Hvis vi bare bekjemper dem som utfører terrorisme, uten å gjøre noe med forholdene som skaper hat og fanatisme, vil nye ekstremister oppstå.
Når et fly styrter undersøker man tekniske feil og menneskelige beslutninger. Dessuten går man gjennom sikkerhetsrutinene. Hensikten er å hindre at det skjer igjen.
Vi bør ha den samme holdningen til terrorisme.
Det er mange grunner til at terrorisme oppstår. Derfor finnes det heller ikke ett enkelt tiltak som kan løse problemet. For å redusere terrorisme, må vi våge å stille spørsmålet om hva det er som får et menneske til å drepe uskyldige for en sak?
Terrorister kommer jo ikke ut av intet. De formes over tid gjennom påvirkning, erfaringer, relasjoner og forvrengte fortellinger om verden. Enkelte blir fanget opp av miljøer som gir dem en tydelig fiende og en følelse av å være utvalgt til en viktig oppgave.
Dette kan skje innenfor ekstreme religiøse retninger og der høyreekstremisme råder eller via andre ideologier.
Den beste medisin mot terrorisme er forebygging. Det kan være en lærer som lytter, en trener som inkluderer og en nabo som bryr seg. Forebygging av terrorisme handler også om utenrikspolitikk, fredsarbeid, konfliktløsning og konsekvent forsvar av folkeretten.
Urett er bensin på bålet
Sosial og politisk urett kan være noe av de viktigste årsakene som ekstreme ideologer utnytter. De tar urett og setter det inn i en fortelling der verden deles inn i gode og onde krefter, venner og fiender, rene og urene mennesker.
Kompliserte problemer reduseres til én syndebukk: en religion, en folkegruppe, innvandrere, myndighetene, Vesten, eliten eller en annen utpekt fiende.
Derfor må et samfunn motarbeide både den konkrete uretten og ideologiene som forvandler misnøye til hat. Med andre ord, det beste resultatet får man ved å ta problemene med roten.
Tilhørighet er avgjørende
Mennesket er et sosialt vesen. Vi trenger å bli sett, hørt og anerkjent. Vi trenger å oppleve at vi betyr noe for andre, og at vi har en plass i samfunnet.
Det virker som om ekstremistiske miljøer forstår dette. De tilbyr ikke bare ideologi. De tilbyr identitet, kameratskap, status, mening og et tydelig formål. For et menneske som føler seg oversett eller mislykket, kan dette være sterkt tiltrekkende.
Et samfunn som ønsker å forebygge terrorisme, må derfor skape sunne former for tilhørighet.
Det handler om familier som får støtte når de strever. Det handler om skoler der barn ikke blir mobbet eller systematisk holdt utenfor. Det handler om arbeidsplasser, fritidsaktiviteter, idrett, kultur, religiøse fellesskap og frivillige organisasjoner der mennesker kan delta og oppleve at de trengs.
Det handler også om voksne som har tid til å se den unge som trekker seg unna, blir oppslukt av hat eller begynner å snakke om vold som en løsning.
Å leve med uenighet
Noen mennesker har sterke meninger og det er helt greit. Problemet er når det blir svart\hvitt og de ikke ser nyansene. Det som er farlig er å avvise andre menneskers verdi og det at ord blir til vold eller at målet helliger ethvert middel.
Vi bør derfor lære barn og unge spesielt at uenighet ikke gjør andre mennesker til fiender.
Dette er en oppgave for skolen, men også for familien, mediene, politikken og den offentlige samtalen. Barn lærer ikke bare av det voksne sier. De lærer av det voksne gjør.
Når politikere omtaler enkelte grupper som mindreverdige er vi på farlige veier. Medier bør også være forsiktig med å gi negativ oppførsel oppmerksomhet. Trump for eksempel representere det lave i mennesket, men får kolossal oppmerksomhet. Og hvordan kan vi forvente at unge skal respektere uenighet når voksne angriper hverandre nådeløst i sosiale medier?
Vi bør kunne tåle forskjeller, lytter til motargumenter og anerkjenner at også den vi er dypt uenig med, har menneskeverd på lik linje med alle andre.
Utdanningens forebyggende rolle
Utdanning er fortsatt en sentral del av det forebyggende arbeidet, men utdanning kan brukes både til frigjøring og indoktrinering. En skole kan formidle kunnskap og samtidig dyrke lydighet, nasjonalisme eller snevre fiendebilder.
Den beste beskyttelsen ligger derfor i en utdanning som utvikler selvstendig tenkning. Elevene må lære å undersøke kilder, gjennomskue propaganda, forstå hvordan algoritmer påvirker dem, møte ulike livssyn og skille mellom saklig og usaklig kritikk.
De må få øve seg på dialog, konflikthåndtering og demokratisk deltakelse. De trenger kunnskap om menneskerettigheter, historie og hvordan tidligere samfunn har latt hat og avhumanisering vokse eller avta.
Unge (og voksne) kan i dag bli radikalisert via nettet. Her har vi en jobb å gjøre for å bekjempe sosiale medier som bruker algoritmer til å belønne uønsket oppmerksomhet. Her trengs det regulering, mer digital forståelse og flere åpne samtaler om hvordan påvirkning foregår.
Et verdig liv er veien
Et samfunn der mennesker kan skape seg et verdig liv, har sterkere motstandskraft.
Arbeid og økonomisk trygghet er derfor også fredsarbeid. Det samme gjelder tilgang til helsehjelp, rettferdige institusjoner, bolig, sosial trygghet og muligheten til å påvirke beslutninger som gjelder ens eget liv.
Særlig unge mennesker trenger å kjenne at fremtiden har plass til dem.
Terrorismens dypeste forutsetning er avhumanisering: Forestillingen om at enkelte menneskeliv ikke lenger teller. Det så vi for femten år siden her i Norge og det er noe vi nå har sett i Gaza de siste årene hvor den palestinske befolkningen nådeløst har blitt bombet.
Det mest grunnleggende svaret må derfor være det motsatte, en kultur som fastholder at hvert menneske har en ukrenkelig verdi.
Først da kan vi bli kvitt terrorisme.
INFOGRAFIKK
