Det verden trenger mer av nå er flere mennesker som har empati, for uten får vi et kaldt og kynisk samfunn.

Det er ikke tvil om at vi mennesker er intelligente. Alt det vi har fått til på litt over hundre år er ikke mindre enn imponerende. Vi har laget alt fra biler til smartmobiler og romfartøy. Uten intelligens ville vi ikke hatt medisinske gjennombrudd, avansert teknologi eller komplekse samfunnsstrukturer.

Alt dette er vel og bra, men til tross for all den intelligensen vi mennesker besitter står vi ovenfor enorme problemer som bare ser ut til å øke.

Dette er noe vi merker i form av klimaet som destabiliseres og en sterkere polarisering som setter folk opp mot hverandre, med god hjelp av sosiale medier. Vi har også en ulikhet som er grotesk, og ikke minst har vi forferdelige kriger som ennå pågår.

Når vi kan lage avanserte våpen, hvorfor greier vi ikke å hindre oss selv i å bruke dem? Eller hvorfor lage dem i det hele tatt? Som de intelligente menneskene vi er må vi jo skjønne at det ganske dumt!

Intelligens er med andre ord ikke nok hvis vi skal skape en verden fri for krig, forurensning og mye annen elendighet vi skaper for oss selv.

Det verden trenger mer enn noe annet er flere empatiske mennesker som vil det beste for andre og planeten vår.

Saken er at uten et dypere etisk og empatisk fundament kan alt det vi skaper med vår intelligens brukes til å bryte ned samfunnet i stedet for å bygge det opp. Nazismen (en høyreekstrem politisk ideologi) var et grotesk eksempel på nettopp det.

Utfordringen og problemene kommer når vi tenker mer på oss selv og våre aller nærmeste og glemmer at vi er en del av et større fellesskap. Dette fellesskapet er helt avhengige av hverandre og planeten for å overleve, og det er dette vi må verne om.

USA er nettopp et slik eksempel som viser hvor galt det går når egoismen og grådigheten får regjere, hvor man er mer overlatt til seg selv og hvor intelligens blir brukt til å berike seg selv på bekostning av andre.

Dette er noe som har skjedd over flere tiår (det begynte med den republikanske presidenten Ronald Reagan på 80-tallet) slik at man ikke merker så godt denne overgangen. Nå ser vi resultatet med en president som oppfører seg som en diktator.

I dag belønner samfunnet i alt for stor grad intelligens. Karakterer, prestasjoner og resultater måles og premieres. Hva om utdanningssystemet i like stor grad fremmer empati og emosjonell intelligens som akademisk kunnskap?

Jeg mener det å utvikle reflekterte og empatiske mennesker er veien å gå. Det å lære dem å se sammenhenger, tenke langsiktig og forstå hvordan vi påvirker andre mennesker og alt liv er essensielt skal vi overleve som art.

Vi har ennå ikke lært at alt er forbundet. Forurenser vi kloden vår, ja da sager vi over den grenen vi selv sitter på. Blir grådigheten og ulikheten for stor får vi til slutt en sint og frustrert befolkning som ender opp med å velge livsfarlige populister.

I fjor sa Elon Musk at «Den grunnleggende svakheten ved vestlig sivilisasjon er empati». Det er ikke tvil om at den mannen er intelligent, men det er også samme mann som gjorde nazihilsen.

Jeg er veldig uenig med Elon. Jeg mener empati er en superkraft. Det er den som gjør at vi kan bygge sivilisasjoner som tar vare på hverandre. Et samfunn slutter å være sivilisert om vi ikke tar vare på hverandre.

Heldigvis er samfunnet vårt mye bygget på empati. Tenk på alle de som jobber med å hjelpe andre, det er faktisk de fleste av oss. Vi har leger og tannleger. Vi har omsorgsyrker, sosialt arbeid, utdanning, beredskap osv. Vi kan også ta med serviceyrker.

Det er derfor høyst sannsynlig at den som leser dette selv jobber med noe som på en eller annen måte, direkte eller indirekte, hjelper andre mennesker. Og er ikke det en god følelse? Det gir også livet større mening. Dette viser også hvor avhengige vi er av andre.

Det som også er meningsfylt, er å dele. Vi lever i et samfunn som ikke er trent i dette, men et varmt hjerte deler med andre og det er noe av det beste og fineste man kan gjøre for verden. Rike land og rike personer har her mye å gå på.

Selvfølgelig kan vi fortsette å bare dyrke intelligens, men den store faren er at det kan medføre vår sivilisasjons sammenbrudd. Eller vi kan utvide vårt perspektiv og begynne å verdsette visdom, kjærlighet og empati mer enn i dag.

Nå for tiden har vi ledere som har liten innsikt og forståelse for andre. Dette begrensede verdensbildet brer om seg globalt, det smitter. Det ser vi i form av høyreekstreme krefter som får mer og mer makt godt hjulpet av Trump og likesinnede.

Håpet for verden fremover er en motvekt. Det får vi bare når intelligens kombineres med visdom og empati for alt levende, og her kan vi alle bidra.