Del oljeformuen og skap globale ringvirkninger

Del oljeformuen og skap globale ringvirkninger

Selv om Norge er liten kan vi sette standarden og skape grønne ringvirkninger verden rundt ved å dele litt av vår oljeformue.

Jeg mener at Norge bør bruke litt av sin formue til å hjelpe oss selv og verden med omstillingen fra en fossil til en fornybar verden. Vår enorme formue er jo delvis bygget på forurensende olje og gass. Kanskje det er på tide å gi litt tilbake til verdenssamfunnet som monner?

Verden har nå så mye problemer at det må sterk lut til. Skal vi få verden og klimaet på rett kjøl igjen trenger vi å mobilisere som aldri før. Hvis ikke vi forebygger nå vil vi komme til å bruke enorme summer i fremtiden på å reparere skader vi kunne forhindret i dag.

Norge har allerede satt standarden og eksempelet når det gjelder elbiler. I følge nye beregninger har Norges økonomiske incentiver medført at elbilparken her i landet nå er helt oppe i 10 %, mens den ellers knapt er på 1 %. Det hevdes at kjempesalget i Norge har bidratt til å presse ned prisen på batterier og elbiler over hele verden. Videre at den norske elbilpolitikken fører til at norske utslipp i tiårene fra 2010 til 2050 blir omtrent 60 millioner tonn CO₂ mindre og på verdensbasis spares ytterligere 320 millioner tonn.

Norge har sluppet billig unna pandemien og vi er ustyrtelig rike. Vi er derfor i en unik posisjon til å hjelpe. Og hva skal vi med en enorm oljeformue hvis verden og livsgrunnlaget vår smuldrer opp? Mange med meg mener at vi bør bruke litt av Oljefondet til det beste for verden. Mitt forslag er at vi bruker 1 % av Oljefondets avkastning til et Klimafond hvert år.

Et Klimafond vil bidra til å reparere våre klima- og miljøproblemer samt andre utfordringer verden sliter med (som pandemier), for alt hører sammen. Én prosent av avkastningen i fjor tilsvarte cirka 18 milliarder kroner, og slike summer vil kunne ha stor innvirkning globalt.

Videre bør et slikt fond støtte innovasjoner, løsninger, ideer og forskning som kan bringe verden fremover. Kanskje også dele ut priser i den forbindelse? Jeg tenker at et globalt løsningssenter innen alle sektorer kan passe inn her. Det kan holde til her i Bergen og skape mange og viktige arbeidsplasser. Kanskje Havforskningsinstituttets lokaler på Nordnes kan benyttes når de flytter om noen få år?

I tillegg bør man hjelpe utviklingsland med deres miljøproblemer og omstilling siden det ofte er de som merker konsekvensene av klimaendringene mest og de har lite midler og kompetanse selv.

Norge derimot har muligheter, kompetanse og ikke minst midler til å utgjøre en enorm forskjell for klimaet. Oljefondet er nå et av verdens største fond, og eier nesten 1,5 prosent av alle børsnoterte selskaper verden over samt en betydelig mengde obligasjoner og eiendommer.

Er det noe Norge har mer enn nok av så er det penger. Vi må bestemme oss for hvem vi som nasjon skal være. Skal vi sitte på oljeformuen vår og ikke dele, slik som onkel Skrue? Eller skal vi dele og dermed være et eksempel som kommer oss selv og verden til gode?

Allerede nå ser vi et begynnende press på at deler av Oljeformuen bør brukes utover Norges få rike innbyggere til menneskets og naturens felles beste verden over. Vi har ingen tid å miste, det skylder vi våre barn, barnebarn og fremtidige generasjoner.

Et sivilisert samfunn samarbeider, deler og hjelper hverandre. Koronavirusert har vist oss hvor viktig dette er.

 


Denne artikkelen ble trykket i Bergens Tidende 04.08.2020.

 

Fra akvarium til klimasenter

Fra akvarium til klimasenter

Illustrasjon: Henning Jon Grini. Klikk her for større versjon.

Akvariet skal flytte. Hva med å videreføre stedets ånd og skape et besøkssenter for jorden og løsningene på våre klimaproblemer?

I 60 år har Akvariet vært til glede og berikelse for store og små, for tilreisende og byens befolkning. Det har også en fantastisk beliggenhet med Nordnesparken og havet rett utenfor. Heldigvis vil Akvariet fortsette å eksistere fremover, men bare på et annet sted. Akvariet skal nemlig om få år flytte til et nytt og større lokale. Det betyr at akvariets bygninger på Nordnes bli ledig.

Hva med å videreføre stedets ånd og skape et besøkssenter og utstillingsområde for jorden i sin helhet og for løsninger på våre klimaproblemer? Dette kan bli et viktig klima- og miljøsenter som kan opplyse både store og små samt turister og byens borgere, akkurat som akvariet har gjort.

I Oslo har de nettopp åpnet noe lignende, nemlig Klimahuset som den første i Norden og den fjerde i verden. Det er hovedsakelig finansiert ved hjelp av en privat donor og Universitetet i Oslo. Og her i Bergen har vi akvariet som er betydelig større og som gir mer muligheter!

Se for deg at du akkurat har passert inngangen til fremtidens klimasenter der akvariet en gang var. På venstre side ser du et utvidet amfiteater hvor du hører masse barn juble begeistret. Nå pågår nemlig forestillingen «Meitemakkens elleville liv». Du smiler litt for deg selv og tenker kanskje at jammen er det bra at barna i dag får kunnskap og visdom om jordens enorme artsrikdom og at alt har betydning og funksjon. På taket foran og til høyre for inngangspartiet ser du en vakker roterende jordklode som lyser når det er mørkt. Inne i Storsalen har bedrifter stand hvor de viser sine innovative og miljøvennlige løsninger. I en annen del av senteret pågår utstillingen «Fra asfalt til park» som viser forfalne byområder rundt om i verden som nå er gjenskapt til vakre blomstrende parker. Men du er på vei til auditoriet hvor foredraget og paneldebatten «Renessanse for økologisk landbruk» straks begynner.

Dette er et tenkt eksempel på hvordan Akvariet i fremtiden kan fremstå som et moderne lærings- og opplevelsessenter, og ikke minst et senter for klimaløsninger fra hele verden.

Jeg mener at vi som samfunn må tenke langsiktig og et slikt senter vil bidra til det. Mange av våre problemer skyldes nettopp vår kortsiktige tankegang og jakten etter ressurser og profitt. Og hva er mer langsiktig enn at vi begynner med våre barn? Hvis ikke de får klar og innsiktsfull forståelse om jordens og dets sykluser og at vi må ta vare på vår natur og biomangfoldet vil de bare gjenta feilene vi har gjort. Derfor bør dette besøkssenteret ha sterkt fokus på barn og ungdom og ha samarbeid med skoler og barnehager.

Et annet fokusområde klimasenteret bør satse mye på er alle løsningene som allerede eksisterer. Det mange kanskje ikke er klar over er at det allerede finnes ganske mange løsninger på klimaproblemene og nye kommer til hele tiden. Dette må frem i lyset og et sånt senter vil være et perfekt sted for å presentere dem.

Her er et forslag til hvordan: De fleste har sikkert vært inne i Akvariet der hvor de store akvariene befinner seg. Det rommet kalles Rotunden og er sirkelrundt. Tanken er at i stedet for akvariene der kan de omgjøres til rom hvor man kan gå inn og få informasjon om de nyeste forskningsprosjektene, ideene og løsningene innen den gjeldende klimasektoren. Underetasjen kan også tas i bruk til dette formålet.

I stedet for akvariene i Rotunden kan det lages rom hvor man kan gå inn og få informasjon om de nyeste forskningsprosjektene, ideene og løsningene innen den gjeldende klimasektoren. Illustrasjon: Henning Jon Grini. Klikk på bildet for større versjon.

Min mening er at et slikt klimasenter også bør ta tak i årsakene til klimaproblemene slik at utdaterte holdninger kan utfordres. Når regnskog blir hogget ned må man forstå hvorfor. Hva er det som tillater at slikt skjer? Dette bør så forklares på en måte som forhindrer slik oppførsel i fremtiden. På samme måte kan man stille spørsmål rundt vår egen livsførsel og forbruk. Kan vi leve på andre mer naturvennlige måter som opprettholder vår levestandard uten at det går på bekostning av natur og miljø?

De stadig økende lokale og globale utfordringene vi har med klimaendringer viser at det er en større og alvorligere sak enn et lite virus. Det å satse på å omgjøre Akvariet til et klimasenter mener jeg derfor er en forebyggende og fremtidsrettet ide.

Bergen har en sterk posisjon innen klima med mange dyktige aktører og et slikt klimasenter vil ytterligere plassere vår by fremst i bekjempelsen av klimaendringene og gi inspirasjon og håp i en turbulent verden.

 


Denne artikkelen ble publisert i Bergensavisen 29.07.2020.

 

Hvor farlig er det å dø egentlig?

Hvor farlig er det å dø egentlig?

Det er noen år siden Per Fugelli ba døden opp til dans, men siden det fremdeles er et tema det snakkes lite om kan det kanskje være på sin plass å igjen danse litt, med døden?

Om det finnes et liv etter døden er kanskje det største eksistensielle spørsmålet av dem alle. Samtidig er det et litt tabubelagt emne som mange unngår. Men hvorfor? I uminnelige tider har man jo trodd på et liv etter døden og døden var derfor en naturlig del av livet. Indianerne snakket om de evige jaktmarker og vikingene at krigerne deres kom til Valhall.

Det er først i de siste århundrene at mange er tvilende til om det i det hele tatt finnes noe liv etter dette. Ettersom vitenskapen har fått fotfeste og urbaniseringen har skutt fart har man mistet den naturlige forbindelsen med døden.

Etterlivet er likevel på ingen måte avskaffet i vår moderne tidsalder. I de enormt populære Star Wars filmene dør jo ikke hovedpersonene egentlig, de lever videre og gir veiledning og inspirasjon til de andre «dødelige».

Men hva så med det virkelige livet? Det er kanskje en helt annen sak? Det spørs jo selvfølgelig hvem du spør. En religiøs person ville temmelig sikkert si at det finnes et liv etterpå, mens en mer vitenskapelig person ville si det motsatte. Samtidig finnes det tvilere i begge leire. I tillegg finnes det mange andre leire. Så hva skal man tro? Det er dessverre litt vanskelig å faktasjekke dette! Eller er det?

Hva med de millioner av mennesker verden rundt som har hatt såkalte nær-døden opplevelser? De opplevelsene disse menneskene har er påfallende like når det gjelder stadier, uavhengig av kultur, status eller livssyn. Samtidig er opplevelsene i seg selv enormt varierte. Det som går igjen hos de som har hatt disse opplevelsene er følelsen av enorm fred og kjærlighet og at deres frykt for døden har forsvunnet, samt at vi får treffe våre kjære igjen.

Siden disse opplevelsene ikke kan bevises er det opp til oss å tro på det de forteller. Vitenskapen kommer med en rekke påstander de mener forklarer opplevelsene, men når noen av de som har hatt dem kan gjengi hva andre har sagt et helt annet sted holder ikke vitenskapens forklaringer helt. Religioner avfeier dem som ikke passer inn i deres verdensbilde, mens de samtidig omfavner de som gjør det.

Noe som også peker mot et liv etter døden er programmet Åndenes makt på TVNorge. Uforklarlige og ofte ubehagelige hendelser hjemme hos folk fører til at de ønsker hjelp av synske. Utallige sesonger viser at dette har stor interesse blant folk. At noe foregår er ganske tydelig og det er påfallende at de som går igjen har tilknytning til personer og steder og dermed ikke helt har klart å løsrive seg og kommet seg videre dit de skal. Det har derimot de som har hatt en nær-døden opplevelse og derfor er deres opplevelser en bedre beskrivelse av hva som skjer etterpå.

Vitenskapen har heldigvis vært med på å fjerne og begrense mye utdatert gammel overtro. Samtidig vil de ikke anerkjenne noe annet enn det som kan bevises via våre sanser på tross av alt det uforklarlige som utallige mennesker opplever, men som med så mye annet må man oppleve ting selv for å forstå.

Problemet med religioner et at de er for fastlåste i sin tro og at man kan stille spørsmål om sannhetsgehalten ved mye av det de forfekter, samt at de er så dominert av menn.

Vitenskapen har ikke monopol på sannheten, ei heller religioner. Da lytter jeg heller til Lars Monsen eller Lilli Bendriss som snakker om den andre siden og at vi får hjelp derfra. Eller jeg ser på TV programmet Svenske medium som hjelper mennesker å komme i kontakt med sine kjære som har gått bort. Uansett mener jeg man bør stille med åpent sinn når folk snakker om sine opplevelser.

En gang i tiden skremte kirken med helvete. Nå er det heldigvis avskaffet, men kanskje vi også skal avskaffe frykten for døden når vi først er i gang? Det er tydelige indikasjoner på at døden ikke er slutten og det gir oss mer mulighet til å leve livet. Hvis det er slik at døden bare er en overgang til en annen tilværelse trenger vi jo ikke lenger å være så redd for den. Det kan gi oss mer livsglede og mening med tilværelsen, og så kan vi kanskje danse litt mer med livet enn det vi hittil har gjort.

Hvis du bekymrer deg for døden så tenk litt på dette; Hver kveld legger vi oss til å sove i full visshet om at vi våkner opp igjen dagen etter. Kanskje er det også slik når vi skal forlate denne verden, at vi våkner opp frisk og opplagt i en helt ny tilværelse?

 


Denne artikkelen ble publisert i Nettavisen 11.07.2020.

 

Se lyst på fremtiden

Se lyst på fremtiden

Kjære medvandrer på denne jord. Er du fortvilet over rasisme, virus, kriger, ulikhet, forurensning og annet trøbbel vi mennesker forårsaker? Fortvil ikke, det er lys i tunnelen.

Det er faktisk mange mennesker som blir deprimerte av all uroen og problemene i verden. Spesielt ungdommen kan miste håp for fremtiden. Det er forståelig når havene flyter over av plast, vi har udugelige ledere, rasisme og intoleranse henger igjen og intetsigende dystopiske tv-serier florerer. Men igjen, fortvil ikke, det er håp.

For det første må vi se litt historisk på det. Går man noen hundre år tilbake i tid levde nesten alle i fattigdom mens de fleste i Norge og store deler av verden ellers lever i dag slik grever gjorde før.

Selv om det ikke er slik overalt ennå har vi en langt friere ytringsmulighet enn før hvor du risikerte livet hvis du skrev eller gjorde noe upassende. Det var mye uvitenhet og overtro. Du kunne for eksempel blitt brent som heks. Trenger du bevis er det bare å ta turen til Nordnesparken hvor det står en bauta, kalt Heksesteinen, over alle de 350 «heksene» som ble brent i Norge (for det meste kvinner).

Når det gjelder forurensning kan det være greit å huske på at det også var verre før (det meste var verre før), når kloakken gikk rett ut i sjøen og boss ble tømt ut i Store Lungegårdsvann. I dag prøver man å rydde opp i gamle miljøsynder. Snart kommer det bystrand der og ved Slettebakken skal avfallsdeponiet fjernes.

Jeg tror ikke vi skal dømme gårsdagens mennesker for hardt. De fleste viste ikke bedre. Når man ble født inn i en kultur med meninger som etter vår standard i dag er galt skal man ha i mente at det ikke alltid var så lett å tenke annerledes enn den rådende kulturelle mentaliteten som var (og er) sterk. Tenkte du annerledes kunne du fort få problemer.

Men det går fremover, selv om man kan bli utålmodig til tider. Det er ingen grunn til å tro annet enn at vi om noen år og tiår, for ikke å snakke om hundre år, vil ha kommet mye lenger på mange områder og vi vil se tilbake på denne tiden slik vi kan gjøre med alt det gale før i tiden.

De aller fleste mennesker er velmenende og vennlige. Og på bunn er det noe godt i alle. Verden er et flott sted allerede for veldig mange. Media har en tendens til å fokusere kameralinsene på alt som er galt, men dermed får man også et galt inntrykk av verden. Det foregår egentlig langt mer som er positivt og godt. Vi trenger en mer balansert fremstilling fordi det man fokuserer på har en tendens til å spre seg.

Selvfølgelig er det fremdeles mye å ta tak i her i verden og selvfølgelig kommer ikke den verden vi ønsker oss av seg selv. Vi må så klart fortsette å si ifra når urett foregår, men ikke minst fortelle om alt det gode vi mennesker gjør og om nye oppfinnelser og ideer som kan inspirere oss. Man kan jobbe for overgangen til fornybar energi, utrydde fattigdom, forhindre klimaendringer og utryddelse av natur og artsmangfold osv. Poenget er at vi går mot en bedre fremtid, selv om vi innimellom opplever tilbakeslag med Trumper og humper på veien.

Det kanskje viktigste bidraget vi kan gjøre er alle de små gode gjerningene. De er ofte undervurderte. Når et barn faller og du varsomt trøster og hjelper det på bena igjen har du allerede gjort verden til et bedre sted. Når du besøker din gamle tante, lyser du opp hennes verden og i samme slengen din egen. Når du smiler til en forbipasserende med en annen hudfarge bidrar du til et mer inkluderende samfunn. Når du viser andre at du bryr deg setter du et godt eksempel for morgendagen og du er med på å skape et varmere samfunn. Du kommer kanskje ikke i media, men du blir lagt merke til og setter varige spor allikevel.

Det er mye uro og kaos i verden nå, men etter kaos kommer jo orden. Og kriser er pådrivere til forandring. Det gjelder i det personlige liv som i det globale samfunn. Hvem har ikke vokst på det og kommet styrket ut av en krise? Når du vokser og blir klokere har vi alle glede av det. Verden vokser og blir klokere den også selv om det ser mørkt ut til tider, men kan du se at det glimter litt der fremme i tunnelen? Der ligger det en lysende fremtid som venter på oss og den kommer stadig nærmere.


Dette innlegget, under tittelen Det ser mørkt ut, men det er lys i tunnelen, ble trykket i Bergensavisen 25. Juni 2020.

Profittjakten er en farlig virus

Profittjakten er en farlig virus

Denne higen etter stadig mer profitt er årsak til mange personlige og globale kriser.

Coronaviruset gir oss en mulighet til å reflektere litt dypere over våre liv og prioriteringer. Vi i Norge har en rikdom som er enorm sett fra ståstedet til de fattige i utviklingsland. Det er forståelig at de ser til oss og ønsker samme livsstil. Det skulle bare mangle når de mangler elektrisitet, skikkelige sanitære forhold og mye annet som vi tar for gitt.

Samtidig har vi her i vesten det motsatte problemet. Mange av oss har rett og slett blitt for rik. Når vi eier mer enn vi har bruk for, som litt for mange eiendommer eller båten har blitt for stor, ja da bør det kanskje ringe en bjelle.

Om du hadde alt, men ikke har noen å dele det med blir livet tomt. Eier du for mange ting har du ikke tid til å nyte livet. Låner du maks av det du klarer banker bekymringene straks på døren.

Når noen har for mye får andre for lite. Vi kan redusere noe av vår rikdom og fordele det til de som trenger det mest og på den måten løfte fattige folk ut av elendigheten de lever i, spesielt i andre land.

Og hvorfor skulle vi gjøre det? Jo, hadde vi blitt kvitt fattigdom ville vi ha løst store deler av verdens problemer, som sult og ulikhet. Flere ville fått råd til å gå på skole. Når man hever levestandarden blant fattige får man færre barn, noe som begrenser befolkningsveksten. Det ene fører med seg det andre. Alt hører sammen.

Viste du at USA etter andre verdenskrig beskattet de aller rikeste helt opp til 90 %? Den amerikanske drømmen ble på den tiden oppnåelig for veldig mange og landet ble sett opp til over hele verden. Slik er det ikke i dag. Landet fremstår som et mareritt for flere og flere amerikanere. USA regnes nå for å være et U-land i mange tilfeller. Hvorfor? Fordi forskjellene er blitt groteske. De rikeste betaler nå kanskje 10 % skatt eller mindre.

Når jakten på profitt blir den viktigste målestokken for mennesker, bedrifter og samfunn taper vi alle på det. Vi får flere fattige og hjemløse. Samfunnet blir mer kynisk og kaldt. Vi får mer bekymringer, livsstilsykdommer og depresjon. Ikke bare det, vi får flere frustrerte og sinte mennesker. Det gir gode vekstvilkår for farlige ledere som Donald Trump.

Hvis man ser på bedriftene så har deres profittjag enorme negative konsekvenser for menneskeheten. Når multinasjonale selskaper flagger ut sine fabrikker til lavkostland er jo det fordi de da får rimeligst mulig arbeidskraft. Moderne slaveri kaller vi det, hvor arbeiderne blir underbetalt med knapt noen rettigheter. Det er mennesker vi snakker om og de har rett på et verdig liv like mye som oss.

Det lages enorme kvanta av forbruksvarer med lav kvalitet og som kastes etter kort tids bruk og mange av dem, f.eks. lyspærer, er bevist laget slik at de ikke varer så lenge.

Et annet problem med profittjaget er at det har sneket seg inn på steder det aldri burde vært. I USA er selv fengsler private. I ytterste konsekvens vil jo de som driver dem helst ha flest mulig fengslet (les kunder). USA har da også 10 ganger så mange innsatte som Norge.

Kanskje det aller største problemet er at profittjaget påfører menneskeheten enorm forurensning og ødeleggelse av naturen. Når gift slippes ut i elvene og havet fordi vern av naturen sees på som en utgift, er det ikke bare fisken som får lide. Til syvende og siste får alt dette konsekvenser for oss mennesker også. Før i tiden virket det kanskje ikke så farlig om man forurenset litt her og der, men nå ser man jo konsekvensene, spesielt plastforsøplingen er sjokkerende omfattende.

Denne jakten på profitt og den evige vekstfilosofien er det nå på tide å revidere. Vi har sett resultatet det har medført og det er skremmende. Vi trenger å vise ansvar og omtanke for andre. Vi trenger bedrifter som viser samfunnsansvar som monner. Vi trenger politikere som tenker langsiktig og helhetlig. Vi trenger større respekt for naturen.

Vi trenger virkelig denne pausen coronaviruset har gitt oss så vi får reflektert og tenkt oss litt om. Det vil være trist og leit for menneskeheten om alt blir ved det samme etterpå. Vi kan gjøre bedre enn som så. Kanskje vi kan få fortgang i delingskulturen og den sirkulære økonomien? Kanskje vi kan skape flere meningsfulle jobber og betale dem deretter?

Nå er ikke USA det landet verden ser opp til lenger. Det er faktisk oss her i Norge og våre nordiske naboland. Vi rangerer også høyest når det gjelder lykke. Hvorfor? Jo nettopp fordi vi har greid å skape et samfunn med mindre ulikhet. Det skaper trygghet og tillitt.

Vi har blitt smittet av amerikanerne og deres jakt på profitt og hver man for seg mentalitet. Vi trenger å bygge opp sterkere immunitet mot dette farlige og kyniske viruset og da må vi minske ulikhetene, dele og hjelpe hverandre. Alt dette skaper et sterkere, varmere og mer lykkeligere samfunn, og det må jo være vårt mål.


Dette innlegget ble publisert i ABC Nyheter 15. Mai 2020 og kan sees her.

Betydningen av skjønnhet

Betydningen av skjønnhet

Mai er en nydelig tid å være ute og oppdage all skjønnheten naturen har å by på. Det er noe helt eget å vandre rundt i den. Du har stillheten, bortsett fra naturens egne herlige lyder, som en liten bekk som sildrer, fuglene som kvitrer eller trærne som visker.

Og så har du all skjønnheten som rører ved det innerste i oss. Det kan være landskapet, en blomstereng eller et lam som lekent løper av gårde. Det kan være solnedgangen, en sommerfugl, en løvetann, et smil eller barnelatter som er ekstra kjekt å høre nå etter koronakrisen.

Dette med skjønnhet og ha det vakkert rundt seg er kanskje mer betydningsfullt enn vi er klar over. Vi søker jo alle etter skjønnhet, både i oss selv og andre, i musikk og kunst, i hager og kjærlighet. Hvis ikke vi finner denne skjønnheten blir livet tomt og meningsløst.

Det å være omgitt av vakre omgivelser gjør noe godt med oss mennesker. Ikke alle er så heldig å bo i Bergen, som er en av verdens vakreste byer, men vi har større potensial. Og kanskje bør vi nettopp fokusere på det nå i disse tider hvor vi trenger oppmuntring og håp for fremtiden.

Her kommer en oppfordring til å forskjønne byen ytterligere:

Kjære kommune og innbyggere. Fortsett å sette ut blomster og bevare og pusse opp hus og bygninger. Vit at vi andre har stor glede av det dere gjør. Lag vakre kreative utsmykninger. F.eks. på rådhusets grå yttervegg mot Lille Lungegårdsvann? Selv om byen vår er vakker er det ingen grunn til å hvile på laurbærene.

Kjære arkitekter og utbyggere. Skap vakrere bygg, det er mer å gå på. Under kåringen av Bergens vakreste bygg kom ingen nyere bygg med, bortsett fra Grieghallen (som er 42 år gammel). Den som vant var Håkonshallen, et mer enn 750 år gammelt bygg. Jeg utfordrer dere til å gjøre det bedre. Bruk litt ekstra midler på å skape vakre bygg og omgivelser.

Kjære dere som jobber med kunst og kultur. Vi trenger dere som aldri før. En oppfordring, vi vet at det er mye urettferdighet og galskap i verden, men hva med å fokusere og finne frem til det vakreste vakre i deres indre og får det uttrykt slik at vi andre kan miste pusten litt, bli berørt og få noe å strekke oss etter.

Selv liker jeg å vandre rundt i byen vår. Her er det nydelige bevarte hus, brosteinsbelagte smau, gatekunst, vakre parker og fargerike blomster og nå til og med frukttrær! Ikke sjelden tar jeg turen innom for å beundre Universitetsmuseet (både framsiden og baksiden er en nytelse å se på) og den botaniske hagen. Den er vakker med alle sine blomster og fisk som svømmer rundt.

Samtidig er det mye som er på gang i årene fremover. Når den tid kommer gleder jeg meg til å besøke den flotte badeparken ved Store Lungegårdsvann, å vandre langs den gjenåpne kanalen mellom Store og Lille Lungegårdsvann og ved Minde når utbyggingen og forskjønnelsen av området er ferdig.

I mellomtiden er det masse å fryde seg over i byen vår. Vi har grunn til å være stolte. Når turistene fra alle verdens hjørner atter kommer tilbake til Bergen etter koronakrisen vil jeg at de skal få hakeslepp over hvor vakkert det er her.

Det er så mye problemer og kaos i verden at det skaper angst og usikkerhet. Vi trenger mer enn noen gang å omgi oss med skjønnhet. Da føler vi oss mer levende. Samtidig er det helsebringende og balsam for sjelen. Å skape skjønnhet rundt seg er ikke en utgiftspost, men en investering for fremtiden.


Dette innlegget, under tittelen Hold Bergen vakker, sto i Bergensavisen 10. Mai 2020.

Nygårdsparken_Bergen 2