Kapital på avveie: Når spekulasjon svekker demokratiet og solidariteten

Kapital på avveie: Når spekulasjon svekker demokratiet og solidariteten

Foto: Annika Byrde / NTB

 

Skal vi fortsette å la spekulasjonen herje mens folk faller utenfor og naturen får svi eller skal vi kreve en økonomi som tjener våre medmennesker og planeten?

I tradisjonell økonomisk teori sies det at spekulasjon kan bidra til å gjøre markedene mer effektive. Når aktører kjøper og selger aksjer basert på ny informasjon, bidrar de til at prisene raskt reflekterer underliggende verdier og forventninger.

Spekulanter bidrar også til likviditet. De gjør det lettere for andre å kjøpe og selge aksjer når de måtte ønske. Dette gir markedet smidighet og tiltrekker investeringer. Så langt, så godt.

Men problemet oppstår når vi ser nærmere på hva slags verdiskaping som faktisk finner sted.

For mens aksjespekulanter kan tjene millioner på millisekunder, ofte ved hjelp av algoritmer, robothandel og innsidekunnskap, er det få spor av faktisk verdiskaping. Ingen ny fabrikk bygges. Ingen nye arbeidsplasser oppstår. Ingen teknologi utvikles. Ingen pasienter behandles. Det som skjer, er at penger flyttes fra én aktør til en annen.

Aksjespekulasjon, særlig i stor skala, er i praksis forbeholdt dem som allerede har kapital, teknologi og tilgang til rask informasjon. Det gir en systematisk fordel til finanseliten, som kan tjene enorme beløp nærmest risikofritt. For folk flest er slike muligheter utopiske.

Dette skaper en form for økonomisk aristokrati, der penger avler mer penger, uten reelt arbeid eller samfunnsinnsats. Det gamle idealet om at verdier skapes gjennom produktiv innsats, innovasjon og samfunnsnyttig arbeid, byttes ut med et system der rikdom reproduserer seg selv i lukkede kretser.

Dette fører til økt ulikhet, både økonomisk og sosialt. De som allerede har mest, får mer, mens de som lever på marginene, ser at lønnsarbeid, kreativitet og innsats ikke lenger gir samme avkastning. Hva slags signaler sender vi da til våre unge?

Samtidig som spekulantene handler milliarder på sekunder, står verden overfor kolossale utfordringer: klimaendringer, fattigdom, energikrise, psykisk uhelse og demokratiske tilbakeslag.

Når det gjelder demokratisk tilbakeslag er jeg fristet til å sammenligne med USA som nå er farlig nær å bli et diktatur. Nå skyldes ikke det spekulasjon, men det er visse likheter. I USA har pengestrømmen flyttet seg fra middelklassen til den rike 1 %. Vanlige folk i USA har blitt neglisjert. Dette har medført sinne, frustrasjon og Trump som president.

USA er nå et land under forfall. Trump og hans administrasjon er i ferd med å nedbygge demokratiet og samfunnsinstitusjonene.

Dette er en farlig utvikling som vi skal passe oss for. Derfor er min bønn til de som tjener godt å ta saken i egne hender og gi noe tilbake til samfunnet.

Slik det er nå så strømmer kapitalen dit avkastningen er høyest på kort sikt. Det betyr gjerne boligspekulasjon, spekulasjon i aksjehandel eller kryptovaluta, ikke solenergi i Afrika, psykisk helsehjelp i distriktene eller lavutslippstransport i fattige land. Når finanskapitalens viktigste mål er å tjene mest mulig, raskest mulig, uteblir nødvendige samfunnsinvesteringer.

Mange spekulanter og deres støttespillere hevder at rikdommen de oppnår er fortjent: en belønning for kløkt, timing og risikovilje. Men dette bygger på en illusjon om at alle starter med like muligheter og at markedet er rettferdig. I virkeligheten er finansmarkedet tilpasset dem som allerede er inne.

Det vi trenger er mer satsing på helsetjenester, utdanning, grønn teknologi, bærekraftig matproduksjon, integrering og menneskelig utvikling. Det krever politisk styring, regulering og insentiver.

Det kan for eksempel være: Skatt på finansielle transaksjoner, regulering av algoritmehandel og økt skatt på passive inntekter. Innføring av grunninntekt kan skape mer økonomisk trygghet og forhindre sosial uro. Økt investering i sosialt entreprenørskap, lokale prosjekter og reell innovasjon kan erstatte jakten på kortsiktig gevinst med mer meningsfull verdiskaping.

Aksjespekulasjon er ikke entydig negativ. I visse former kan den smøre markedene og bidra til effektiv kapitalallokering. Men slik spekulasjon praktiseres i dag: dominert av roboter, hedgefond og kortsiktig profittjag, utgjør den i økende grad en trussel mot demokratiet, sosial rettferdighet, økonomisk stabilitet og reell verdiskaping.


Denne artikkelen ble publisert i Dagens Næringsliv 23.07.2025.


Grunninntekt gir alle verdighet, et bedre liv og forhindrer autoritære krefter

Grunninntekt gir alle verdighet, et bedre liv og forhindrer autoritære krefter

Foto: Gorm Kallestad/NTB

 

I en tid der frykten sprer seg, ulikheten og utryggheten øker får autoritære krefter ekstra grobunn. En effektiv medisin mot dette er grunninntekt.

Hvis vi ser på den skremmende utviklingen i USA, som nå dras i en diktatorisk retning, er hovedårsaken til dette grådighet og egoisme som har fått herje over lang tid. Dette har ført til en ekstrem forskjell mellom fattig og rik med frustrasjon, sinne og Trump som resultat.

Når vi vet at ekstrem ulikhet er ødeleggende er løsningen egentlig enkel, man må gjøre det motsatte. Det finnes et utmerket virkemiddel som kan demme opp for disse destruktive kreftene og det er grunninntekt.

Grunninntekt (også kalt borgerlønn) handler om at ingen står uten grunnleggende økonomisk trygghet. Alle får et fast, ubetinget beløp hver måned, nok til å dekke basisbehov. Den gir ingen luksus i seg selv, men den fjerner eksistensiell angst.

Dette skaper et fundament av trygghet som gjør at mennesker kan handle ut fra frihet fremfor frykt. Vi mennesker har grunnleggende behov for trygghet og verdighet og det er en kraft som kan brukes til å skape et mer rettferdig samfunn. Det vil ikke bare gi folk et bedre liv men også muligheten til å realisere seg selv og sine drømmer.

Det er viktig å forstå at grunninntekt er mer enn penger. Det er en kollektiv anerkjennelse av menneskets ukrenkelige verdi, uavhengig av sosial status eller arbeidsevne.

Derfor er det viktig å ikke se grunninntekt som en utgift. Det er en investering i menneskeverd, fellesskap og sosial bærekraft. Og ikke minst er det en motgift mot autoritære og høyreradikale krefter.

Disse kreftene trives når mennesker føler seg truet. De trives når mennesker frykter for egen overlevelse og tap av levebrød, for da søker de trygghet i «sterke» ledere som lover og lyver. De trives i en verden med urettferdig fordeling av ressurser og muligheter.

Disse farlige kreftene nører opp under forestillingen om syndebukker, at noen “tar goder fra oss”. Autoritære krefter lover enkle svar på komplekse problemer, forsterker polariteter, og nærer seg på menneskers sårbarhet.

Grunninntekt minsker behovet for syndebukker og erstatter denne knapphetsmentaliteten med overflodstenkning, der alle har tilgang til det grunnleggende, og der fellesskap blir et reelt alternativ til polarisering.

Dagens stønadssystemer er veldig byråkratisk med et utstrakt bruk av behovsprøving, kontroll og krav om motytelse. Men hvordan skal mennesker kunne skape og tjene samfunnet når de blir plaget av dette og av økonomisk overlevelsesangst? Dette er rett og slett dysfunksjonelt og utdatert, noe som også skaper stress og helseproblemer.

Når dette fjernes, mister frykten makten sin. Ingen trenger å hate en innvandrer, en minoritet eller en “elite” for å forklare hvorfor de selv er fattige. Når økonomisk frykt minsker, mister hatet sin næring.

Finansiering er alltid et tema når det gjelder Grunninntekt. Da er det greit å vite at størstedelen av finansieringen dekkes inn av at mesteparten av dagens ordninger forsvinner. Resten kan dekkes inn ved hjelp av omfordeling og forskjellige skatteordninger, som skatt på alt som er unødvendig og ødeleggende, slik som finanstransaksjoner og forurensning.

Det er også mer enn nok penger å ta av, bare at skjevfordelingen er ekstrem. Samlet formue til de 400 rikeste er på 2139 milliarder (tall fra 2024). Det sier sitt. Vi har også et oljefond som sitter på nesten ti ganger så mye. Ifølge NAV ble det utbetalt 635 milliarder i 2024 hvorav alderspensjon stod for nesten halvparten. Man skal også huske på at disse pengene går tilbake til samfunnet igjen i form av forbruk, service og tjenester osv.

Grunninntekt vil i tillegg løse mange menneskelige problemer, hele 11 av FNs 17 bærekraftsmål vil kunne løftes. Alt dette har jeg nettopp skrevet en bok om. Den er gratis og heter – Grunninntekt veien til et friere liv.

Det vil være store gevinster for samfunnet med en grunninntekt. Ikke bare vil det skape trygghet og tillit, men hatideologier vil miste sitt fotfeste. Det vil frigjøre menneskets potensial i langt større grad enn i dag. Det vil gi mer fritid og et rikere liv. Det vil forebygge helseplager relatert til stress og fattigdom. Og ikke minst, det vil gi verdighet til alle.

Det er vinn vinn for alle parter.

Når mennesker føler seg sett og ivaretatt, reduseres behovet for å søke fellesskap i ekstreme grupper. Dette er viktigere enn noen gang å ha i tankene når fremtidens samfunn skapes. For vi trenger en motvekt til autoritære krefter som nå sprer seg i verden.

Vi her i Norge står foran et stortingsvalg. Mitt råd til folk er derfor å stemme på de partiene som spesielt tenker på de svake i samfunnet. For det er nettopp det som viser om vi er et sivilisert samfunn.

En grunninntekt vil være et kvantesprang i den retning.


Denne artikkelen ble publisert i Dagsavisen 28.07.2025.


Håp i en autoritær tid

Håp i en autoritær tid

Det er ikke til å tro at USA, landet som før har vært et symbol på frihet, nå skremmende fort beveger seg i en autoritær retning.

Det blir ikke mindre skremmende av at det som nå skjer i USA smitter over til andre land, men heldigvis våkner nå motkrefter til live.

I USA er det nå sterke krefter som jobber for å motvirke de autoritære kreftene som utspiller seg. Vanlige folk og selv republikanere protesterer, politikere samler store folkemasser, professorer ytrer seg, Universiteter gir motstand, musikere og skuespillere står frem osv..

Dette er kjempegode nyheter. Det viktige er at det mobiliseres, og når folk står frem inspirerer det også andre til å være modige. Dette er ikke en tid for å gå stille i dørene. Jeg har selv nylig utgitt en gratis liten bok og en på engelsk om hvordan man kan stoppe slike krefter.

Men hvorfor har det egentlig gått så galt med USA? Veldig kort fortalt er det grådigheten, kynismen og egoismen som har fått herje mer og mer de siste tiårene. Det er selvfølgelig flere momenter, men etter min mening er dette den desidert viktigste grunnen.

Dette har medført et land i forfall, med mye bekymring, fattigdom og håpløshet blant store deler av befolkningen. Da er folket et lettere bytte for autoritære krefter. Eller for å sitere Hannah Arendt, «Når empati dør ut er det et av de tidligste og mest avslørende tegnene på en kultur som er i ferd med å bli barbarisk.»

Vi kan også finne historiske paralleller. Tyskland etter første verdenskrig merket spesielt godt til den store depresjonen, noe som medførte økt arbeidsledighet, sult og lidelse for et folk som allerede slett mye fra før som den tapende part etter krigen. Dette var en viktig grunn til at nazipartiet, med Hitler i spissen, kom til makten i 1930.

Da er det store spørsmålet hvordan vi kan forhindre slik i fremtiden? Svaret er på en måte åpenlyst. Det handler om å gjøre det motsatte av det USA har gjort de siste tiårene. I stedet for grådighet, kynisme og egoisme er det å være raus, kjærlig og empatisk oppskriften på et godt samfunn for alle.

Og det er dette som er poenget, det må gjelde for alle. Vi kan ikke lenger ha det slik at noen er styrtrike, mens andre knapt eier nålen i veggen. Det sies at man kan måle hvor langt et samfunn har kommet med hvor godt man tar vare på de svakeste.

Det er et tankekors at mye rikdom har blitt skapt på bekostning av mennesker og natur. Noen har blitt rike på olje, gass og laks, andre har blitt rike på å spekulere i penger eller strøm, mens atter andre har blitt rike på våpen og krig. Dette viser at vi trenger å omdefinere hva som er viktig her i livet. Og vi trenger å gå vekk fra en kortsiktig mentalitet til en langsiktig tenkemåte som tar vare på mennesker og natur. Vi trenger en verdirevolusjon.

Det kanskje viktigste av alt er å forstå at vi er mye mer forbundet og avhengige av naturen og andre mennesker enn vi tror.

Fysikeren Albert Einstein hevdet at mennesket opplever seg selv som separert fra resten, og han kalte det «en slags optisk illusjon av bevisstheten.» Videre sa han at «Denne illusjonen er som et fengsel for oss, som begrenser oss til våre personlige ønsker og hengivenhet for noen få nærmeste. Vår oppgave må være å frigjøre oss fra dette fengselet ved å utvide vår sirkel av medfølelse til å omfatte alle levende skapninger og hele naturen i dens skjønnhet.»

Dette har vi ikke vært flinke nok til. Før i tiden tok man ikke hensyn til naturen i særlig grad, noe vi nå ser konsekvensene av i form av klimaendringer. Det samme gjelder for mennesker. Vi tok ikke særlig hensyn der heller. Resultatet ser vi bl.a. nå i USA.

Hvor skal vi så finne håp i en sjelløs verden som ser ut for å ha gått av hengslene? Kunsten er å ta litt pause fra alle nyhetene om verdens elendighet. Media har en tendens til å fokusere på de dårlige nyhetene og ikke minst det sensasjonelle.

Men folk flest er gode og det skjer en hel masse positivt som går under radaren. Det finnes også en mengde gode ideer som kunne fått forgang i utviklingen. Selv har jeg skrevet om dette for litt siden i en gratis bok som tar for seg 50 løsninger for fremtiden.

Akkurat nå ser det ut for at samfunnsutviklingen går tilbake. Derfor trenger vi også å se litt lenger frem i tid og fra et høyere perspektiv. Som globalt samfunn har vi nå tatt et skritt tilbake, men så plutselig tar vi to skritt frem igjen.

USA vil høyst sannsynlig velge en demokrat om få år (og kanskje en kvinne) som igjen er mer vennlig innstilt til oss i Europa og som kan innføre mer dypgående reformer som kommer den neglisjerte befolkningen der til gode.

Det er snart valg i Norge, men vi vil ikke få et autoritært styre her. Vi er faktisk ledende i verden når det kommer til pressefrihet og demokrati, folk er mer opplyste og vi tar mye bedre vare på innbyggerne våre enn i USA.

Før så vi opp til USA, nå er tiden kommet for at de ser opp til oss.

Verden er nå i en overgangsfase. Den gode nyheten er at vi vokser og lærer av vanskeligheter og kriser. Akkurat nå må vi bare gjennom litt turbulens først.

Vi vet at etter kriser kommer vekst. Vi lærer, noen ganger den harde veien, at vi må ta mye bedre vare på naturen og andre mennesker.

Det gir håp om et rausere og mer empatisk samfunn i tiden som kommer.


Denne artikkelen ble publisert i ABCnyheter 12.07.2025.