Det er åpenbart at verden er i ubalanse. Her presenteres et hundre år gammelt forslag som kan rette opp i dette og som er mer aktuelt enn noen gang.
Rett etter første verdenskrig foreslo den østerrikske filosofen Rudolf Steiner å skape balanse innen det økonomiske, kulturelle og politiske området. Dette ble kalt sosial tredeling (også kalt tregrening).
Ideen hans er at et sunt samfunn må bestå av disse tre nevnte områdene og at ingen av disse skulle dominere over de andre.
Men det er nettopp det som skjer i verden i dag. Vi har noen tydelige eksempler. Vi kan ta for oss to land som nå er i konflikt med hverandre, nemlig USA og Iran. I tillegg er Nord-Korea et spesielt skrekkeksempel på ubalanse.
USA, landet hvor økonomien styrer det meste
I USA dominerer økonomien over det politiske og kulturelle området. Økonomien har infiltrert det politiske systemet. Store selskaper finansierer valgkamper og lobbyister påvirker lovgivning. Kort sagt gir penger makt. Dermed svekkes også demokratiet.
Denne konsentrasjonen av penger og makt har også skapt en ekstrem økonomisk ulikhet, noen som er medvirkende årsak til at Trump, som er en milliardær og farlig populist med fascistiske tendenser har kommet til makten.
I tillegg har økonomien sterk innflytelse over det kulturelle feltet. Media, forskning, religion og utdanning blir i større grad avhengig av finansiering, og dermed indirekte styrt av økonomiske prioriteringer.
Iran, landet med sterk religiøs kontroll
I Iran er det ikke økonomien, men religionen som har fått en dominerende rolle i samfunnet. Det kulturelle området, i form av religiøs autoritet, har i praksis tatt kontroll over både politikk og deler av økonomien.
Her har lover blitt forankret i religiøs tolkning, noe som gir ekstreme utslag, bl.a. for kvinner som kan bli stoppet på gaten av moralpolitiet hvis de ikke har skjult håret sitt.
I et sånt fundamentalistisk religiøst samfunn er også ytringsfriheten svært begrenset.
Nord-Korea, landet hvor staten kontrollerer alt
Så har vi kanskje det tydeligste eksempelet på ubalanse: Nord-Korea.
Her har det politiske området vokst seg altoppslukende. Staten kontrollerer ikke bare lover og rettigheter, men også økonomien og kulturen.
Resultatet er et samfunn uten reell ytringsfrihet, uten uavhengig økonomi og uten kulturell autonomi. Individets frihet er nærmest fraværende.
Dette er det ytterste uttrykket for det Steiner fryktet: en situasjon der et område absorberer de andre og dermed kveler mangfoldet som et sunt samfunn er avhengig av.
Russland er et annet land som beveger seg mer og mer i en lignende retning.
Hvordan ligger vi an i Norge?
Det landet vi best kan sammenlignes med er jo USA. Den utviklingen vi ser der kan vi også se har kommet snikende her til lands.
Det er ingen tvil om at vi har blitt påvirket av dem siden vi lenge har sett opp til den supermakten, men det er det nå slutt med. Det er allikevel viktig å vite om disse tendensene og motarbeide dem.
Den største faren, etter min mening, er om ulikheten får eskalere. Den er allerede altfor stor. Vi har nå hele 479 milliardærer her i landet (tall fra 2025). Det er en økning på 43 fra året før. Samtidig får nå nær 11 000 kutt i uføretrygden. Dette kuttet tilsvarer rundt 71 millioner kroner. Bare en av disse milliardærene kunne med letthet ha dekket dette beløpet og fremdeles ha massevis av penger igjen.
Hvorfor er det så viktig å motarbeide ulikhet? Jeg mener det er mer viktig enn folk er klar over. Vi er vant med at dette er normalen fordi det har vært slik i alle år. Problemet er at det skaper frustrasjon, mistillit og sinne blant befolkningen og det er en av hovedgrunnene til fremveksten av autoritære krefter, slik man nå ser i USA.
Når det gjelder de andre områdene, det kulturelle og politiske, er ikke faren så stor. Etter over 500 år med statskirke ble den skilt fra staten i 2017. Det var på tide. Så religion har mindre innflytelse over staten og slik bør det også være. Vi er heller ikke i nærheten av å ha en stat som overvåker innbyggerne slik man ser i andre land.
Hvordan forebygge slik at vi oppnår balanse?
I en tid der ulikheten øker samtidig som makt og penger konsentreres på færre hender, kan det være verdt å lytte til en stemme fra fortiden.
Når vanskelighetene hoper seg opp velger man ofte såkalte sterke ledere som har enkle populistiske løsninger. Derfor er det å bekjempe ulikhet og utenforskap noe av det viktigste vi kan gjøre for å motvirke dette.
I tillegg kan vi styrke uavhengigheten til utdanning, kunst og forskning. Vi kan beskytte demokratiet mot økonomisk dominans og utvikle en økonomi som i større grad er basert på samarbeid fremfor konkurranse.
Spørsmålet koker egentlig ned til hvilket samfunn vi vil ha. Vil vi ha et hvor egoismen rår og det gjelder å utnytte andre og planeten vår eller vil vi ha et samfunn som viser menneskelig varme hvor vi tar hensyn til hverandre og planeten vi alle er avhengig av?
INFOGRAFIKK
