Foto: Emilie Holtet / NTB
Mange skammer seg over å være fattig, men det som er skammelig, er at vi som et rikt velferdssamfunn lar fattigdommen i samfunnet fortsette.
Vi har skapt et samfunn hvor penger og profitt har blitt viktigst. Det har vist seg å gå katastrofalt ut over våre medmennesker og planeten vi bor på.
Vår vakre planet har blitt skadelidende. Vi har forurenset og ødelagt så mye at vi nå merker konsekvensene med mer ekstremvær og en varmere planet.
At det også går ut over våre medmennesker ser man tydeligst i USA for tiden. Der har grådigheten og profitten skapt et så kynisk samfunn at landet er i ferd med å bryte sammen.
Forskjellen mellom fattig og rik i USA har blitt grotesk. Det florerer av hjemløse og frustrasjonen og sinne over lønninger som ikke strekker til er voldsom. Dette skaper grobunn for farlige populister som Trump som nå er i ferd med å ta landet i en diktatorisk retning.
Men hvem er de fattige? Viste du at J.K. Rowling var alenemor på sosialhjelp mens hun skrev de første kapitlene av Harry Potter på kafeer i Edinburgh? Eller at Charlie Chaplin vokste opp i dyp fattigdom i London med en psykisk syk mor, var hjemløs flere ganger før han ble verdens mest kjente stumfilmstjerne?
Alle mennesker er like mye verd uansett om de er fattige eller rike. Mahatma Gandhi levde som fattig etter eget valg for å vise solidaritet med Indias fattige og for å leve enkelt i tråd med sin filosofi. Han var den som frigjorde India fra det britiske kolonistyre i 1947.
Vi har en tendens til å stigmatisere de fattige, spesielt de som går på sosialhjelp, som knapt får utbetalt nok til å leve av. Det er en form for diskriminering. Men alle har et potensial, slik som Rowling, Chaplin og Gandhi viste. Det kan ikke være sånn at vår verdi kun skal måles i penger. Da har man som samfunn misforstått meningen med livet. Mange er de som har bidratt enormt til samfunnet uten å få betalt, spesielt gjelder dette kvinner.
«Du blir ikke møtt som menneske på Nav. Du møter maktmisbruk. Det systemet som skulle være der for deg når du er i en sårbar situasjon og løfte deg opp, bryter deg ned,» sier Elisabeth Thoresen, leder for AAP-aksjonen og tidligere Nav-ansatt.
Vi skal ikke sparke mennesker når de allerede ligger nede. Det er en kortsiktig feiltenkning som på lang sikt er mer kostbart for enkeltmennesket og samfunnet. De får bare ekstra bekymringer og økt skam, noe som igjen kan føre til utenforskap. De får også større risiko for både fysiske og psykiske helseproblemer, noe som koster samfunnet dyrt.
Ifølge NAVs egne tall ble det i 2023 utbetalt til sammen 9,7 milliarder kr. i sosialhjelp. Dette er småpenger i den store sammenheng. La oss se på noen tall for å sette det på spissen:
- Bare en eneste ny fregatt (Norge skal kjøpe fem av dem) vil koste rundt 25 milliarder!
- Fram til og med 2036 skal Norge bruke ufattelige 1624 milliarder på forsvaret.
- Oljefondet sitter på verdier som er verdt 2000 ganger mer enn sosialhjelpen.
- De 10 rikeste nordmennene (de er alle menn) sitter på verdier tilsvarende 731 milliarder og kunne betalt sosialhjelp til alle i Norge i mange tiår fremover!
Da er det skremmende og absurd at de som er fattige og som trenger sosialhjelp blir diskriminert og som mistenkeliggjøres for de minste beløp. Hva slags menneskesyn er dette? Det er tydelig at her er det manglende tillitt og ikke minst utdaterte holdninger og myter.
Vi må kunne finne en mer human og tillitsfull modell som løfter folk opp i stedet for å trykke dem ned? Det burde vært en selvfølge at alle mennesker får dekket sine grunnleggende behov uten noen form for betingelser. Det er faktisk en menneskerett (FNs menneskerettighetserklæring fra 1948, i artikkel 25).
Dette kan løses med en grunninntekt (en ubetinget inntekt til alle, og som dekker basisbehov). Det vil redusere et allerede stort byråkratisk Nav hvor mye krefter brukes til skjemavelde og hvor kontrollkultur er utbredt.
Pengene hver enkelt får vil jo gå tilbake til samfunnet igjen. Det vil også frigjøre potensial og kreativitet hos folk når de slipper å bekymre seg. Dessuten ønsker jo alle å bidra med noe. Det vil bli mindre belastning på helsevesenet og folk vil få et bedre liv. De vil føle seg verdsatt. Dette har jeg skrevet om i den helt nye boken (som er gratis) Grunninntekt – veien til et friere liv.
I de siste tiårene har vi begynt å skjønne at planeten vår er en del av oss selv. Det vi gjør mot den slår tilbake på oss selv. Kanskje er det også slik at det vi gjør mot andre mennesker gjør vi også mot oss selv?
Vi vet hvordan det går med et land hvor man ikke tar vare på sine innbyggere, slik som i USA.
Et godt samfunn får man når man slutter å diskriminere mennesker, enten de har en annen hudfarge, er skeiv eller fattig.
Denne artikkelen ble noe forkortet publisert i Dagsavisen 19.07.2025.