin posisjon. Dette har ført til revolusjoner før og vil garantert gjøre det igjen. I en ny rapport fra januar 2016 (utgitt av den internasjonale hjelpeorganisasjonen Oxfam.org) kommer det frem at formuen til de 62 rikeste personer i verden (av disse er det bare 9 kvinner) eier like mye som den fattigste halvparten av verdens befolkning, altså 3,5 milliarder mennesker. Siden 2010 har formuen til disse rike økt med 44 %, mens de fattigste i verden har blitt 41 % fattigere. Siden århundreskiftet har halve formuesøkningen i hele verden gått til den øverste topp 1 %. Når det gjelder økonomiske ulikheter sier gudsstemmen:

Kampen mellom «de som har» og de som «ikke har» har eksistert til evig tid og er som en epidemi på Jorden. Det vil den fortsette å være så lenge økonomiske og ikke humanitære rettigheter styrer verden. Så lenge kroppens behov og ikke sjelen er menneskets viktigste kampsak.

I følge denne gudsstemmen lever vi i en verden av moralsk forfall med hjerteskjærende holdninger som sprer seg med epidemisk fart, verden over (her kan man jo bare se til dagens flyktningkrise). Det vi produserer er for det meste basert på «bruk og kast». Verdens politiske maskin styres ut fra egeninteresser og samfunnet drives etter et profittprinsipp. Derfor ville verden hatt nytte av full åpenhet rundt økonomien, både når det gjelder land og når det gjelder personlige finanser. De rike landene vil stritte imot en verdensunion da de, slik de tenker, vil måtte gi avkall på sine «privilegier», altså sin suverenitet, rikdom og ressurser.

Videre sier gudsstemmen at «de som har» vet at en slik Verdensføderasjon uunngåelig vil være mer opptatt av «de som ikke har» og de tror det vil gå på bekostning av dem selv – og de har ikke tenkt å gi ved dørene. De store og mektige landene har ofte tvunget, presset og truet mindre land. Makten har vært urettferdig fordelt. De små har vært avhengige av de store og mektiges godvilje. De store har alt for ofte vært ute etter de små sine ressurser. Derfor frykter de store og mektige nasjoner aggresjon og angrep fra nasjoner som misunner dem og vil ha det samme som de har. Det er to måter å eliminere denne trusselen på sier gudsstemmen:

1. Fordel all verdens rikdom og ressurser likt på alle verdens folk, slik at ingen ønsker seg eller trenger noe som andre har, da kan alle leve i verdighet og frigjøre seg fra frykten.
2. Skap et system som avskaffer forskjellene, og dermed eliminerer behovet for krig – og mulighetene for krig.

Dette vil også være i de rike lands interesse og til deres eget beste sier gudsstemmen. Som nevnt i de foregående punktene vil det bli enorme fordeler som kommer alle til gode om man går for en slik verdensunion. Dette vil også medføre enda flere fordeler om ressursene og rikdommene ble jevnere fordelt. Hvis alle får dekket sine grunnleggende behov vil kriminalitet forsvinne og regjeringen kan reduseres da det blir mindre behov for styring, for å nevne noe. Enda litt mer om fordelene i følge gudsstemmen:

Lokale regjeringer ville spare penger og få mer å bruke på velferd og tjenester som virkelig var til gavn for folk, fordi ressursene nå ikke lenger ble brukt på å forsvare nasjonene mot hverandre.
Folk ville få større sikkerhet og trygghet – større velstand også hvis man samarbeidet fremfor å motarbeide hverandre.
Uten å miste noe av sin uavhengighet, kunne hver nasjon bli enda sterkere.

 

Åndelig løsning (langsiktig løsning):

Så lenge mennesket er lite utviklet, slik gudsstemmen hevder, trengs det lover å bli styrt etter. Disse avtalene og reglene (lovene) må bygges på en høyere forståelse og en utvidet definisjon av egeninteresser. I dag er mange lover basert på maktinteressene til de mektigste av oss. I høytstående samfunn er det knapt nødvendig med lover, fordi der regulerer skapningene seg selv. Det vil da være litt anarkistisk fordi, som gudsstemmen sier, det vil generelt sett ikke være noe som tjener «massene» bedre enn å la massene styre seg selv. Du kan ikke utvikle deg åndelig og bli et bedre menneske når myndighetene hele tiden forteller deg hva du skal gjøre.

Når det gjelder virkelig varig fred sier gudsstemmen at det betinger en åndelig løsning. Hele livet er åndelig, og derfor er alle livets problemer åndelig betinget – og har åndelige løsninger. Når man jobber med seg selv og sin egen åndelighet (selvutvikling) skaper man indre fred. Jo større indre fred jo mindre trenger man fra den ytre verden. Det som det er snakk om er derfor en åndelig løsning. Denne åndelige løsningen må så etterleves i det praktiske liv for å forandre erfaringer i hverdagen. Det som skal til, sier gudsstemmen, er dermed følgende:

En bevissthetsendring.
Dere kan ikke løse problemene som forderver menneskeheten gjennom regjerings- eller andre politiske midler. Det har dere forsøkt i tusener av år. Forandringen må og kan bare gjøres i menneskenes hjerter.

Når Walsch så spør om hva som må gjøres og om dette kan formuleres i én setning får han til svar:

Dere må slutte å se Gud som noe utenfor dere og dere selv som utenfor hverandre.

Den eneste løsning er den ytterste sannhet: Det eksisterer ingenting i universet som står utenfor noe annet. Alt henger nøye sammen, ugjenkallelig avhengig, sammenvirkende, sammenflettet i det stoffet som er alt liv.
All styring, all politikk må ha denne sannhet som utgangspunkt. Alle lover må rotfestes i dette. Det er fremtidshåpet for arten, og det eneste håpet for planeten.