Religioner trenger oppdatering

Religioner trenger oppdatering

Apper på en smartmobil må oppdateres for at de skal henge med i tiden. Hvorfor kan ikke religioner gjøre det samme?

Som regel må det et press til fra samfunnet for at de skal endre seg. Kvinners og homofiles rettigheter innen kirken er eksempler på det.

Hvis vi ser historisk på det må vi regne med at menneskene på den tiden kristendommen ble formet var mindre opplyste og mer uvitende. Det var vanskelig å motbevise falske fakta når de aller fleste var analfabeter, og aviser, tv og internett ikke fantes. Vi må også regne med at det ikke var færre maktmennesker på den tiden.

Er det ikke da logisk at dette må ha satt sitt preg på samfunnet og ikke minst utformingen av Bibelen, spesielt når vi finner en sint, sjalu og straffende Gud i Det gamle testamentet? Det høres veldig kontrollerende og fryktbasert ut. Det høres også mistenkelig ut som en veldig menneskelig Gud. Det blir ikke bedre av at Gud konsekvent blir nevnt som en mann. Det spørs om ikke det er vi mennesker som på mange måter har skapt Gud i vårt bilde.

Man kan også spørre seg om en god del har blitt utelatt fra Bibelen. Kan reinkarnasjon ha blitt utelatt fordi det ble en trussel mot kirken? Kristendommen spilte jo mye på frykt, skyld og skam. De som trodde på reinkarnasjon trengte jo ikke å bli styrt av dette nettopp fordi man fikk nye sjanser med nye liv.

Det er ikke slik at religioner har monopol på vår åndelighet. Selv regner jeg meg ikke som religiøs, men heller som spirituell og da er man fri til å tenke, erfare, utforske og bestemme selv over sitt eget livssyn og stadig ha muligheten til å forandre og ekspandere det. Den åndelige forståelsen har dermed blitt oppgradert, bare ikke så mye via religioner.

Det er en grunn til at færre og færre går i kirken, den henger dessverre alt for mye etter i samfunnsutviklingen. De aller fleste mennesker i Norge dag har forlatt gammel utdatert overtro takket være vitenskapen. Fornuftige mennesker tror ikke lenger at helvete eksisterer eller at det er skamfullt med sex og nakenhet. Empatiske mennesker har for lengst skjønt at steining og andre umenneskelige straffemetoder ikke hører hjemme i vår tid. Nå er det stort sett bare kristne som tror at vi er født syndige og selv der er det noen som tviler.

Det vi tror på har enorm innvirkning på våre individuelle liv og samfunnet i sin helhet. Derfor er det så viktig at vi gransker og stiller spørsmål rundt det vi tror på og spesielt religioner bør gjøre det fordi de har milliarder av tilhengere og en teologi hvor mye har gått ut på dato.

Professor Hans Rosling og Gapminder Foundation var kjent verden rundt for sine foredrag om at stort sett alle satt på gammel og utdatert informasjon. Han fant ut at selv en sjimpanse ville ha svart bedre. Den ville nemlig hatt 50 % sjanse til å svare riktig på et ja eller nei spørsmål angående nyere globale utviklingstendenser som for eksempel hva forventet levealder er eller hvor mange som har tilgang til elektrisitet nå i forhold til før.

Det var neppe bedre før! En gang trodde man jorden var sentrum av solsystemet og man ble straffet og bannlyst av kirken om man trodde noe annet. Selv om små forandringer og oppdateringer på det religiøse området går treigt, så skjer det i hvert fall noe også der. Det er for eksempel mindre svovelpredikanter nå, og det man trodde var hekser før i tiden var visst ikke det likevel.

Den teknologiske og menneskelige utviklingen de siste par hundre år har vært enorm. De som ikke har fulgt helt med i svingene er hovedsakelig våre religioner. Samtidig skal man ikke undervurdere alt det gode de også gjør og alle de flotte menneskene som følger disse religionene, men de bør være flinkere til å våge å stille spørsmål rundt deres egen religions doktriner. En oppdatering hadde vært svært bra for dem og svært bra for oss andre.

 


Denne artikkelen ble publisert i Nettavisen 11.05.2021.

 

Fremtidens boform er sosial og miljøvennlig

Fremtidens boform er sosial og miljøvennlig

ILLUSTRASJON: 3RW ARKITEKTER AS

I dag lever vi som bor i byer for det meste atskilt fra mennesker og natur. Dette får store negative konsekvenser som ensomhet og miljøødeleggelser.

Det høres litt rart ut at vi lever atskilt fra mennesker når byen er full av dem, men det blir jo ofte slik når naboer knapt kjenner hverandre selv om de har bodd der i årevis. I de siste tiårene har vi ikke vært flinke nok med å tilrettelegge for sosialisering når boligprosjektene planlegges, dermed blir mange sittende innendørs og alle skjermene gjør ikke saken bedre.

Etter andre verdenskrig var det boligmangel og boligblokkene poppet opp. Siden det hastet å få bygget rimelige boliger var kanskje ikke tilrettelegging for sosial kontakt det første man tenkte på. Det å ha sosial kontakt er livsnødvendig for et menneske. Hvis ikke babyer blir fysisk berørt risikerer de å dø. Voksne får redusert sin livskvalitet og sine leveår om man har lite kontakt med andre. Vi ser jo også hvor mye det går ut over barn og unge under nedstenging.

Det som mangler i dagens samfunn er en følelse av felleskap og det å bli ivaretatt og sett. I et samfunn hvor man kan kjøpe seg tjenester bygges det heller ikke relasjoner. Det er litt som det kjente utrykket at du kan kjøpe deg sex, men ikke kjærlighet. Du kan betale noen for å utføre et arbeid for deg, men det bygges sjelden langvarige relasjoner på den måten.

I et godt naboskap derimot utfører naboene gjerne en reparasjon, flytter tunge ting eller hjelper hverandre på andre måter uten å forlange noe for det. Dette er med på å skape fellesskap, varme og tillitt. Faktisk er det å ta vare på hverandre grunnleggende for et sivilisert samfunn. Mister man denne egenskapen går samfunnet mer eller mindre i oppløsning slik man ser tendenser til i USA med skremmende økning i fattige og hjemløse.

I gamle dager hadde man klyngetun som Agatunet i Hardanger og Havråtunet på Osterøy. For barna ga det trygghet og noen å være sammen med. For voksne ga det både trygghet, felleskap og hjelp hvis det trengtes. Dette er litt mer utfordrende å få til i en stor by som Bergen, men det er fullt mulig. Flere steder i byen har Bærekraftige Liv etablert seg. Dette er glimrende tiltak som skaper liv, aktivitet, grønne samfunnsløsninger og sosiale sammenkomster i de forskjellige bydelene der de holder til. Nesten som en bygd i byen.

Når det gjelder natur høres det sikkert også rart ut at vi lever atskilt fra naturen når vi er omgitt av så mye av det her i Bergen. Men natur består også av fuglekvitter, dyr og sildrende bekker med fisk i, det består av skog, vann og stillhet. Og for å oppleve dette må man helst bevege seg godt utenfor byen eller til byfjellene.

Når man oppholder seg mye i naturen får man også et forhold til den og respekt for den. Det er også helsebringende å oppholde seg i naturen. Heldigvis har vi jo parker i denne byen og mange flotte plasser med blomster og beplanting. Det hjelper. Her i Bergen er vi jo også heldig stilt fordi vi er omgitt av så mange fjell som bryter litt opp i byens størrelse. Dessuten bor det ikke millioner av mennesker her som hadde medført enda mer støy, forurensning og asfalt.

Vi er også heldige her i byen som har så mange arkitekter, byplanleggere, utbyggere og flere andre som har skjønt hvor viktig det er med sosiale relasjoner og det å leve i samspill med naturen. Det vises i mange av de planlagte prosjektene som kommer i årene fremover. Det er flere man kunne nevnt her når det gjelder nye boligprosjekter, men jeg konsentrer meg om et kalt Montana Mountain Village som skal ligge ovenfor der Ulriksbanen starter. Planen er å lage Bergens mest sosiale og klimavennlige nabolag.

Det skal være et boligkonsept med utstrakt bruk av deling og samarbeid. Her kommer det parsellhage samt små plasser og hager man kan oppholde seg i. Det skal komme butikk, kafé, forsamlingslokale og et sted for coworking. Til og med utendørs kino er det planer om. Det kommer en drøss av miljøvennlige løsninger som solceller på tak, sykkelheis og bildelering.

Tiden for å bygge rene leilighetsbygg uten noe annet begynner å renne ut. Her må man tenke helhetlig slik at beboerne kan trives og blomstre også utenfor sine egne fire vegger. Vi er sosiale vesener og uten kontakt med andre forvitrer vi som mennesker. Det merker vi alle i disse tider med sosial distansering.

For å skape fremtidens mest optimale boform og samfunn er respekt for naturen en selvsagt ting. Samtidig må vi legge mest mulig til rette for at vi tar vare for hverandre. Tilsammen vil dette gi et mer berikende, triveligere og meningsfullt liv. Når vi greier å komme oss til Månen og Mars burde ikke det være en uoverkommelig oppgave.


Denne artikkelen ble publisert i en litt endret utgave i Bergens Tidende 01.04.2021.

 

Jeg ønsker meg et Akvarieopprør!

Jeg ønsker meg et Akvarieopprør!

Om få år flytter Akvariet i Bergen fra Nordnes til Dokken. Spørsmålet blir da hva arealet skal brukes til. Vil det bli leiligheter eller kan arealet brukes til noe mer samfunnsnyttig?

Jeg kan sette det litt på spissen, vil vi at det skal bli leiligheter for de rike eller kan det brukes til noe som kommer oss alle til gode, for eksempel et kultursenter eller et moderne museum med kafé eller kanskje noe helt annet?

Dette med akvariet er derfor prinsipielt viktig. Skal det være business as usual hvor markedskreftene styrer eller skal folket og politikerne ha en finger med i spillet?

Her er hva jeg ser for meg:
Et internasjonalt klimasenter som skal være et besøkssenter og utstillingsområde for jorden i sin helhet og for løsninger på våre klimaproblemer. Dette skal være et sted som kan opplyse store og små samt turister, akkurat som Akvariet har gjort i 60 år.

De stadig økende lokale og globale utfordringene vi har med klimaendringer viser at vi må ta tak og handle langsiktig. Det å satse på å omgjøre Akvariet til et klimasenter er en forebyggende og fremtidsrettet Idé, slik jeg ser det.

Tenk alt det flotte, spennende og interessante et slik klimasenter kan inneholde og hva det kan bidra med. Akvariet har amfiteater som passer glimrende til forestillinger og i undervisningssammenheng. Det finnes en egen kino som også kan brukes til foredrag og seminar. Det finnes ellers mange flotte lokaler i bygget som kan brukes til utstillinger og mye annet. Dessuten har Akvariet et fantastisk område rett ved siden av, nemlig Nordnesparken og sjøen. Tenk hvilke muligheter det gir, spesielt for barn og unge!

Og hvorfor ikke tenke enda større? Vegg i vegg med Akvariet ligger Havforskningsinstituttet som også skal flytte om noen få år. Her kan det etableres et dynamisk senter for grønne firmaer og organisasjoner hvor miljøideer og innovasjoner kan myldre.

Dette senteret kan også ha som funksjon å samle og finne løsninger og innovasjoner på våre lokale, nasjonale og globale klima- og miljøproblemer og gjøre dem tilgjengelig i størst mulig grad til flest mulig og fortest mulig.

Det er flere fordeler med et slikt senter, overgangen til fornybarsamfunnet skjer raskere og det blir lettere å presentere eksisterende løsninger, i stedet for å finne opp hjulet på nytt.

Dette kan bli et viktig klima- og miljøsenter, ikke bare for Bergen og Norge, men for hele verden fordi det vil være en bidragsyter til et bærekraftig samfunn og hjelpe til med å reparere skadene vi har påført jorden.

Her i Bergen har vi et rikt og stort spekter av organisasjoner og forskningsinstitusjoner rundt klima og miljø som kan bidra til etablering av dette potensielle senteret. Dessuten har vi også noen rike onkler, som kanskje kan være med på å støtte opp om dette senteret.

Det har blitt noen opprør i det siste. Arkitektopprøret er en og bondeopprøret en annen. Jeg ønsker meg et akvarieopprør, hvor det etableres et klimasenter og ikke leiligheter.

Les mer om planene her.


Denne artikkelen ble publisert i Nordnesrepublikken den 5.5.2021.

 

DEMOKRATIET I USA ER UTDATERT

DEMOKRATIET I USA ER UTDATERT

Stormingen av kongressbygget i USA er et symptom på at det er noe alvorlig galt med USA og demokratiet der. Spørsmålet er hvordan vi kan forbedre demokratiet?

Selv om Trump er den som helte bensin på bålet og på mange måter er den ansvarlige for stormingen og kaoset i kongressen i Washington, må vi se på de dypere årsakene til det dysfunksjonelle demokratiet i USA.

USA var en gang et land man så opp til. Nå ligner det heller på et mareritt for alt for mange amerikanere, slik NRK programmet Thomas Seltzers Amerika viser. Det politiske systemet der har blitt mer eller mindre råttent og det reflekteres i samfunnet. Demokratiet trenger en overhaling, og det gjelder ikke bare i USA, men stort sett i resten av verden også.

Når multinasjonale megaselskaper i USA knapt betaler skatt til andre land, og USA selv har flere titalls millioner amerikanere som trenger hjelp for ikke å sulte, er det noe som er alvorlig galt. I USA har pengenes innflytelse tatt kvelertak på det politiske systemet. Det forgifter samfunnet, noe man nå ser klart og tydelig hvor pengene og lobbyistene (les grådigheten) har spredd sine tentakler langt inn i Kongressen og Senatet.

Politikken skal reflektere våre verdier og den er ment å legge til rette for at disse verdiene får konkrete uttrykk i samfunnet via lover og regler. Nå har det blitt for mange forstyrrende elementer, hvorav pengenes innflytelse kanskje er den verste.

USA har på mange måter blitt et samfunn som viser det verste av kapitalismen. Det blir stadig flere fattige og maktesløse, mens de rike bare har blir rikere og rikere. Når grådigheten overtar minker omtanken og empatien for andre, man er seg selv nærmest. Dette har foregått over lang tid og bare blitt verre. Når ulikheten blir større gir det grobunn for frustrasjon og sinne, noe som gjør at populister med nazistiske, rasistiske og fanatiske tendenser lettere kommer til makten.

Problemet er at denne type populister gjerne spiller på frykt og det lavere aspekt i mennesket. Løsningene er ofte enkle, men dessverre også ofte farlige. De skylder mer enn gjerne på andre for problemene, noe som er et typisk tegn på mange konspirasjoner.

Dette pengejaget medfører ellers problemer på så mange andre områder. At det har medført enorme klimautfordringer fordi vi har latt profitt komme før planeten er velkjent. Hva kan man så gjøre for å motvirke en slik negativ utvikling? Så lenge befolkningen i verden ikke er på nivå med Dalai Lama trenger vi lover og regler som kan rettlede folk. Her kommer politikken inn i bildet som en svært viktig faktor. Siden politikken i seg selv er infiltrert av sterke økonomiske interesser trenger vi å styrke selve demokratiet ved å endre og forbedre det demokratiske systemet.

Hvordan kan man så styrke og forbedre demokratiet? Her er noen forslag.

Penger ut av politikken
Med all tydelighet viser det hvor galt det går om pengene får for stor innflytelse i maktens korridorer. Her bør det innføres strenge regler når det gjelder hvem som får midler og fordeling av midler, enten de er statlige eller private, slik at man unngår forskjellsbehandling.

To tredjedels flertall
Man bør vurdere å kvitte seg med ordningen om at bare en stemme mer enn halvparten vinner. Det skaper mye splittelse i samfunnet, noe USA er nok et skrekkeksempel på. Hva med å innføre et krav om at i hvert fall de viktigste sakene og lovene det skal stemmes over må ha minst to tredjedels flertall for å være gyldig? Da vil flere problemer unngås. Man må jobbe mer med dialog og skape større enighet i samfunnet, noe som vil medføre mindre splittelse. Det blir ikke så lett å kjøpe seg stemmer eller få viljen sin via makt, press og lobbyvirksomhet, siden det blir så mange som må stemme og få flertall for at en sak skal bli vedtatt.

Direkte demokrati
I Sveits har man lenge hatt en variant av det man kaller direkte demokrati. Det er kort fortalt et styresett hvor folket selv bestemmer, ikke politikerne som nå. Det kan være i form av folkeavstemminger over viktige saker og lover. Dette kan gjøre folk mer engasjert i å ta vare på samfunnet.

Ny rolle for politikerne
Politikerne kan få en delvis ny rolle enn den de har nå hvor det er de som avgjør sakene. Hva med at de heller velger ut de viktigste sakene, lovene og løsningene som folket kan stemme over? Da vil de få bedre tid til å se på sakene enn det folk flest ellers ville ha. Og de må også komme til enighet ved to tredjedels flertall før de kan sende en sak over til folket.

Mer åpenhet
Det er mye som har foregått og fremdeles foregår bak lukkede dører, noe som kan være et tegn på at man har noe å skjule. Så hvis vi ytterligere etterstreber åpenhet i våre politiske prosesser vil ting bli mer ryddig. Vi vet og at makt korrumperer, noe åpenhet vil motvirke.

Flere kvinner
Vi burde overlate styringen av land til enda flere kvinner, helst burde kvinneandelen overstige 50 %. De er mer empatiske, tenker mer langsiktig og er mer tålmodige. Vi menn kan ikke akkurat påstå å ha styrt verden på en god måte de siste par tusen årene. Se bare på hvem som har styrt verden best under koronakrisen, det er kvinnelige ledere.

Vi er hele tiden et samfunn under forandring. Klimaendringene og pandemien tvinger oss til endringer. Mange, spesielt i USA, er mektig lei av et kynisk og kaldt samfunn som favoriserer profitt framfor etikk. Før eller siden blir det forandringer også der og hendelsene i det siste kan være med på å trigge det. Målet med politikken og demokratiet, enten det er i USA eller Norge, må jo være å skape et mest mulig varmt, empatisk og humant samfunn.


Dette innlegget ble publisert i magasinet Mystikk. Det ble også publisert i ABC Nyheter 8. Januar 2021 og kan sees her.

Bergen – en miljøkraft i verden

Bergen – en miljøkraft i verden

Bergen ligger langt fremme i verden når det gjelder miljøvennlige og grønne investeringer. Her er noen forslag til hvordan dette kan forsterkes og byen fremstå globalt som en drivkraft i omstillingen vi står ovenfor.

Det tragiske Kvikkleireraset på Gjerdrum er en alvorlig vekker for oss alle. Uvanlig mye nedbør kan være en medvirkende årsak til raset og da begynner vi å snakke om menneskeskapte klimaendringer.

Det er nå mye krefter i sving i verden som ønsker å motvirke dette og som er med på det grønne skiftet. Ulempen er at endringene går for sakte.

På den annen side er det enkelte steder i verden hvor man har kommet lenger og det går fortere. Bergen er et av disse stedene. BT skrev for litt over et år siden at Bergen er den første større by i verden som passerer 20 prosent elbilandel. Vi har akkurat fått over 100 elektriske busser som nå kjører rundt i byen og vi har elektriske trolleybusser som på vårparten får ny rute til Laksevåg. Vi har bybanen som snart går til Fyllingsdalen. I tillegg har vi landstrøm til båter og landets første elektriske museumsbåt «Ole Bull». Bergen ligger langt fremme når det gjelder å produsere batterier for skip og ferger. Det satses jo også på hydrogen og ammoniakk som alternative energikilder og det snakkes om at Stavanger-Bergen kan bli verdens første elfly-rute. Samtidig har vi et rikt og stort spekter av organisasjoner og forskningsinstitusjoner rundt klima og miljø.

Hvordan kan alt dette og mere til formidles ut i verden og hvordan kan vi ytterliggere styrke byens klima- og miljøengasjement? Jeg har her tre forslag.

  1. Internasjonal video og konferanse.

Hva om aktører i Bergen, både private og offentlige går sammen om å lage en engelsktalende video tekstet på flere språk som kan spres slik at den når både vanlige folk og akademiske miljøer? En proff laget video på noen få minutter kan gå viralt og nå millioner av mennesker, men samtidig bør man tilby en litt lengre og mer utdypende versjon. Her kan man vise hvilke områder og hvorfor Bergen ligger langt fremme.

Vi kan fylle Bygarasjens tak eller Festplassen med kun el-biler og filme det hele med drone. Vi kan filme skip, el-ferger og hybridskip på Vågen mens de er koblet til landstrøm. Vi kan vise miljørelatert forskning. Vi kan vise eksempler på kommunens satsing på klima og miljø og at Bergen har erklært klimakrise og har som mål å være Norges grønneste storby og fossilfri innen 2030.

Vi kan filme tiltaket Bærekraftig liv og Vi må snakke om i morgen. Vi kan for eksempel vise kommende prosjekter som Grønneviken ved Store Lungegårdsvann, Liaparken i Åsane, Zero Village Bergen og den nye planlagte bystranden. Poenget er å inspirere andre mennesker og byer rundt om i verden til å fremskynde sin klima- og miljøinnsats.

Enda bedre hadde det vært om man i tillegg laget en årlig internasjonal klima- og miljøkonferanse. Her kunne vi vist frem byens fortinn og utvekslet kunnskap og erfaringer.

  1. Internasjonalt bergensk klimafond

Bergen er en av de rikeste byene i verden. Det gir oss noen fortrinn, selv om pandemien har tæret på økonomien. Jeg mener det også gir ansvar. Hvorfor ikke gjøre det vi kan for å hjelpe verden og ikke bare vår egen by? Hva med å opprette et internasjonalt bergensk klimafond?

Dette fondet kan for eksempel hjelpe byer i utviklingsland som har store klima- og miljøproblemer og som ikke har midler til å ordne opp selv. Det er som regel de som merker konsekvensene av klimaendringene mest. Det kan være å støtte lokale klima- og miljøinitiativ og bidra med midler, kompetanse og innovasjoner som de ikke har. Dette vil garantert inspirere og skape blest i den byen og landet det gjelder.

Det trenger ikke være så mange millionene til å begynne med og hvis Universitetet, næringslivet og enkeltpersoner kommer med på laget burde det la seg gjennomføre.

Det er ikke nødvendigvis størrelsen på fondet som har så mye å si, men det at vi er villige til å hjelpe andre. Tenk hvilken symboleffekt dette ville få? Det vil bringe litt ekstra håp til en verden som gjør for lite for klimaet. Samtidig vil det kunne inspirere andre rike byer til å hjelpe på tilsvarende måte. Dessuten vil det skape vennskapsbånd, noe som sårt trengs i en verden med mye splittelse.

  1. Klimasenter og miljøhub

Akvariet vil om noen få år stå tomt. Hva med å skape et klimasenter der hvor man kan få innsikt om jorden i sin helhet, om sykluser og annet relevant info innen klima og miljø? Vitensenteret VilVite i Bergen fokuserer mye på vitenskap, mens dette senteret bør da ha fokus på klima og miljø og rettes mye mot barn og unge. I Oslo ble det våren 2020 åpnet et noenlunde likt senter kalt Klimahuset som en av de få i verden foreløpig.

Samtidig ligger Havforskningsinstituttet vegg i vegg med Akvariet. De skal også flytte om noen få år. Hva med å gjøre det om til en miljøhub hvor nye grønne firmaer, klima- og miljøideer og innovasjoner kan klekkes ut og hvor klima- og miljøorganisasjoner kan holde til? Det er også miljøvennlig å gjenbruke gamle lokaler. Her kan det helt sikkert søkes om statlige midler og det bør gis gode incentivordninger slik at det blir rimelig å etablere seg der.

Et alternativ bruk av lokalene til Havforskningsinstituttet kan være å bruke det til et globalt løsningssenter hvor man samler og finner løsninger og innovasjoner på våre problemer. Denne ideen kan man lese mer om på Klimafondets hjemmeside.

Er det noe vi trenger så er det samarbeid og handling for å komme oss ut av den miljømessige knipen. Jo lenger vi venter, jo dyrere blir det og jo større konsekvenser får det, noe raset på Gjerdrum kan være et eksempel på. Bergen er i en posisjon hvor vi nettopp kan bidra.

Nå er det på tide at klimaet igjen kommer i fokus etter å ha vært i skyggen av pandemien alt for lenge. Klimaendringene er langt mer alvorlig enn den. Som en av verdens fremste miljødrivere kan Bergen vise vei og inspirere til endringer i en global skala.


Denne artikkelen ble publisert i en litt endret utgave i Bergens Tidende 10.01.2021.

 

Vi går mot lysere tider

Vi går mot lysere tider

I dag er det solsnu og vi går mot lysere tider. Og er det noe vi trenger nå så er det litt oppmuntring. 2020 har vært et tøft år, med pandemiens og Trumps herjinger.

Slagordet til koronapandemien har vært «alt blir bra». Dette er et godt slagord, men når man er midt oppi en krise og omtåket av problemer, ser man ikke så klart. Vi kan med fordel ha et lengre perspektiv på ting.

Ordet krise stammer fra gresk og betyr egentlig muligheter for vekst. En krise er tøff mens den pågår, men på lengre sikt har den potensial til å endre oss. Pandemien har gitt oss mer tid til refleksjon, og jorden har fått en liten pustepause. Det er bra i en tid hvor alt er så hektisk.

Hvis vi bare stresser rundt, går vi glipp av livet slik der er ment å leves.

Jeg håper at ikke alt går tilbake til normalen når dette er over, for normalen har nettopp vært problemet. Kanskje denne pandemien har lært oss å stå sammen og hjelpe hverandre mer? Vi ser klarere hvilke samfunnsfunksjoner som er viktige. Kanskje vi kan forbedre dem ytterligere?

Under nedstengingen rundt om i verden tidligere i år fikk vi se dyr vandre rundt i gatene, og vi fikk klarere luft og renere vann. Dette har vært en tankevekker, og kanskje den innsikten kan være med på å akselerere det grønne skiftet i tiden fremover?

Noe av det beste som nå er i ferd med å skje, er at vi blir kvitt Trump som president i USA. Dette er et stort og viktig lyspunkt for hele verden. Jeg aksepterer selvsagt at andre kan ha en annen oppfatning, men jeg sliter med å forstå hvordan man, spesielt kristne, kan gå god for denne mannen som har løyet godt over 20.000 ganger i sin presidentperiode.

Står det ikke vitterlig i de ti bud at man ikke skal lyve? Denne umodne og selvsentrerte mannen er direkte farlig for verden. Heldigvis kommer det nå nye mennesker som skal styre verdens mektigste land, med Joe Biden ved roret. Det betyr at koronapandemien blir tatt langt mer seriøst. Det betyr også at det blir mer fart i å løse klimakrisen.

Vi kan også se frem til vaksinene mot korona, som vil komme for fullt i 2021, og en bedre forståelse av pandemien og hvordan vi skal håndtere den.

Selvsagt vil det oppstå kriser og problemer også i årene fremover, men vi mennesker lærer mer og mer for hver gang. Disse krisene og problemene er dermed noe som driver vår sivilisasjon fremover.

For bare noen hundre år siden var livet mye tøffere enn nå. Det var sult, det var kriger, og det var sykdommer. Levealderen var kort og de sanitære forholdene elendige – hvis du ikke var en greve eller konge, da.

Tross alt kunne det vært mye verre. Min mor, som fremdeles lever, har opplevd andre verdenskrig. Dette vi opplever nå, er ikke i nærheten av krigens grusomheter. Og hvis man ser hvordan enkelte land har håndtert koronapandemien, kan vi kanskje være glade for at vi bor i Norge, med høy tillit i befolkningen, god økonomi, et robust helsevesen og veldrevne samfunnsinstitusjoner.

Vår forståelse og nivå på bevissthet var ikke spesielt høyt heller. Selv på midten av 1800-tallet ble forslaget fra legen Semmelweis om at leger burde vaske hendene før kvinner skulle føde, mottatt av massiv motstand. Også i dag er det kollisjoner mellom gamle, utdaterte holdninger og nye.

Et eksempel her er en fossil mentalitet som kolliderer med det grønne og fornybare tankesettet. Det er greit å vite at vi alltid går mot noe bedre, selv om det betyr motstand, noen hindringer og omveier innimellom.

Vi mennesker er våre egne verste fiender, men vi er også den beste kuren. Så for å motvirke splittelse og polarisering, må vi stå sammen, lytte til hverandre og gå i dialog. Og vi må vise omtanke og hjelpe hverandre.

Det er et tankekors at det på verdensbasis har dødd cirka 1,6 millioner mennesker av koronapandemien, mens man antar at det dør dobbelt så mange små barn av sult hvert år, der medisinen rett og slett er mat.

Vi handler massivt nå, vedrørende pandemien, fordi det berører oss selv og ikke noen langt vekke. Vi trenger å forstå hverandre bedre og bli sett, enten man bor i Bergen eller på den andre siden av kloden.

Derfor er det egentlig empati som er den beste medisinen for oss mennesker. Julen er en fin tid å tenke på andre. Hvis du er godt stilt økonomisk, kan du kanskje gi noe til dem som trenger det, enten de er fjern eller nær? Har du god tid, kan du kanskje ta kontakt med noen du kjenner som er ensom?

Det vil komme en tid hvor det igjen vil bli yrende liv i de bergenske gater og hvor idretten og kulturlivet blomstrer. Det vil komme en tid hvor vi igjen kan klemme og besøke hverandre så mye vi vil. I mellomtiden: Ta godt vare på hverandre!

Riktig god jul og godt nytt år, folkens!

 


Denne artikkelen ble publisert i Bergens Tidende 21.12.2020.